Ytringsfrihetshyklerne i FrP

Det er litt vans­ke­lig å si at Siv Jen­sen er høy og mørk. Og hun er i alle fall ikke Char­lie. Men hun prø­ver i alle fall å være høy og mørk når hun sier at Ytrings­fri­he­ten er abso­lutt. Men Siv Jen­sen og FrP er opport­u­nis­ter, som de all­tid har vært, og prø­ver å skå­re noen bil­li­ge poen­ger ved å kri­ti­se­re Jonas Gahr Stø­re. Jonas Gahr Stø­re kun­ne med for­del ha uttrykt seg tyde­li­ge­re. Han begyn­ner å lig­ne mer og mer på Gro Har­lem Brundt­land når han vik­ler seg inn i sta­dig fler inn­skut­te biset­nin­ger. Men i dag å gå hardt ut mot noe Jonas Gahr Stø­re sa i 2006, det blir bare dumt. Men å opp­tre og utta­le seg dumt, er også helt i FrPs tra­di­sjon.

Nå kan det se ut som om Siv Jen­sen mener at ytrings­fri­het bare drei­er seg om ret­ten til å kom­me med blas­fe­mis­ke ytrin­ger, for­trinns­vis mot Islam. Når det gjel­der ytrin­ger som mus­li­mer opp­fat­ter som blas­fe­mis­ke, kan det se ut som om hun mener det ikke bare er en rett, men også en plikt å kom­me med blas­fe­mis­ke ytrin­ger.

Jeg tror ikke at noen som har reflek­tert noe sær­lig om ytrings­fri­he­ten mener at den skal være abso­lutt. Det vil­le nok ikke Siv Jen­sen ha ment, om hun had­de tenkt seg om. Jeg tror ikke at Siv Jen­sen mener at alle fritt skal kun­ne frem­set­te ube­grun­ne­de og usan­ne påstan­der om og beskyld­nin­ger mot Siv Jen­sen eller bret­te ut detal­jer om hen­nes pri­vat­liv. Med abso­lutt ytrings­fri­het vil man kun­ne gjø­re det. Jeg tror hel­ler ikke at Siv Jen­sen vil opp­he­ve alle bestem­mel­ser om taus­hets­plikt. Taus­hets­plikt er ikke bare en begrens­ning i ret­ten til å ytre seg, det er et for­bud mot å ytre seg. Rea­li­te­ten er at Siv Jen­sen mener at ret­ten til å kren­ke Islam er abso­lutt. Det er nok bare Siv Jen­sen som i “god” FrP-tra­di­sjon utta­ler seg med alt for sto­re bok­sta­ver.

FrP har ald­ri vært en ivrig for­sva­rer av ytrings­fri­he­ten. Det er ikke så len­ge siden FrP pres­set SAS til å trek­ke til­ba­ke og maku­le­re en utga­ve av sitt omord­ma­ga­sin, for­di det sto en artik­kel der som FrP ikke lik­te. Man vur­der­te FrP som en del av frem­veks­ten av ytre høyre­par­ti­er i Euro­pa. Dess­ver­re var SAS så fei­ge at de ga etter for FrP. Jeg gjen­gir det­te om saken, fra Ny Tid:

I et opp­slag på TV 2-nyhe­te­ne 5. desem­ber gikk Frps nest­le­der Per Sand­berg kraf­tig til angrep på SAS og maga­si­net. Årsa­ken var at han ikke lik­te den his­to­ris­ke ana­ly­sen og en tids­lin­je: «Frps nest­le­der Per Sand­berg kre­ver at SAS trek­ker til­ba­ke den nyes­te utga­ven av sitt reise­ma­ga­sin umid­del­bart», meld­te TV 2 på sine nett­si­der. Sand­berg poeng­ter­te, som Carl I. Hagen, at Frp-lede­ren nå var Nor­ges finans­mi­nis­ter og satt på pen­ger som SAS nok kun­ne øns­ke seg.”

