Dommer om fotgjengere i sykkelvei

Det kom nylig en dom fra Oslo ting­rett, dom­men fin­nes her, hvor en syk­list (eller egent­lig syk­lis­tens for­sik­rings­sel­skap) ble dømt til å beta­le erstat­ning til en fot­gjen­ger etter å ha blitt påkjørt av en syk­list. Saken fikk blant annet stort opp­slag i VG. Jeg synes resul­ta­tet er greit nok, men begrun­nel­sen er tem­me­lig håp­løs.

En liten opp­lys­ning: I VG under­stre­kes det et dom­men er retts­kraf­tig. At den dom er retts­kraf­tig betyr ikke nød­ven­dig­vis at den er rik­tig. Det betyr bare at anke­fris­ten har gått ut, og ingen av par­te­ne har anket dom­men, slik at den blir stå­en­de. <edit> Det er kan­skje også verdt å nev­ne at man bare kan anke over resul­ta­tet, ikke over begrun­nel­sen. Om man skul­le mene “jeg aksep­te­rer resul­ta­tet, men vil ha en annen begrun­nel­se”, da man man ikke anke.</edit>

Men først: I Nor­ge fin­nes det dess­ver­re svært få syk­kel­vei­er. Man byg­ger sta­dig den ubru­ke­li­ge bas­tar­den gang- og syk­kel­vei, som er desig­net for å ska­pe kon­flik­ter mel­lom syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re. Akku­rat som kom­bi­na­sjo­ne­ne bil- og syk­kel­vei er svært van­lig i alle byga­ter hvor det er for­tau, og som kan gi opp­hav til kon­flik­ter mel­lom bilis­ter og syk­lis­ter. Gang- og syk­kel­vei­er er laget for å få fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter vekk fra bile­ne, og slett ikke for å gi frem­kom­me­lig­het for syk­lis­ter.

Man­ge mener mye om syk­kel­kul­tur i Nor­ge, og man liker å peke på and­re land hvor det­te skal være så mye bed­re, som i Dan­mark og Neder­land. Men i dis­se lan­de­ne har man også en kul­tur hvor både bilis­ter og fot­gjen­ge­re respek­te­rer syk­lis­ter. For en tid til­ba­ke var den noen som sa på Twit­ter (har ikke tatt meg bry­et med å lete opp refe­ran­se­ne her), at i Køben­havn blir man plin­get kraf­tig på om man går i en syk­kel­sti. And­re repli­ser­te at i Amster­dam blir man ikke plin­get på, man blir bare kjørt rett ned — så har man lært til en annen gang. Vi bør gjø­re som de gjør i Køben­havn. Amster­dam­løs­nin­gen kan ikke anbe­fa­les.

Tra­fikk­reg­le­ne er høyst ukla­re når det gjel­der gang- og syk­kel­vei­er. De er defi­nert slik i tra­fikk­reg­le­ne § 1 nr 1f:

f)    Gang­veg og syk­kel­veg: Veg som ved offent­lig tra­fikk­skilt er bestemt for gåen­de, syk­len­de eller kom­bi­nert gang- og syk­kel­tra­fikk. Vegen er skilt fra annen veg med gress­plen, grøft, gjer­de, kant­stein eller på annen måte.”

Vi kan mer­ke oss at man her ope­re­rer med tre kate­go­ri­er: Veg bestemt for gåen­de, for syk­len­de eller kom­bi­nert gang- og syk­kel­tra­fikk .

Tra­fikk­reg­le­ne sier ikke noe om hvor­dan uli­ke tra­fi­kan­ter skal for­hol­de seg på syk­kel­vei­er, eller på kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er. At tra­fikk­reg­le­ne er ukla­re og dår­lig utfor­met, sær­lig når det gjel­der syk­lis­ter, er ingen nyhet. Det er et skri­ken­de behov for en gjen­nom­gang og revi­sjon av dis­se reg­le­ne.

Det sen­tra­le ved en gang- og syk­kelvei er at den er for­be­holdt fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter, og for­budt for motor­kjøre­tøy­er — noe som ikke all­tid blir respek­tert.

Vi kan mer­ke oss hva Sta­tens veg­ve­sen sier om gang- og syk­kel­vei­er:

Syk­lis­ter er per defi­ni­sjon kjø­ren­de. Gang- og syk­kel­ve­ger er dimen­sjo­nert for has­tig­he­ter opp mot 20 km/t. Syk­lis­ter som hol­der et mode­rat tem­po kan med for­del syk­le her.

Syk­lis­ter som har stor fart bør vel­ge veg­ba­nen.”

Før vi kom­mer til dom­men i Oslo ting­rett, vil jeg ta en tur len­ger vest­over og noen år til­ba­ke, til en dom som ble avsagt av  Gula­ting lag­manns­rett i 2011.(dom­men er til­gjen­ge­lig her). En fot­gjen­ger døde etter å ha blitt påkjørt av en syk­list i en gang- og syk­kel­vei. Ulyk­ken fant sted omtrent her:

I rea­li­te­ten avskaf­fet den­ne dom­men gang- og syk­kel­vei, og sa at alt er gang­vei — i alle fall er det reg­le­ne for gang­vei som skal gjel­de. I dom­men sa ret­ten bl.a:

