Jeg var på vei til Langhus i går, på sykkel. Jeg kom Ljabruveien sørvest fra inn mot krysset Nedre Prinsdalsvei.
[mappress mapid=”83″]
Her ble jeg møtt av disse skiltene:
Ikke lov til å sykle, hva var det for slags tull? Da jeg så meg om, oppdaget jeg at det gikk en lite synlig gang- og sykkelvei inn til høyre, som jeg nettopp hadde passert.
Jeg hadde allerede passert dette, og hadde valget mellom følgende tre muligheter: Snu og sykle noen meter mot kjøreretningen, svinge over en trafikkert vei for å sykle tilbake og så krysse den samme trafikkerte veien igjen, eller jeg kunne gi f… og bare sykle. Selvfølgelig valgte jeg det siste. Men da det ble mulig å komme inn på gang- og sykkelveien fra andre siden, hvilket som vanlig er vanskelig fordi det selvsagt ikke er tilrettelagt, syklet jeg tilbake for å se på dette.
Bak treet, helt usynlig når man kommer syklende, er det et skilt om gang- og sykkelvei. Det er ikke gang- og sykkelvei langs Ljabruveien. Det er fortau, og fortau er for fotgjengere, ikke for syklister. Så der sykler jeg vanligvis ikke.
Det er selvsagt ikke noe forvarsel om at her kommer det en gang- og sykkelvei, og at det ikke er tillatt å sykle rett fram.
Den gang- og sykkelveien man kommer inn på, er av den elendige kvaliteten man så alt for ofte finner i Norge, klart preget av at den er planlagt av folk som beveger seg fra seng til skrivebord og tilbake igjen i bil. En ting er at konseptet gang- og sykkelvei i seg selv er ubrukelig. Men man gjennomfører det også på verst mulig måte. Etter hundre meter eller så, begynner man å lure: Er dette virkelig en gang- og sykkelvei? Det er ikke skiltet. I Norge har Vegdirektoratet i sin “visdom” konkludert med at det ikke er behov for skilt som forteller at det er slutt på sykkelvei eller gang- og sykkelvei. Slik “tenker” man i en etat som ikke tar syklister på alvor, og som ikke bryr seg om syklister.
Etter hundre meter eller så, må man bare konkludere med at dette er fortau, det er ikke gang- og sykkelvei. Etter et par hundre menter er det helt slutt. Da må man krysse Nedre Prinsdalsvei for å komme over på en gang- og sykkelvei på andre siden. Den går noen hundre meter, så er det slutt. Da må man krysse igjen og fortsette i kjørefeltet, eventuelt på fortauet. En dag jeg har tid skal jeg ta med kamera og dokumentere noen håpløse eksempler på gang- og sykkelveier. I tillegg til denne er RV 120 mellom Rælingen og Enebakk et eksempel på elendig planlegging og bygging av gang- og sykkelvei.
Når en gang- og sykkelvei begynner i Norge, kan man ikke regne med at den er lenger enn noen hundre meter. Og som her er det typisk at starten er tilpasset fotgjengere, og som syklist har man gjerne passert innkjøringen før man oppdager den. Etter kort tid må man gjerne krysse igjen. Selv mener jeg risikoen ved stadig å måtte krysse trafikkert vei er langt høyere enn ved å sykle i kjørefeltet. Så jeg velger ofte kjørefeltet, med mindre jeg vet at det er en lang og sammenhengende gang- og sykkelvei. Ikke nok med at man bygger “løsninger” som i seg selv er ubrukelige, men man gjennomfører det også på måter som gjør en dårlig løsning enda verre. Det som kanskje skulle være en løsning for å gi bedre sikkerhet for syklister, blir i seg selv en risiko, slik de bygges i Norge.
I Norge er det et prinsipp om at man ikke skilter for syklister. Vegdirektoratet foretrekker å la syklister bli drept fremfor å skilte for dem. Det sitter noen mindre begavede mennesker og tror at syklister ikke er i stand til å forstå skilt langs veien. Og de lever i en absurd tro på at alle syklister er risk-lovers som vil at alle endringer i trafikkbildet skal komme plutselig og uten forvarsel.
Det er noe fundamentalt galt i en kultur hvor det er mulig å få aksept for denne form for veibygging og skilting. Se til å få skrudd ned og arkivert de folkene som bestemmer at veier skal lages og skilt skal settes opp slik. Sørg for ordentlig tilrettelegging for sykling og tydelig skilting!
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.