Det er slik FrP i prak­sis “for­sva­rer ytrings­fri­he­ten”. Se som vil vite hva det var som fikk FrP til å vil­le sen­su­re­re SAS, kan lese teks­ten her (på svensk).

Litt ele­men­tær­opp­læ­ring til Siv Jen­sen: FrP er ikke noe mer hel­lig enn Muham­med. Skal man kun­ne kren­ke Muham­med, da skal man selv­sagt også kun­ne kren­ke FrP. Dine påstan­der om ytrings­fri­het har ikke tro­ver­dig­het før du har stått opp for ret­ten til å kren­ke FrP, en rett som selv­sagt også SAS har.

Diverse omkamper om blasfemi

FrP har des­uten ving­let mye i spørs­må­let om for­bud mot blas­fe­mi. I et Dok 8-for­slag fra Carl I Hagen og Siv Jen­sen Dok 8:25 (2006–2007) vises det bl.a. til at

Odels­tin­get behand­let tirs­dag 9. mai 1989 Innst. O. nr. 56 (1988–89) Inn­stil­ling fra jus­tis­ko­mi­te­en om for­slag fra stor­tings­re­pre­sen­tant Carl I. Hagen om opp­he­vel­se av straffe­lo­ven § 142 (blas­femi­pa­ra­gra­fen), jf. Doku­ment nr. 8:29 (1988–89) ”

For­sla­get led den sje­be­ne som Dok 8-for­slag gjer­ne lider: Det ble ved­tatt ved­lagt pro­to­kol­len — hvil­ket i prak­sis gjer­ne vil si en stil­le begra­vel­se.

Kåre Wil­loch ga den gang føl­gen­de begrun­nel­se for hvor­for han ikke vil­le støt­te for­sla­get (sitert etter Dok 8:25 (2006–2007):

Jeg har fak­tisk atskil­lig sym­pa­ti for hr. Hagens for­slag, og jeg påhør­te med stor inter­es­se og en god del til­slut­ning hr. Steens inn­legg … min grunn for å støt­te komi­te­ens for­slag om å over­sen­de saken til Regje­rin­gen er den gene­rel­le at jeg mener man bør stil­le stren­ge krav til for­be­re­del­se­ne av lov­sa­ker. Når omsten­dig­he­te­ne gjør det mulig, bør man gi berør­te og and­re inter­es­ser­te rike­lig anled­ning til å utta­le seg før Odels­tin­get og Lag­tin­get fat­ter sine ved­tak. Og det er hel­ler ikke uri­me­lig at Regje­rin­gen får anled­ning til å se på en slik sak, med den eks­per­ti­se som den har til­gang til. Med en slik begrun­nel­se og i for­vent­ning om at Regje­rin­gens vur­de­ring ikke behø­ver å ta svært lang tid, fin­ner jeg det for­svar­lig å be Regje­rin­gen om å vur­de­re det­te for­sla­get før Odels­tin­get fat­ter noe ved­tak i saken. Men jeg vil gjer­ne si helt uttryk­ke­lig at jeg ikke er enig i jus­tis­ko­mi­te­ens til­løp til avvis­ning av selve hoved­inn­hol­det i for­sla­get … Når jeg mener Regje­rin­gen bør se på den­ne saken, må det gjel­de noe langt mer enn en språk­lig revur­de­ring av bestem­mel­sen. Det må rett og slett gjel­de spørs­må­let om ikke tiden nå er inne til å opp­he­ve blas­femi­pa­ra­gra­fen.”

Saken ble vur­dert av regje­rin­gen, og ikke minst av Ytrings­fri­hets­kom­mi­sjo­nen.  Da Stor­tin­get i 2004 behand­let spørs­må­let om å opp­he­ve blas­femi­pa­ra­gra­fen i for­bin­del­se med revi­sjo­nen av Grunn­lo­vens ytrings­fri­hets­be­stem­mel­se (§ 100), gikk FrP inn for å behol­de blas­femi­pa­ra­gra­fen. Det­te kan vi lese i Innst. S. nr. 270 (2003–2004) avsnitt 4.4.1:

Komi­te­ens med­lem­mer fra Høy­re, Frem­skritts­par­ti­et og Kris­te­lig Folke­par­ti vil frem­heve at ret­ten til å si hva man mener og ret­ten til usen­su­rert infor­ma­sjon, er en for­ut­set­ning for demo­kra­ti­et. Men det er ingen men­neske­rett å kren­ke eller håne and­res reli­giø­se følel­ses­liv.