I for­hold til inn­hol­det i den objek­ti­ve akt­som­hets­norm, pekes det vide­re på at det i hen­hold til tra­fikk­reg­le­ne § 18 om syk­ling på gang­veg, for­tau eller i gang­felt, må syk­ling ved pas­se­ring av
gåen­de skje i god avstand og i til­nær­met gang­fart. For­sva­rer har frem­holdt at den­ne bestem­mel­se kun gjel­der for gang­veg, for­tau eller i gang­felt, og ikke på sli­ke kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er
som det er tale om i den­ne sak. Umid­del­bart er det vans­ke­lig å se hvil­ke hen­syn som begrun­ner at fot­gjen­ge­re skal ha sva­ke­re vern på sli­ke kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er enn ved rene gang­vei­er. For avgjø­rel­sen i den­ne sak er det ikke påkrevd og uttryk­ke­lig ta stil­ling til rege­lens anven­del­ses­om­rå­det på sli­ke kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er. Det er til­strek­ke­lig å slå fast at rege­len under­byg­ger at syk­lis­ter plik­ter å ha opp­merk­som­he­ten ret­tet mot og ta til­bør­lig hen­syn til fot­gjen­ge­re.”

Det­te med at fot­gjen­ge­re ikke skal ha sva­ke­re vern på kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er enn på rene gang­vei­er er noe som ret­ten her tar rett ut av luf­ten, uten noen nær­me­re begrun­nel­se. Det er ren syn­sing, ikke noe annet. Og det er en dår­lig fun­dert syn­sing. Det er svakt at ikke ret­ten drøf­ter betyd­nin­gen av at tra­fikk­reg­le­ne angir tre uli­ke kate­go­ri­er her, før de kon­klu­de­rer. Det logis­ke når det er tre uli­ke kate­go­ri­er er at de tre kate­go­ri­ene ikke er de sam­me. Ret­ten  bur­de i det mins­te ha for­søkt å for­ank­re sin vur­de­ring retts­lig på en ordenl­tig måte, og gitt en ordent­lig begrun­nel­se. Det får vi ikke. Det er slett juri­disk hånd­verk fra ret­tens side.

Det åpen­ba­re er etter min vur­de­ring at på en gang- og syk­kel­vei må også fot­gjen­ge­re ta hen­syn til at vei­en er ment å skul­le deles av fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter. Hva annet skal det ellers lig­ge i at det er en vei for kom­bi­nert gang- og syk­kel­tra­fikk? Det er man­ge vei­er for kom­bi­nert tra­fikk. Jeg min­ner om at det på de fles­te van­li­ge vei­er er til­latt både å gå og syk­le, og at det ikke fin­nes noe som heter “bil­vei­er”. Skal man føl­ge ret­tens logikk, må resul­ta­tet bli at fot­gjen­ge­re skal ha det sam­me vern på dis­se vei­er som på gang­vei­er, og syk­lis­ter skal ha det sam­me vern som på syk­kel­vei­er.

Ulyk­ken som lag­manns­ret­tens dom gjel­der, fant sted på et meget uover­sikt­lig sted. Tre av ti død­ulyk­ker på syk­kel skyl­des dår­lig sikt. I den­ne under­sø­kel­sen har de talt opp drep­te syk­lis­ter. Hel­dig­vis er fot­gjen­ge­re drept av syklsi­ter så få at man ikke kan trek­ke ut tall på den­ne måten. Men den­ne ulyk­ken er et eksem­pel på at dår­lig sikt også kan være et pro­blem mel­lom syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re.

Ulyk­kes­ste­det er beskre­vet slik i dom­men:

Ved Marie­ro er det et gang­felt som krys­ser kjøre­ba­nen. Gang­fel­tet er lys­re­gu­lert. På det­te sted er gang- og syk­kel­vei­en omkring 3 meter bred og skilt fra kjøre­ba­nen med en gress­kledd rabatt som er ca. 1 meter bred. På høy­re side av gang- og syk­kel­vei­en er der en tett­vokst vin­ter­grønn hekk som på det­te tids­punkt var omkring 1,7 meter høy. På mot­satt side av fot­gjen­ger­fel­tet er det en åpning i hek­ken for fot­gjen­ge­re m.m. Mur­kan­ten langs hek­ken går i en bue inn i den­ne fot­gjen­ger­pas­sa­sjen. I åpnin­gen er det vide­re to metall­bøy­ler som hind­rer at fot­gjen­ge­re ufor­va­rent kom­mer ut i gang- og syk­kel­sti­en. På venst­re side av gang­vei­en, bak hek­ken, er det par­kings­plass og en bank. På mot­satt side av vei­en er det uli­ke butik­ker.”

Omtrent slik må det se ut der ulyk­ken inn­traff (Goog­le Stre­et View, bil­de fra 2009, sam­me år som ulyk­ken skjed­de.) Akku­rat hvor på den­ne strek­nin­gen ulyk­ken skjed­de, vet jeg ikke. Bil­det viser gang- og syk­kel­vei­en i syd­gå­en­de ret­ning, den ret­nin­gen syk­lis­ten syk­let. Ut fra bil­det kan det ikke stem­me at hek­ken lig­ger på venst­re side av gang- og syk­kel­vei­en. Den må lig­ge på høy­re side.

MarierogtHen­del­ses­for­lø­pet er beskre­vet slik i dom­men:

Da til­tal­te kom syk­len­de mot ste­det der gang­fel­tet krys­ser riks­vei­en, holdt han en has­tig­het på omkring 27 — 30 km/t. Etter å ha sett frem­over og for­vis­set seg om at det var klart, så han ned to til tre sekun­der. Han fort­sat­te å trø på peda­le­ne og opp­rett­holdt såle­des far­ten. I løpet av den­ne tiden kom B gåen­de ut fra åpnin­gen i hek­ken i ret­ning mot gang­fel­tet. B som var 69 år og 186 cm høy, stan­set opp på venst­re halv­del av gang- og syk­kel­vei­en.”

