Ja til tidsdifferensierte priser på kollektivtransport

Når jeg er i London som turist, kjøper jeg gjerne dagskort på kollektivtransport, som ikke begynner å gjelde før etter k. 09.00. Eller kanskje er det fra kl 10.00 — jeg er ikke sikker. Det er billigere hvis man ikke reiser i rushtiden. Det er helt greit. Jeg er ikke noe morgenmenneske, og har uansett ikke reist meg fra frokostbordet innen dagskortet begynner å gjelde. Skulle jeg være klar litt tidligere, kan jeg godt drøye litt til mitt dagskort utenom rushtiden begynner å virke.

Statens vegvesen er inne på å innføre dette, i sin strategirapport som skal være noe av grunnlaget for en ny utgave av Najonal Transportplan. Dette kan vi lese i Bergens Tidende:

“«Tidsdifferensiert prising bør også vurderes for kollektivtransport, for å dempe rushtidstoppene og utnytte kapasiteten bedre utenom rushtiden» heter det. Det betyr altså at det skal bli dyrere å ta buss og bane i rushet, og billigere utenom.”

Continue reading Ja til tidsdifferensierte priser på kollektivtransport

Går det an å rette opp fadesen i Bjørvika? Det ser mørkt ut

Jeg er egentlig optimist av natur, og skulle gjerne ha skrevet: Selvfølgelig er det håp. Og det er det jo. Før eller siden må man ta tak i og rette opp slike feil som dette. Men jeg er redd det heller blir siden enn før. Først må kanskje alle fossilene i Statens vegvesen dø ut — eller i det minste pensjoneres, og dermed uskadeliggjøres. Selv begynner jeg å nærme meg 60 år, og har mistet troen på at Oslo kommer til å bli en OK by å sykle i, i løpet av de aktive sykkelårene jeg har igjen.

Dette prosjektet har vært håndtert fundamentalt galt fra dag 1. Å sette Statens vegvesen til å rette opp dette, vil være som gi den nå fratrådte politimester Geir Gudmundsen ansvaret for å rydde opp ved politiet i Bergen, etter Monika-saken m.m.

Vi trenger ikke mer sminke på grisen. Feilene må rettes opp, og det må gjøres ordentlig. Jeg ser bare én vei ut av dette: Det må utlyses en internasjonal konkurranse om sykkelvei gjennom Bjørvika. Oppdraget må gå ut på å lage en høykvalitets sykkelvei. En høykvalitet sykkelvei er en sykkelvei, ikke et sykkelfelt. Det er en sykkelvei, ikke en gang- og sykkelvei. Den er fysisk adskilt fra kjørefeltet slik at bilister ikke kommer inn i sykkelveien. Og den skal være minst fem meter bred, og prioritert gjennm kryss. Dette er syklistenes E18, og det skal selvsagt være en firefeltsvei for syklister, som gjør at raskere syklister kan sykle forbi de som sykler langsommere, uten at det blir konflikter. Alt annet enn dette er for dårlig.

Continue reading Går det an å rette opp fadesen i Bjørvika? Det ser mørkt ut

Vi er alle Munch-arvinger

“Munch-arving” Elisabeth Munch-Ellingsen er sterkt kritisk til utstillingen Melgaard + Munch. Det må hun gjerne være, og vi andre kan irritere oss over nok et utspill fra den kanten. Selv har jeg ikke sett utstillingen, så den mener jeg ikke noe om.

Derimot begynner jeg å bli temmelig lei av det selvoppnevnte vokterrådet som gir seg ut for å være Munch-arvinger. Skal vi tro denne artikkelen i VG, er slektskapet med Edvard Munch slik:

“Andrea var datter til kunstnerens bror, Peter-Andreas Munch, som døde bare 30 år gammel. Arne Munch-Ellingsen (78), som i dag styrer opphavsrettighetene, er sønn av Andrea, og Edvard Munch er hans grandonkel.”

