Vi trenger fler menn på sykkel!

Det er to grup­per igjen som det fort­satt er “lov” å mob­be i det nors­ke sam­fun­net: Hvi­te, hete­ro­fi­le, mid­del­ald­ren­de menn, og syk­lis­ter. Hvis det er hvi­te, hete­ro­fi­le, mid­del­ald­ren­de menn på syk­kel, da er man eks­tra utsatt. Om man til og med vel­ger å kle seg hen­sikts­mes­sig ved å ifø­re seg syk­kel­klær når man syk­ler, det som kon­dom­fe­ti­sjis­te­ne kal­ler “kon­dom­drakt”, da er man utstøtt. Det går ikke så langt tid mel­lom hver gang vi kan lese noe som gir inn­trykk av at det er et pro­blem at noen mid­del­ald­ren­de menn syk­ler. Jeg er dritt­lei av den type for­doms­ful­le kom­men­ta­rer om folk som syk­ler.

Av de dum­mes­te utspill jeg har sett på len­ge, var kvinne­po­li­tisk leder i SV, Marthe Ham­mers krav om en femi­nis­tisk syk­kel­po­li­tikk. Hun mener at man tren­ger et kjønns­per­spek­tiv og sier:

Dagens syk­lis­ter har gul syk­kel­jak­ke og de syk­ler fort. Jeg vil at man skal kun­ne bru­ke syk­ke­len som et frem­komst­mid­del uten at man nød­ven­dig­vis tren­ger å tre­ne og bli svett. Jeg vil at man skal kun­ne syk­le med skjørt.”

Jeg syk­ler omtrent dag­lig i Oslo, hele året. De fles­te syk­lis­ter jeg ser, har ikke gul syk­kel­jak­ke. Men når det er sagt: For en som syk­ler er det vik­tig å være syn­lig i tra­fik­ken. “Knall­far­ger hal­ve­rer ulyk­kes­ri­si­ko­en” kun­ne vi lese tid­li­ge­re i år, basert på en under­sø­kel­se fra syk­kel­lan­det Dan­mark. Sto­re deler av året tren­ger man en ytter­jak­ke når man syk­ler i Nor­ge. Hvor­for da ikke vel­ge en jak­ke som gjør oss syn­li­ge, og redu­se­rer ulyk­kes­ri­si­ko­en? Dess­uten er klær laget for syk­ling bed­re å syk­le med. En syk­kel­jak­ke er gjer­ne HadiaTajikdesig­net med tan­ke på at man sit­ter frem­over­bøyd og har fart for­over. Der­for er den gjer­ne litt kort foran og lang i ryg­gen, er gans­ke vind­tett foran og har mer luf­ting bak. Dess­uten kan gul jak­ke være både pent og femi­nint.

Skal vi drop­pe funk­sjo­nel­le klær for­di Marthe Ham­mer ikke liker dem og tyde­lig­vis mener at det er ufe­mi­nis­tisk? Skal vi la mob­ber­ne få oss til å drop­pe en type jak­ke som hal­ve­rer ulyk­kes­ri­si­ko­en? Skal alle påleg­ges å syk­le i høye hæler og skjørt? Folk som hen­ger seg opp i om man har rik­ti­ge klær eller ikke, stil­ler seg selv uten­for en sak­lig debatt.

Man stemp­ler det gjer­ne som “midt­livs­kri­se”, “40-års­kri­se” eller noe til­sva­ren­de nåe menn begyn­ner å syk­le. Men om det er noen slik kri­se som folk kom­pen­se­rer for, da er det langt bed­re at det gjør det ved å begyn­ne å syk­le, løpe eller noe annet som har posi­tiv helse­ef­fekt, frem­for å kjø­pe ras­ke biler eller motor­syk­ler. Og det er langt bed­re enn å møte alder­s­kri­sen ved å gjen­nom­føre “skjønn­hets­ope­ra­sjo­ner”, hive seg på tvil­som­me diet­ter, kurer og vid­un­der­mid­ler, og å pyn­te seg med dyre desig­ner­sko og desig­nerves­ker.

Menn er også i fler­tall blant bilis­ter. Der­for er det vik­tig å få fle­re menn til å vel­ge syk­ke­len. Vi tren­ger fle­re menn på syk­kel, både unge, mid­del­ald­ren­de og eld­re, i alle slags klær og på alle typer syk­kel.

Vi vil også ha fle­re damer på syk­kel. Men, jen­ter, det er ingen and­re enn deres selv som hind­rer dere i å syk­le, hel­ler ikke i skjørt og høg­hæl­te sko. Finn fram syk­ke­len, og kom dere ned fra for­tau­ene.

WIMG_0257_DxODet gjel­der også Marthe Ham­mer, som sier:

Jeg syk­ler ikke i vei­en, men på for­tau. Jeg opp­le­ver det for utrygt. Det er helt uak­tu­elt.”

Syk­ler man på for­tau­et, da er man til sje­nan­se for fot­gjen­ger­ne, og det gir syk­lis­ten en falsk følel­se av trygg­het. Det er tryg­ge­re å syk­le i vei­en enn på for­tau­et. Jo fler syk­lis­ter som vel­ger kjøre­fel­tet, jo tryg­ge­re og bed­re blir det å syk­le der. Om du ikke syk­ler, så ikke legg skyl­den på vi menn som vel­ger syk­ke­len.

