Ingeborg Moræus Hanssen om sykkelkultur

Det­te er slemt. Det er ufint og dår­lig gjort. For jeg har hen­tet fram utta­lel­ser som hun kom med for 19 år siden, i et inter­vju med Aften­pos­ten Aften 11. juni 1996, med oveskrif­ten “Syk­kel­kul­tur, takk!”. Hun kan godt ha kom­met på bed­re tan­ker siden den gang.

Når jeg vel­ger å hen­te fram en gam­mel sak på den­ne måten, er det for­di jeg rea­ger­te på utta­lel­se­ne da de falt. Jeg hus­ker noe av det jeg tenk­te den gan­gen, og jeg har refe­rert til dem, om enn i ano­ny­mi­sert form, f.eks. her i “På syk­kel i Paris” . Jeg kom­mer nok til å refe­re­re til dem fle­re gan­ger. Min hukom­mel­se har hele tiden sagt at det var Inge­borg Moræus Hans­sen som kom med dis­se utta­lel­se­ne. Men jeg klar­te ikke å fin­ne igjen artik­ke­len, noe som irri­ter­te meg. Siden jeg ikke fant dem, vil­le jeg ikke offent­lig til­leg­ge hen­ne utta­lel­ser, uten å ha dek­ning for det. Men ved et nytt søk i Atekst, fant jeg det jeg var ute etter — og fikk bekref­tet at jeg hus­ket rett, i alle fall på det­te punk­tet.

Con­ti­nue read­ing Inge­borg Moræus Hans­sen om syk­kel­kul­tur