Det er vik­tig for dis­se med­lem­mer å påpe­ke at enkelt­per­soners reli­giø­se tro kan være for­bun­det med dype følel­ser og være avgjø­ren­de for iden­ti­tet og egen­verd. Når reli­gio­nen hånes, kan det opp­le­ves av tro­en­de som et angrep på deres dypes­te iden­ti­tet. Sli­ke ytrin­ger bidrar etter dis­se med­lem­mers opp­fat­ning ikke til opp­fyl­lel­se av de prin­sip­per som ytrings­fri­he­ten er ment å ver­ne.

(…)

Et for­bud mot blas­fe­mi er en beskyt­tel­se av den tro­en­de, ikke av de uli­ke reli­gio­ner som sådan. Dis­se med­lem­mer vil pre­si­se­re at for­bu­det mot blas­fe­mi er gene­relt — det gir tro­en­de av alle tros­ret­nin­ger en beskyt­tel­se mot å bli tråk­ket på. Et slikt vern er det etter dis­se med­lem­mers mening fort­satt behov for.

Dis­se med­lem­mer mener at blas­femi­pa­ra­gra­fen, jf. straffe­lo­ven § 142, sig­na­li­se­rer respekt for ulik­het og mang­fold. Dis­se med­lem­mer synes der­for det er posi­tivt at depar­te­men­tet fore­slår en ny grunn­lovs­be­stem­mel­se om ytrings­fri­het som gir rom for å behol­de blas­femi­for­bu­det.”

Sene­re skul­le FrP kom­me til å snu 180 gra­der en gang til. I 2006 frem­met Carl I Hagen og Siv Jen­sen alle­re­de nevn­te for­slag om å opp­he­ve blas­femi­be­stem­mel­sen. Da had­de vi i mel­lom­ti­den fått stri­den om Jyl­lands­pos­tens Muham­med­ka­ri­ka­tu­rer. Selv om ret­ten til å teg­ne Muham­med og å kren­ke Islam ikke ble frem­he­vet i begrun­nel­sen, er det nær­lig­gen­de å ten­ke at det var en vik­tig del av bak­grun­nen for for­sla­get.

Igjen led for­sla­get Dok 8 -sjeb­nen: Det ble ved­tatt ved­lagt pro­to­kol­len. Jus­tis­ko­mi­te­ens fler­tall begrun­net sitt stand­punkt slik i Innst O. nr. 51 (2006–2007):

Komi­te­ens fler­tall, med­lem­me­ne fra Arbei­der­par­ti­et, Høy­re og Sosia­lis­tisk Venstre­par­ti, viser til at spørs­må­let om å videre­føre blas­femi­be­stem­mel­sen (jf. straffe­lo­ven 1902 § 142) vil bli vur­dert i for­bin­del­se med at Stor­tin­get vil få til behand­ling for­slag til straffe­lo­vens spe­si­el­le del, som vil inne­hol­de de enkel­te straffe­bud. Som kjent ble den almin­ne­li­ge delen i ny lov om straff ved­tatt ved lov 20. mai 2005 nr. 28. Den­ne vur­de­rin­gen vil bli gjort på bak­grunn av Straffe­lov­kom­mi­sjo­nens utred­ning, NOU 2002:4, Ytrings­fri­hets­kom­mi­sjo­nens utred­ning, NOU 1999:27, hørings­ut­ta­lel­se­ne til dis­se, og Stor­tin­gets behand­ling av St.meld. nr. 26 (2003–2004) om end­ring av Grunn­lo­ven § 100, jf. Innst. S. nr. 270 (2003–2004). Fler­tal­let viser til at Regje­rin­gen tar sik­te på å frem­me for­slag for Stor­tin­get til ny straffe­lov — spe­si­ell del i løpet av 2008, slik at for­sla­get kan behand­les av Stor­tin­get før som­mer­en 2009.

