Misbruk av musikk — hva bør man gjøre? @eidsvag

Jeg kom­men­ter­te for et par dager siden saken om da Pegi­da bruk­te inn­spil­lin­ger av bl.a. Bjørn Eids­våg og Sig­vard Dags­land under sin demon­stra­sjon i Stav­an­ger.

Musi­ker­nes fel­les­or­ga­ni­sa­sjon mener at de bør gå til retts­li­ge skritt i form av en “Mid­ler­ti­dig for­føy­ning”.  I føl­ge sam­me opp­slag på NRK skal jeg ha sagt i de bør gå til retts­li­ge skritt. Akku­rat det har jeg nok ikke sagt. Spør man en jus­pro­fes­sor om en sak om et inter­es­sant og uav­klart retts­lig spørs­mål bør brin­ges inn for dom­sto­le­ne, så sier rygg­margs­re­flek­sen: Ja, det vil være fint å få en sak og en avgjø­rel­se om det — helst bør saken gå helt til Høy­este­rett.

Jeg har sagt at de kan gå til retts­li­ge skritt, men at det vil være en vel­dig usik­ker sak. Nå fikk jeg lest opp mine utta­lel­ser fra ved­kom­men­de jour­na­list, så jeg skal ikke kla­ge. Men ingres­sen fikk jeg ikke opp­lest.

Jeg tror ikke mid­ler­ti­dig for­føy­ning er aktu­elt. Mid­ler­ti­dig for­føy­ning er en mid­ler­ti­dig avgjø­rel­se man kan få, for f.eks. å avver­ge ska­de. Man kan f.eks. hind­re at en gjen­stand tas ut av lan­det, ikke slip­pes ut i mar­ke­det, osv. Men i det­te til­fel­let har ska­den alle­re­de skjedd, og da er mid­ler­ti­dig for­føy­ning ikke vei­en å gå. Det er også lite sann­syn­lig at man vil kun­ne få en mid­ler­ti­dig for­føy­ning for å for­by en hypo­te­tisk situa­sjon hvor musik­ken even­tu­elt skul­le bli spilt på nytt i en sene­re demon­stra­sjon. Det må i alle fall være en aktua­li­sert sak.

En mid­ler­ti­dig for­føy­ning for å for­by even­tu­ell frem­ti­dig bruk, vil være en form for for­hånds­sen­sur, og ved den sis­te revi­sjo­nen av ytrings­fri­hets­be­stem­mel­sen i Grunn­lo­vens § 100, var det­te noe man øns­ket å hind­re. Det had­de vært en utvik­ling hvor mid­ler­ti­di­ge for­føy­nin­ger var brukt for eksem­pel for å stop­pe bok­ut­gi­vel­ser, som man men­te var en form for for­hånds­sen­sur som var sær­de­les pro­ble­ma­tisk i for­hold til ytrings­fri­he­ten.

Man kun­ne ha valgt å kre­ve en såkalt fast­set­tel­ses­dom, for å få fast­slått om bru­ken var ulov­lig. Men det vil være en van­lig retts­sak, ikke en mid­ler­ti­dig for­føy­ning. Skul­le man først vel­ge å gå til sak, vil­le en sak med krav om erstatning/oppreisning for kren­kel­se være mer aktu­elt.

Jeg vil like­vel råde Bjørn Eids­våg, Sig­vard Dags­land og even­tu­elt and­re til ikke å gå til sak. Det er fle­re grun­ner til det­te.

En grunn er at det er vel­dig usik­kert hva slags resul­tat man vil­le få. Å gå til sak, og så få en dom på at bru­ken var lov­lig, vil­le man være lite tjent med.

Det er lite pen­ger å hen­te i en slik sak, og det er kost­bart å føre sak. Men når det er saker som har prin­si­pi­ell betyd­ning, hen­der det at orga­ni­sa­sjo­ner har ført sak på sine med­lem­mers veg­ne, og tatt kost­na­de­ne ved det­te.

Den vik­tigs­te grun­nen er like­vel at en sak vil gi Pegi­da mye opp­merk­som­het, som i alle fall ikke jeg vil­le ha gitt dem. Det ser ut til at Pegi­da har en hal­ve­rings­tid på under en uke. I det sis­te har det vært svært få demon­stran­ter fra Pegi­da. Det har vært langt fle­re politi­folk og mot­de­mon­stran­ter. Om en stund kom­mer de til å gi opp sine demon­stra­sjo­ner.

Det tar lang tid før en slik sak kom­mer opp for dom­sto­le­ne. Kan­skje vil de fles­te på et slikt tids­punkt ha glemt både Pegi­da og Max Her­man­sen. Når saken kom­mer opp, vil det bli mye ny medie­støy, og Max Her­man­sen vil få en god anled­ning til å for­kla­re hva han mener Pegi­da står for, her­under gjen­ta og utdy­pe påstan­de­ne om at de har omtrent sam­me men­neske­syn som Bjørn Eids­våg og Sig­vard Dags­land.

Noen gan­ger er det best å bare bite i seg at det skjer en del man ikke liker, og la stø­vet sen­ke seg over saken. Det er ikke all­tid lurt å hvirv­le opp det­te stø­vet og mye annet lang tid etter­på. Det er etter min mening best å la den­ne saken gå i glem­me­bo­ken, og la den boken for­bli uåp­net.

Print Friendly, PDF & Email