I vini di giro d’Italia 2015 — Innledning

I mor­gen bra­ker det løs. Årets Giro d’Italia. Vi er kla­re med flas­ke­ne, dog ikke av den typen som man lan­ger til ryt­ter­ne under­veis i rit­tet. Tid­li­ge­re har jeg valgt å hol­de meg to dager før ryt­ter­ne, ut fra en tan­ke om at man skal kun­ne kjø­pe inn en pas­sen­de vin til man skal se etap­pen. Men det ble gans­ke for­vir­ren­de, ikke minst for meg. Så nå har jeg valgt å føl­ge rit­tet.

Bil­det på top­pen, som jeg har valgt å bru­ke som gjen­nom­gangsil­lust­ra­sjon i år, er fra da Giro­en i 2012 star­tet i Dan­mark. Den and­re etap­pen pas­ser­te rett for­bi huset til en av mine dans­ke ven­ner, i byen Lem­vig på vest­kys­ten. Vi satt i hen­nes hage, drakk rosa champag­ne og så syk­lis­te­ne pas­se­re for­bi på kloss hold. Egent­lig vil­le jeg ha valgt rosa Fran­ciacor­ta. Fran­ciacor­ta er Ita­lias bes­te mus­se­ren­de vin, og jeg synes det er den man bør ha når man f.eks. fei­rer at Giro-fel­tet pas­se­rer. Men den er dess­ver­re ikke så vel­dig kjent, og jeg fikk ikke tak i den rosa utga­ven. Til Giro D’Italia må det være rosa, så vi måt­te nøye oss med rosa champag­ne den gan­gen.Giro_2015_00

Syk­kel­mes­sig har vi sett end­rin­ger i Giro d’Italia de sene­re år. Jeg site­rer fra omta­len i bladet “Lande­vei”:

En ny ledel­se har de sis­te åre­ne fore­tatt sto­re grep for å få fle­re sto­re navn til start. His­to­risk sett har Giro­en vært så hardt at ryt­te­re som sat­ser på Tour de Fran­ce ikke en gang har ofret det ita­li­ens­ke rit­tet en tan­ke. I fjor så vi en mil­de­re Giro med fær­re har­de etap­per og kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, og i år er sir­ku­set ytter­li­ge­re for­enk­let.

Antall toppav­slut­nin­ger er redu­sert fra ni til fem, og et annet vik­tig ele­ment med fjell­e­tap­pe­ne, er at i år går de i lavere­lig­gen­de fjell. Både i 2013 og 2014 så vi været ska­pe enormt trøb­bel for arran­gø­ren. Etap­per ble både avlyst og for­kor­tet som føl­ge av snø­en, i til­legg til at ikke alle ryt­ter­ne lik­te å avslut­te fjell­e­tap­pe­ne mens sto­re fil­ler lavet ned.”

De avslut­ter inn­led­nin­gen til sin gjen­nom­gang av Giro d’Italia slik:

Giro­en har kan­skje fått kor­te­re og enk­le­re etap­per, men rit­tets sær­preg utover rosa effek­ter er fort­satt bevart. Util­gi­ve­li­ge arran­gør­tab­ber, skif­ten­de vær, lave tem­pe­ra­tu­rer og hode­løse hjem­me­ryt­te­re vil også i år sett sitt ufor­ut­sig­ba­re preg på Giro d’Italia.”

Men vinen har arran­gø­re­ne åpen­bart ikke vært vel­dig opp­tatt av. Vi skal i år ikke inn­om noen av Ita­lias mest kjen­te vin­om­rå­der. Det er ikke noen Barolo, Bar­ba­res­co eller and­re kjen­te viner fra Pie­mon­te. Ryt­ter­ne snei­er så vidt inn­om Tosca­na, men drar ikke inn til de kjen­te vin­dis­trik­te­ne. Man pas­se­rer gjen­nom Vene­to, men hel­ler ikke her er man inn­om de områ­de­ne hvor vi fin­ner den mest inter­es­san­te vinen.