Igjen kan det se ut som om ret­ten ikke helt hol­der styr på høy­re og venst­re. Det er mer nær­lig­gen­de å tro at han stop­pet på høy­re side av gang- og syk­kel­vei­en, i syk­lis­tens ret­ning.

Fot­gjen­ge­re kom ut gjen­nom et hull i hek­ken, som ledet rett ut på gang- og syk­kel­vei. Sli­ke tra­fikk­fel­ler fin­nes det desver­re alt for man­ge av i Nor­ge.

Hvis man ikke har vært til ste­de i ret­ten og har sett alle frem­lag­te bevis, er det vans­ke­lig å mene noe om det kon­kre­te hen­del­ses­for­lø­pet. Beskri­vel­sen i dom­men etter­la­ter noen spørs­mål, men vi må leg­ge til grunn at dom­men beskri­ver hen­del­sen på en noen­lun­de kor­rekt måte — og i alle fall at de retts­li­ge vur­de­rin­ge­ne er basert på det hen­del­ses­for­lø­pet som er beskre­vet i dom­men.

En grunn til at jeg ikke rea­ger­te vel­dig sterkt på den­ne dom­men da den kom, og ikke kom­men­ter­te den på det tids­punk­tet, er at resul­ta­tet kan­skje ikke er så galt — selv om dom­men er streng. Syk­lis­ten holdt en fart på 27–30 km/t. Det er for­te­re enn hva sli­ke vei­er i føl­ge Sta­tens veg­ve­sen er byg­get for. Men det er ingen spe­si­ell farts­gren­se på sli­ke vei­er. I dom­men heter det:

Ste­det der ulyk­ken skjed­de frem­står som et risiko­om­rå­de som kre­ver en sær­skilt opp­merk­som­het fra de syk­len­de.
Til­tal­tes valg om å se ned 2 til 3 sekun­der, sam­ti­dig som han opp­rett­holdt has­tig­he­ten på mel­lom 27 til 30 km/t, var da en klar feil­vur­de­ring, og ikke i sam­svar med den atferd som må for­ven­tes av en almin­ne­lig akt­som syk­list på det­te sted.”

Det er ikke lett å vur­de­re om det­te frem­står som et risiko­om­rå­de. Men gitt at det stem­mer, mener jeg at ret­tens akt­som­hets­vur­de­ring er grei nok, om enn streng. Uakt­som­he­ten lig­ger etter min mening i at syk­lis­ten har sett ned og ikke hvor han syk­let, i 2–3 sekun­der, skjønt det står at han had­de for­vis­set seg om at det var klart. Med den angit­te has­tig­het har han da flyt­tet seg ca 15 til 25 meter uten å se hvor han syk­let, hvil­ket kan anses for å være uakt­somt.

Det er åpen­bart at det er fle­re syk­lis­ter som har opp­fat­tet områ­det som uover­sikt­lig. Det står i dom­men:

Lag­manns­ret­ten har tatt med i sin vur­de­ring at vit­ne­ne E og H har for­klart at de ofte syk­ler på den­ne strek­nin­gen og at de kun­ne ha pas­sert ste­det i til­nær­met sam­me has­tig­het, samt at de ikke had­de lagt mer­ke til åpnin­gen i hek­ken. Lag­manns­ret­ten fin­ner dog ikke at dis­se utsagn kan til­leg­ges utslags­gi­ven­de vekt ved akt­som­hets­vur­de­rin­gen. Det pekes sær­lig på at det er
kom­bi­na­sjo­nen av risiko­fak­to­rer på ste­det, far­ten til­tal­te holdt og hans uopp­merk­som­het som til­si­er at han har hand­let i strid med veg­tra­fikk­lo­ven § 3.”

Som sagt er bevis­vur­de­ring vans­ke­lig, sær­lig når man selv ikke har sett alle bevi­se­ne. Men jeg ser ikke hvil­ke and­re sær­li­ge risiko­fak­to­rer som ret­ten byg­ger på. Det er gang- og syk­kel­vei som går langs en hekk. Ut fra bil­det vir­ker den over­sikt­lig så langt man ka se vei­en. Man får inn­trykk av at den dom­me­ren som har skre­vet “Åpnin­gen i hek­ken for fot­gjen­ge­re var imid­ler­tid syn­lig ved at mur­kan­ten som skil­te hek­ken fra asfal­ten run­det av ved åpnin­gen” ald­ri har syk­let på en slik vei og såle­des mang­ler nød­ven­dig for­stå­el­se for situa­sjo­nen.

Sam­men­lig­ner vi med en annen dom fra Gula­ting lag­manns­rett avsagt i 2012, LG-2010–161171, er det­te van­vit­tig strengt. Kon­tras­ten mel­lom akt­som­hets­vur­de­rin­ge­ne i dis­se dom­me­ne er skri­ken­de.

