Opphavsrett og varemerker nok en gang. Denne gang Munch

Edvard Munchs arbei­der fal­ler i det fri ved utlø­pet av det­te året. Så fra 1. janu­ar 2015 er hans arbei­der fri. Hvem som helst kan gjen­gi og utnyt­te hans verk, uten å spør­re noen om lov. Siden det fort­satt er en måned igjen til Munchs arbei­der er fri, vel­ger jeg å illust­re­re den­ne kom­men­ta­ren med et bil­det av muse­et, og ikke noen av Munchs bil­der. Det er køen til fjor­årets utmer­ke­de utstil­ling Munch 150.

På dis­se tider for et år siden var det Vige­lands­mu­se­et som vil­le for­sø­ke å utvi­de ver­net gjen­nom vare­merke­re­gist­re­ring. De vil­le også regist­re­re selve ver­ke­ne som figur­mer­ker, muli­gens i en tro på at man da skul­le kun­ne hind­re at noen lag­de mini­ty­rer av Sinna­tag­gen, dil­do av mono­lit­ten, osv. Hel­dig­vis ble de regist­re­rings­søk­na­de­ne avvist. Om de er påkla­get, og even­tu­ell sta­tus for den behand­lin­gen, er jeg ikke sik­ker på.

Nå er det Munch­mu­se­et som sat­ser på vare­merke­re­gist­re­ring. Men det ser ut til at de har lært litt av Vige­land­sa­ken. Man inn­ser at Edvard Munchs ver­ker er fri, og at hvem som helst kan gjen­gi dis­se uten å spør­re ver­ken Munch­mu­se­et eller and­re om lov. Om de gjen­gis på en pla­kat, i en bok, på en T-skjor­te eller et kaffe­krus, spil­ler ingen rol­le. En vare­merke­re­gist­re­ring vil­le ikke kun­ne ha hind­ret det­te.

Jeg del­tok i en radiodis­ku­sjon med admi­ni­stra­sjons- og øko­nomi­di­rek­tør Hen­rik Sval­heim om det­te. (Inn­sla­get er ikke indek­sert i NRKs radio­spil­ler, men star­ter 1:08:41  inn i pro­gram­met.) Han sier at man har søkt om beskyt­tel­se for Skrik, Madon­na og Vam­pyr. Går vi til Patent­sty­rets data­ba­ser, fin­ner vi ikke Madon­na og Vam­pyr. Men det er fle­re regist­re­ring av Skrik, og at Edvard Munch.

Hen­rik Sval­heim sa at en grunn til å regist­re­re vare­mer­ker, var å kom­me and­re i for­kjø­pet, slik at Munch-muse­et ikke skul­le risi­ke­re å måt­te inn­hen­te sam­tyk­ke fra and­re for å lage pro­duk­ter som de sel­ger i muse­ums­bu­tik­ken. Hvis det­te er målet, da opp­når man i grun­nen det man vil, også om regist­re­ring avslås. Om man skul­le mene at Munch-muse­er av uli­ke grun­ner ikke kan regist­re­re orde­ne eller ver­ke­ne som vare­mer­ke, da har man i prak­sis fått en avgjø­rel­se som også inne­bæ­rer at hel­ler ikke and­re kan regist­re­re dis­se.

En rek­ke vare­mer­ker er alle­re­de regist­rert. Bok­stav­mer­ket Edvard Munch er regist­rert i svært man­ge kate­go­ri­er av Munch-muse­et, og i and­re kate­go­ri­er av and­re. Det sel­ges visst­nok en Vod­ka med mer­ke­ne Edvard Munch og Skrik. Et sel­skap som heter Ros­mers­holm AS har regis­rert det­te som vare­mer­ke i vare­klas­ser for drikke­va­rer både med og uten alko­hol.

Vare­mer­ker regist­re­res i uli­ke klas­ser. Byg­nings­ma­te­ria­ler og musikk­in­stru­men­ter kon­kur­re­rer ikke med hver­and­re i det sam­me mar­ke­det, så det er van­lig­vis ikke noe pro­blem om sli­ke pro­duk­ter sel­ges under sam­me navn. Munch-muse­et har regist­rert “Edvard Munch” som vare­mer­ke i beg­ge dis­se vare­klas­ser. Som en liten paren­tes kan nev­nes at det fin­nes utmer­ke­de trom­pe­ter som heter Bach Stra­di­va­ri­us. Bach-nav­net har de fra at det var en ved navn Vin­cent Bach som star­tet å lage dem. Men jeg tror ikke de har noen til­knyt­ning til den ita­li­ens­ke fio­lin­ma­ke­ren Anto­nio Strad­va­ri. Man har bare brukt et kjent navn, som kan gi asso­sia­sjo­ner til kva­li­tet i musikk­ver­den, som vare­mer­ke. I dag er det Conn-Sel­mer som pro­du­se­rer dis­se instru­men­te­ne.

En varerke­re­gist­re­ring gir inne­ha­ve­ren en ene­rett til å bru­ke vare­mer­ket som kjenne­tegn i nærings­virk­som­het. Om noen får regist­rert Edvard Munch som vare­mer­ke, så hind­rer det ikke at vi bru­ker nav­net når vi skri­ver om noe som gjel­der Edvard Munch, ei hel­ler at vi bru­ker nav­net når hans verk gjen­gis. Men vi kan ikke sel­ge en trom­me eller betong­blok­ker under nav­net “Edvard Munch” når Munch-muse­et har regist­rert “Edvard Munch” som vare­mer­ke i klas­se­ne for bl.a. musikk­in­stru­men­ter og bygge­ma­te­ria­ler.

