Senterpartiet, Oslo og lokalt selvstyre

Et utvalg i Senterpartiet vil dele opp Oslo i 15 kommuner. For Senterpartiet er det åpenbart viktigere at det er smått enn godt.

Jeg har ikke sett noen undersøkelser om hva folk i Oslo identifiserer seg med. Fortsatt er det vel mange som har bodd i Oslo lenge, som reiser “hjem” f.eks. til jul, når de reiser ut av byen. Men mitt inntrykk er at folk sier at de er fra eller bor i Oslo, ikke f.eks. Årvoll, Vålerenga, Frogner eller Nordberg, slik at man primært identifiserer seg med Oslo. Dette i motsetning til f.eks. Brussel, som sies å være en by ingen bor i, fordi alle som bor i Brussel har bydelen og ikke Brussel som sin primære identitetsreferanse. Og om man identifiserer seg med sin lokale del av byen, er det neppe den administrative enheten “Vestre Aker”, “Gamle Oslo”, “Alna” eller en annen av bydelene.

Det kan godt hende at det lokale selvstyre kunne bli bedre, ved bl.a. å gir mer makt til bydelene. Men vi har i Norge en annen faneverdi, i tillegg til lokalt selvstyre, og det er likhet. De står ofte i motsetning til hverandre: Skal man ha reelt lokalt selvstyre, må man også akseptere større grad av ulikhet.

Det er veldig vanskelig å sammenligne administrative inndelinger fra land til land. Jeg har gjort noen forsøk på å sammenligne Frankrike og Norge, men har aldri orket å gå tilstrekkelig ned i detaljene i den franske administrative inndelingen. Frankrike har fire forvaltningsniåver. I tillegg til det statlige, er det 27 regioner og 101 departementet (om vi også tar med de oversjøiske områdene), og ca 36.000 kommuner.

Av Frankrikes 36.000 kommuner har ca 20.000 færre enn 500 innbyggere. Noen har under ti innbyggere, og så vidt jeg vet finnes det også minst én kommune uten noen innbyggere (det er ikke bare Norge som har utkanter). I tillegg til dette er landet delt inn i kantoner, som så vidt jeg forstår i praksis er valgkretser ved nasjonale valg. Det er mye interkommunalt samarbeid bl.a. gjennom communauté de communes og agglomerations. Jeg har mange ganger tenkt at med den kommunestrukturen må Frankrike være Senterpartiets drømmeland — med det forbehold at de er medlem av EU.

Paris er både departement og kommune, og samtidig hovedstad (prefecture) i regioen Île-de-France, somtrent som Oslo er både fylke og kommune. Jeg er faktisk ikke sikker på om vi har noe silkt som formell fylkeshovedstad i Norge. Men siden administrasjonen til Akerhus fylkeskommune er i Oslo, fungerer vel Oslo også som en slags hovedstad for Akershus.  Paris er delt inn i 20 arrondissementer. Om jeg har forstått det rett, velges “bydelsutvalgene” direkte, som igjen velger “bystyret”, ordfører m.m. for hele Paris (jeg er litt usikker på detaljene her).

I Norge aksepterer man ikke en gang lokalt selvstyre i den grad at man har reell kommuneskatt. Oslo betaler en stor del av sin “kommuneskatt” til staten, som overfører penger til andre kommuner. Jeg mener at Oslo tappes for 2-3 mrd kroner av egne skatteinntekter hvert år, gjennom dette. (Når pengene uansett går til staten, burde det ikke vært kalt “kommuneskatt”). I andre land kan det være ulikheter i skattenivå mellom kommuner. I København har Frederiksberg kommune 22,8% kommuneskatt, som er den nest laveste i Danmark i følge danske skattemyndigheter. København kommune har 23,8%, mens den kommunen i Danmark som har høyest kommuneskatt, Langeland, har 27,8% kommuneskatt.

Jeg kjenner ikke detaljene om dansk kommuneøkonomi. Men det kan lett bli at velstående kommuner har innbyggere med høy inntekt, og begrensede sosialutgifter — og kan klare seg med en lav kommuneskatt. Det tiltrekker personer med høy inntekt, bidrar ganske sikkert til høyere boligpriser i disse områdene, og man ender i en selvforsterkende sirkel. Jeg mener at lav kommuneskatt i Frederiksberg kommune gjør at den er attraktiv for folk med høy inntekt. Frederiksberg ligger rett vest for København sentrum, og kan vel sies å være Københavns Frogner, om vi holder oss til Oslo-referanser.

Kommuner med høyere sosiale utgifter og hvor folk har lavere inntekt, vil trenge høyere kommuneskatt. Jeg tror ikke at Senterpartiet ville ha akseptert lavere kommuneskatt i bydel Frogner og bydel Vestre Aker enn i f.eks. Gamle Oslo, om de skulle ha fått oppfylt sin drøm om å dele opp Oslo. Om bydelene skulle bli kommuner, vil vel kommunestyrene måtte gjøre som kommunestyrer så ofte gjør: Avgjøre hvilke lovpålagte oppgaver som ikke skal gjennomføres, fordi det er for lite penger.

Men Senterpartiet pleier å være ivrige etter å forsvare lokalt selvstyre, og vil ikke tvinge kommuner til å slå seg sammen. Da får vi tro at de heller ikke vil tvinge gjennom en oppdeling av Oslo, selv om Senterpartiet aldri har brydd seg særlig om Oslo eller om hva folk i Oslo mener. Skjønt vi har akkurat fått demonstrert at KU-vendinger er noe vi alltid må regne med fra Senterpartiet. I Oslo er Senterpartiet heldigvis en politisk nullitet. De er ikke representert i Oslo bystyre, og om jeg husker rett har de ikke vært det siden tidligere Bislett-general Arne Haukvik satt i bystyret for Senterpartiet (1967-1979 og 1991-1995). Han ble nok valgt inn på grunn av sin personlige popularitet, ikke fordi han representerte Senterpartiet.

Slike senterpartiutspill om Oslo, er nok noe vi ikke behøver å bekymre oss veldig mye for.