Fler­tal­let vil under­stre­ke at det er vik­tig med en sam­let og hel­het­lig vur­de­ring av hvil­ke hand­lin­ger som skal være straff­ba­re, og hvor­dan straffe­bu­de­ne skal utfor­mes, i for­bin­del­se med arbei­det med ny straffe­lov — spe­si­ell del. Komi­te­en øns­ker på den­ne bak­grunn å kom­me til­ba­ke til spørs­må­let om opp­he­vel­se av den såkal­te blas­femi­pa­ra­gra­fen i for­bin­del­se med Stor­tin­gets behand­ling av ny straffe­lov — spe­si­ell del. Fler­tal­let har ingen ytter­li­ge­re merk­na­der.”

Da den såkalt rød-grøn­ne regje­rin­gen frem­met pro­po­si­sjon om end­rin­ger i straffe­lo­ven av 2005, Ot.prp. nr 22 (2008–2009), vars­let regje­rin­gen at de i ste­det for å ha en blas­femi­be­stem­mel­se:

i for­bin­del­se med den kom­men­de ikraft­set­tings­pro­po­si­sjo­nen, frem­me for­slag om å utvi­de § 185 om hate­ful­le ytrin­ger slik at den­ne bestem­mel­sen vare­tar beho­vet for et straffe­retts­lig vern mot kva­li­fi­ser­te angrep på tros­set­nin­ger og livs­syn.”

Det­te vak­te mye dis­ku­sjon. Jeg var selv meget kri­tisk til for­sla­get. Min hoved­be­grun­nel­se for hvor­for det vil­le være galt å ved­ta en ny lov­be­stem­mel­se som etter sin ord­lyd vil­le være mind­re omfat­ten­de enn den soven­de blas­femi­be­stem­mel­sen, var den­ne:

Hvis man ved­tar en ny lov­be­stem­melse om blas­femi kan man ikke sam­ti­dig ved­ta at loven skal sove vide­re. Uan­sett for­mu­le­ring så vil man vek­ke en soven­de hund, og med dagens pola­ri­serte reli­gions­de­bat­ter må man reg­ne med at en slik bestem­melse vil bli brukt. Uan­sett for­mu­le­ring vil man blå­se liv i noe det ikke bør blå­ses liv i.”

Det ble en gans­ke under­lig fore­stil­ling, som viser at med­lem­mer i en regje­rings­koa­li­sjon bør anset­te kok­ker som er flin­ke til å anret­te kamel på en vel­sma­ken­de måte. Det kom fram at det var Sen­ter­par­ti­et, med Liv Sig­ne Navar­sete i spis­sen, som had­de pres­set det­te gjen­nom i regje­rin­gen, mot blant annet davæ­ren­de Jus­tis­mi­nis­ter Knut Stor­ber­gets vil­je. Davæ­ren­de stor­tings­pre­si­dent, Tor­bjørn Jag­land, skrev at man ikke kun­ne bru­ke parti­pisk i en slik sak. Han skrev blant annet:

Debat­ten om regje­rin­gens for­slag til nytt til­legg i rasisme­pa­ra­gra­fen som erstat­ning for blas­femi­pa­ra­gra­fen viser at det er nød­ven­dig at Stor­tin­get får mulig­het til å gå dypt inn i det­te spørs­må­let uten parti­mes­si­ge bin­din­ger. Det vil i seg selv være et para­doks hvis et så prin­si­pi­elt spørs­mål som ytrings­fri­het blir under­lagt parti­pisk i Stor­tin­get. Sær­lig når det frem­kom­mer at spørs­må­let kan ha vært gjen­stand for heste­han­del og for­søk på å kup­pe hver­and­re.”

Han avslut­tet med føl­gen­de:

For vi kan ikke risi­ke­re at parti­pisk gir oss en lov­giv­ning på det­te områ­det som egent­lig ikke har fler­tall i vår nasjo­nal­for­sam­ling.”

