Daily Archives: 2015-05-10

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2015. 2. etappe: Albenga — Genova

Leave a comment

Da ble det i alle fall ingen problemer for Orica GreenEdge i gårsdages lagtempo, og de hadde vel også sørget for å parkere lagbussen i trygg avstand fra målomårdet.  I dag skal de første klatrepoengene deles ut. Det er en etappe hvor det godt kan gå et brudd (som neppe holder inn), og da blir det gjerne en i dette bruddet som kan iføre seg den blå klatretrøyen i morgen. Mye tyder på at det blir en massespurt, og da beholder nok Simon Gerrans den rosa ledertrøyen. Det blir neppe tidsforskjeller av betydning. Med 10 bonussekunder til vinneren, kan en rytter fra Tinkoff-Saxo kapre trøyen om han vinner og Simon Gerrans ikke blir bedre enn nr 4. Neb det laget er vel bare satt opp for å hjelpe Alberto Contador til sammenlagtseier, og bryr seg neppe om tidlige spurtetapper. Dessuten spørs det vel om de har en som kan hamle opp med André Greipel og de andre spurterne som får sin første sjanse i dag. Ellers kan Simon Gerrans tape den om en rytter på eget lag skulle ta en av de tre første plassene, og Simon Gerrans ikke blir bedre enn nr. 4. Jeg tror han beholder den.

Andre etappe går langs den liguriske kysten. Vi starter i Albenga, litt lenger øst enn der vi var i går, og ender i den viktige havnebyen Genova. I starten sykler rytterne i retning tilbake mot der de syklet i går, får de i den lille byen Andora, som ikke må forveksles med det lille landet Andorra, setter kursen litt inn i fjellene. For oss er det fint, for da kommer vi litt nærmere noen av de områdene hvor det dyrkes vin.

T02_Genova_planFør vi åpner vinflaskene, tar jeg med litt om Genova. Det er en viktig havne- og handelsby. Det historiske sentrum står på UNESCOs verdens Selv om Italia har en veldig lang kystlinje, har Italia svært få gode havner. På vestkysten var det Genova, La Spezia og Napoli, i syd var det Tranto (inne i fotbuen, nær helen), og i øst Brindisi, Ancona og Venezia. Før Italia ble samlet, betød det at noen småstater hadde gode havner, andre hadde kyst, men manglet havner. I dag kan man bygge moloer, og er ikke like avhengig av gode, naturlige havner for skipstrafikken.

Mangel på tømmer begrenset også muligheten til å bygge store skip. Det var en gang skog langs kysten, bl.a. i Toscana. Men når trærne var hugget og det øverste jordlaget vasket vekk, kom de ikke tilbake. Avskogingen gjorde at Italienske stater måtte kjøpe skip fra f.eks. Nederland. Det hindret Italia i å bli en virkelig stor sjøfartsnasjon.

Det blå bomullsstoffet som vi så gjerne bruker i bukser og andre plagg, flere geografiske navn. Denim er fransk. De er en kortversjon av fabrique de Nîmes, altså tøy fra den Sydfranske byen Nîmes. Dongeri har indisk opprinnelse, uten at jeg helt husker koblingen. Jeans er avledet fra Genova. Seilere vil kjenne betegnelsen genoa eller genoafokk. Også dette ordet stammer fra Genova. Det er ikke overarskende at sjørfatsuttrykk kommer fra viktige havnebyer.

Christopher Colombus, som “oppdaget” Amerika, var også fra Genova. Derfra kom også fiolinvirtuosen og komponisten Niccolo Paganini, som det ble påstått hadde inngått en pakt med Djevelen. Paganini hadde sans for PR, så han gjorde ikke noe for å dementere det. Paganini komponerte musikk som han skulle spille selv, ikke minst for å demonstrere sin virtuositet. Den gangen var det ingen andre enn Paganini selv som klarte å spille den. Men når sant skal sies, då ble det mye virtuositet for virtuositetens skyld, uten så veldig mye musikalsk substans. Men her er hans Caprice No 24.

