Bruk og misbruk av musikk

Bjørn Eids­våg og Sig­vart Dags­land rea­ge­rer på at Pegi­da bruk­te musik­ken deres under demon­stra­sjo­nen i Stav­an­ger, uten å spør­re om lov. Bjørn Eids­vågs “Gud med liten g” og Sig­vart Dags­lands “Det er makt i de fol­de­de hen­der” var blant san­ge­ne som ble spilt av i Stav­an­ger sen­trum i dag. Det fikk artis­te­ne til å rea­ge­re. Skjønt av Sig­vard Dags­lands kom­men­tar kan man lure på om han rea­ger­te mest på at han ble brukt i sam­me sam­men­heng som Bjørn Eids­våg:

” Jeg kan dess­ver­re ikke hind­re at folk med dår­li­ge mel­lom­men­nes­ke­li­ge anten­ner kan ha god musikk­smak… Vent litt; Spil­let de Eids­våg også…?”

Uten at det frem­går klart av det jeg har lest om saken, så er min for­stå­el­se at de spil­te av deres inn­spil­lin­ger av den­ne musik­ken.

Gud med liten g” er skre­vet og kom­po­nert av Bjørn Eids­våg. Men når avi­se­ne skri­ver om Sig­vard Dags­lands “Det er makt i de fol­de­de hen­der”, så er det bare et av alt for man­ge eksemp­ler på at medie­ne ikke nev­ner opp­havs­men­ne­ne. For det­te er ikke Sig­vard Dags­lands sang. Det er en sal­me med tekst av Tryg­ve Bjerk­reim og musikk av Øivind Tøn­ne­sen. Vi som har fått vår egen ung­dom litt på avstand, hus­ker den­ne som en gjen­gan­ger på Ønske­kon­ser­ten. Ønske­kon­sert­ver­sjo­ne­ne, med Lage Wedin, bli spilt inn da Sig­vard Dags­land var omtrent et år gam­mel. Så det er Sig­vard Dags­lands inn­spil­ling av den­ne sal­men som må ha blitt mis­brukt.

Opp­havs­man­nen har, etter ånds­verk­lo­ven § 2, ene­rett til å frem­stil­le eksemp­lar av sitt verk og å gjø­re det til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Når det frem­fø­res offent­lig under en demon­stra­sjon som her, er det ingen tvil om at det er offent­lig frem­fø­ring. Det vil­le det også ha vært om den had­de blitt sun­get som all­sang. Da 40.000 sang “Barn av Regn­buen” på Youngs­tor­get etter mas­sa­kren på Utøya, var det en offent­lig frem­fø­ring. Men siden Lille­bjørn Nil­sen ledet all­san­gen, må vi kun­ne gå ut fra at i alle fall han ga sitt sam­tyk­ke. Og jeg had­de ikke inn­trykk av at han som had­de laget ori­gi­na­len, Pete See­ger, had­de noe i mot at den ble sun­get ved en slik anled­ning.

En opp­havs­mann har også det som kal­les ide­el­le ret­tig­he­ter. Om dis­se heter det bl.a. i ånds­verk­lo­ven § 3, annet ledd:

Har en annen rett til å end­re et ånds­verk eller å gjø­re det til­gjen­ge­lig for almen­he­ten, må det­te ikke skje på en måte eller i en sam­men­heng som er kren­ken­de for opp­havs­man­nens lit­te­rære, viten­ska­pe­li­ge eller kunst­ne­ris­ke anse­el­se eller egen­art, eller for ver­kets anse­el­se eller egen­art.”

En utøven­de kunst­ner har ikke skapt det verk som frem­fø­res, og er ikke opp­havs­mann. Sig­vard Dags­land er ikke opp­havs­mann til “Det er makt i de fol­de­de hen­der”. Men som utøven­de kunst­ner har han et vern for sin kunst­ne­ris­ke pre­sta­sjon. Det­te er regu­lert i ånds­verk­lo­ven § 42. I den­nes førs­te ledd, bok­stav c, heter det blant annet at utøven­de kuns­ter har ene­rett til:

gjø­re frem­fø­rin­gen eller opp­tak av den til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten.”

Bjørn Eids­våg er både opp­havs­mann og utøven­de kunst­ner når det gjel­der “Gud med liten g”.

De ide­el­le ret­tig­he­ter gjel­der også for utøven­de kunst­ne­re.

I prak­sis inn­hen­tes det ikke sam­tyk­ke til offent­lig frem­fø­ring av san­ger. Sys­te­met fun­ge­rer slik at man beta­ler et veder­lag til TONO for bruk av ver­ket — alt­så for teks­ten og musik­ken.

Et verk kan også frem­fø­res på f.eks. poli­tis­ke møter. Det heter i ånds­verk­lo­ven § 21, førs­te og annet ledd:

Et utgitt verk kan frem­fø­res offent­lig ved guds­tje­nes­te og under­vis­ning. Har opp­havs­man­nen over­dratt eksemp­lar av et kunst­verk eller et foto­gra­fisk verk, eller er sli­ke verk offent­lig­gjort, kan ver­ket frem­fø­res offent­lig i for­bin­del­se med under­vis­ning.

Også ellers kan utgitt verk frem­fø­res offent­lig:
a)    ved til­stel­nin­ger der frem­fø­ring av ånds­verk ikke er det vesent­li­ge, såfremt til­hø­rer­ne eller til­skuer­ne har adgang uten beta­ling, og til­stel­nin­gen hel­ler ikke indi­rek­te fin­ner sted i ervervs­øye­med,
b)    ved ung­doms­stev­ner som ikke arran­ge­res i ervervs­øye­med.”

