[Jeg sendte denne til Aftenposten, men de ville ikke bruke plass på den, så derfor kommer den her i stedet.]

Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi og rett i et demokratisk samfunn. Ytringsfriheten er ikke absolutt, slik flere politikere i dag finner det opportunt å påstå. Men begrensningene skal være ”nødvendige i et demokratisk samfunn”, som det heter i Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10.

Retten til å krenke er en viktig del av ytringsfriheten, selv om den heller ikke er absolutt. Men at retten er viktig, betyr ikke at det er viktig at noen krenkes. Graden av ytringsfrihet måles ikke i hvor mange som vil krenke muslimer eller andre. Retten til å krenke er viktig fordi kritikk lett kan bli omdefinert til krenkelser av de som ikke liker den. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at kritikere har blitt forfulgt og dømt fordi de angivelig har krenket statsoverhoder, religion og religiøse lederskikkelser, osv. Det er denne retten til kritikk som er viktig, og da får vi ta krenkelsene med på kjøpet.

De fleste av oss ønsker ikke å krenke eller såre noen. Vi holder gjerne litt igjen for å unngå det. Det er dette vi oppfatter som høflighet og folkeskikk. Man kan være kritisk til en del krenkende ytringer, og samtidig forsvare retten til å krenke. At man selv ikke vil krenke andre og beklager andres krenkende utsagn, betyr ikke at tar avstand fra deres rett til å fremsette slike utsagn.

Tegninger av Muhammed står i en særstilling. At muslimer ikke vil avbilde sin profet, er selvsagt helt greit. Men et religiøst forbud i Islam gjelder ikke for oss som ikke er muslimer. Det er uakseptabelt at noen vil tvinge sine religiøse regler på hele samfunnet. Det var dette Jyllandsposten ønsket å markere da de trykket sine Muhammedkarikaturer.

Ytringsfriheten gir også en rett til å ta avstand fra krenkelser og gi uttrykk for at man mener seg krenket. Men virkemidlene må være innenfor det akseptable. Drap, drapstrulser og hærverk er uakseptabelt. Vi kan ikke akseptere at noen vil true oss til taushet. Slike trusler fører lett til flere krenkelser, som en markering av at man ikke gir etter for truslene.