Dette er egentlig et litt langt svar på en Twitter-diskusjon om mva-fritak for el-bil. Finansdepartementet har fått litt kalde føtter og vil konsultere ESA før de utvider dette til også å omfatte mva-fritak ved leasing av el-biler. Det kan selvfølgelig bare være en vanlig Finansdepartementsreaksjon når det har gått opp for dem at inntektsbortfallet ved avgiftsfritaket er enormt, og mye større enn noen kunne forestille seg.
Man må ha i bakhodet at da el-bilfordelene ble innført, var el-bil en marginal kuriositet, som Think og Buddy. Stygge plastbøtter som antagelig ville ha strøket med glans i enhver kollisjonstest, og med begrenset rekkevidde. Det hadde aldri blitt gitt mva-fritak om ikke noen politikere hadde drømt om bilproduksjon i Norge. At det skulle gå til å subsidiere Tesla, Nissan, Ford, VW m.m., hadde man ikke sett for seg. Man hadde nok heller ikke sett for seg at det skulle få et så stort omfang og bli så mye penger som det har blitt.
En av elbilentusiastene svarte meg på denne måten på Twitter:
@olavtorvund Eneste grunnen til at ESA får saken er at Finansdep har bedt ESA gjøre det. Ikke problem for EU.@HFMarthinussen @baardamundsen
— Sølve Sondbø (@solves) September 16, 2014
Litt lenger ute i tråden fulgte han opp med dette:
@olavtorvund Hva synes du om ny Leaf til 7500 euro i Nederland? http://t.co/7I6M2YqGYs Ellers er også aviser/bøker uten MVA.@HFMarthinussen
— Sølve Sondbø (@solves) September 16, 2014
Jeg er ingen ekspert på skatt- og avgiftsrett, og har ingen ambisjoner om å bli det. Men jeg kom i berøring med dette da jeg var med på et prosjekt hvor vi kartla reguleringen av bokmarkedet i Europa. Mvasystemer for bøker og ebøker gjennomgås på s 47 fflg i den rapporten.
Skatter og avgifter er ikke en del av EØS-avtalen. EU-reglene på dette området kommer derfor ikke direkte til anvendelse i Norge. Det er derfor vi fortsatt har tax-free salg ut og inn av Norge, mens det ikke lenger er slikt salg når man reiser mellom EU-land.
Åland har en spesiell folkerettslig status, basert på en traktat fra det gamle Folkeforbundet. På grunn av dette klarte Finland å holde Åland utenfor EUs skatte- og avgiftsregimet, selv om de på alle andre områder er EU-medlem som Finland. Dermed klarte de å opprettholde tax-free salget, og det er derfor alle ferjer mellom Stockholmsregioen og Finland er innom Åland. Da kan de selge tax-free ombord, og denne trafikken har stor betydning for Åland.
Hele merverdiavgiftssystemet er en tilpasning til det indre marked. Man betaler avgift i det land hvor merverdien skapes. Importerer man fra et annet EU-land, betaler man mva i selgerlandet, ikke i importlandet. Da slipper man byråkrati og de gebyrer vi må betale når vi importerer fra EU-land, noen som godt kan betraktes som tekniske handelshindringer. Fri flyt av varer innenfor EU, fortusetter at det ikke er et stort byråkrati m.m. når varer tas inn.
EU har en omfattende regulering av mva i direktiv 112/EC fra 2006. Etter direktivets art 96 skal det være en standard-sats som hvert medlemsland fastsetter. Etter art 97 kan denne ikke være lavere enn 15%. Etter art 98 kan det fastsettes en eller to reduserte mva-satser. En slik sats kan reduseres til null. I Annex III er det en liste over vare- og tjenestetyper hvor en slik redusert sats kan benyttes. El-bil står ikke på den listen, så av den grunn kan ikke et EU-land gi fritak eller redusert sats for el-bil.
