Reisestipend — ny tursykkel

Odd Eidem fikk en gang et reise­sti­pend. Da han sene­re fikk krav om å leve­re reise­rap­port, for å for­tel­le hva han had­de brukt sti­pen­det til, svar­te han omtrent føl­gen­de:

Har kjøpt påhengs­mo­tor. Rei­ser fort­satt.”

Norsk fag­lit­te­rære for­fat­ter­fond kre­ver ikke reise­rap­por­ter. Hva reise­sti­pen­det bru­kes til, blir først og fremst en sak mel­lom mot­ta­ke­ren og skatte­myn­dig­he­te­ne. Min reise­rap­port kun­ne bli omtrent slik: Har kjøpt syk­kel rig­get for tur­syk­ling, syk­ler fort­satt.

Con­ti­nue read­ing Reise­sti­pend — ny tur­syk­kel

Studentene taper på blind (klage)sensur

Stu­den­te­ne taper på blind sen­sur” er en over­skrift i sis­te utga­ve av Uni­ver­si­tas. Over­skrif­ten er mis­vi­sen­de. For sen­su­ren har vært blind i alle fall så len­ge jeg har hatt noe med uni­ver­si­te­tet å gjø­re, og sik­kert len­ger enn det. Det som det bur­de ha stått, og som artik­ke­len hand­ler om, er at “Stu­den­te­ne taper på blind kla­gesen­sur”. Og rea­li­te­ten er at de taper sam­men­lig­net med den gam­le ord­nin­gen. Og det er bra at de gjør det.

Man kan vel­ge mel­lom to typer av klage­be­hand­ling. Den model­len jeg først ble kjent med som kla­ge­sen­sor, var en reell klage­be­hand­ling. I en erkjen­nel­se av at sen­sur all­tid vil­le være basert på et skjønn, og at skjøn­net kan utøves ulikt, ble karak­te­rer i klage­om­gan­gen bare end­ret der­som man men­te av sen­su­ren var feil. Det skul­le være avvik ut over en rime­lig skjønns­mar­gin, utmyn­tet til at det skul­le være grunn til å end­re mer enn et nær­me­re angitt karak­ter­trinn. Med dagens gro­ve karak­ter­ska­la lar det seg ikke gjø­re å defi­ne­re en slik mar­gin. I til­legg kun­ne man all­tid end­re fra ikke bestått til bestått.

Klage­be­hand­lin­gen var kom­pli­sert og tid­kre­ven­de. Og kla­ge­sen­su­ren var et hel­ve­te for oss som var sen­so­rer. Etter at vi trod­de vi var fer­di­ge med det hele, kom det sta­dig nye klage­sa­ker om vi satt i klage­kom­mi­sjon.

Con­ti­nue read­ing Stu­den­te­ne taper på blind (klage)sensur

Ingeborg Moræus Hanssen om sykkelkultur

Det­te er slemt. Det er ufint og dår­lig gjort. For jeg har hen­tet fram utta­lel­ser som hun kom med for 19 år siden, i et inter­vju med Aften­pos­ten Aften 11. juni 1996, med oveskrif­ten “Syk­kel­kul­tur, takk!”. Hun kan godt ha kom­met på bed­re tan­ker siden den gang.

Når jeg vel­ger å hen­te fram en gam­mel sak på den­ne måten, er det for­di jeg rea­ger­te på utta­lel­se­ne da de falt. Jeg hus­ker noe av det jeg tenk­te den gan­gen, og jeg har refe­rert til dem, om enn i ano­ny­mi­sert form, f.eks. her i “På syk­kel i Paris” . Jeg kom­mer nok til å refe­re­re til dem fle­re gan­ger. Min hukom­mel­se har hele tiden sagt at det var Inge­borg Moræus Hans­sen som kom med dis­se utta­lel­se­ne. Men jeg klar­te ikke å fin­ne igjen artik­ke­len, noe som irri­ter­te meg. Siden jeg ikke fant dem, vil­le jeg ikke offent­lig til­leg­ge hen­ne utta­lel­ser, uten å ha dek­ning for det. Men ved et nytt søk i Atekst, fant jeg det jeg var ute etter — og fikk bekref­tet at jeg hus­ket rett, i alle fall på det­te punk­tet.

Con­ti­nue read­ing Inge­borg Moræus Hans­sen om syk­kel­kul­tur

Storokrysset — en velfortjent lærepenge for @VegvesenOst

For en tid til­ba­ke pre­sen­ter­te Sta­tens veg­ve­sen region øst et for­slag til ombyg­ging av Stor­o­krys­set, hvor men i svært liten grad fore­slå å leg­ge til ret­te for syk­lis­ter. Nå har hel­dig­vis Oslo kom­mu­ne for­kas­tet det for­sla­get, og vil også leg­ge til ret­te for syk­ling i Gref­sen­vei­en (på høy tid at det blir syk­kel­til­rette­leg­ging der).

Con­ti­nue read­ing Stor­o­krys­set — en vel­for­tjent lære­pen­ge for @VegvesenOst