Saken var en klas­sisk bil/sykkelulykke. Syk­lis­ten kom syk­len­de på vei­en. Det var dår­lig sikt, men syk­lis­ten var utstyrt med godt lys og refleks­vest. Bilis­ten sving­te til venst­re foran møten­de syk­list, hvil­ket er et sole­klart brudd på vike­plik­ten. Hen­del­ses­for­lø­pet beskri­ves slik i dom­men:

Saken gjel­der tra­fikk­uhell som fant sted i krys­set Jærvegen/Kvellurvegen i Sand­nes tirs­dag 17. novem­ber 2009 kl. 07.30. Til­tal­te før­te sin per­son­bil fra Kvel­lur­ve­gen og ut i krys­set hvor hun støt­te sam­men med for­nær­me­de som var syk­list. For­nær­me­de fikk en alvor­lig hode­ska­de. Selv etter en bety­de­lig bed­ret helse­si­tua­sjon har han ikke kun­net ven­de til­ba­ke til tid­li­ge­re stil­ling i arbeids­li­vet. Han har nå en jobb til­pas­set helse­si­tua­sjo­nen, og hvor han arbei­der noen timer enkel­te av ukens dager. Både i arbeids­li­vet og ellers pla­ges han av trett­het.

På ulyk­kes­tids­punk­tet var det mørkt og regn­vær. Til­tal­te har for­klart at det reg­net vel­dig, mens for­nær­me­de mener at regn­væ­ret ikke var så bety­de­lig. Han vil­le ellers ha tatt på seg regn­dress. En politi­første­be­tjent som kom til uhells­ste­det har som vit­ne for­klart at det «reg­net van­vit­tig.» Ret­ten leg­ger til grunn at det var et bety­de­lig regn­vær.”

Føre­ren av bilen skal bl.a. ta hen­syn til at det er dår­lig sikt. Men mens Gula­ting lag­manns­rett døm­te en syk­list som syk­let på en fot­gjen­ger som kom ut gjen­nom et vans­ke­lig syn­lig hull i hek­ken langs en gang- og syk­kel­vei, fri­fant de en bilist som ved åpen­bart brudd på vike­plik­ten kol­li­der­te med en syk­list, som ble alvor­lig ska­det. Det er risi­ka­belt å være syk­list i Gula­ting lag­døm­me.

Som sagt synes jeg Gula­ting lag­manns­rett prak­ti­ser­te en alt for streng akt­som­hets­norm over­for syk­lis­ten i den førs­te dom­men, selv om han kan­skje opp­tråd­te uakt­somt. I den and­re dom­men la de til grunn en alt for lite streng akt­som­hets­norm over­for bilis­ten. Det skum­le med den førs­te dom­men er at den meget sva­ke begrun­nel­sen kan ha pre­se­dens­virknin­ger i and­re saker, slik den har hatt i saken fra Sin­sen.

Så til Oslo ting­retts dom fra juni i år. Noen nød­ven­di­ge pre­si­se­rin­ger: De to saken fra Gula­ting var beg­ge straffe­sa­ker. Det­te er en erstat­nings­sak. Bevis­kra­ve­ne er stren­ge­re i straffe­sa­ker enn i erstat­nings­sa­ker. I Straffe­sa­ker skal skyld være bevist ut over enhver rime­lig tvil. I erstat­nings­sa­ker base­rer man seg på det som frem­står som mest sann­syn­lig, med mind­re krav til bevis­over­vekt. Vi må også ha med at det i prask­sis var et erstat­nings­krav mot syk­lis­tens for­sik­rings­sel­skap, og ikke direk­te mot syk­lis­ten (selv om beg­ge står som sak­søk­te i saken). Det er let­te­re å døm­me et for­sik­rings­sel­skap enn en enkelt­per­son til å beta­le erstat­ning.

Ulyk­ken fant sted på gang- og syk­kel­vei­en fra Ton­sen kir­ke til Sin­sen. Ut fra beskri­vel­se kan det synes som om selve ulyk­ken skjed­de på det ste­det jeg har mar­kert på kar­tet, selv om det ikke er pre­sist angitt i dom­men.

Omtrent ser det ut der jeg tror ulyk­ken hend­te, anta­ge­lig­vis i nær­he­ten av gang­vei­en som tar av til høy­re på bil­det, mot buss­holde­plas­sen. Bil­det er tatt neden­fra. Jeg skul­le gjer­ne hatt et bil­de som viser hva man ser når man er nær top­pen av bak­ken. Men det har jeg ikke.

WIMG_7233_DxOJeg syk­ler jevn­lig ned den gang- og syk­kel­vei­en hvor ulyk­ken skjed­de (og like jevn­lig opp også, for den saks skyld). Her får jeg vel bare erkjen­ne mine syn­der. En liten sjekk av mine Stra­va-data viser at min gjen­nom­st­nitts­fart fra Bjer­ke ned til Sin­sen er ca 35 km/t, og at høy­es­te has­tig­het plei­er å være ca 50 km/t. Jeg har hatt et lite hygg­lig møte med asfal­ten der. På en av de strek­nin­ge­ne hvor det i alle fall i asfal­ten (men ikke med skilt) er mer­ket at det er adskilt gang­vei og syk­kel­vei, kom en løs hund løpen­de ut av bus­ke­ne rett foran meg i syk­kel­vei­en. Jeg hogg i brem­se­ne og stup­te over syk­ke­len (og hun­den). Men jeg tror ikke at ver­ken jeg eller syk­ke­len traff hun­den. Å gå i asfal­ten i ca 50 km/t iført syk­kel­shorts og en tynn syk­kel­jak­ke uten­på syk­kel­trøy­en (og hel­dig­vis hjelm), er ikke noe jeg vil anbe­fa­le.

