Jeg er ikke Charlie. Jeg mangler det mot som redaksjonen og tegnerne i Charlie Hebdo har vist. Jeg er ikke så redd for å si hva jeg mener, ei heller for å provosere om jeg finner det hensiktsmessig. Men jeg er nok ikke villig til å risikere livet for det. “Det er bedre å dø stående enn å leve på knærne”, skal en av folkene i Charlie Hebdo ha sagt (jeg husker ikke hvem av dem). Dessuten er jeg en dårlig tegner.
Jeg ser heller ingen grunn til å provosere bare for å provosere. Men selv om jeg ikke velger den formen, så har andre full rett til å gjøre det. Jeg har lest Charlie Hebdo fra tid til annen, men ikke jevnlig. Bladet er ikke helt min stil. Men som en slags solidaritetshandling har jeg nå tegnet abonnement på Charlie Hebdo.