NHO-sjef Kristin Skogen Lund har skrevet kronikken Fem grep for en utslippsfri transportsektor. De fem grepene er:
- Gjennomfør kollektivløftet nå
- Bygg smartere og tettere
- Bruk markedsinsentivene
- Grønne innkjøp
- Godset må på skinner
Jeg er enig i det meste. Men det mangler i alle fall et sjette grep: Legg til rette for sykling. Alt som sies om sykling er dette, under punktet om å gjennomføre kollektivløftet:
“Et bærekraftig samfunn krever at kollektivtransporten – sammen med sykkel og gange – tar fremtidig vekst i personreiser i byområdene.”
Man man ikke si at det er en særlig offensiv uttalelse. Det står ikke noe om hva NHO mener må gjøres for å oppnå at flere skal velge sykkel. Man må stille krav om at det bygges god infrastruktur for sykling.
Sykling er en miljøvennlig transportform. Mange bruker bil også til svært korte reiser. Den mest vanlige reisemåten til og fra jobb, er med bil.
Holder vi oss til arbeidsreiser, kan Transportøkonomisk institutt fortelle at gjennomsnittslengden på arbeidsreisen har økt fra 10 til 15 km fra 1985 til 2009. (Det fremgår ikke om det er daglig arbeidsreise, eller hver vei.) I den samme perioden er antall personer i bilene redusert. Gjennomfører man å bygge smartere og tettere, vil man kunne motvirke denne tendensen. Skal man bygge smartere, er det åpenbart at det må omfatte tilrettelegging for sykkel. Hvis dette er samlet daglig arbeidsreise, ligger det godt innenfor en grei sykkelavstand. Og uansett er det mange som har kortere reisevei enn gjennomsnittet, og mange som er sprekere enn gjennomsnittet har ingen problemer med 10-15 km. For mange vil sykkel være den raskeste transportmåten. Men skal folk velge å sykle, må det legges til rette for sykling. Her henger Norge sørgelig langt etter land det er nærliggende å sammenligne med. Vi som er opptatt av å bedre forholdene for syklister i Norge, savner NHO og næringslivet på dette området.
I tillegg har sykling meget stor positiv effekt for folkehelsen. Det har ikke kollektivreiser. I alle fall ikke på andre måter enn at det bidrar til rask spredning av forkjølelse, influensavirus m.m., og dermed kanskje på sikt til en styrking av folks immunforsvar.
Dette vil spare store beløp. Helsedirektoratet har anslått den årlige velferdsgevinsten ved økt fysisk aktivitet til 239 mrd NOK årlig. Det høres for meg ut som et uforståelig høyt tall. Men da divisjonsdirektør Knut Inge Klepp i Helsedirektoratet snakket om at “flere på sykkel gir bedre folkehelse” på Sykkelkonferansen 2014, sa han at dette var et veldig konservativt anslag. En betydelig del av denne gevinsten er redusert sykefravær, noe som NHO burde interessere seg for.
Under punktet Bygg smartere og tettere, skriver Skogen Lund bl.a:
“Se bare på Bjørvika. Den sentrale lokaliseringen av arbeidsplasser innebærer at utslipp av klimagasser knyttet til jobbreiser halveres sammenliknet med om arbeidsplassene hadde vært spredt utover i hele Oslo. Derfor må staten stille krav til kommunenes arealpolitikk, når det bevilges penger til kollektiv infrastruktur. Ett eksempel på at en slik samordning mellom kollektivutbygging og arealplanlegging har manglet, har vi sett i utbyggingen av Kolsåsbanen.”
Ja, se bare på Bjørvika. Mange av bedriftene som har etablert seg der, har lagt godt til rette for at folk skal kunne sykle til jobb, med sykkelparkering, garderobe, osv. Men hva hjelper det når veiene er et sykkelmessig katastrofeområde? De bedriftene som vil legge til rette for at de ansatte skal kunne sykle, får lite igjen for sine investeringer i dette når de som planlegger og bygger veier, svikter slik som de har gjort i Bjørvika. Det er trist å se at bedriftene bare sitter passivt og ser på det som skjer. De bedriftene som etablerer seg slike steder, og NHO, bør kreve ordentlig infrastruktur som gjør det mulig for ansatte å sykle.
Vi har sett noen gode initiativer fra bedrifter i Stavangerområdet. Men vi trenger mer, og vi trenger at en organisasjon som NHO engasjerer seg.
At Bærum, med deres motvilje mot å lokalisere boliger langs Kolsåsbanen, er et eksempel til skrekk og advarsel, er det ikke vanskelig å være enig i.
Man kan bruke markedsinsetivene, og vi kan legge til: Skattesystemet. I dag har vi kontraproduktive skatteregler om man ønsker at folk skal velge miljøvennlig transport. Om arbeidsgiver betaler for parkering, da er dette det eneste frynsegodet av vesentlig økonomisk betydning som ikke skattlegges.
Hos TMS Executive i Stavanger var de lei av å betale 10.000 kr pr år per parkeringsplass til de ansatte, og sa dem opp. Det er et tiltak som virker. Går vi igjen til TØI, ser vi at 70% og bare 9% reiser kollektivt der parkering er “gratis” (den er ikke gratis, men betalt av arbeidsgiver). Må man betale for å parkere, reiser mer enn halvparten kollektivt, og bare 20% velger bil. Skal skattesystemet brukes, må det brukes til å stimulere miljøvennlig transport, ikke som i dag hvor det stimulerer til bruk av bil.
At godset må på skinner, er jeg helt enig i. Da må man snu opp ned på dagens praksis hvor man bygger motorvei langs eksisterende jernbanelinjer, lenge før man oppgraderer jernbanen til moderne standard. Vi har sett det i Østfold, og vi ser det i Vestfold. Og man bør skrinlegge tanken om å bygge motorvei mellom Oslo og Bergen. I alle fall må den legges på is til man har bygget en moderne jernbanlinje på denne strekningen. Man bør også skrinlegge prosjektet om å stimulere til økt bruk av bil på Vestlandet, med såkalt “ferjefritt” samband langs hele kysten.
Politikerne liker å snakke om at de vil ha gods fra vei til bane, men i praktisk politikk stimulerer de til det motsatte. Når man bygger ny og bedre vei, da velger flere veien. Bygger man ny og bedre jernbane, da velger flere toget. Det er ikke vanskeligere. NHO er ofte blant pådriverne for mer vei. NHO er selv blant de som går inn for å bygge E18 Vestkorridoren, i et slags naivt håp om at en ørtenfelts motorvei som innsnevres til dagens standard ved Lysaker, vil løse transportproblemer. Det kan nok bli et fremtidig marked for å selge kaffe og noe å bite i til alle de som står i kø ved Lysaker. 40 mrd til en lokalvei i Bærum er neppe noen særlig god investering.
Derfor er meldingen til NHO: Still krav om at det bygges god infrastruktur som gjør det trygt og enkelt for folk å sykle til jobb og andre steder!
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.