Det er ikke vel­dig over­ras­ken­de når regje­rings­med­lem­mer kan bli gans­ke uty­de­li­ge når de må ut og for­kla­re og for­sva­re et kom­pro­mis­stand­punkt som de egent­lig er uenig i. Men regje­rin­gen inn­så nok at mot­stan­den var for stor, og at de ikke vil­le få fler­tall for det­te for­sla­get i Stor­tin­get. Det ble et lite lære­styk­ke i at det er Stor­tin­get som ved­tar lover, og at en regje­ring ikke kan instru­ere Stor­tin­get om hvor­dan de skal stem­me. Resul­ta­tet ble uan­sett at det vars­le­de for­sla­get ald­ri ble frem­met, og at straffe­lo­ven av 2005 ikke har noen blas­femi­be­stem­mel­se.

Vi skal ha rett til å kren­ke and­res reli­gion, og vi skal ha rett til å kren­ke f.eks. FrP. Men at vi har rett til å kren­ke, betyr ikke at vi til enhver tid bør kren­ke and­re, enn si har noen plikt til det. Selv har jeg van­lig­vis respekt for det som er hel­lig for and­re, selv om det ikke er hel­lig for meg. Jeg vil­le ikke fin­ne på å opp­fø­re meg på måter som noen vil­le anse for kren­ken­de i f.eks. en kir­ke eller en mos­ké. Jeg har vel ikke et så sterkt for­hold til noe at jeg vil karak­te­ri­se­re det som hel­lig. Men jeg vil ikke la and­res øns­ke om at det de betrak­ter som hel­lig ikke skal kren­kes, gå foran det jeg selv synes er til­strek­ke­lig vik­tig, som f.eks. ytrings­fri­he­ten. Jeg har ingen inter­es­se av å kren­ke noen, bare for å vise at jeg tør eller kan. I lik­het med de fles­te and­re hol­der jeg en del til­ba­ke for ikke å såre eller kren­ke and­re. Det hører vel med blant annet til det vi kal­ler folke­skikk. Men jeg gir ikke opp ret­ten til å såre eller kren­ke and­re, og jeg vil ikke bestem­me hvor­dan and­re skal kun­ne gjø­re bruk av den­ne ret­ten.

Når ret­ten til å kren­ke reli­gion er vik­tig, er det ikke for­di det er vik­tig å kren­ke and­res reli­gion. Det er vik­tig for­di ram­men­de kri­tikk så lett blir påstått å være kren­ken­de, slik at bestem­mel­ser mot kren­kel­ser i prak­sis lett blir til bestem­mel­ser som anven­des mot ube­ha­ge­lig kri­tikk. Sati­re kan være en god og tref­fen­de kri­tikk, som også kan opp­fat­tes som kren­ken­de.

Nok om blasfemi. Tilbake til FrP.

Om FrP mener at alle skal kun­ne kren­ke reli­gio­nen og kir­ken, så vil de ha seg fra­bedt at kir­ken kri­ti­se­rer FrP eller noe som FrP står for. Kir­kens folk skal ikke ha ytrings­fri­het, mener FrP-poli­ti­ker Lav­rans Kier­ulf i Dram­men. Jeg har ikke sett at noen fra FrP har stått opp for pres­ters og pros­ters ytrings­fri­het.

Det er ikke enes­te gan­gen FrP har vil­let kneb­le kir­ken for å bru­ke ytrings­fri­he­ten på måter FrP ikke liker. Davæ­ren­de stor­tings­re­pre­sen­tant Anders Anund­sen tru­et kir­ken med penge­kutt etter at Kirke­mø­tet had­de truf­fet et ved­tak om “etisk olje- og gass­for­valt­ning”. FrP vil åpen­bart ha seg fra­bedt at kir­ken mener noe om etikk­spørs­mål, eller til og med skul­le mene at poli­tik­ken har etis­ke dimen­sjo­ner.

