ID-tyveri og banksvindel

Den­ne nye svin­de­l­for­men er i ferd med å ta av i Nor­ge”, harKjell-Ola Klei­ven som over­skrift på et inn­legg om ID-tyve­ri og bank­svin­del. Jeg vet ikke hvem Kjell-Ola Klei­ven er. På sin blogg beskri­ver han seg som Fore­drags­hol­der – Risiko­eks­pert, Kom­mu­ni­ka­sjons­mann – Filan­trop, Blog­ger. Klik­ker vi på “les mer”, kan vi blant annet lese at han “siden tid­lig 2000-tal­let [har] hatt inn­sam­ling, struk­tu­re­ring og tolk­ning av infor­ma­sjon som sitt leve­brød”. Det er vel det svært man­ge av oss dri­ver med. Res­ten er rekla­me for Kjell-Ola Klei­ven som fore­drags­hol­der.

Han beskri­ver at svin­de­len kan opp­le­ves slik:

Jeg kom til å tas­te feil konto­num­mer da jeg skul­le gjø­re en over­fø­ring. Pen­ge­ne skal der­med ha hav­net på din kon­to, og jeg had­de satt pris på om du kun­ne til­bake­føre dis­se til konto­num­mer xxxx.xx.xxx.xx. Over­fø­rin­gen er på 150.000 og du fin­ner den i nett­ban­ken din datert den 18.01. Takk for at du til­bake­fø­rer»”

Noen har skaf­fet seg din ID, tar opp lån i ditt navn. Lånet over­fø­res til din kon­to, og de tren­ger din hjelp for å over­fø­re pen­ge­ne til seg selv. Så får vi de van­li­ge råde­ne om hvor­dan vi skal pas­se oss for at uved­kom­men­de ikke får tak i ID-opp­lys­nin­ger.

Et ele­men­tært utgangs­punkt er det­te: Om noen tar opp lån eller kjø­per noe i ditt navn, så er du ikke ansvar­lig for det­te. Man blir ikke for­plik­tet av and­res for­falsk­nin­ger, enten det er falsk under­skrift eller annen form for ID-for­falsk­ning. Om noen tar opp lån eller fore­tar and­re trans­ak­sjo­ner i ditt navn, da er det et bedra­ge­ri mot ban­ken. Du er ikke ansvar­lig for det­te, ver­ken øko­no­misk eller straffe­retts­lig.

Hol­der vi oss til sce­na­ri­et hvor noen tar opp lån i and­res navn, da er det­te et bedra­ge­ri ret­tet mot ban­ken. Ban­ken har gitt et lån og har utbe­talt det, på fals­ke pre­mis­ser. Om det er ditt navn som har blitt mis­brukt, så er du ikke ansvar­lig for det. Ban­ken kan ikke kre­ve at du beta­ler lånet, og ingen and­re kan kre­ve at du beta­ler for noe annet som noen måt­te ha kjøpt i ditt navn.

Hoved­pro­ble­met i den­ne type saker er alt for dår­li­ge ruti­ner i ban­ker og and­re som dyt­ter på folk kreditt. Når kon­trol­len med iden­ti­te­ten til de som vil ta opp lån ikke er god nok, da er det lån­gi­ver som må ta støy­ten for det. Skul­le man bli utsatt for noe slikt, så for all del: Ikke betal lånet.

Dår­li­ge ruti­ner gjør også ID-svin­del enk­le­re. Kjell-Ola Klei­vens råd nr 1 er det­te:

Sør­ge for å ha lås på post­kas­sen. Det enk­les­te ste­det å fin­ne sen­si­tiv infor­ma­sjon om deg er nett­opp der.”

Hvor­for er det slik? For­di så man­ge vik­ti­ge doku­men­ter, f.eks. ID-doku­men­ter, put­tes rett i folks post­kas­se. Ban­ke­ne sen­der ut bank­kort m.m. i van­lig post, og bre­vet med PIN-kode kom­mer i van­lig brev noen dager etter. Skaf­fer vi oss nytt pass, kom­mer pas­set hjem i post­kas­sen som van­lig brev. De som dri­ver slik svin­del vet sik­kert vel­dig godt hvor­dan brev med bank­kort, PIN-kode, pass og and­re sli­ke doku­men­ter ser ut.

Man er så opp­tatt av at alt skal gå kjapt og greit. Man kun­ne ha sendt slikt som reko­man­dert post. Sik­ker­hets­ru­ti­ner er tung­vindt træl som vi ikke vil ha. Dess­uten kos­ter det pen­ger.

Vi skal selv­føl­ge­lig ten­ke oss om for ikke å utset­tes for risi­ko. Men råde­ne til Kjell-Ola Klei­ven, som vi har hørt man­ge gan­ger før, føy­er seg inn i rek­ken av råd som leg­ger ansva­ret på offe­ret: Ikke kle deg utford­ren­de, bruk refleks, sørg for å post­kas­sen er låst. Det man bør stil­le spørs­mål om, er hvor­dan det kan være så lett å ta opp lån eller fore­ta and­re dis­po­si­sjo­ner i and­res navn.

En seriøs bank eller en annen seriøs aktør vil ikke kre­ve at noen hvis navn er blitt mis­brukt i en svin­del, skal måt­te beta­le for det­te. I man­ge til­fel­ler bur­de ban­ken eller noen and­re som med sine dår­li­ge ruti­ner har gjort svin­de­len mulig, bli erstat­nings­an­svar­lig over­for de som får pro­ble­mer som føl­ge av det­te.

 

 

Print Friendly, PDF & Email