Hva er galt med nye operaer?

Nå har jeg ende­lig fått sett Den nors­ke Ope­ras sat­sing, Jüri Rein­ve­res ope­ra “Peer Gynt”. Nå had­de den alle­re­de fått gans­ke hard med­fart av kri­ti­ker­ne. Det var på en måte bra, for da var for­vent­nin­ge­ne ned­jus­tert — og jeg opp­lev­de det som en bed­re fore­stil­ling enn jeg had­de ven­tet.

Like­vel: Den føy­er seg inn i rek­ken av nye ope­ra­er som har skuf­fet, i alle fall har de skuf­fet meg.

WCRW_3991Det er flott at Den nors­ke Ope­ra våger å sat­se på ny ope­ra, og at de bestil­ler nye verk. Som env­her annen kunst­form, tren­ger ope­ra for­ny­el­se for å bli noe mer enn en muse­ums­kul­tur. Den som intet våger, intet vin­ner. Det er, så vidt jeg vet, kom­po­nert 4–5.000 ope­ra­er. Av dis­se er det 40–50 som utgjør et slags stan­dard­re­per­toar som set­tes opp noen­lun­de jevn­lig. Der med and­re ord ca 1% av ope­ra­ene som i prak­sis spil­les. De fles­te ope­ra­er som kom­po­ne­res set­tes ikke opp igjen etter førs­te sesong. Det er en skjeb­ne de deler med mye annen musikk. Når det gjel­der nyska­ping innen indu­stri, reg­ner Inno­va­sjon Nor­ge med at 75–80% av de bedrif­te­ne de støt­ter ikke kom­mer til å leve de nes­te fem åre­ne. Det er en risi­ko man må ta for å få fram de som viser seg å være leve­dyk­ti­ge. Slik vil det være i kul­tur­li­vet også. Det mes­te av den musikk som kom­po­ne­res, av bøker som skri­ves osv, vil være glemt i løpet av fem år. (Skul­le noen lure: bil­det her er fra skulp­tur­par­ken på Løren, som har moti­ver fra Peer Gynt, laget av man­ge kunst­ne­re.)

Con­ti­nue read­ing Hva er galt med nye ope­ra­er?

Fra i dag har ikke politiet lenger skiltmyndighet!

I dag, 1. janu­ar 2015, trer end­rin­gen i Skilt­for­skrif­ten § 28 i kraft, som inne­bæ­rer at poli­ti­et ikke len­ger har skilt­myn­dig­het i Oslo, Ber­gen, Trond­heim, Stav­an­ger, Kris­tian­sand og Tromsø. Jeg har opp­fat­tet det slik at poli­ti­ets skilt­myn­dig­het ikke har vært et like stort pro­blem i de and­re byene som det har vært i Oslo. I Oslo har poli­ti­et vært bak­stre­versk og har lidd av kunn­skaps- og lærings­ve­gring. De har hel­ler basert seg på egne for­dom­mer og forms­ba­ser­te frykt, enn å inn­hen­te kunn­skap fra and­re ste­der. Ende­lig har den­ne dele­ne av byplan­leg­gin­gen kom­met under demo­kra­tisk kon­troll.

I Oslo har poli­ti­et vært en ren sabo­tør av gode syk­kel­løs­nin­ger. De har mis­brukt sin skilt­myn­dig­het til å sør­ge for at syk­kel­felt opp­hø­rer før kryss, avbry­te syk­kel­felt for å gi av- og påles­sings­plass til bilis­ter (og der­med gjø­re dem far­li­ge­re for syk­lis­ter), hind­re syk­ling i beg­ge ret­nin­ger i ellers enveis­kjør­te gater, osv. Den som vil lese om hvor­dan Oslo­po­li­ti­et har hind­ret til­rette­leg­ging for syk­lis­ter i Oslo, og som vil ha det fra noen som ikke er like mye syk­kel­en­tu­si­as­ter som meg, kan lese Kom­mune­re­vi­sjo­nens rap­port om den mang­len­de gjen­nom­fø­rin­gen av hoved­syk­kel­vei­pla­nen.

Con­ti­nue read­ing Fra i dag har ikke poli­ti­et len­ger skilt­myn­dig­het!

Fra i dag er verkene av Edvard Munch med flere fri!

Opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Så når et år ebber ut og et nytt år star­ter, da er det all­tid man­ge verk som “fal­ler i det fri”. Fra i dag er alle verk av opp­havs­menn som døde i 1944 eller tid­li­ge­re fri.

munch.screamDet vik­tigs­te, i alle fall sett med nors­ke øyne, er at Edvard Munchs bil­der nå er fri. Det betyr at vi fra og med i dag kan frem­stil­le eksemp­lar av Munchs verk og gjø­re dem til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten.

Det er en ikke helt uve­sent­lig begrens­ning i den­ne fri­he­ten for så vidt gjel­der bil­led­kunst som befin­ner seg i gal­le­ri­er og i pri­va­te sam­lin­ger. Selv om et male­ri i seg selv er fritt, kan et bil­de av male­ri­et fort­satt være ver­net. Et repro­fo­to­gra­fi er ver­net som et foto­gra­fisk bil­de. Det inne­bæ­rer at foto­gra­fi­et er ver­net i 15 år etter utlø­pet av foto­gra­fens døds­år, men minst 50 år etter utlø­pet av det år bil­det er tatt. Jeg liker ikke at det er slik, men vi må aksep­te­re at reg­le­ne er sånn — don’t shoot the mes­sen­ger. Hvis vi skal være på den sik­re siden, må det være et repro­fo­to­gra­fi tatt i 1964 eller tid­li­ge­re, av en foto­graf som døde i 1999 eller tid­li­ge­re — med mind­re foto­gra­fen har sam­tyk­ket til bru­ken.

Con­ti­nue read­ing Fra i dag er ver­ke­ne av Edvard Munch med fle­re fri!