Også i den­ne dom­men er det slik at jeg ikke rea­ge­rer spe­si­elt på resul­ta­tet. Men begrun­nel­sen er håp­løs. Det står i dom­men:

På den aktu­el­le strek­nin­gen er det god sikt og det var ingen and­re tra­fi­kan­ter på vei­en for­uten [skade­vol­den­de syk­list og en annen syk­list, samt ska­de­lid­te]. … Før sam­men­stø­tet had­de [de to syk­lis­te­ne] syk­let ved siden av hver­and­re, ned en leng­re ned­over­bak­ke. Syk­lis­te­ne var opp­merk­som­me på Bra­da­scio alle­re­de på top­pen av bak­ken.”

Det er det­te som får med til å set­te spørs­måltegn ved syk­lis­tens akt­som­het og ved at ulyk­ken kun­ne skje. Jeg kan av egen erfa­ring bekref­te at det er god over­sikt her. Fra top­pen av bak­ken ser man om det er klart eller ikke. Jeg vil anta at man ser ca 750 meter fra top­pen, til et punkt hvor det er en liten bakke­topp som man ikke lett ser for­bi. Fra top­pen av bak­ken til det ste­det jeg antar at ulyk­ken skjed­de, er det ca 500 meter, og fri sikt hele vei­en. For meg er det gans­ke ufor­ståe­lig at det går an å syk­le på en per­son som man nor­malt vil opp­da­ge på ca 500 meters avstand, uten at man syk­ler uakt­somt — i alle fall så len­ge fot­gjen­ge­ren ikke brått og uven­tet har gått ut i vei­en foran syklsi­ten, f.eks. krys­se uten å se seg for.

Og jeg får leg­ge til at jeg ikke hol­der så høy fart som nevnt tid­li­ge­re, om det er folk i vei­en. Det gjør jeg bare hvis det er fri vei. Er det and­re folk i vei­en, redu­se­rer jeg far­ten. Men nep­pe så langt ned som til 11–16 km/t, og defi­ni­tivt ikke til 3–5 km/t, som ret­ten i den­ne saken mener man bør gjø­re på det­te ste­det, noe jeg kom­mer til­ba­ke til. Og pas­se­rer jeg en fot­gjen­ger, sør­ger jeg for å ha god kla­ring.

I dom­men beskri­ver ret­ten gjel­den­de rett slik:

Det føl­ger vide­re av for­skrift om kjø­ren­de og gåen­de tra­fikk (tra­fikk­for­skrif­ten) § 18, sær­li­ge bestem­mel­ser for syk­len­de, at det er til­latt å syk­le på gang­vei, for­tau eller gang­felt når gang­tra­fik­ken er liten og syk­lin­gen ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gåen­de. Det frem­går vide­re at:

Slik syk­ling må ved pas­se­ring av gåen­de skje i god avstand og i til­nær­met gang­fart.”

Det føl­ger av tra­fikk­for­skrif­ten § 9 at:

…kjø­ren­de som krys­ser gang­vei eller for­tau har vike­plikt for gåen­de. Det sam­me gjel­der kjø­ring på gågate eller gate­tun. Ved gang­felt hvor tra­fik­ken ikke regu­le­res av poli­ti eller ved tra­fikk­sig­nal, har kjø­ren­de vike­plikt for gåen­de som befin­ner seg i gang­fel­tet eller er på veg ut i det.”

Bestem­mel­se­ne i tra­fikk­for­skrif­ten taler for at det fore­lig­ger en vike­plikt for syk­len­de over­for gåen­de.”

Det­te er ærlig talt rent tøv. En gang- og syk­kel­vei er en vei for kom­bi­nert gang- og syk­kel­tra­fikk, det er ikke “gang­vei, for­tau eller gang­felt”. Det ret­ten her i rea­li­te­ten sier, når de tar med fort­set­tel­sen om at syk­ling på sli­ke ste­der er til­latt “når gang­tra­fik­ken er liten og syk­lin­gen ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gåen­de”, er at det ikke er lov til å syk­le på en gang- og syk­kel­vei når det er fot­gjen­ger­tra­fikk der. Man skal selv­føl­ge­lig ta hen­syn til fot­gjen­ger­ne, det føl­ger av vei­tra­fikk­lo­ven § 3. Men at man ikke skal kun­ne syk­le i det hele tatt, det er bare sprøyt.

Fort­set­tel­sen blir ikke noe bed­re når ret­ten gjen­gir fra tra­fikk­reg­le­ne § 9:

kjø­ren­de som krys­ser gang­vei eller for­tau har vike­plikt for gåen­de. Det sam­me gjel­der kjø­ring på gågate eller gate­tun. Ved gang­felt hvor tra­fik­ken ikke regu­le­res av poli­ti eller ved tra­fikk­sig­nal, har kjø­ren­de vike­plikt for gåen­de som befin­ner seg i gang­fel­tet eller er på veg ut i det.”

En gang­vei er en vei for­be­holdt gåen­de, den er ikke laget for kom­bi­nert tra­fikk. Det er til­latt å syk­le der, men da skal det tas sær­li­ge hen­syn. I tra­fikk­reg­le­ne § 1 nr 1 h er for­tau defi­nert slik:

h)    For­tau: Anlegg for gåen­de som er skilt fra kjøre­ba­nen med kant­stein.”