Det er usak­lig og utslag av for­dom­mer å kom­men­te­re syk­lis­ter ut fra hvor­dan de går kledd. Hvem bedøm­mer fot­gjen­ge­re ut fra hva slags sko de går med og far­gen på jak­ken?

Den typis­ke Oslo-syk­list er mann, 35 pluss, godt trent, og kjø­rer moun­tain­bike eller racer­syk­kel”, skri­ver VG.

Syk­kel er, som så mye annet, pre­get av moter. Len­ge skul­le alle ha ter­reng­syk­ler, også folk som ald­ri beve­get seg uten­for asfal­ten på syk­ke­len. Man ble også anbe­falt å bru­ke slik syk­kel i Oslo, på grunn av den dår­li­ge til­rette­leg­gin­gen. Det var nød­ven­dig med en syk­kel som tål­te for­taus­kan­ter og hull i vei­en. Dess­uten er det bak­ker i Oslo, som gjør at det kan være for­del å ha gans­ke man­ge gir. I de sene­re år har lande­veis­syk­ler, eller racer­syk­ler, blitt mer popu­læ­re, men man ser ikke så man­ge av dem inne i byen (de er ikke sær­lig godt egnet til bysyk­ling). Da under­sø­kel­sen VG viser til (skjønt VG viser til NRK Øst­lands­sen­din­gen, som refe­re­rer den­ne under­sø­kel­sen), ble pre­sen­tert , var mitt inn­trykk at bom­met en del med hvor­dan de klas­si­fi­ser­te syk­lis­ter. Det var nes­ten slik at om du syk­let på en hybrid­syk­kel iført all­vær­sjak­ke, da hav­net du i kate­go­ri­en “sports­syk­list”. Da er det ikke over­ras­ken­de at en stor del av Oslos syk­lis­ter hav­net i den­ne kate­go­ri­en.

Jeg synes ikke det er noen grunn til å ta på alvor folk som gjør et poeng av hvor­dan folk går kledd, eller hva slags syk­kel vi vel­ger å bru­ke.

Marthe Ham­mer føl­ger ikke sin egen norm for hvor­dan syk­lis­ter skal være, om vi skal tro VG:

Selv syk­ler hun gjer­ne i rød all­vær­sjak­ke (hun bor tross alt i Ber­gen), don­geri­buk­se og høye hæler. Men på vei til jobb går det i tre­nings­klær.

- Det går opp og ned, og jeg blir svett. Men jeg håper fle­re kan syk­le som de er ned til byen.”

Tenk det. De fles­te som syk­ler i tre­nings­klær til og fra jobb gjør det for­di de har rela­tivt lang vei med en del bak­ker og at de blir svet­te. Som en av de som har kort arbeids­vei uten bak­ker av betyd­ning, er tre­nings­klær uak­tu­elt til van­lig jobb­syk­ling. Jeg vet ikke om en del av den femi­nis­tis­ke syk­kel­po­li­tik­ken skal gå ut på å fjer­ne dis­se bak­ke­ne, så folk skal slip­pe å bli svet­te.

Rush­tra­fik­ken i Køben­havn er visst idea­let for Marthe Ham­mer:

Rush­tra­fik­ken i Køben­havn er gans­ke fin. Der kom­mer kvin­ner og menn i det antrek­ket de skal ha på seg jobb. Ideal­sce­na­rio­et er damer i skjørt og menn i dress med pc-en på baga­sje­bret­tet.”

De fles­te jeg ser på syk­kel i Oslo syk­ler også i det de skal ha på jobb. Noen vel­ger kan­skje en gul syk­kel­jak­ke frem­for rød all­vær­sjak­ke som ytter­be­kled­ning. Den hen­ger de uan­sett fra seg når de er på jobb. Ellers har ikke jeg noe ideal­sce­na­rio når det gjel­der syk­lis­ters kles­drakt, så len­ge det er greit å syk­le uan­sett hvor­dan man er kledd.

Jeg til­brak­te nylig et par dager i Køben­havn. Nå var jeg på en kon­fe­ran­se, og til­brak­te det mes­te av tiden inne i kon­fe­ranse­lo­ka­let. Men jeg fikk også med meg noen timer på min med­brak­te Brompton-syk­kel. Mitt inn­trykk er at folk i Køben­havn syk­ler gans­ke fort. Når man spør folk i Køben­havn om hvor­for de syk­ler, så sva­rer fler­tal­let at de syk­ler for­di det er den bes­te og ras­kes­te måten å kom­me seg fram på. Svært få sier at de syk­ler som tre­ning. Men syk­ler man en mil eller to hver dag, også i mode­rat fart i flatt, dansk ter­reng, så er det ikke til å unn­gå at man etter en stund kom­mer i gans­ke god form. Da har man også en tendens til å øke far­ten noe og syk­le mye for­te­re enn nors­ke for­taus­syk­lis­ter.

