Handelstanden og gårdeiere tviholder på at byen må ha biltrafikk og gateparkering. Det verste er visst at det legges til rette for sykkel, for syklister sykler bare forbi og ser ikker butikkene, mens alle bilister parkerer og bidrar til liv. Når gateparkering forsvinner forsvinner kundene sier de. Det svirrer rundt med tall om handelstanden taper 1 mill for hver parkeringsplass som forsvinner. Som vanlig dokumenterte de ikke noe, de pleier ikke gjøre det.
“Men vi må ikke glemme at gateparering er viktige elementer i en levende by”,
sier Morten Sandberg i hovedorganisasjonen Virke til Aftenposten/Osloby (finner den bare i papirutgaven). Dette er en vandring i noen av de levende gatene som handelstanden og Morten Sandberg i Virke liker stå godt, og noen stendøde gater. Jeg har tidligere besøkt handelsstandens og gårdeiernes drømmeplass, Fridtjof Nansens plass, så jeg skal ikke innom der denne gangen.
Møllergt — Kongensgt
Vi kan starte i linjen Møllergata – Kongens gate. Her har gårdeiere, handelstanden og Virke alt de drømmer om: Gjennomnkjøring med bil og gateparkering. Fortauene er smale, så man kaster ikke bort plass på fotgjengere og det er ingen tilrettelegging for syklister. Fotgjengere og syklister legger som kjent byområder døde.
Kommer man inn fra Hausmansgate, må man må forbi noen kvartaler før man møter butikkene og det store bylivet. Men her har man også slike unødvendige ting som en skole — det har jo selvsagt ikke noe i en by å gjøre. Byer er til for biler og parkering, for det gir så mye liv — om vi skal tro handelstanden , gårdeiere og Virke. Alle trendy og eksklusive butikker slåss hardt for å komme inn slike steder som i Møllergata.
Vi ser hvordan gaten blomstrer når vi nærmer oss sentrum.
En gang var Møllergata kjent som “Møbelgata”, for her lå møbelbutikkene på rekke og rad. Det finnes noen få igjen, men ikke mange. Parkeringsplassene er der, men butikkene blir borte — uforståelig.
Dette er de tidligere lokalene til A-møbler. Det blomstrer sikkert i kontorlokalene. Det var nok at arealet som ble gitt til fotgjengere og syklister som gjorde at de flyttet virksomheten til et stort møbelvarehus på Alnabru. Det har nok ingen sammenheng med at lokalene i sentrum er små i forhold til folks forventninger til møbelbutikker i dag. Mangelen på parkering i sentrum er selvfølgelig den eneste forklaringen på hvorfor f.eks. A-møbler valgte å flytte ut av sentrum.
En av de vellykkede etableringene i Møllergata er Scandinavian Photo, eller FotoVideo, som de het inntil for ikke så lenge siden. En butikk som selger varer med relativt høy pris som ikke krever stor lagerplass, er av de som bør kunne klare seg bra i sentrum. Jeg har ingen interesser i eller tilknytning til den butikken, annet enn at jeg har kjøpt noen kameraer og annet fotoutstyr der, og er godt fornøyd med servicen.
Stortorget – det burde selvsagt vært en parkeringsplass på torget. Torghandel dreper alt liv i byen. Biler og parkering, det er slikt som gir liv i byen.
Kongens gt, i den gamle kvadraturen ned mot Rådhusgt. Her er det biltrafikk — faktisk slik at mange kan velge linjen Møllergt — Kongensgt for gjennomkjøring fra Hausmannsgt til Rådhusgt. Som vi kan se her, gir biltrafikken livlige gater med butikker, cafeer og mye folk.
Setter vi kursen tilbake mot Stortorget finner vi igjen parkering. Gamle DNCs hovedkontor har nok alltid bidratt til å skape liv i denne delen av byen. Og det har selvsagt vært viktig med parkering for alle folk som kommer med pengesekkene sine.
Vi forlater her denne livlige gatestrekningen, hvor bilene og parkeringsplassene skaper folkeliv og aktiv handel.
Dronningens gate
Dronningens gate ligger som et glitrende eldorado mellom de to gatene Kirkegt og Skippergt, som begge har blitt helt ødelagt av at man har laget sykkelfelt der. Så mens Kirkegt og Skippergt er helt døde som følge av de forferdelige syklistene, bør det blomstre i Dronningens gate. Som Kongens gate er kongen av bygatene når det gjelder handel og folkeliv, ligger Dronningens gate der som en dronning blant gater. Her ligger de eksklusive butikkene på rekke og rad og bare venter på at bilistene skal parkere for å bruke penger.
Filmens hus, Cinemateket og Filmkaféen, det er åpenbart et sted som ville mistet alle besøkende og kollapset helt om det ikke hadde vært for parkeringsplassene i gaten. For virkelig å understreke at det er liten plass i Oslos mange og trange gater, har man har gateparkering på begge sider av veien.
Som vi ser av disse små vandringene: Der det er biler, der er det liv i gatene og handelen blomstrer. Nå skal vi over til noen av mareritteksemplene, hvor mangel på biltrafikk og parkering har har lagt gater og områder øde.
Marerittene
Torggata
Torggata går parallelt med den livlige og blomstrende Møllergata.
I den sydlige delen av Torggata, mellom Yougstorget og Stortorget har vært gågate lenge. Som alle som har vært her vet: Denne delen av Torggata er helt død. Her er det ikke folk og ingen butikker.