Continue reading Vi er alle Munch-arvinger

Misbruk av musikk — hva bør man gjøre? @eidsvag

Jeg kommenterte for et par dager siden saken om da Pegida brukte innspillinger av bl.a. Bjørn Eidsvåg og Sigvard Dagsland under sin demonstrasjon i Stavanger.

Musikernes fellesorganisasjon mener at de bør gå til rettslige skritt i form av en “Midlertidig forføyning”.  I følge samme oppslag på NRK skal jeg ha sagt i de bør gå til rettslige skritt. Akkurat det har jeg nok ikke sagt. Spør man en jusprofessor om en sak om et interessant og uavklart rettslig spørsmål bør bringes inn for domstolene, så sier ryggmargsrefleksen: Ja, det vil være fint å få en sak og en avgjørelse om det — helst bør saken gå helt til Høyesterett.

Continue reading Misbruk av musikk — hva bør man gjøre? @eidsvag

Bruk og misbruk av musikk

Bjørn Eidsvåg og Sigvart Dagsland reagerer på at Pegida brukte musikken deres under demonstrasjonen i Stavanger, uten å spørre om lov. Bjørn Eidsvågs “Gud med liten g” og Sigvart Dagslands “Det er makt i de foldede hender” var blant sangene som ble spilt av i Stavanger sentrum i dag. Det fikk artistene til å reagere. Skjønt av Sigvard Dagslands kommentar kan man lure på om han reagerte mest på at han ble brukt i samme sammenheng som Bjørn Eidsvåg:

” Jeg kan dessverre ikke hindre at folk med dårlige mellommenneskelige antenner kan ha god musikksmak… Vent litt; Spillet de Eidsvåg også…?”

Uten at det fremgår klart av det jeg har lest om saken, så er min forståelse at de spilte av deres innspillinger av denne musikken.

Continue reading Bruk og misbruk av musikk

Bare et mindretall i sentrumsnære bydeler har bil. Hvorfor får de så mye plass?

I de sentrumsnære bydelene i Oslo er det bare et mindretall av husstandene som har bil. Starter vi med bydel Sentrum, hvor det nesten ikke bor folk, bare ca tre ganger så mange som i Norges minste kommune, Utsira, er det kun 11,9% av husstandene som disponerer bil. I kretsen utenfor er tallene slik, om vi starter i vest og går med solen: Frogner 37,7%, St Hanshaugen 29,8%, Grünerløkka 29,7% og Gamle Oslo 31,7%. I hele Oslo disponerer 48,9% av husstandene bil, altså litt under halvparten.

Av bylivundersøkelsen fremgår at av de som reiste inn til sentrum var det bare 7% som kom med bil.

Selv i den bydelen med høyest biltetthet, Vestre Aker, er det ikke mer enn 69,6% av husstandene som disponerer bil. Alt i følge Statistisk sentralbyrå. Tallene er fra 2011, men det er ingen grunn til å tro at andelen som disponerer bil har økt siden den gang. Trenden er at unge folk ikke er opptatt av bil, i alle fall ikke unge, urbane folk. Færre tar førerkort og de som gjør det venter gjerne lenger. Det er en internasjonal trend. Bil er ikke lenger like viktig i folks liv. Bilen er ikke lenger symbolet på status og frihet, slik den har vært for min generasjon.

Ser vi på Oslo som helhet, gikk andelen av husstander som disponerer bil ned fra 51% i 2001, til 48,9% i 2011 (2001-tallene er ikke brutt ned på bydeler). Det er altså under halvparten av husstandene i Oslo som disponerer bil, om vi ser byen under ett. Sannsynligvis er det færre i dag enn det var i 2011, men de tallene har vi ikke.

Likevel ser den typiske gate i de sentrumsnære bydelene slik ut:

WIMG_0191_DxO Continue reading Bare et mindretall i sentrumsnære bydeler har bil. Hvorfor får de så mye plass?