På den annen side: Det pro­du­se­res vin i nes­ten hele Ita­lia, og varia­sjo­nen er stor. Så om vi ikke kan skå­le i de mest kjen­te vine­ne, skal vi kun­ne fin­ne mye inter­es­sant å fyl­le i glas­se­ne den­ne gan­gen også.

Når man skal for­sø­ke å gjø­re seg kjent med et land, synes jeg det er inter­es­sant å star­te med topo­gra­fi­en. Poli­tik­ken skif­ter og gren­ser har blitt flyt­tet man­ge gan­ger gjen­nom et utall av kri­ger. Men fjel­le­ne og de sto­re elve­ne lig­ger gans­ke fast, og dan­ner sine natur­li­ge gren­ser, klima­so­ner, osv. Vi kan star­te med det­te topp­gra­fis­ke kar­tet, som viser Ita­lia og omkring­lig­gen­de områ­der.

Europe_geographique_grande_topgrafisk_ItalyIta­lia er pre­get av fjell, som ryt­ter­ne i Giro d’Italia plei­er å få mer­ke. I Nord, i grense­om­rå­de­ne mot Frank­ri­ke, Sveits og Øste­rike lig­ger Alpe­ne. Nord­øst for Ita­lia har vi Kar­pa­te­ne, og på Bal­kan i Øst har vi det som kal­les de DIna­ris­ke alpe­ne. Alt det­te er en del av det som kal­les Alpide­bel­tet, som er en kje­de av fjell­kje­der som går fra Pyre­ne­ene via Alpe­ne, gjen­nom Tyr­kia og Kau­kasus, Iran, Pakis­tan, Afgha­ni­stan og Hima­laya, før den drei­er syd­over gjen­nom Indo­ki­na. Det­te er et geo­lo­gisk uro­lig områ­de, med hyp­pi­ge jord­skjelv og man­ge vul­ka­ner.

Som en utlø­per fra Alpe­ne strek­ker Appen­ni­ne­ne seg langs hele den ita­li­ens­ke stø­vel, gjen­nom tær­ne og over på Sici­la og vid­re til Atlas­fjel­le­ne i Nord-Afri­ka. Hvor Alpe­ne slu­ter og Appen­ni­ne­ne begyn­ner (eller omvendt) er ikke lett å si. I Appen­ni­ne­ne er det fjell­top­per på rundt 2.900 meter, så man kan fin­ne utford­rin­ger for syk­lis­te­ne her også. Øst, mot Adria­ter­ha­vet, er fjel­let gans­ke bratt, På vest­si­den star­ter fjel­le­ne i nord helt ved kys­ten, før det skrår over møt øyst­kys­ten. I vest fin­ner vi slette­om­rå­der som Tosca­na, Lazio m.m. Len­ger sør krys­ser fjel­le­ne igjen over mot vest, med bratt fjelland­skap, bl.a. den kjen­te Amal­fi­kys­ten sør for Napo­li, mens det øst­re områ­det (Pug­lia) er fla­te­re.

I nord lig­ger Pos­let­ten i le for vind fra nord bak Alpe­ne, og i le for mid­del­havs­vind bak Appen­ni­ne­ne. Det­te områ­det fores med elve­vann fra fjel­le­ne, og er et meget frukt­bart områ­de.

Den­ne topo­gra­fi­en gir man­ge og varier­te klima­so­ner, med til­sva­ren­de uli­ke for­ut­set­nin­ger for vin­pro­duk­sjon. Fjell utgjør natur­li­ge gren­ser, og er ofte vans­ke­li­ge å krys­se. Her blir jeg mer spe­ku­la­tiv. Men jeg tror at det­te er en av for­kla­rin­ge­ne på de sto­re regio­na­le for­skjel­le­ne i Ita­lia, også kul­tu­relt. Det har ikke vært så mye kon­takt over fjel­le­ne, omtrent som det ikke har vært så mye kon­takt over fjel­le­ne mel­lom nors­ke daler. Ita­lia er et ungt land. Rik­tig­nok var det sen­trum i det romers­ke impe­ri­et. Men etter dets under­gang, har det vært et rek­ke uav­hen­gi­ge små­sta­ter. Det som i dag er Ita­lias regio­ner, var tid­li­ge­re selv­sa­ten­di­ge sta­ter, dog ikke slik at gren­se­ne mel­lom dis­se falt helt sam­men med gren­se­ne for dagens regio­ner.

