Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen har bedt Vegdirektoratet om å gjennomgå vikepliktreglene for syklister på nytt. Dagens vikepliktregler er et uoversiktlig og uklart villniss, og er et eksempel på hvordan slike regler ikke bør utformes. Vi får håpe at det kommer noe mer ut av dette denne gang, enn det gjorde sist. Folk som satt mye nærmere den prosessen enn meg, sier at det den gang var sterke motkrefter i Vegdirektoratet som ikke ville gi syklistene bedre forhold. Kanskje er noen av de temmet, nedkjempet eller pensjonert siden den gang. Det er i det minst lov å håpe.
Vikepliktreglene anføres gjerne som en innvending mot f.eks. å innføre dansk “sykkelsti” i Norge, en sykkelsti som er fysisk adskilt fra kjørefeltet med kantstein eller lignende. Når vikepliktreglene blir et argument mot å ta i bruke gode sykkelløsninger, da er det åpenbart at det er vikepliktreglene og ikke sykkelstien det er noe galt med.
Når syklister befinner seg i kjørefeltet, inklusive sykkelfelt, gjelder de vanlige vikepliktreglene. Man har vikeplikt for trafikk fra høyre, også for syklister som kommer fra høyre. Sykler man på forskjørsvei, da har man som syklist forskjørsrett på lik linje men annen trafikk i denne veien. Om sykkelfeltet er adskilt med noe litt mer håndfast enn en malt stripe i asfalten, bør det være uten betydning for vikeplikten.
Bilister og andre som skal krysse et kjørefelt, også et sykkelfelt, har vikeplikt for trafikk i dette kjørefeltet. Bilister som skal svinge til høyre har vikeplikt for syklister i sykkelfelt som skal rett fram. Dette gjelder enten det er sykkelfelt eller ikke, og bilister har også vikeplikt for syklister som sykler på veiens skulder. Men altså ikke om de sykler på sykkelvei.
Dette har Oslopolitiet ikke likt, og har derfor “løst” dette ved å insistere på at sykkelfelt skal opphøre før kryss. Det endrer ikke vikeplikten, det gjør det bare mer uklart. Men fra nyttår har Politiet heldigvis ikke lenger skiltmyndighet i Oslo, så da kan vi håpe på at det blir slutt på denne sabotasjen.
Det er når man har sykkelvei (som det er alt for få av) eller gang- og sykkelvei at reglene blir håpløse. Trafikk fra sykkelvei og gang- og sykkelvei har i utagangspunktet vikeplikt for all annen trafikk. Det er et ledd i klargjøringen av at syklister er trafikkens pariakaste som ikke er prioritert.
Er det derimot utkjørsel, har man vikeplikt for trafikk på sykkelveien. Dette følger av trafikkreglene § 7 nr 4 første ledd som lyder:
“Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.”
Jeg mener at dette bildet fra Trondheim, som jeg har tillatt meg å låne fra en twittermelding fra Adrian S Werner, er eksempel på en utkjørsel hvor kryssende trafikk ville hatt vikeplikt for trafikk på sykkelveien, selv uten skilting. Så vidt jeg vet er det også et eksempel på at vegvesenet ikke ville skilte på sykkelveien.
Hva som er vei og hva som er utkjørsel, f.eks. når det er innkjøring til et kjøpesenter, er ikke godt å si. Jeg mener at denne utkjøringen fra parkeringen ved Frognerstranden er en utkjørsel med vikeplikt for kryssende gang- og sykkelvei.
Men her er det flere problemer. Trafikkreglene § 7 nr 4 sier bare at det er kjørende som “kommer fra parkeringsplass” mm som har vikeplikt. Det burde være like selvsagt at man har vikeplikt når man kjører inn på et slikt sted, men det sier ikke trafikkreglene i dag. Tar man trafikkreglene på alvor, noe man helst bør kunne gjøre, så avhenger vikeplikt for gang- og sykkelvei langs Frognerstranden av hvilken vei bilisten kjører, hvilket blir ganske meningsløst.
Dessuten illustrer eksempelet problemet med at man ofte merker opp fotgjengerfelt der gang- og sykkelvei krysser annen vei, med de uklarheter det medfører når det gjelder syklister. Merkingen bør vise at det er sykkelvei eller gang- og sykkelvei, ikke fotgjengerfelt, ved kryssing av annen vei.
Her svikter dagens regler på det helt elementære når det gjelder utforming av trafikkregler: Vi kan mene mye om hvem som skal ha vikeplikt. Men det skal aldri være tvil om hvem som har vikeplikt. Vi kan ikke basere oss på at bilister og syklister skal bremse opp og tenke seg om: Er dette en vei, eller er den en utkjørsel? Klarhet og konsekvens er et absolutt krav. Om min hukommelse ikke svikter helt, har det også vært et tilfelle hvor de ansvarlige sa at man måtte undersøke gjeldende reguleringsplan for å finne ut hvem som hadde vikeplikt i et konkret tilfelle — som om bilister og syklister alltid har gjeldende reguleringsplan for hånden og sjekker denne før de bestemmer seg for om de må vike eller ikke. Uklarheten i dagens regler, som forsterkes av manglende skilting, er ganske enkelt et eksempel på dårlig håndverk fra de som har utformet reglene.
Man må likestille sykkelveien med et kjørefelt for så vidt gjelder vikepliktreglene. Det betyr at den som svinger av fra en vei og krysser en sykkelvei, skal ha vikeplikt. I dag er det slik at om man som syklist på en sykkelvei blir passert av en bilist rett foran et kryss, og denne bilisten svinger av til høyre rett foran syklisten, da har syklisten vikeplikt. Det er ganske åpenbart at dette gir farlige situasjoner. Man skal ikke kunne kjøre forbi, for så å skjære inn foran en syklist. Heldigvis er mange bilister bedre enn reglene, og slipper syklistene fram. Men man kan ikke basere seg på det, og det er nok som ikke gjør det til at dette er situasjoner som fører til mange ulykker.