Senterpartiet, Oslo og lokalt selvstyre

Et utvalg i Senterpartiet vil dele opp Oslo i 15 kommuner. For Senterpartiet er det åpenbart viktigere at det er smått enn godt.

Jeg har ikke sett noen undersøkelser om hva folk i Oslo identifiserer seg med. Fortsatt er det vel mange som har bodd i Oslo lenge, som reiser “hjem” f.eks. til jul, når de reiser ut av byen. Men mitt inntrykk er at folk sier at de er fra eller bor i Oslo, ikke f.eks. Årvoll, Vålerenga, Frogner eller Nordberg, slik at man primært identifiserer seg med Oslo. Dette i motsetning til f.eks. Brussel, som sies å være en by ingen bor i, fordi alle som bor i Brussel har bydelen og ikke Brussel som sin primære identitetsreferanse. Og om man identifiserer seg med sin lokale del av byen, er det neppe den administrative enheten “Vestre Aker”, “Gamle Oslo”, “Alna” eller en annen av bydelene.

Det kan godt hende at det lokale selvstyre kunne bli bedre, ved bl.a. å gir mer makt til bydelene. Men vi har i Norge en annen faneverdi, i tillegg til lokalt selvstyre, og det er likhet. De står ofte i motsetning til hverandre: Skal man ha reelt lokalt selvstyre, må man også akseptere større grad av ulikhet.

Continue reading Senterpartiet, Oslo og lokalt selvstyre

Larvik forliksråd har overdreven tro på egen kompetanse

Forliksrådet i Larvik har gått ut for å advare foreldre og besteforeldre mot barns bruk av nettporno, som de i følge forliksrådet kan risikere å måtte betale for.

Det er en risikosport å kommentere rettslige spørsmål bare på bakgrunn av avisomtaler. Men noen ganger er det vanskelig ikke å reagere. Så det må bli med de sedvanlige forbehold om at saken er korrekt gjengitt i avisen, og at vesentlige opplysninger ikke er utelatt, osv.

Ofte i medieomtaler av saker for retten må man være varsom, og eventuelt ta forbehold fordi det som regel er en part i en konflikt som uttaler seg. Men i dette tilfellet er det forliksrådets leder og andre medlemmer av forliksrådet som uttaler seg, så da gjør ikke dette hensynet seg gjeldende.

Continue reading Larvik forliksråd har overdreven tro på egen kompetanse

Feilskilting på Sjølyst

Hele “Tour de Finance”-strekningen er skiltet på en dårlig og forvirrende måte. Se denne gjennomgangen av skiltingen på Martin P Hoffs blogg.  Ta også hans gjennomgang av kvaliteten på “Tour de Finance” mer generelt.

I fjor ble krysset på Sjølyst sykkelveien bygget om. Her laget man faktisk en omsyklingsvei mens arbeidet pågikk. Det burde være en selvfølgelig at man gjør det, men i Norge er det et sjeldent unntak. Dessverre var ikke sykkelveien ferdig da trafikken ble flyttet tilbake til den, slik at man i praksis syklet gjennom et uferdig veiarbeidsområde. Men det er historie.

Continue reading Feilskilting på Sjølyst

Det må være et politisk mål å få biltrafikken ned

Foto øverst: Mads Wam Schneider.

Et mantra vi finner både i Nasjonal transportplan og i kommunale dokumenter, er dette:

Økningen i persontransporten skal tas kollektivt, med sykkel og gange.

Den ambisjonen er alt for pinglete. Målet, slik det er formulert, sier at man er fornøyd med status quo i bilbruk, og målet om at biltrafikken ikke skal øke, bare omfatter persontransport. Økt bilbruk for varetransport er visst fortsatt greit. Jeg ser fram til at politikere og partier sier klart det som er nødvendig:

Biltrafikken må reduseres.

Continue reading Det må være et politisk mål å få biltrafikken ned