I vini del Giro d’Italia 2015. 2. etappe: Albenga — Genova

Da ble det i alle fall ingen pro­ble­mer for Orica Gree­nEd­ge i gårs­da­ges lag­tem­po, og de had­de vel også sør­get for å par­ke­re lag­bus­sen i trygg avstand fra mål­o­mår­det.  I dag skal de førs­te klatre­po­en­ge­ne deles ut. Det er en etap­pe hvor det godt kan gå et brudd (som nep­pe hol­der inn), og da blir det gjer­ne en i det­te brud­det som kan ifø­re seg den blå klatre­trøy­en i mor­gen. Mye tyder på at det blir en masse­spurt, og da behol­der nok Simon Ger­rans den rosa leder­trøy­en. Det blir nep­pe tids­for­skjel­ler av betyd­ning. Med 10 bonus­se­kun­der til vin­ne­ren, kan en ryt­ter fra Tinkoff-Saxo kap­re trøy­en om han vin­ner og Simon Ger­rans ikke blir bed­re enn nr 4. Neb det laget er vel bare satt opp for å hjel­pe Alber­to Con­ta­dor til sam­men­lagt­sei­er, og bryr seg nep­pe om tid­li­ge spurt­etap­per. Dess­uten spørs det vel om de har en som kan ham­le opp med André Grei­pel og de and­re spur­ter­ne som får sin førs­te sjan­se i dag. Ellers kan Simon Ger­rans tape den om en ryt­ter på eget lag skul­le ta en av de tre førs­te plas­se­ne, og Simon Ger­rans ikke blir bed­re enn nr. 4. Jeg tror han behol­der den.

And­re etap­pe går langs den liguris­ke kys­ten. Vi star­ter i Alben­ga, litt len­ger øst enn der vi var i går, og ender i den vik­ti­ge havne­byen Geno­va. I star­ten syk­ler ryt­ter­ne i ret­ning til­ba­ke mot der de syk­let i går, får de i den lil­le byen Ando­ra, som ikke må for­veks­les med det lil­le lan­det Andor­ra, set­ter kur­sen litt inn i fjel­le­ne. For oss er det fint, for da kom­mer vi litt nær­me­re noen av de områ­de­ne hvor det dyr­kes vin.

T02_Genova_planFør vi åpner vin­flas­ke­ne, tar jeg med litt om Geno­va. Det er en vik­tig hav­ne- og han­dels­by. Det his­to­ris­ke sen­trum står på UNESCOs ver­dens Selv om Ita­lia har en vel­dig lang kyst­lin­je, har Ita­lia svært få gode hav­ner. På vest­kys­ten var det Geno­va, La Spe­zia og Napo­li, i syd var det Tran­to (inne i fot­buen, nær helen), og i øst Brin­di­si, Anco­na og Vene­zia. Før Ita­lia ble sam­let, betød det at noen små­sta­ter had­de gode hav­ner, and­re had­de kyst, men mang­let hav­ner. I dag kan man byg­ge molo­er, og er ikke like avhen­gig av gode, natur­li­ge hav­ner for skips­tra­fik­ken.

Man­gel på tøm­mer begren­set også mulig­he­ten til å byg­ge sto­re skip. Det var en gang skog langs kys­ten, bl.a. i Tosca­na. Men når trær­ne var hug­get og det øvers­te jord­la­get vas­ket vekk, kom de ikke til­ba­ke. Avsko­gin­gen gjor­de at Ita­li­ens­ke sta­ter måt­te kjø­pe skip fra f.eks. Neder­land. Det hind­ret Ita­lia i å bli en vir­ke­lig stor sjø­farts­na­sjon.

Det blå bom­ulls­stof­fet som vi så gjer­ne bru­ker i buk­ser og and­re plagg, fle­re geo­gra­fis­ke navn. Denim er fransk. De er en kort­ver­sjon av fab­ri­que de Nîmes, alt­så tøy fra den Syd­frans­ke byen Nîmes. Don­ge­ri har indisk opp­rin­nel­se, uten at jeg helt hus­ker kob­lin­gen. Jeans er avle­det fra Geno­va. Sei­le­re vil kjen­ne beteg­nel­sen genoa eller genoa­fokk. Også det­te ordet stam­mer fra Geno­va. Det er ikke over­ar­s­ken­de at sjør­fat­s­ut­trykk kom­mer fra vik­ti­ge havne­byer.

Chris­to­pher Col­om­bus, som “opp­da­get” Ame­ri­ka, var også fra Geno­va. Der­fra kom også fio­lin­vir­tuo­sen og kom­po­nis­ten Niccolo Paga­ni­ni, som det ble påstått had­de inn­gått en pakt med Dje­ve­len. Paga­ni­ni had­de sans for PR, så han gjor­de ikke noe for å demen­te­re det. Paga­ni­ni kom­po­ner­te musikk som han skul­le spil­le selv, ikke minst for å demon­stre­re sin vir­tuo­si­tet. Den gan­gen var det ingen and­re enn Paga­ni­ni selv som klar­te å spil­le den. Men når sant skal sies, då ble det mye vir­tuo­si­tet for vir­tuo­si­te­tens skyld, uten så vel­dig mye musi­kalsk sub­stans. Men her er hans Cap­rice No 24.