Den vei­en den­ne saken gjel­der, er ikke eller har ikke for­tau. Så reg­ler om for­tau kom­mer ikke til anven­del­se. Gate­tun er ikke defi­nert i tra­fikk­reg­le­ne, så det er ikke godt å vite hva det egent­lig er. Men en gang og syk­kel­vei som den­ne, er åpen­bart ikke et gate­tun.

Gang­felt er hel­ler ikke defi­nert, men det er i alle fall av skilt­for­skrif­te­ne hvor­dan det skal mer­kes, og der det er mer­ket gjel­der tra­fikk­reg­le­nes reg­ler for gang­felt. Det er ikke mer­ket noe gang­felt i gang- og syk­kel­vei­en på det aktu­el­le ste­det.

Ut fra det­te trek­ker ret­ten den kon­klu­sjon at syk­lis­ter nær­mest har en gene­rell vike­plikt for fot­gjen­ge­re. Nok en gang kan man kon­sta­te­re at det­te er rent tøv. Man har ingen påkjørs­rett, selv om poli­ti­et fle­re ste­der synes å ha vil­let inn­føre det­te når en syk­list (helt lov­lig) syk­ler over et fot­gjen­ger­felt. Men man har ingen gene­rell vike­plikt for fot­gjen­ge­re.

En bed­re opp­sum­me­ring av retts­til­stan­den får vi i det­te avsnit­tet i dom­men:

Det er sik­ker rett at akt­som­hets­nor­men for syk­len­de er lave­re enn det som gjel­der for motor­vog­ner. Det­te er sær­lig begrun­net i for­skjel­len i kjøre­tøy­enes skade­po­ten­sia­le.

Ret­ten er enig i at både gåen­de og syk­len­de plik­ter å opp­tre akt­somt. Det må kun­ne for­ven­tes at også gåen­de ser seg for og er opp­merk­som på syk­lis­ter når man fer­des på en kom­bi­nert gang- og syk­kel­vei. Den gåen­de må være opp­merk­som på at det kan kom­me syk­lis­ter. Syk­len­de blir imid­ler­tid reg­net som kjø­ren­de i for­skrif­tens for­stand, og ret­ten er av den opp­fat­ning av at det føl­ger av prak­sis at nor­men også for syk­lis­ter er streng, selv om den er mind­re streng enn for motor­vog­ner.”

Ret­ten site­rer så fra Høy­este­retts dom gjen­gitt i Rt 2003 s. 433, avsnitt 50:

Voks­ne syk­lis­ter som bak­fra og helt over­ras­ken­de i stor fart prø­ver å pas­se­re nær fot­gjen­ge­re på for­tau eller i vei­ba­nen, må i utgangs­punk­tet anses for å ha opp­trådt uakt­somt. Fot­gjen­ge­re kan plut­se­lig end­re ret­ning eller snu seg og der­med ufor­va­ren­de kom­me foran syk­lis­ten. Den­ne må til enhver tid avpas­se far­ten etter for­hol­de­ne og være for­be­redt på å stan­se. Der­som sam­men­støt fin­ner sted, vil syk­lis­ten nor­malt bli ansvar­lig for påreg­ne­lig ska­de.”

Etter det­te fort­set­ter ting­ret­ten:

Akt­som­hets­nor­men gjel­der for syk­len­de på for­tau eller vei­bane. En natur­lig for­stå­el­se av ord­ly­den — “vei­bane”, taler for at akt­som­hets­nor­men også må gjel­de for såkal­te kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er.”

Ingen grunn til å rea­ge­re på det hel­ler, selv om det ikke hen­ger sam­men med det som sies tid­li­ge­re om at det nær­mest er for­taus­reg­ler som gjel­der.

Så trek­ker ret­ten inn dom­men fra Gula­ting lag­manns­rett, og skri­ver:

Ret­ten viser til Gula­ting lag­manns­retts dom inn­tatt i LG-2011–108380, hvor det frem­går at lag­manns­ret­ten vans­ke­lig kan se hvil­ke hen­syn som begrun­ner at fot­gjen­ge­re skal ha sva­ke­re vern på sli­ke kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er enn ved rene gang­vei­er.”

At ret­ten ikke kun­ne se noen grunn, er et i bes­te fall svakt argu­ment, når de hel­ler ikke angir noen god grunn for like­be­hand­ling.

Hel­ler ikke det føl­gen­de er det noen grunn til å være uenig i:

Ret­ten leg­ger til grunn at både retts­prak­sis, reg­ler gitt i for­skrift, og reel­le hen­syn taler for at akt­som­hets­nor­men for syk­len­de er stren­ge­re, sam­men­lig­net med nor­men for gåen­de, sær­lig når syk­lis­ter kom­mer bak­fra. Det­te sam­sva­rer også med skade­po­ten­sia­le syk­ler har i for­hold til gåen­de. Syk­lis­ter er nær­me­re til å bære risi­ko­en for ska­de der­som sam­men­støt fin­ner sted når de pas­se­rer fot­gjen­ge­re bak­fra.”

