Reisestipend — ny tursykkel

Odd Eidem fikk en gang et reisestipend. Da han senere fikk krav om å levere reiserapport, for å fortelle hva han hadde brukt stipendet til, svarte han omtrent følgende:

“Har kjøpt påhengsmotor. Reiser fortsatt.”

Norsk faglitterære forfatterfond krever ikke reiserapporter. Hva reisestipendet brukes til, blir først og fremst en sak mellom mottakeren og skattemyndighetene. Min reiserapport kunne bli omtrent slik: Har kjøpt sykkel rigget for tursykling, sykler fortsatt.

Continue reading Reisestipend — ny tursykkel

Studentene taper på blind (klage)sensur

“Studentene taper på blind sensur” er en overskrift i siste utgave av Universitas. Overskriften er misvisende. For sensuren har vært blind i alle fall så lenge jeg har hatt noe med universitetet å gjøre, og sikkert lenger enn det. Det som det burde ha stått, og som artikkelen handler om, er at “Studentene taper på blind klagesensur”. Og realiteten er at de taper sammenlignet med den gamle ordningen. Og det er bra at de gjør det.

Man kan velge mellom to typer av klagebehandling. Den modellen jeg først ble kjent med som klagesensor, var en reell klagebehandling. I en erkjennelse av at sensur alltid ville være basert på et skjønn, og at skjønnet kan utøves ulikt, ble karakterer i klageomgangen bare endret dersom man mente av sensuren var feil. Det skulle være avvik ut over en rimelig skjønnsmargin, utmyntet til at det skulle være grunn til å endre mer enn et nærmere angitt karaktertrinn. Med dagens grove karakterskala lar det seg ikke gjøre å definere en slik margin. I tillegg kunne man alltid endre fra ikke bestått til bestått.

Klagebehandlingen var komplisert og tidkrevende. Og klagesensuren var et helvete for oss som var sensorer. Etter at vi trodde vi var ferdige med det hele, kom det stadig nye klagesaker om vi satt i klagekommisjon.

Continue reading Studentene taper på blind (klage)sensur

Ingeborg Moræus Hanssen om sykkelkultur

Dette er slemt. Det er ufint og dårlig gjort. For jeg har hentet fram uttalelser som hun kom med for 19 år siden, i et intervju med Aftenposten Aften 11. juni 1996, med oveskriften “Sykkelkultur, takk!”. Hun kan godt ha kommet på bedre tanker siden den gang.

Når jeg velger å hente fram en gammel sak på denne måten, er det fordi jeg reagerte på uttalelsene da de falt. Jeg husker noe av det jeg tenkte den gangen, og jeg har referert til dem, om enn i anonymisert form, f.eks. her i “På sykkel i Paris” . Jeg kommer nok til å referere til dem flere ganger. Min hukommelse har hele tiden sagt at det var Ingeborg Moræus Hanssen som kom med disse uttalelsene. Men jeg klarte ikke å finne igjen artikkelen, noe som irriterte meg. Siden jeg ikke fant dem, ville jeg ikke offentlig tillegge henne uttalelser, uten å ha dekning for det. Men ved et nytt søk i Atekst, fant jeg det jeg var ute etter — og fikk bekreftet at jeg husket rett, i alle fall på dette punktet.

Continue reading Ingeborg Moræus Hanssen om sykkelkultur

Storokrysset – en velfortjent lærepenge for @VegvesenOst

For en tid tilbake presenterte Statens vegvesen region øst et forslag til ombygging av Storokrysset, hvor men i svært liten grad foreslå å legge til rette for syklister. Nå har heldigvis Oslo kommune forkastet det forslaget, og vil også legge til rette for sykling i Grefsenveien (på høy tid at det blir sykkeltilrettelegging der).

Continue reading Storokrysset – en velfortjent lærepenge for @VegvesenOst