Når kan krysser en sykkelvei ved innkjøring på en vei, bør det i det minste være slik at man har vikeplikt for trafikk på sykkelvei når denne går langs forkjørsvei. Det betyr at skilt som viser vikeplikt må stå før sykkelvei. Denne illustrasjonen hentet fra Vegvesenets hefte om trafikkregler for syklister, viser klart hvordan det ikke skal være. Her burde bilisten hatt vikeplikt for trafikk på gang- og sykkelveien, og vikepliktskiltet burde ha vært plassert før kryssing av gang- og sykkelvei.
Om man bør ha en generell vikeplikt for sykkelvei i slike situasjoner, er jeg noe mer usikker på. Jeg synes mange fotgjengeres opptreden i fotgjengerfelt er ganske skremmende: Alt for mange går bare rett over, uten å se seg for, som i en slags blind tillit til at bilister som har vikeplikt vil stoppe (eller bare i generell tankeløshet). Regler som oppfordrer syklister til å opptre på samme måte, er jeg i utgangspunktet ikke tiltalt av.
Dette er en form for skilting (igjen hentet fra Frankrike) som jeg gjerne skulle ha sett mer av:
Det er full stopp før sykkelvei, og vikeplikt før innkjøring i rundkjøring. Utformingen er ikke helt god. Det kan lett føre til at bilister krysser sykkelveien, og blir stående slik at de blokkerer denne mens de venter på at det blir klart for å kjøre inn i rundkjøringen. Det skal ikke være tvil om at det er forbudt å stå i og blokkere sykkelveien, og det er viktig at dette håndheves — akkurat som man bør håndheve at man ikke skal kjøre inn i og blokkere et kryss når det ikke er mulig å komme ut av krysset. Men der det noen som har opplevd at politiet har brydd seg om å håndheve regler til syklisters fordel?
Det er ganske vanlig at bilster får et forvarsel 100-200 meter før det er full stopp. Slike forvarsler skal syklister selvsagt også ha. Men de trenger neppe like lang varselstrekning, bl.a. fordi farten gjerne er mindre. Vi bør ha denne type skilting (også dette fra Frankrike), hvor man som her varsles 50 m før det er full stopp (noe annet er at detter er en utkjørsel fra parkering, hvor bilistene burde hatt vikeplikt).
Når sykkelvei krysser annen vei, bør i utgangspunktet de vanlige vikepliktregler gjelde: Man har vikeplikt for trafikk fra høyre, hvis ikke annet er skiltet. Men her kommer vi til et annet punkt:
Det må skiltes! Statens vegvesen har som prinsipp at det ikke skiltes for syklister (eller fotgjengere). Åpenbart nødvendige skilt som f.eks. varsler om at det er slutt på sykkelfelt eller sykkelvei, finnes ikke i Norge. Vegdirektoratet har i sin “visdom” konkludert med at slike skilt ikke er nødvendige. Og deres begrunnelse viser at det de egentlig mener er at slike skilt ikke har betydning for bilister, og at man derfor ikke trenger dem. De lever åpenbart i den tro at syklister liker å leve farlig, og at endringer i trafikkbildet skal komme brått og uventet og uten forvarsel for syklister. Vegdirektoratet og Statens vegvesen vet at liv ville ha vært spart om man hadde skiltet bedre for syklister og fotgjengere. Men de holder fast ved sin praksis om ikke å skilte, og foretrekker åpenbart at syklister og fotgjengere blir skadet og drept.
I Norge lever myndighetene i en slags frykt for å lage “skiltjungel”, og foretrekker heller “skiltørken”. Prinsippet er at det er bedre med ti skilt for lite enn ett for mye. Men ved endring av vikepliktregler kan man ikke basere seg på at nye regler umiddelbart synker inn hos bilister. De må hele tiden minnes om dette ved skilting, med skilt med budskap omtrent som dette, men selvsagt utformet etter norske skiltstandard, selv om skiltet ikke skulle si noe annet enn det som uansett ville ha fulgt av reglene.
Jeg sykler ganske mye i Frankrike. Jeg har ingen anelse om hva som der er hovedregelen om vikeplikt på sykkelveier. Men det spiller ingen rolle. Det er i praksis alltid skiltet, så det er aldri tvil om hva som gjelder.
Noen ganger (litt for ofte etter min smak) har trafikk på sykkelvei vikeplikt, andre ganger har kryssende bilister vikeplikt.
Dette eksempelet fra Belgia eller Tyskland viser hvordan man skilter på en gang- og sykkelvei hvis man vil at den skal ha vikeplikt for kryssende vei. (Jeg sier Belgia eller Tyskland. Det er en korridor langs en gammel og nå nedlagt jernbanelinje gjennom Tyskland som er Belgisk territorium. Man krysser grensen hele tiden, og vet ikke når man er i hvilket land. Vintervedlikeholdet var heller ikke der som det burde være, men at man ikke var forberedt på snøfall i mars er det kanskje lettere å tilgi der enn her.)
Men det holder ikke med en gjennomgang av vikepliktreglene, selv om det er en god begynnelse. Man må også gjennomgå og revidere skiltforskriftene, herunder innføre skilt som i dag mangler, og ikke minst endre skiltpraksis. Og man må pålegg sikker avstand ved passering av syklister (minst 1,5 meter), osv, klargjøre hva som gjelder mellom syklister og fotgjengere på gang- og sykkelvei, osv.