Men vi må ha vin. I inn­led­nin­gen til årets serie, skrev jeg at dru­ene i Ita­lia kan være for­vir­ren­de. Og her kan vi gå rett inn i for­vir­rin­gen. De to mest van­li­ge hvi­te dru­ene i det­te områ­det er Ver­men­ti­no og Piga­to. Men er det to for­skjel­li­ge dru­er, eller bare to navn på den sam­me dru­en? De lær­de stri­des. Jeg site­rer fra “Nati­ve Wine Gra­pes of Italy”:

WIMG_4093_DxOVer­men­ti­no is actual­lu Piga­to. Wait a min­ute: no, Piga­to is not Ver­men­ti­no. After years of deba­ting the issue, rese­ar­chers, wine experts and pro­du­cers in Italy (and not just in Italy) all agree to dis­agree on he sub­ject. The aca­de­mics all appa­rant­ly belie­ve that Piga­to and Ver­men­ti­no are the same, may of Liguria’s wine pro­du­cers do not. Being face­tious, you might say that’s becau­se the gra­pes are both Favo­ri­ta. No, wait: they’re all Pic­cabon (a wrong attri­bu­tion: we know Pic­cabon is iden­ti­cal to Ver­nac­cia di San Gimig­nano). And so the story goes on. And on.

Throug­hout his­tory, Ver­men­ti­no has been cal­led many dif­fe­rent things depen­ding on the pro­duc­tion zone, and not just in Italy. Accor­ding to recent gen­etic tes­ting, how­e­ver, Piedmont’s Favo­ri­ta and western Liguria’s Piga­to appe­ar to be bio­ty­pes of Ver­men­ti­no, rat­her than dis­tinct varie­ties. Still many grow­ers who have wor­ked with the varie­ties for deca­des (espec­ial­ly Piga­to) remain uncon­vin­ced.”

Mine bota­nis­ke kunn­ska­per er ikke gode nok til at jeg helt for­står betyd­nin­gen av om de er egne sor­ter (varie­ties) eller uli­ke bio­ty­per av en sort. Kan uli­ke bio­ty­per gi for­skjel­lig vin, even­tu­elt være bed­re egnet enn and­re i beste­me områ­der? Jeg skal ikke blan­de med i dis­ku­sjo­nen. Jeg hol­der med til den drue­ty­pen pro­du­sen­ten angir.

Jeg tar med litt omta­le av dru­ene, hvor man foku­se­rer mer på smaks­bil­det enn på opp­rin­nel­sen. Først Ver­men­ti­no, og jeg star­ter med Ita­li­ensk vin:

Ligurias vik­tigs­te grøn­ne drue­sort som benyt­tes i samt­li­ge av regio­nens hvit­vins­om­rå­der. Kraft­full sort med duft av bloms­ter, eple og fers­ken. Dyr­kes også på Sar­di­nia, i Tosca­na og i sen­tra­li­ta­li­ens­ke regio­ner samt på Sici­lia.”

Oz Clar­ke skri­ver i sin bok “Dru­er og viner fra hele ver­den”:

En mange­si­dig drue­plan­te som fin­nes i hele Ita­lia fra Liguria i nord­vest til Sar­di­nia. …

De bes­te vine­ne kom­mer fra Tosca­na og Sar­di­nia, hvor den har mer tyng­de og bred­de enn noe annet sted. Vine­ne har typisk ita­li­ensk aro­ma av sitron, nøt­ter og blad, kom­bi­nert med en rase­pre­get syr­lig­het og rou­bust struk­tur. Det har ingen hen­sikt å lag­re dem, men som unge har de mye karak­ter.”

1862058350Her hvor jeg nå sit­ter, har jeg den nors­ke utga­ven fra 2001 for hån­den, og refe­re­rer til den. Den er, så vidt jeg vet, ikke len­ger å få i bok­han­de­len. Den engels­ke utga­ven synes også å være utsolgt fra for­la­get, men kan kjø­pes gjen­nom Ama­zon: Gra­pes and Wines: A Com­pre­hen­sive Guide to Varie­ties and Fla­vours. Det må være en nyere utga­ve enn den som er utgitt på norsk, da den er fra 2008. Men sist jeg sjek­ket, som ikke er man­ge dage­ne siden, kun­ne man kjø­pe den for £ 183.83 og opp­over. Og da sier jeg uten for­be­hold: Så mye er den boken ikke verdt.

Vil du ha en bok om vin­dru­er, kjø­per du hel­ler Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes, som er mer grun­dig, og ikke så sub­jek­tiv i sti­len som Oz Clar­ke. Også det er en dyr bok, £ 120,-. Jeg kan ikke hus­ke at den kos­tet så mye den gang jeg kjøp­te den. På den annen side er jeg ikke den som går rundt og hus­ker pri­ser. Når det er kjøpt og betalt, er det ingen grunn til å bru­ke ener­gi på å ten­ke på om det var dyrt eller bil­lig, om man gjor­de et godt eller dår­lig kjøp, osv. Det gjel­der kan­skje i enda ster­ke­re grad når det gjel­der kjøp av vin, enn ved kjøp av bøker. Jeg får kan­skje også leg­ge til at her jeg sit­ter nå, har jeg ikke Jan­cis Robin­sons bok for hån­den, så der­for site­rer jeg ikke fra den.