Jeg tar en liten runde innom e-bøker, før jeg igjen kommer tilbake til elbiler. Bøker er blant de varer hvor man kan ha redusert mva-sats. Det står i annex III nr 6 om at slik sats bl.a. kan anvendes på følgende:
“books on all physical means of support (including brochures, leaflets and similar printed matter, children’s picture, drawing or colouring books, music printed or in manuscript form, maps and hydrographic or similar charts),”
Altså bøker på fysiske medier. Etter direktivet art 98 nr 2 kan en redusert sats ikke anvendes ved tjenester som leveres elektronisk.
Mange EU-land har redusert mva på bøker, men art 98 nr 2 gjør at de ikke kan ha det på ebøker. Man må gjerne mene at dette er idiotisk, noe man forsåvidt også gjør i EU.
Visepresident i EU – kommisjonen og ansvarlig for digital agenda,Neelie Kroes, sa følgende i et foredrag 19. november 2011:
“Isn’t it just commons–sense to think that eBooks should benefit from the same reduced VAT rates as physical books? The legal regime –the EU’s own, I admit – makes it illegal to do that. Not just discouraged, but illegal. Personally, I find this very difficult to explain. Thankfully, my colleague Algirdas Semeta is preparing a new strategy on VAT. This subject will certainly be debated.”
Frankrike, Luxemburg (og så vidt jeg vet Slovenia og Romania) har trosset dette, og innført den samme reduserte mva-sats for ebøker som for tradisjonelle bøker. Det betyr at aktører i disse land får en konkurransefordel om de kan selge ebøker uten mva i hele EU. Om jeg husker rett, har kommisjonen reist sak om direktivbrudd mot Frankrike og Luxemburg, uten at jeg vet om det har kommet noen avgjørelse.
Med virkning fra 1. januar 2015 endres reglene for mva på digitale tjenester i EU slik at MVA fra den dato skal betales i tjenestemottakers land. Det betyr at lav mva på ebøker ikke lenger vil være en konkurransefordel ved salg mellom EU-land. Også i Norge er det foreslått mva på elektroniske tjenester levert fra utlandet. Siden avgifter ikke er noe jeg vanligvis arbeider med, er jeg ikke oppdatert på status her.
Da vi leverte utredningen om bokmarkedet, diskuterte jeg dette noe med daværende kulturminister Anniken Huitfeldt, og antydet at det å stå utenfor EUs mva-regime og dermed selv kunne bestemme mva-satser og fritak, kunne være en konkurransefordel for norske leverandører. Hun svarte at det kunne det kanskje være, men at vi da risikerte at dette ville blitt ansett for ulovlig statsstøtte. For å presisere: Jeg gjengir her en samtale vi hadde for to og et halvt år siden etter hukommelsen, så jeg garanterer ikke at det er en helt presist gjengivelse.
Da er vi tilbake ved elbilene. Innenfor EU er lav mva og mva-fritak utelukket etter mva-direktivet. Det gjelder ikke i Norge. Men avgiftsfritak kan ble ansett som ulovlig statsstøtte, og det er så vidt jeg vet dette Finansdepartementet har stilt spørsmål om til ESA.
Særavgifter omfattes ikke av mva-direktivet, og de er så vidt jeg vet ikke harmonisert i EU. F.eks. har EU-landet Danmark høye bilavgifter, omtrent på nivå med Norge. Mitt inntrykk er at land uten egen bilindustri har høye bilavgifter, en gang innført for å begrense import og dermed skade handelsbalansen. I land med egen bilindustri, som Sverige, har man villet støtte opp om denne industrien og avgiftene er generelt lave. Men etter dagens regler kan slike avgifter ikke være diskriminerende, så Sverige kan ikke ha høyere avgifter på BMW enn på Volvo. Men denne type avgifter kan nok innrettes slik at de gir fordel for lavutslippsbiler. Jeg tror ikke at noen mener CO2-avgifter på biler strider mot noen konkurranseregler.
Jeg skal ikke forskuttere ESAs vurdering. Disse ligger utenfor de fagfelt jeg vanligvis arbeider med. Men spørsmålet om lovligheten av mva-fritak for elbil vil i alle fall bli vurdert etter andre regler i EØS-landet Norge enn i EU.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.