Når frem­fø­ring er til­latt etter den­ne bestem­mel­sen, inne­bæ­rer det at man ver­ken tren­ger å inn­hen­te sam­tyk­ke eller beta­le veder­lag (og i prak­sis rap­por­te­re til TONO). Nå kan nok enkel­te ha en så dyp og inder­lig poli­tisk over­be­vis­ning at det kan gren­se mot reli­gion. Og vi har i alle fall sett en del eksemp­ler på poli­tisk avguds­dyr­kel­se når man har gått i tog under por­tret­ter av Marx, Lenin, Mao og Sta­lin. Noen vil­le kan­skje si at med enkel­te av dis­se per­sone­ne blir det hel­ler en form for dje­vel­dyr­kel­se.  Et poli­tisk møte vil like­vel ikke reg­nes som en guds­tje­nes­te. Men siden Bjørn Eids­våg er en av atø­re­ne her, så betyr det at man ikke tren­ger å inn­hen­te sam­tyk­ke og hel­ler ikke beta­le veder­lag når hans sang “Eg ser” frem­fø­res under f.eks. begra­vel­ser.

Under­vis­ning går jeg ikke inn på her, selv om det omfat­tes av de sam­me reg­le­ne.

Poli­tis­ke møter, også demon­stra­sjo­ner, er gans­ke kla­re eksemp­ler på “til­stel­nin­ger der frem­fø­ring av ånds­verk ikke er det vesent­li­ge”. Til­skuer­ne beta­ler hel­ler ikke, og sli­ke til­stel­nin­ger skjer hel­ler ikke indi­rek­te i ervervs­øy­med. Så når Arbei­der­par­ti­et har mer eller mind­re vak­ker all­sang med arbei­der­san­ger som “Sei­ern føl­ger våre faner” på sine møter, går det ikke noe veder­lag til etter­kom­mer­ne etter tekst­for­fat­ter Arne Paasche Aasen (som døde i 1978), eller kom­po­nist Jol­ly Kra­mer Johan­sen (som døde i 1968).

Bestem­mel­sen om “ung­doms­stev­ner” er ikke lett å bli klok på, og jeg skal ikke gjø­re noe for­søk på det den­ne gan­gen hel­ler.

Men selv om sys­te­met i prak­sis fun­ge­rer slik at man kan bru­ke musik­ken så len­ge man rap­por­te­rer og beta­ler til TONO, eller det er en frem­fø­ring som er til­latt etter ånds­verk­lo­ven § 21, kan ver­ket ikke bru­kes på en måte som er i strid med opp­havs­man­nens ide­el­le ret­tig­he­ter. I det­te lig­ger som nevnt at et verk ikke kan gjø­res til­gjen­ge­lig

i en sam­men­heng som er kren­ken­de for opp­havs­man­nens lit­te­rære, viten­ska­pe­li­ge eller kunst­ne­ris­ke anse­el­se eller egen­art, eller for ver­kets anse­el­se eller egen­art.”

Selve kren­kel­ses­vur­de­rin­gen er nok ikke like streng her som i en del and­re sam­men­hen­ger som har vært dis­ku­tert i den sene­re tid, uten at jeg går nær­me­re inn på det. Jeg er ikke kjent med at det fore­lig­ger noen avgjø­rel­ser om bruk av verk i en poli­tisk sam­men­heng som er kren­ken­de for opp­havs­man­nen. Men det synes å være enig­het om at hvis et verk bru­kes i por­no­gra­fisk sam­men­heng vil det kun­ne være kren­ken­de, og det vil det også kun­ne være om et verk bru­ke i en blas­fe­misk sam­men­heng. Skal jeg dris­te meg ut på en fri­hånds­vur­de­ring, vil jeg si at å bli bruk av og der­med risi­ke­re å bli asso­si­ert med en eks­trem poli­tisk beve­gel­se som PEGIDA, er en sam­men­heng som må anses kren­ken­de og der­for være i strid med de idel­le ret­tig­he­te­ne.

Det­te for­ut­set­ter selv­sagt at opp­havs­man­nen ikke kan asso­si­e­res med den aktu­el­le poli­tis­ke beve­gel­sen. Det vil­le nep­pe ha vært kren­ken­de for anti­se­mit­ten Richard Wag­ner om noe av hans musikk skul­le bli brukt i en anti­se­mit­tisk sam­men­heng.

Når det gjel­der såkalt sekun­dær­bruk av inn­spilt musikk, er sam­tyk­ke ikke nød­ven­dig. Det føl­ger av ånds­verk­lo­ven § 45b at den­ne kan gjø­res til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten mot veder­lag, slik at vi her har det som kal­les en tvangs­li­sens: Det er ikke nød­ven­dig å inn­hen­te sam­tyk­ke, men det må beta­les veder­lag. Veder­la­get beta­les til GRAMO. Så i utgangs­punk­tet tren­ger man ikke inn­hen­te sam­tyk­ke fra Sig­vard Dags­land til å frem­føre hans inn­spil­ling av “Det er makt i de fol­de­de hen­der”, men han har krav på veder­lag. Men hel­ler ikke i med­hold av den­ne bestem­mel­sen kan inn­spil­lin­gen frem­fø­res i en sam­men­heng som er i strid med utøve­rens ide­el­le ret­tig­he­ter.

Print Friendly, PDF & Email