Så til det de skri­ver om Piga­to. Først til Ita­li­ensk vin:

Grønn sort som benyt­tes i Rivie­ri­na Ligu­re di Ponen­te DOC. Den har fått sitt navn på grunn av sine karak­te­ris­tis­ke flek­ker — pighe — på dru­ene. Både i vin­mar­ken og i dne fer­di­ge vinen min­ner den mye om vermentino,og piga­to har anta­ge­lig opp­stått som en muta­sjon av ver­men­tio.  (…) PIga­to har dog ofte mer uttalt­frukt­sød­me, er mer aro­ma­tisk enn ver­men­ti­no og har gen­relt bed­re hold­bar­het.”

Så til Oz Clar­ke:

En drue som fin­nes i Rivie­ri­na de Ponen­te-områ­det i Liguria i Ita­lia. Den gir robus­te viner med mas­se frukt.”

DNA-ana­ly­ser er nyt­ti­ge for å klas­si­fi­se­re dru­er, fin­ne opp­rin­nel­se og slekt­skap. Men smak og aro­ma er en sub­jek­tiv opp­le­vel­se, og da hol­der jeg med til de som omta­ler dru­ene som om de har for­skjel­li­ge egen­ska­per. Selv har jeg ikke druk­ket nok vin laget av dis­se dru­ene, til at jeg kan blan­de meg inn i den­ne debat­ten.

Vi kan begyn­ne med en pro­du­sent i start­byen, Albeg­na. Her fin­ner vi pro­du­sen­ten Bio­Vio, som får god omta­le i Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2015. De til­de­ler gode viner fra ett til tre glass, hvor tre glass er det bes­te. Av de seks vine­ne som er prøve­smakt i år, får fire to glass og to viner et. I til­legg er det lis­tet fire viner prøve­smakt tid­li­ge­re år, hvor­av en har fått tre glass og tre har fått to. De skri­ver det­te:

Situa­ted in the his­to­ric cent­re of Bas­tia d’Albegna, the wine­ry pro­du­ces cer­ti­fied orga­nic wines. … The varie­ties ar those of tra­dition, ver­men­ti­no and piga­to, along­side two nati­ve Liguri­an red wine cul­ti­vars, rosse­se and gra­nac­cia.”

Å kal­le Gra­nac­cia “nati­ve”, blir nok litt feil. Så vidt jeg vet, er det­te det ita­li­ens­ke nav­net på dru­en som i Frank­ri­ke er kjent som Gre­nache og i Spa­nia som Gar­nacha. Det er en opp­rin­ne­lig spansk drue, som er meget utbredt i Rou­sil­lon, Lan­gue­doc og ikke minst den syd­li­ge delen av Rhô­ne. Gre­nache er hoved­dru­en i Châte­auneuf-du-Pape. Men vi trek­ker ikke opp den kor­ken nå.

Syk­lis­te­ne skal litt vest­over langs kys­ten, før de svin­ger inn i lan­det. Her kom­mer vi nes­ten, men bare nes­ten inn til Ran­zo. Her fin­ner vi blant annet pro­du­sen­ten Bru­na, som er en av de leden­de pro­du­sen­ter i regio­nen. Jeg har tid­li­ge­re kjøpt på hvit­vin og rødvin fra Bru­na på Vin­mono­po­let. Men deres vin står ikke len­ger i lis­te­ne. Jeg gir igjen ordet til i Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2015:

Located in the small vil­la­ge of Ran­zo, the Bru­na wine­ry, today run by Fran­ces­ca and her hus­band Rober­to, con­ti­nues to vini­fy ancient varie­ties, such as piga­to, which they trans­form with con­fi­dent maste­ry. Their total respect for the land has led them to use natu­ral far­ming met­hods and shun che­mical pro­ducts. They help pro­tect the soil in his­to­ric hill­side viney­ards betwe­en Ran­zo and Ortovoro by sowing grass in the autumn, wchich is then cut in the spring to sup­port mois­tu­re and humus in the rows.

(…) The deeply hued, bright straw U Bac­can 2012 [Piga­to] once again earns a place on the podi­um [tre glass]. Its great com­plex­ity is sup­ported by whi­te-fles­hed fruit, sea salt and wood resin, com­bi­ning beaut­i­ful balance and extra­or­di­na­ry length.”

Av vine­ne prøve­smakt i år har de gitt tre glass til en, to glass til to, og et glass til tre. I til­legg lis­tes fire viner prøve­smakt i tid­li­ge­re år, som alle har fått tre glass.

På vei­en vide­re til Geno­va er det ingen pro­du­sen­ter som har utmer­ket seg, i alle fall ikke i form av å få heder­lig omta­le i  Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2015.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email