Her dri­ver Kirke­mø­tet i rea­li­te­ten parti­po­li­tikk. Hvis Den nors­ke kir­ke fort­set­ter slik, må vi vur­de­re om vi må løs­rive kir­ken enda mer fra sta­ten når det gjel­der finan­sie­ring og orga­ni­se­ring. Det er ingen grunn til at vi skal bruk skatte­mid­ler til å finan­siere en kir­ke som selv spil­ler en parti­po­li­tisk rol­le sier stor­tings­re­pre­sen­tant Anders Anund­sen (Frp) til Vårt Land.”

Kir­ken må gjer­ne utøve reli­gion, men kun på måter som FrP kan god­kjen­ne. Og man må for all del ikke anty­de at reli­gio­nen også kan leg­ge førin­ger på det vi men­nes­ker, og ikke minst poli­ti­ker­ne, fore­tar seg her på jor­den:

Det blir ingen åpen folke­kir­ke av poli­tisk akti­vis­me. Det blir en spe­si­ell situa­sjon hvis du må til­hø­re en spe­si­ell, poli­tisk ret­ning og være opp­tatt av bestem­te poli­tis­ke spørs­mål for å til­hø­re kir­ken. Det er et pro­blem hvis tro­en på Jesus ikke er nok, sier Anund­sen.”

Grunn­leg­ge­ren av “retts­sik­ker­hets­grup­pen”, sam­men­satt av rabia­te kon­spi­ra­sjons­teo­re­ti­ke­re, FrPs stor­tings­re­pre­sen­tant Ulf Leir­stein liker ikke at folk som er kri­tis­ke til FrP har, eller til og med bru­ker sin ytrings­fri­het. At en kri­mi­nal­sjef tryk­ket “liker” på et Face­bo­ok-inn­legg som var kri­tisk til FrP, var mer en Ulf Leir­stein kun­ne tåle. Ytrings­fri­het? Ukjent frem­med­ord for Ulf Leir­stein.

Nåvæ­ren­de jus­tis­mi­nis­ter Anders Anund­sen fikk på puk­ke­len da han skrev på Face­bo­ok at han “Bren­ner mine sis­te utga­ver av Tøns­bergs Blad”. Jeg synes nok at noen av dis­se reak­sjo­ne­ne først og fremst viser pres­sens selv­høy­ti­de­lig­het og hår­sår­het. Han bruk­te sin ytrings­fri­het til å si hva han men­te om Tøns­bergs Blad, noe Tøns­bergs Blad og presse­or­ga­ni­sa­sjo­ner selv­sagt må fin­ne seg i. Det er dess­uten også en side ved ytrings­fri­he­ten (infor­ma­sjons­fri­he­ten) at man kan la være å lese aviser man ikke liker. Selv leser jeg ald­ri “Se og hør”, ikke en gang hos fri­sø­ren eller tann­le­gen. Det er vel ikke noen boi­kott, men jeg fin­ner det uin­ter­es­sant. Han var ennå ikke jus­tis­mi­nis­ter på det tids­punkt det­te skjed­de. Det enes­te jeg synes han kan kri­ti­se­res for er at han valg­te å bren­ne dem og der­med bidra til økte CO2-utslipp, frem­for å resir­ku­le­re dem.

Men når FrP-repre­sen­tant Mazyar Kes­hva­ri sier til NRKs pro­gram­le­der Ing­unn Sol­heim at han skal sky­te hen­ne, da har han etter­tryk­ke­lig vist at han ikke aksep­te­rer at and­re bru­ker sin ytrings­fri­het, i alle fall ikke til å kri­ti­se­re FrP. Det var vel egent­lig Hadia Tajik som tok inner­svin­gen på Mazyar Kes­hva­ri i debat­ten (heia Hai­da!) og fikk ham til å få fra kon­sep­te­ne.

