“Nå blir lastebilenes snarvei til miljøgate” kan to blide byråder, Guri Melby og Bård Folke Fredriksen fortelle i Osloby.
(Jeg hadde ikke noe bilde fra Veitvet eller Veitvetveien i mitt arkiv. Derfor måtte jeg bruke et bilde av senteret, fra Wikimedia Commons, som er tatt av Chell Hill og lisensiert under en CC BY-SA 3.0 lisens.)
For oss som sykler er ordet “Miljøgate” noe som får alarmen til å gå og alle varsellamper til å blinke. “Miljøgate” pleier å bety tilrettelegging for gjennomkjøring med bil, noen trær, gjerne noen ekstra påkostede parkeringsplasser og null tilrettelegging for sykkel.
Jeg har med interesse merket meg denne uttlalelsen fra seniorrådgiver Odd Olav Bratteberg i Bymiljøetaten til Osloby:
“Miljøgate er et ord som politikerne bruker for å få god klang i prosjekter, det er ikke vi fagfolk som bruker det.”
Man vil forby gjennomkjøring for lastebiler. Dessverre er det slik at denne type skilt i liten grad respekteres. Skal man kunne ha noe som helt håp om at et slikt gjennomkjøringsforbud skal respekteres, må det håndheves. Og vi vet at politiet i Oslo ikke bryr seg om slikt. De er stort sett mot alt som begrenser fremkommelighet for deres hellige biler. De har heldigvis ikke lenger skiltmyndighet, men det er fortsatt politiet som må håndheve et slikt forbud — og det er det ingen grunn til å tro at de kommer til å gjøre.
Dette er det som skal gjøres, i følge omtalen i Osloby.
“Veien skal beplantes og det er planlagt tre torg- og møteplasser der. Samtidig blir veien smalere og får flere fartshump.”
Man kan lese litt mer her. Smalere vei, uten fysisk adskilt tilrettelegging for syklister, det betyr i praksis bare at det blir enda mindre plass til syklister, ved siden de bilistene som fortsatt kommer til å kjøre der. Brede fortau, uten ordentlig tilrettelegging for sykling, vil bare føre til kaos og konflikt på fortauet. Men det er jo kaos og konflikt Oslos politikere ønsker, med sin forkjærlighet for “shared space”.
Man lurer på hva slags ubrukelige folk det er som kan finne på at man skal bygge om en slik vei, uten at det legges til rette for sykling.
Dette er en tverrforbindelse mellom to viktige sykkelruter. Både gang- og sykkelveien langs Trondheimsveien og Østre Aker vei er substandard løsninger, og det som er planlagt nytt langs Østre Aker vei holder heller ikke mål. Men likevel. Det er tross alt dette som finnes. Men gode forbindelser mellom dem er mangelvare, og her har visst Oslo kommune tenkt å forsømme seg igjen, slik de pleier å gjøre. Slik ser det ut på kartet over sykkelveinettet i Oslo.
Statens vegvesen avd Øst er kritiske til forslaget. De skriver i sin uttalelse om dette:
“Veitvedtveien er i dag en kobling mellom rv. 4 Trondheimsveien og rv 164 Østre Aker vei. Den anses å være en viktig sykkeltrasé nå og i framtiden.
Najonal Transportplan tilsier at all vekst i persontransport skal tas med kollektiv, gange og sykkel. Sykkelandelen i Oslo forventes å øke i tiden fremover. Det er derfor viktig å tilrettelegge for gode sykkelløsninger.
Ved ombygging av Veitvedtveien som miljøgate må det tas høyde for stor økning i antall syklister, det bør derfor presenteres en bedre løsning for sykkel. 3 meter bredt fortau for blandet gange/sykkel er ikke tilstrekkelig. Statsne vegvesen anbefaler en sykkelveg med fortau med 5,5 meter bredde i tråd med dagens standard.”
Her er en liten “skiltjungel” omtrent der det som finnes av sykkelvei langs Østre Aker vei kommer ut i Veitvetveien. (Det er ikke skiltingen for syklister som skaper “skiltjungel”)
Oslo har en formidabel oppgave med å rette opp gamle feil som er gjort, og som gjør at Oslo ikke er en god by å sykle i. Sykkelforholdene i Groruddalen er generelt dårlige. Men skal det være håp for fremtiden, må Oslo kommune slutte å stadig gjenta de samme feilene. Et byråd som kan gå inn for det som her er forslått, kan bare ta den nye sykkelstrategien og tørke seg i baken med den.
Politikerenes ord og vedtatte planer er ikke noe verdt. De reelle prioriteringer viser seg i det man gjør, ikke i det man sier. Hvis byrådet går inn for det som er omtalt her, uten å legge til rette for sykling slik bl.a. Vegevesenet mener er nødvendig, da er ikke sykkelstrategien verdt mer enn noen av de andre verdiløse sykkelplanene som vi har alt for mange av i Oslo. Da demonstrerer Guri Melby og Bård Folke Fredriksen og resten av byrådet at syklister ikke er prioritert, og at alle løfter om å prioritere syklister fortsatt bare er bløff.
Oslos politikere har også en lang og særdeles lite ærerik historie når det gjelder manglende gjennomføringsevne (og vilje) når det gjelder sykkelvedtak. Det ble i januar 1978 vedtatt 3-4 meter bred gang- og sykkelvei på begge sider av Veitvetveien. Skal man tro Oslo kommunes reguleringskart, er det fortsatt gjeldende reguleringplan. Vi står altså overfor et nytt tilfelle av at Oslo kommune vil jukse bort en regulert sykkelvei, og vil erstatte den med ingenting, i alle fall ikke noen tilrettelegging for syklister.
Guri Melby har tidligere kritisert meg for å være utålmodig. Hun skriver bl.a, under overskriften “Svar til en utålmodig syklist”:
“Vi mangler, etter Torvunds syn, “politisk vilje til å gjøre det som skal til” for at Oslo skal bli en sykkelby. Med respekt å melde: Det er nå, med Venstre i byråd, at Oslo endelig er på rett vei, skriver samferdselsbyråd Guri Melby.”
Det ber “bare” ca 37 år siden det ble vedtatt å bygge gang- og sykkelvei her. Problemet er nok heller at vi har vært for tålmodige, ikke at vi har vært utålmodige. 37 år, det er vel litt i overkant av hva man skal måtte vente før bystyrets vedtak blir gjennomført, Guri Melby? Guri Melby skriver altså:
“Det er nå, med Venstre i byråd, at Oslo endelig er på rett vei,”
Hvis man gjennomfører nok et “miljøgateprosjekt” uten at det legges til rette for sykling, da er man definitivt ikke på rett vei, Guri Melby. Da fortsetter man på den bilveien som Oslos byråd har fulgt i så alt for mange år, og som aldri vil føre til at Oslo blir en god by å sykle i.
Jeg hadde en gang tillit til Venstre og Guri Melby, og de fikk min stemme ved siste valg. Men tilliten begynner å bli temmelig tynnslitt. Gjennomfører man nok en “miljøgate” uten tilrettelegging for syklister, da er det ingen tvil: Det sittende byrådet må kastes ved valget til høsten.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.