Også det­te er greit nok:

Det avgjø­ren­de for ret­ten er at [syk­lis­ten] selv har for­klart at hun var opp­merk­som på [ska­de­lid­te] alle­re­de på top­pen av bak­ken, rop­te på ham ca. 50–100 meter unna, og ba ham om å flyt­te seg, uten at han rea­ger­te på til­ro­pe­ne fra dem. Det vises her til politi­for­kla­rin­gen fra [syk­lis­ten] som ble tatt rett etter hen­del­sen, og det hun selv har for­klart i ret­ten. Ret­ten mener at hun da må ha en sær­lig akt­som­hets­plikt i den­ne situa­sjo­nen. Hun var klar over at hun kom over­ras­ken­de på ham bak­fra. [Syk­lis­ten] bur­de i det­te til­fel­let, i tråd med høy­este­retts utta­lel­ser i den såkal­te syk­kel­dom­men, ha til­pas­set far­ten og avstan­den slik at hun kun­ne hatt mulig­het til å stan­se der­som [ska­de­lid­te] plut­se­lig skul­le end­ret ret­ning eller snud­de seg, noe hun ikke klar­te.”

Men så skjæ­rer det ut. Den høy­este­retts­dom­men som det vises til gir ingen holde­punk­ter for den gang­fart­tenk­nin­gen som Oslo ting­rett går inn i. Av høy­este­retts­dom­mens avsnitt 48 frem­går det at far­ten i det til­fel­let var ca 25 km/t da de ble opp­merk­som på per­sonen, og det sies uttryk­ke­lig i avsnitt 53 at far­ten ikke var ufor­svar­lig høy.

[Syk­lis­ten] bur­de i det­te til­fel­let, i tråd med høy­este­retts utta­lel­ser i den såkal­te syk­kel­dom­men, ha til­pas­set far­ten og avstan­den slik at hun kun­ne hatt mulig­het til å stan­se der­som [ska­de­lid­te] plut­se­lig skul­le end­ret ret­ning eller snud­de seg, noe hun ikke klar­te. Gang­fart er mel­lom 3 til 5 km/t. [Syk­lis­ten] har ver­ken ut fra egen for­kla­ring, eller ut fra bereg­nin­ger av den sak­kyn­di­ge sett opp mot [ska­de­lid­tes ] ska­der, hatt en fart til­nær­met gang­fart da hun pas­ser­te [ska­de­lid­te]. Det­te er brudd på tra­fikk­for­skrif­ten § 18. Der­som [syk­lis­tens] for­kla­ring leg­ges til grunn, har hun iføl­ge det sak­kyn­di­ge vit­net hatt en fart på ca. 16,5 km/t, noe som er tre gan­ger høy­ere enn gang­fart.”

Bestem­mel­sen om å pas­se­re fot­gjen­ge­re i til­nær­met gang­fart gjel­der på områ­der som i utgangs­punk­tet er laget eks­klu­sivt for fot­gjen­ge­re. Det gjel­der ikke i gang og syk­kel­vei laget for kom­bi­nert gang- og syk­kel­tra­fikk. En gang og syk­kel­vei deles av fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter, og beg­ge må ta hen­syn til hver­and­re. Det er en dår­lig løs­ning, og en prak­sis nors­ke vei­myn­dig­he­ter bur­de ha avvik­let for len­ge siden. Men de har vært så opp­tatt av å leg­ge til ret­te for bilis­ter, og har ikke brydd seg om fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter. Beg­ge par­ter skal ta hen­syn til hver­and­re.

Og som noen så tref­fen­de kom­men­te­rer på Twit­ter, om det­te med gang­fart skul­le bli stå­en­de:

I alle de nevn­te dom­me­ne sies det lite om og leg­ges liten vekt på fot­gjen­ge­rens for­hold. I den førs­te dom­men fra Gula­ting kom fot­gjen­ge­ren ut gjen­nom et hull i hek­ken og rett ut på en gang- og syk­kel­vei. Så han seg for, eller gikk han bare rett ut i vei­en? Nå fikk man ikke hans ver­sjon av his­to­ri­en, og det synes hel­ler ikke å være kla­re vitne­ut­sagn om det­te. Etter min mening er det åpen­bart at man må se seg for når man går ut på en gang- og syk­kel­vei. Det bør ikke være sli­ke uover­sikt­li­ge utgan­ger, men dess­ver­re fin­nes det gans­ke man­ge sli­ke. Og Veg­di­rek­to­ra­tet har et prin­sipp om at man ikke skil­ter for fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter, så det var sik­kert ikke skil­tet. Veg­di­rek­to­ra­tet fore­trek­ker at fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter dre­pes og ska­des, frem­for å skil­te for å adva­re dem om farer m.m.

I saken som Høy­este­rett behand­let skråd­de ska­de­lid­te over fra venst­re til høy­re side av vei­en før en sving. Og det ser ut til at hun ikke had­de kom­met helt over da gut­te­ne på syk­kel kom. Så hun seg for før hun krys­set vei­en? Det sies det fak­tisk ikke noe om i dom­men. Det bur­de være selv­sagt at man ser seg for før man krys­ser en vei, også at man ser om det kom­mer tra­fikk bak­fra. At fot­gjen­ge­re kan snu seg eller ta et skritt til siden, til­si­er at man må ha til­strek­ke­lig avstand. Men det er et godt styk­ke fra å ta et skritt til siden og å krys­se en 4 meter bred vei.