Munch-muse­et har også regist­rert vare­mer­ket “Edvard Munch” i klas­se­ne for under­vis­nings- og forsk­nings­virk­som­het (to uli­ke klas­ser). Det hind­rer selv­føl­ge­lig ikke at noen under­vi­ser om Edvard Munch. Uni­ver­si­te­tet i Oslo har et Sen­ter for Ibsen-stu­di­er. At Munch-muse­et har regist­rert Edvard Munch som vare­mer­ke i klas­sen for forsk­ning, vil nok ikke være til hin­der at noen på til­sva­ren­de måte etab­le­rer et Sen­ter for Edvard Munch stu­di­er. Men man kan vel ikke kal­le et slikt sen­ter for Edvard Munch-sen­te­ret. Musikkon­ser­va­to­ri­et i Ber­gen heter Grieg­aka­de­mi­et. Munch­mu­se­ets regist­re­ring av vare­mer­ket Edvard Munch i klas­sen for under­vis­ning, vil nok bety at man ikke kan kal­le en kunst­sko­le for Edvard Munch-aka­de­mi­et. (Men nav­net Munch ale­ne ble nek­tet regist­re­ring, så Muncha­ka­de­mi­et vil fort­satt være en mulig­het.)

Man kan ikke ha en ren defen­siv­re­gist­re­ring av vare­mer­ker for å hind­re at and­re tar dem i bruk. Man må selv ta dem i bruk innen fem år, ellers fal­ler ret­ten bort. Munch­mu­se­ets vare­mer­ke “Edvard Munch” må tas i bruk i de vare- og tje­neste­klas­ser det er regist­rert for innen fem år. Vare­mer­ke­søk­na­de­ne ble inn­vil­get i mai 2014, så innen mai 2019 må pro­duk­te­ne og tje­nes­ten være på mar­ke­det, ellers fal­ler vare­merke­ret­ten bort. Jeg tvil på at vi innen den tid får se bygge­ma­te­ria­ler og musikk­in­stru­men­ter med nav­net Edvard Munch. Vare­mer­ket er også regist­rert i en lang rek­ke and­re klas­ser, som f.eks. kjøre­tøy­er til bruk på land, til vanns og i luf­ten. Jeg tvi­ler på at vi noen gang vil se bilen, syk­ke­len, båten eller fly­et Edvard Munch. Edvard Munch er rik­tig­nok hale­helt på et av Nor­we­gi­ans fly, men det er vel ikke bruk som vare­mer­ke.

Et vare­mer­ke må være i bruk for at man skal behol­de ret­ten til det. Lar man være å bru­ke vare­mer­ket i fem år, fal­ler ret­ten til det bort. Det fikk Ring­nes erfa­re. Ring­nes kjøp­te Ski­ens­bryg­ge­ri­et Lunde­tan­gen. De la ned virk­som­he­ten der og slut­tet å sel­ge pro­duk­ter under nav­net Lunde­tan­gen. Det var selv­sagt en del som ikke lik­te at deres loka­le øl for­svant. Bryg­ge­ri­et Aass så mulig­he­ten. Om jeg har for­stått det rett, ansat­te de et par bryg­geri­mes­te­re fra det tid­li­ge­re Lunde­tan­gen, og star­tet pro­duk­sjon av øl i sam­me stil som Lunde­tan­gen, og begyn­te å sel­ge det under nav­net Lunde­tan­gen. Ring­nes pro­te­ster­te, og kon­flik­ten gikk helt til Høy­este­rett, hvor Ring­nes tap­te. De var mer enn fem år siden vare­mer­ket Lunde­tan­gen had­de vært i bruk, og da had­de Ring­nes tapt ret­ten til det­te.

Et muse­ums opp­ga­ve er å gjø­re kuns­ten kjent og til­gjen­ge­lig, ikke luk­ke den inne og tje­ne pen­ger på den. Hen­rik Sval­heim sa at Munch-muse­et vil­le gjø­re digi­ta­le ver­sjo­ner av Munchs bil­der fritt til­gjen­ge­lig i rela­tivt lav opp­løs­ning (uten at det ble sagt hva slags opp­løs­ning det er snakk om), for ikke-kom­mer­si­ell bruk. Jeg synes de bur­de gått len­ger. Metro­po­li­tan Muse­um of Art har gjort 400.000 verk i høy opp­løs­ning fritt til­gjen­ge­lig for ikke-kom­mer­si­ell bruk. Jeg synes Munch-muse­et (og Nasjo­nal­mu­se­et) bør gjø­re noe til­sva­ren­de.

Et repro­fo­to­gra­fi er ver­net som foto­gra­fisk bil­de etter åvl § 43a. Etter den­ne bestem­mel­sen er foto­gra­fi­et ver­net i 15 år etter utlø­pet av foto­gra­fens døds­år, men minst 50 år etter ulø­pet av det år foto­gra­fi­et ble laget. Så om Munchs ver­ker er fri, så betyr ikke det at alle bil­der av Munchs ver­ker er fri. Når Munchs ver­ker blir fri fra 1. janu­ar 2015, vil repro­fo­to­gra­fi­er laget i 1964 eller tid­li­ge­re, av foto­gra­fer som døde i 1999 eller tid­li­ge­re, være fri. Ellers må vi ha sam­tyk­ke fra repro­fo­to­gra­fen eller de som har over­tatt ret­tig­he­te­ne til bil­det, for å kun­ne gjen­gi det.

Radiodis­ku­sjo­nen med Hen­rik Sval­heim vis­te at vi var mer enig enn jeg had­de ven­tet. Jeg ser ikke Munch-muse­ets vare­merke­re­gist­re­ring som sær­lig pro­ble­ma­tisk.

Print Friendly, PDF & Email