Først i 1870 ble Ita­lia sam­let til et land. Noen av dagens pro­vi­ser kom først med i Ita­lia etter førs­te ver­dens­krig. Alto-Adi­ge, som omta­les som en auto­nom pro­vins (uten at jeg vet hva slags selv­sten­dig­het den har), ble annek­tert av Tysk­land under and­re ver­dens­krig. Etter at det var kom­met til­ba­ke til Ita­lia, ble tysk aner­kjent som offi­si­elt spårk i 1947. I 1971 ble det inn­gått en grense­trak­tat mel­lom Øster­rike og Ita­lia, og først etter at Øster­rike ble EU-med­lem i 1994, har for­hol­de­ne sta­bi­lis­tert seg. I Alto Adi­ge bru­kes mye tysk, og de fles­te ste­der har både tys­ke og ita­li­ens­ke navn. På tysk (den loka­le vari­an­ten) heter pro­vin­sen Süd Tirol. Når vi kjø­per epler eller eple­juice fra Süd Tirol, er det her­fra den kom­mer.

Den regio­na­le iden­ti­te­ten er sterk, og det er sto­re ulik­he­ter i f.eks. mat­tra­di­sjo­ner. Så når vi snak­ker om “ita­li­ensk kjøk­ken”, så er det en høyst dis­ku­ta­bel kate­go­ri.

Afri­ka pres­ser på Ita­lia. I dis­se dager hører vi om det­te i form av flykt­nin­ger som for­sø­ker å krys­se havet i små, over­fyl­te fiske­bå­ter. De som ikke druk­ner i for­sø­ket, kom­mer gjer­ne først til Ita­lia, enten til den lil­le øya Lampe­du­sa, eller til Sici­lia. Men også rent geo­lo­gisk pres­ser Afri­ka på Euro­pa og tref­fer Ita­lia først. Den afri­kans­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten tref­fer den euro­asia­tis­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten, og pres­ses under den­ne. I kol­li­sjons­so­nen blir det bukt­nin­ger og krøl­ler, i form av fjell, som Alpe­ne og Appen­ni­ne­ne. Kol­li­sjons­so­nen er geo­lo­gisk usta­bil og aktiv. I talia fore­kom­mer jord­skjelv hyp­pig, og det er fle­re akti­ve vul­ka­ner. Vi skal kom­me til­ba­ke til noe av det­te når syk­lis­te­ne skal gjen­nom sli­ke områ­der.

Ita­lia er for tiden det land i ver­den hvor det pro­du­sers nest mest vin, etter Frank­ri­ke, men før Spa­nia, som lig­ger gans­ke tett og som hver for seg pro­du­se­rer mer enn det dob­belte av lan­det på fjer­de plass (USA). I Nor­ge sel­ges det suve­rent mest rødvin fra Ita­lia. Nes­ten 40% av den rødvi­nen som sel­ges, kom­mer her­fra. Det sel­ges nes­ten tre gan­ger så mye rødvin fra Ita­lia som fra nr to på lis­ten (Spa­nia) og nr tre (Frank­ri­ke). Når det gjel­der hvit­vin lig­ger Ita­lia på tred­je plass, bak Tysk­land og Frank­ri­ke. For rosé­vin lig­ger Ita­lia på and­re plass, etter Frank­ri­ke. Når det gjel­der mus­se­ren­de vin, lig­ger Ita­lia igjen suve­rent på topp, og sal­get økte kraf­tig fra 2013 til 2014, noe som sik­kert hen­ger sam­men med at Prosecco har blitt en mote­drikk.