Men vi må ha vin. I innledningen til årets serie, skrev jeg at druene i Italia kan være forvirrende. Og her kan vi gå rett inn i forvirringen. De to mest vanlige hvite druene i dette området er Vermentino og Pigato. Men er det to forskjellige druer, eller bare to navn på den samme druen? De lærde strides. Jeg siterer fra “Native Wine Gra­pes of Italy”:

WIMG_4093_DxO“Vermentino is actuallu Pigato. Wait a minute: no, Pigato is not Vermentino. After years of debating the issue, researchers, wine experts and producers in Italy (and not just in Italy) all agree to disagree on he subject. The academics all apparantly believe that Pigato and Vermentino are the same, may of Liguria’s wine producers do not. Being facetious, you might say that’s because the grapes are both Favorita. No, wait: they’re all Piccabon (a wrong attribution: we know Piccabon is identical to Vernaccia di San Gimignano). And so the story goes on. And on.

Throughout history, Vermentino has been called many different things depending on the production zone, and not just in Italy. According to recent genetic testing, however, Piedmont’s Favorita and western Liguria’s Pigato appear to be biotypes of Vermentino, rather than distinct varieties. Still many growers who have worked with the varieties for decades (especially Pigato) remain unconvinced.”

Mine botaniske kunnskaper er ikke gode nok til at jeg helt forstår betydningen av om de er egne sorter (varieties) eller ulike biotyper av en sort. Kan ulike biotyper gi forskjellig vin, eventuelt være bedre egnet enn andre i besteme områder? Jeg skal ikke blande med i diskusjonen. Jeg holder med til den druetypen produsenten angir.

Jeg tar med litt omtale av druene, hvor man fokuserer mer på smaksbildet enn på opprinnelsen. Først Vermentino, og jeg starter med Ita­li­ensk vin:

“Ligurias viktigste grønne druesort som benyttes i samtlige av regionens hvitvinsområder. Kraftfull sort med duft av blomster, eple og fersken. Dyrkes også på Sardinia, i Toscana og i sentralitalienske regioner samt på Sicilia.”

Oz Clarke skriver i sin bok “Druer og viner fra hele verden”:

“En mangesidig drueplante som finnes i hele Italia fra Liguria i nordvest til Sardinia. …

De beste vinene kommer fra Toscana og Sardinia, hvor den har mer tyngde og bredde enn noe annet sted. Vinene har typisk italiensk aroma av sitron, nøtter og blad, kombinert med en rasepreget syrlighet og roubust struktur. Det har ingen hensikt å lagre dem, men som unge har de mye karakter.”

1862058350Her hvor jeg nå sitter, har jeg den norske utgaven fra 2001 for hånden, og refererer til den. Den er, så vidt jeg vet, ikke lenger å få i bokhandelen. Den engelske utgaven synes også å være utsolgt fra forlaget, men kan kjøpes gjennom Amazon: Gra­pes and Wines: A Com­pre­hen­sive Guide to Varie­ties and Fla­vours. Det må være en nyere utgave enn den som er utgitt på norsk, da den er fra 2008. Men sist jeg sjekket, som ikke er mange dagene siden, kunne man kjøpe den for £ 183.83 og oppover. Og da sier jeg uten forbehold: Så mye er den boken ikke verdt.

Vil du ha en bok om vindruer, kjøper du heller Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes, som er mer grundig, og ikke så subjektiv i stilen som Oz Clarke. Også det er en dyr bok, £ 120,-. Jeg kan ikke huske at den kostet så mye den gang jeg kjøpte den. På den annen side er jeg ikke den som går rundt og husker priser. Når det er kjøpt og betalt, er det ingen grunn til å bruke energi på å tenke på om det var dyrt eller billig, om man gjorde et godt eller dårlig kjøp, osv. Det gjelder kanskje i enda sterkere grad når det gjelder kjøp av vin, enn ved kjøp av bøker. Jeg får kanskje også legge til at her jeg sitter nå, har jeg ikke Jancis Robinsons bok for hånden, så derfor siterer jeg ikke fra den.

