Valgkampen er i gang, og sykkel ser ut til å bli et viktig tema i valgkampen. Arbeiderpartiet har sagt at de vil vinne Oslo ved å fri til syklistene. Det er bra om sykkel blir viktig i valgkampen, og dermed flyttes høyere opp på den politiske agendaen. Det var på tide! “Har du abdisert, Stian?” spør Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Raymond Johansen og kritiserer byrådsleder Stian Berger Røsland for at hovedsykkelveinettet ikke har blitt bygget. Og byrådsleder Stian Berger Røsland svarer med at “Retorikk gir ingen sykkelvei”. For egen del vil jeg si at begge har rett. Stian Berger Røsland er så usynlig på dette område at man kan godt si at han har abdisert. Skal noe bli gjennomført, kreves politisk lederskap fra toppnivå. Det har vi ikke sett her. På den annen side: Er det noe man har sett mer enn nok av i Oslos “sykkelsatsing”, så er det retorikk.
Når Arbeiderpartiet vil satse så mye på sykkel, bør det i alle ikke være noe problem å få vedtatt en ny og mer offensiv sykkelstrategi i Oslo. Så kan eventuelt Feilstegspartiet sitte og furte for seg selv i eksoståken, og se om de kan finne en offerrolle også i den saken.
Hovedsykkelveinettet kunne selvsagt ha vært fullført for lenge siden. Grunnen til at det ikke har blitt gjennomført er manglende politisk vilje og manglende politisk lederskap. I dag er det Stian Berger Røsland som viderefører Høyres manglende evne og vilje til å satse på sykkel, og som ikke viser det lederskap som skal til for å gi syklister gode forhold i Oslo. Men Raymond Johansen har vært samferdselsbyråd i Oslo, og han ga heller ikke byens syklister stor å glede seg over. Han viste heller ikke særlig vilje til å bedre forholdene for syklister sist han hadde muligheten.