I den nordre delen av Torggata har man laget en sykkelprioritert gate. Ordfører Fabian Stang klippet snoren og åpnet den stengte (for bilister) gaten, og ga startskuddet til katastrofen.
Vi vet hvordan det gikk. Syklister dreper gater, det er noe alle vet. Butikkene og annen virksomhet rømmer gaten, og Torggata har blitt den mest traurige gatestumpen i Oslo som ingen lenger vil besøke. Gaten er like død som brostenene.
Fortsatt er det til tider mange biler der, og bilister bruker gaten ulovlig til gjennomkjøring. Dette er selvsagt sjokkerende, for alle vet at alle bilister kan trafikkreglene og er veldig lovlydige, men syklistene alltid bryter alle trafikkregler. Men bilistene sørger i alle fall for at det fortsatt er liv i gaten, og man må da bryte noe regler for å bidra til å redde byens døde gater.
Dette blir katastrofe. Det er nok langt bedre blant bilene i Bogstadveien, men den skal få ligge i fred denne gangen.
Karl Johans gate og Nedre Slottsgate.
Karl Johans gate har vært gågate lenge, til stor fortvilelse for handelstanden. De drømmer seg nok tilbake til den gang det var biltrafikk og liv i gaten. Da var det liv og handel der!
Trikken gikk gjennom Karl Johans gate. Den ble flyttet til Grensen fordi det i 1980 ble vedtatt å lage sykkelvei gjennom Karl Johans gate. Trikk og sykkel er ikke noen god kombinasjon. Men Karl Johans gt ble gågate. Også den gangen var det åpenbart ikke noe problem å regulere om en planlagt sykkeltrasé til gågate, så omreguleringen av Ruseløkkveien er på ingen måte et enestående eksempel. Nå er det Grensen som inngår i hovedsykkelveiplanen. Men der går som kjent trikken, og trikk og sykkel er ikke noen god kombinasjon. Historien gjentar seg, og syklistene blir alltid taperne, i alle fall i Oslo.
Siden byrådet har vist at de har dårlig hukommelse, og at de respektive byrådsavdelingene synes å være lite flinke til å lete i arkivene når de skal fortelle hvordan forholdene i byen har vært, så er det grunn til å minne om dette: Det var en gang sykkelvei i Karl Johans gt fra Frederiks Gate til Egertorget. Den var fysisk adskilt, omtrent som danske sykkelstier. Men den ble borte, uten at jeg kan tidfeste når det skjedde. Men som vi ser: Oslos “sykkelpolitikk” er svik på svik på svik. Jeg skal komme nærmere tilbake til dette en annen gang. Det sittende byrådet fortsetter i samme spor, med sine vedtak om C.J. Hambros plass og Ruseløkkveien. De ansvarlige byråder Stian Berger Røsland, Bård Folke Fredriksen og Guri Melby bør ikke bli særlig overrasket over at vi ikke har fnugg av tillit til byrådet når det gjelder tilrettelegging for sykling i Oslo. Bortforklaringene og unnskyldningene deres stinker, og er ikke verdt en sur sild. Men dette var et sidesprang.
I sommer var Karl Johans gt stengt for biltrafikk. Det førte selvsagt til at alt liv i gaten forsvant, og hadde sikkert katastrofale følger for handelen.
Så det bilglade byrådet, som hopper når handelstanden sier “hopp!”, de kunne ikke la dette vare. Så da sommeren var slutt, slapp man igjen bilene.
Nå er det julemarked ved Karl Johan. Det største problemet med julemarkedet er at det er for liten plass mellom salgsbodene. Det er ikke plass til bilkjøring og parkering, og da vet vi at området blir helt dødt og det ikke er mulig å selge noe som helst. Ved å ha biltrafikk i Karl Johans gate sørger man for at alle kan gå trygt og enkelt over veien, og kanskje stikke innom noen av butikkene også, når de først er på julemarkedet. Bilene og parkeringen gir sikkert et solid bidrag til handelen.
Men tilbake til Nedre Slottsgate. De delene som ligger nærmest Karl Johans gate er stendøde på grunn av manglende parkering og manglende biltrafikk. Butikkene rømmer området, og alt som blir igjen er små sjapper som selger billigskrot.
Når vi endelig kommer over Prinsensgt, møter vi igjen parkeringsplasser og biler, og gaten blomstrer opp. Det vrimler av folk, og handelen er åpenbart livlig.
Butikkene kjemper om å få lokaler i denne delen av gaten.
Og man har klart å tiltrekke seg de virkelig eksklusive butikkene.
Slike virksomheter bidrar nok også til folkelivet og handelen i denne delen av gaten.
Ironi av
Jeg regner med å ha rimelig intelligente lesere. De forstår selvsagt at handelstanden, gårdeierne og nå også Virke farer med tull når de kommer med sin klagesang over manglende biler og manglende parkering. Jeg har lett etter dokumentasjon som eventuelt kan underbygge deres påstander, men har ikke funnet noe som helst. Jeg regner med at dersom de hadde hatt dokumentasjon, hadde den blitt offentliggjort. Så jeg konkluderer med at de ikke har noen dokumentasjon, og at alt er udokumenterte påstander. Biler og gateparkering skaper ikke liv i byen. De delene av byen som blomstrer er de hvor man har blitt kvitt biltrafikken. Det enkle rådet til politikere og media er: Ikke hør på deres klagesang.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.