Så til det de skriver om Pigato. Først til Ita­li­ensk vin:

“Grønn sort som benyttes i Rivierina Ligure di Ponente DOC. Den har fått sitt navn på grunn av sine karakteristiske flekker — pighe — på druene. Både i vinmarken og i dne ferdige vinen minner den mye om vermentino,og pigato har antagelig oppstått som en mutasjon av vermentio.  (…) PIgato har dog ofte mer uttaltfruktsødme, er mer aromatisk enn vermentino og har genrelt bedre holdbarhet.”

Så til Oz Clarke:

“En drue som finnes i Rivierina de Ponente-området i Liguria i Italia. Den gir robuste viner med masse frukt.”

DNA-analyser er nyttige for å klassifisere druer, finne opprinnelse og slektskap. Men smak og aroma er en subjektiv opplevelse, og da holder jeg med til de som omtaler druene som om de har forskjellige egenskaper. Selv har jeg ikke drukket nok vin laget av disse druene, til at jeg kan blande meg inn i denne debatten.

Vi kan begynne med en produsent i startbyen, Albegna. Her finner vi produsenten BioVio, som får god omtale i Gambero Rosso Italian Wines 2015. De tildeler gode viner fra ett til tre glass, hvor tre glass er det beste. Av de seks vinene som er prøvesmakt i år, får fire to glass og to viner et. I tillegg er det listet fire viner prøvesmakt tidligere år, hvorav en har fått tre glass og tre har fått to. De skriver dette:

“Situated in the historic centre of Bastia d’Albegna, the winery produces certified organic wines. … The varieties ar those of tradition, vermentino and pigato, alongside two native Ligurian red wine cultivars, rossese and granaccia.”

Å kalle Granaccia “native”, blir nok litt feil. Så vidt jeg vet, er dette det italienske navnet på druen som i Frankrike er kjent som Grenache og i Spania som Garnacha. Det er en opprinnelig spansk drue, som er meget utbredt i Rousillon, Languedoc og ikke minst den sydlige delen av Rhône. Grenache er hoveddruen i Châteauneuf-du-Pape. Men vi trekker ikke opp den korken nå.

Syklistene skal litt vestover langs kysten, før de svinger inn i landet. Her kommer vi nesten, men bare nesten inn til Ranzo. Her finner vi blant annet produsenten Bruna, som er en av de ledende produsenter i regionen. Jeg har tidligere kjøpt på hvitvin og rødvin fra Bruna på Vinmonopolet. Men deres vin står ikke lenger i listene. Jeg gir igjen ordet til i Gambero Rosso Italian Wines 2015:

“Located in the small village of Ranzo, the Bruna winery, today run by Francesca and her husband Roberto, continues to vinify ancient varieties, such as pigato, which they transform with confident mastery. Their total respect for the land has led them to use natural farming methods and shun chemical products. They help protect the soil in historic hillside vineyards between Ranzo and Ortovoro by sowing grass in the autumn, wchich is then cut in the spring to support moisture and humus in the rows.

(…) The deeply hued, bright straw U Baccan 2012 [Pigato] once again earns a place on the podium [tre glass]. Its great complexity is supported by white-fleshed fruit, sea salt and wood resin, combining beautiful balance and extraordinary length.”

Av vinene prøvesmakt i år har de gitt tre glass til en, to glass til to, og et glass til tre. I tillegg listes fire viner prøvesmakt i tidligere år, som alle har fått tre glass.

På veien videre til Genova er det ingen produsenter som har utmerket seg, i alle fall ikke i form av å få hederlig omtale i  Gambero Rosso Italian Wines 2015.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.