I dom­men fra Oslo ting­rett er det man­ge uklar­he­ter i selve hen­del­ses­for­lø­pet. Det er uklart om ska­de­lid­te tok et steg ut i eller krys­set gang- og syk­kel­vei­en, om han snud­de seg, osv. Vi kan alt­så ikke leg­ge til grunn at han opp­tråd­te uakt­somt i så måte. Om ska­de­lid­tes for­hold sies det i dom­men:

Det er uom­tvis­tet at [ska­de­lid­te] had­de på seg het­te og øre­prop­per den­ne dagen. Det i seg selv kan ikke reg­nes å være ver­ken uvan­lig eller uakt­somt fra hans side. Det reg­net, og det var natur­lig å ha på seg het­te. Fot­gjen­ge­re hører gjer­ne på musikk når de går ute. Dis­se for­hold kan imid­ler­tid tale for at fot­gjen­ge­ren har et skjer­pet akt­som­hets­krav til å se seg om når man krys­ser gaten. Tra­fikk­bil­det var imid­ler­tid over­sikt­lig sett fra [ska­de­lid­tes] side. Han var ale­ne på vei­en, og had­de god sikt fram­over, og det var ingen annen grunn til at han skul­le være eks­tra opp­merk­som.”

Etter min vur­de­ring kan det være uakt­somt å høre på musikk i hode­te­le­fo­ner når man går, og i enda stør­re grad når man syk­ler. Det kom­mer selv­sagt an på hvor høyt man spil­ler, og i hvor stor grad annen lyd sten­ges ute. Selv om det visst­nok er slik at en som sit­ter inne i en bil og hører musikk er langt mer iso­lert fra hør­sels­inn­trykk fra tra­fik­ken enn en som går eller syk­ler med hode­te­le­fo­ner.

Som sagt er hen­del­ses­for­lø­pet uklart, og man vet ikke en gang sik­kert om han gikk på høy­re eller venst­re siden av vei­en. Går eller syk­ler man med musikk på øre­ne, så må det i alle fall stil­les krav om skjer­pet akt­som­het om man f.eks. skal krys­se en vei. At det ikke er uvan­lig å høre høre på musikk, betyr ikke at det ikke er uakt­somt. Det er ikke uvan­lig å kjø­re over farts­gren­sen, uten at det er noen unn­skyld­ning i den sam­men­hen­gen. Men om det er rik­tig at han gikk stort sett rett fram langs vei­en, vil det ikke være noen årsaks­sam­men­heng mel­lom even­tu­ell uakt­som­het og ska­den.

Av de sake­ne jeg har vært inn­om, er det av de ska­de­lid­te bare syk­lis­ten som ble påkjørt i den saken hvor bilis­ten ble fri­kjent som uten tvil har opp­trådt akt­somt. Det var også den saken hvor skade­vol­ders regel­brudd var åpen­bart. Gula­ting lag­manns­rett har ingen grunn til å være stolt av den dom­men.

Men det står også i dom­men:

Det sak­kyn­di­ge vit­net har for­klart at der­som jen­te­ne la seg på hjul, må den førs­te av dem, alt­så [syk­list 1] ha pas­sert [ska­de­lid­te] alt­for nære – ca. 20 cm fra ham, på en vei som nes­ten var fire meter bred. Der­som [ska­de­lid­tes] teori om at jen­te­ne syk­let ved siden av hver­and­re ved forbi­pas­se­rin­gen vil de også ha pas­sert for nære.”

Hvis det er en fot­gjen­ger i vei­en, man har sett ved­kom­men­de i alle fall 100 meter før man tar ved­kom­men­de igjen, og pas­se­rer med en avstand på ca 20 cm på en vei som er fire meter bred, da syk­ler man uten tvil uakt­somt.

I dom­men opp­sum­me­res det slik:

Det er sann­syn­lig­gjort at det var det for­hold at [syk­lis­ten] ikke til­strek­ke­lig til­pas­set sin fart og avstand fra hun ble opp­merk­som på fot­gjen­ge­ren, 100 meter før, som var årsa­ken til at hun ikke klar­te å stan­se eller syk­le unna tids­nok. Hun var fullt klar over fot­gjen­ge­ren, og var klar over at han ikke rea­ger­te på hen­nes til­rop, og der­med ikke var opp­merk­som på hen­ne. [Syk­lis­ten] had­de god tid til å inn­ret­te sin avstand og fart etter den enes­te fot­gjen­ge­ren som var på den nes­ten 4 meter bre­de vei­en, noe hun ikke klar­te i det­te til­fel­let slik at det ble til sam­men­støt.”

Gitt at det­te er en dek­ken­de beskri­vels av hen­del­sen, er jeg enig i at de syk­let uakt­somt og at det er helt greit at syk­lis­ten ble erstat­nings­an­svar­lig. Men det har ikke noe å gjø­re med om syk­let i gang­fart eller ikke.

Syk­lis­ter må ta hen­syn til at de deler vei­en med fot­gjen­ge­re, avpas­se far­ten og pas­se­re i god avstand — og gjer­ne sig­na­li­se­re at man kom­mer. Fot­gjen­ge­re må for­stå at man på sli­ke vei­er går omtrent som på and­re vei­er. Ingen som går langs en lande­vei tar plut­se­lig tre skritt til siden ut i kjøre­fel­tet uten å se seg for. Man går hel­ler ikke så man­ge i bred­den at man i prak­sis sper­rer vei­en i beg­ge ret­nin­ger. Slik må man også gå på vei laget for syk­kel- og fot­gjen­ger­tra­fikk, selv om syk­ke­lens skade­po­ten­sia­le er langt mind­re enn bilens. Men med medi­er som els­ker å lage over­skrif­ter av at folk er “meid ned av syk­lis­ter”, er det nok en lang vei fram før vi i Nor­ge får en kul­tur hvor det syn­ker inn hos fot­gjen­ge­re at de må ta hen­syn til syk­lis­ter.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email