Jeg mål­te ikke far­ten, men de syk­ler ikke noe sak­te­re enn folk i Oslo. Men i Køben­havn er et til­rette­lagt for syk­ling. Man har syk­kel­sti­er som er fysisk adskilt fra kjøre­fel­tet. Og ikke minst: De er bre­de.  Når bred­den på syk­kel­sti­ene er ca 2,5 meter er det god plass for syk­lis­ter til å pas­se­re hver­and­re. Da er det fak­tisk ikke noe pro­blem at noen syk­ler for­te­re enn and­re.

WIMG_6019_DxONår man syk­ler i Køben­havn må man føl­ge strøm­men og blant annet være opp­merk­som på at det kan kom­me syk­lis­ter bak­fra som vil pas­se­re. Den som er vant til de alt for sma­le syk­kel­fel­te­ne i Nor­ge og ikke er for­be­redt på at det kom­mer syk­lis­ter som vil pas­se­re i syk­kel­fel­tet, kan lett kom­me til å ska­pe noen far­li­ge situa­sjo­ner. Og nåde den fot­gjen­ger som for­vil­ler seg ut i syk­kel­sti­en! I Køben­havn har folk for­stått at syk­kel­sti­er er for syk­lis­ter, ikke for fot­gjen­ge­re — og slett ikke for bilis­ter. I Nor­ge er det man­ge fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter som ikke har for­stått det­te. Dess­uten er det alt for man­ge som plan­leg­ger i Nor­ge som ikke synes å ha klart å ta inn over seg at bas­tar­den “gang- og syk­kel­vei” er en ubru­ke­lig løs­ning. I land som tar syk­kel på alvor, lager man ikke tulle­felt på 1,5 meter, som til nå i prak­sis har fun­gert som en slags mak­si­mums­norm i Nor­ge. Et skan­dale­pro­sjekt som Bjør­vi­ka kun­ne ald­ri ha blitt gjen­nom­ført i Køben­havn eller i and­re byer hvor syk­lis­ter tas på alvor.

WIMG_0249_DxO

Tid­li­ge­re stats­råd Gre­te Ber­get hiver seg i VG på med for­doms­full stemp­ling av de som syk­ler for­te­re enn hen­ne som menn “som tror de del­tar i et ritt. De tre­ner anta­ge­lig­vis til Birke­bei­ne­ren”. Jeg antar at hun ikke har spurt noen av dem om hvor­for de syk­ler som de gjør, og bare base­rer vur­de­rin­gen på sine for­dom­mer — slik så alt for man­ge gjør når de utta­ler seg om syk­lis­ter.

Det fin­nes selv­sagt noen gær­nin­ger som skal set­te rekord på vei­en til jobb hver dag, og som gjør det til en del av et mål­ret­tet tre­nings­pro­gram. Men for de fles­te er det et spørs­mål om å fin­ne en god ryt­me og en god “marsj­fart”. Det som syk­ler noen mil hver dag blir etter hvert i god form og får god tre­ning i å hånd­te­re en syk­kel. En ruti­nert syk­list i god form vil ha en høy­ere kom­fort­fart enn oss and­re, akku­rat som gode ski­lø­pe­re går for­te­re på ski enn hva sli­ke som jeg gjør. Det fri­tar en ikke fra å vise hen­syn, og det gjel­der beg­ge vei­er. Det er ikke slik at de lang­soms­te bestem­mer far­ten for alle. Det gjør de ikke i Køben­havn hel­ler.

Hoved­pro­ble­met i Nor­ge er og blir en alt for dår­lig til­rette­leg­ging for syk­lis­ter, enten det er menn- eller kvin­ner som syk­ler. Å gjø­re det­te til et kvinne­pro­blem som må behand­les i et kjønns­per­spek­tiv blir bare tøv.

Vei­en fra Bestum­ki­len til Oslo, som Gre­te Ber­get vis­te til, den såkal­te “Tour de Finan­ce”, er Nor­ges mest tra­fik­ker­te syk­kel­vei. Den er alt for smal i for den tra­fik­ken som går der. Man har visst i man­ge år at den har for liten kapa­si­tet, men har ikke gjort noe og har så vidt jeg vet ikke pla­ner om å gjø­re noe med den. Det fin­nes ikke alter­na­ti­ve ruter, så da kan det lett bli kon­flikt mel­lom lokal­syk­lis­ter fra Skøy­en, Bygd­øy og Bestum til Oslo sen­trum, og de som kan­skje har syk­let fra Bærum eller Asker, og gjer­ne hol­der litt stør­re fart. På en syk­kel­vei med så stor tra­fikk bur­de syk­kel­de­len vært minst fem meter bred, i til­legg til for­tau. Men man tar ikke syk­lis­ter på alvor i Nor­ge, og da blir resul­ta­te­ne for dår­li­ge.

Lav kvinne­an­del blant syk­lis­ter, anses gjer­ne som et tegn på dår­lig til­rette­leg­ging for syk­ling. Men sva­ret på det er bed­re til­rette­leg­ging for syk­lis­ter, uan­sett kjønn. Det er et spørs­mål om syk­kel­po­li­tikk, ikke om kjønns­po­li­tikk.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email