FrPs Mor­ten Ørsal Johan­sen og Gjermund Hage­sæ­ter vil­le ha seg fra­bedt at Anti­ra­sis­tisk sen­ter pir­ket i par­ti­ets bru­ne og grum­se­te his­to­rie. De had­de blant annet skre­vet at at Frp-grunn­leg­ger Anders Lan­ge pleiet kon­takt med apart­heid­re­gi­met i Sør-Afri­ka og mot­tok valg­kamp­støt­te der­fra. Det som i alle fall er hevet over tvil, er at Anders Lan­ge støt­tet apart­heid­re­gi­met i Sør-Afri­ka. Det er hel­ler ingen hem­me­lig­het at Frp også har hatt kon­takt med nyna­zis­ter, et utsagn som skal ha fått det til å koke over for FrP-erne. Det er vel ikke nød­ven­dig å gi mer enn stikk­or­de­ne Øystein Hed­strøm og God­lia kino her. FrP rea­ger­te slik makt­per­soner gjer­ne gjør, om de har mulig­he­ten: De vil­le fra­ta Anti­ra­sis­tisk sen­ter stats­støt­te. Man må gjer­ne arbei­de mot rasis­me, men bare på måter som FrP kan aksep­te­re. FrPs his­to­rie og selv­bil­de er hel­lig, og skal ikke kren­kes. Ytrings­fri­het? Nok en gang et ukjent frem­med­ord.

FrP lik­te hel­ler ikke at muse­ums­di­rek­tør Pon­tus Kyan­der bruk­te sin ytrings­fri­het til å gi uttrykk for kri­tis­ke opp­fat­nin­ger om FrP. De fikk kul­tur­mi­nis­ter Thor­hild Wid­vey til å ta per­son­lig kon­takt. At noen bru­ker sin ytrings­fri­het til å kri­ti­se­re FrP, tåles ikke. Vi har våre meto­der!

I Moss vil­le FrP sen­su­re­re en utstil­ling på Gal­le­ri F 15. Ulf Leir­stein var igjen en av de som vil­le sen­su­re­re.

FrPs sjefss­ut­rer, Chris­ti­an Tybring Gjed­de, som til sta­dig­het for sto­re medie­opp­slag om at han ikke slip­per til media og som tar poli­tisk kri­tikk som per­son­an­grep. Han ba Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen gir pro­fes­sor Frank Aare­brot en advar­sel etter at han had­de sagt at Chris­ti­an Tybring Gjeld­de var “xeno­fob og frem­med­fiendt­lig”. På spørs­mål om ikke Frank Are­brot har ytrings­fri­het og aka­de­misk fri­het, sva­rer Tybring Gjed­de:

Jo, men du kan prø­ve å set­te det på and­re enn meg. Had­de han sagt det­te om and­re, had­de det blitt rama­skrik.”

Had­de han sagt det om en annen som er xeno­fob og frem­med­fiendt­lig, had­de det nep­pe blitt noe rama­skrik. Skal man kri­ti­se­re Frank Aare­brot for noe, må det være at han bruk­te to ord som i stor grad betyr det sam­me, xeno­fob og frem­med­fiend­lig, på en slik måte. Det ble litt smør på flesk. Litt bed­re språk­bruk bur­de man kan­skje kun­ne kre­ve.

Jeg kan hel­ler ikke hus­ke at noen fra FrP sto opp for VGs ytrings­fri­het da VG avslør­te at Per Sand­berg var beru­set på Stor­tin­gets taler­stol.

Per Wil­ly Amund­sens krav om at all reli­giøs for­kyn­nelse skal fore­gå på norsk eller engelsk, var også et angrep på ytrings­fri­he­ten, og vil­le blant annet ha hind­ret Den katols­ke kir­ke i å hol­de guds­tje­nes­ter på språk som man­ge katols­ke inn­vand­rere for­står.

FrP pyn­ter Siv Jen­sens inn­legg med et bil­de som sier “Je suis Char­lie”.

FrP_CharlieFrP har ald­ri vært og er ikke noen varm og prin­si­pi­ell for­sva­rer av ytrings­fri­he­ten.

Ils ne sont pas Charlie!

Æres den som æres bør: Fle­re av de sake­ne jeg har refe­rert, har jeg fun­net fram til tak­ket være det­te inn­leg­get i Aften­pos­ten av Anders Daleng Hauke­dal.

Print Friendly, PDF & Email