Ita­lia er ikke bare en av ver­dens størs­te vin­pro­du­sen­ter. Det er også ver­dens mest varier­te vin­pro­du­se­ren­de land, og der­med et av de mest spen­nen­de, kan­skje det mest spen­nen­de. Det­te kar­tet over vin­pro­du­se­ren­de områ­der å Ita­lia får fram noe av mang­fol­det. Det viser også at vi ikke fin­ner mye vin i nord, inne i Alpe­ne.

I sin bok “Nati­ve Wine Gra­pes of Italy” skri­ver Ian D’Agata at av de 461 drue­sor­te­ne som er offi­si­elt regist­rert i Ita­lia, er 377 opp­rin­ne­lig ita­li­ens­ke dru­er. I føl­ge den sam­me kil­den er det 1368 vin­dru­er i ver­den som dyr­kes i kvan­ta som gjør dem kom­mer­si­elt inter­es­san­te.

I “Ita­li­ensk vin” skri­ver for­fat­ter­ne at det dyr­kes mer enn 1000 drue­sor­ter i Ita­lia, og at noen mener det fin­nes mer enn 2000. Man­ge dru­er har uli­ke navn i uli­ke regio­ner. Selv om Ian D’Agasta skri­ver at det er hen­holds­vis 461 og 377 drue­sor­ter, så skri­ver han om mer enn 500 i sin bok. Men om jeg har for­stått det rett, er det bare de som er offi­si­elt regist­rert som det er til­latt å sel­ge hos plante­sko­ler. De and­re dyr­kes lokalt, og er ikke kata­lo­gi­sert og regist­rert.

Sli­ke klas­si­fi­se­rin­ger er høyst dis­ku­tab­le. For selv med moder­ne DNA-ana­ly­ser kan det være vans­ke­lig å avgjø­re hva som er én drue­sort. Pro­du­sen­ter insis­te­rer på at drue­sor­ter som sies å være iden­tis­ke, er uli­ke og gir for­skjel­lig vin. Noen sli­ke eksemp­ler skal vi inn­om når vi kom­mer til vine­ne.

Vinlitteratur

Skål!

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å vel­ge vin, og å ha litt stør­re utbyt­te av å sma­ke og drik­ke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Den hand­ler om ving­le­de.

Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er det­te ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vin­ver­den. Gå hit for nær­mere omta­le av boken.

Ita­li­ensk vin

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Gambero Rosso Italian Wines 2015

1890142204Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. Boken er delt inn etter dis­trik­ter.  Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2402 pro­du­sen­ter og mer enn 20.000 viner. Jeg mener å hus­ke at tid­li­ge­re utga­ver har hatt tekst på fle­re språk. Men den utga­ven jeg har nå (2015) har kun engelsk tekst. Kjøp den fra Ama­zon UK.

Det fin­nes, også på norsk, bøker som går mer detal­jert inn i viner fra Pie­mon­te, Tosca­na og Vene­to. Men siden vi ikke kom­mer inn­om dis­se områ­de­ne den­ne gan­gen, tar jeg dem ikke med.

The World Atlas of Wine

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” har nylig kom­met i en 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6, har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le, nors­ke utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Ita­lia. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Wine Gra­pes

Skal man lage god mat eller godt drik­ke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vans­ke1846144469lig å øde­leg­ge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren dru­er. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vine­ne er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av loka­le dru­er. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om dru­er, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

Native Grapes of Italy

0520272269For den som er mer ner­de­te gene­relt, og når det gjel­der ita­li­ensk vin spe­si­elt, tar jeg med Ian D’Agata “Nati­ve Wine Gra­pes of Italy”. Her går han gjen­nom opp­rin­ne­lig ita­li­ens­ke vin­dru­er som har blitt vik­ti­ge i ita­liesk vin­pro­du­kjons. Det er en bok å over 600 sider, og jeg fikk den i hen­de­ne få dager før årets Giro star­tet. Så jeg har bare slått opp noen dru­er her og der, jeg har ikke lest den (skjønt det er uan­sett ikke en type bok man leser fra perm til perm).  

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly, PDF & Email