I vini del Giro d’Italia 2015. 3. etappe: Rapallo — Sestri Levante

Så ble det som ven­tet et spurt­opp­gjør. At Michael Matt­hews skul­le kun­ne pas­se­re Simon Ger­rans i sam­men­dra­get og ta den rosa trøy­en ved å bli bed­re plas­sert uten at det var noen tids­for­skjell, var en detalj i reg­le­ne jeg ikke had­de fått med meg. Men så len­ge de har den i laget, er de sik­kert for­nøyd og deler gjer­ne på den.

tred­je etap­pe skal syk­lis­te­ne en run­de inn i lan­det, og møter litt fjell. Det er nå klat­rer­ne skal vise seg fram, og sam­le noen poeng i kam­pen om klatre­trøy­en. Men om de kla­rer å hol­de unna 45 km utfor­kjø­ring og fla­te inn mot mål, gjen­står å se. Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne vel­ger vel så langt å “sit­te rolig i båten”. Skjønt jeg har mer­ket meg at Mik­kel Con­dé skri­ver i Pro­cy­cling at han tror Skys stra­te­gi vil være å kjø­re hardt hele vei­en, for å sli­te ut Alber­to Con­ta­dor. Ikke for å hind­re ham i å vin­ne Giro d’Italia, men for å sør­ge for at han må syk­le så hardt at han ikke kla­rer å resti­tu­ere seg ordent­lig før Tour de Fran­ce, og der­med leg­ge til ret­te for Chris Froo­me der. Jeg vil ikke spe­ku­le­re i det. Men stem­mer det, kan vi kan­skje også ven­te noen angrep tid­lig.

T15_MadonnaDC_plan_ORIGWIMG_4912_DxOVi er fort­satt i Liguria. Som nevnt tid­li­ge­re, så er ikke det Ita­lias mest inter­es­san­te vin­om­rå­de. Vi er i DOC-områ­det Golfo del Tigul­lio. Vin­om­rå­de­ne lig­ger ikke så langt fra kys­ten. Så når de syk­ler inn i lan­det, syk­ler de ut av vin­om­rå­de­ne.

En hvit Ver­men­ti­no vil være det enk­le val­get her også. Men jeg tar med en pro­du­sent fra dagens mål­by, Sestri Levan­te: Can­ti­ne Bre­gan­te. Deres nett­side er kun på ita­li­ensk, så den får ikke jeg så mye ut av. Men jeg går igjen til Gam­bero Ros­so Ita­lian Wines 2015, som i til­legg til deres Ver­men­ti­no, også frem­he­ver dere Mos­cato og Ros­so Ca’du Diau, samt en mus­se­ren­de vin laget på tra­di­sjo­nell meto­de.

Det er kan­skje omtrent her det kan pas­se å si litt om ita­li­ensk vink­las­si­fi­se­ring og vin­lov­giv­ning. Det er inn­ført et fel­les sys­tem for EU, skjønt det synes å være imple­men­tert litt ulikt fra land til land. Det er et sys­tem for klas­si­fi­se­ring, egnet­lig opp­rin­nel­ses­mer­king, av land­bruks­pro­duk­ter gene­relt, ikke bare for vin. Så man fin­ner den sam­me klas­si­fi­se­rin­gen brukt på ost, på kjøtt, osv, uten at jeg skal gå noe nær­me­re inn å det i den­ne omgang.

Øverst i hie­rar­ki­et har man det som kan kal­le beskyt­tet og kon­trol­lert opp­rin­nel­se. For at pro­duk­ter fra et områ­de skal kun­ne kva­li­fi­se­re til slik klas­si­fi­se­ring, må det ha vist at det kan pro­du­se­re varer av høy kva­li­tet, med sted­lig karak­ter.

Ita­lia har to kla­si­fi­se­rin­ger på det­te nivå­et: DOC (Deno­mi­nazione di Ori­gi­ne Con­trol­la­ta) er det man kan kal­le basis­ni­vå­et, mens de i til­legg har DOCG (Deno­mi­nazione di Ori­gi­ne Con­trol­la­ta e Garanti­ta) et nivå over. Om det er helt i sam­svar med EU-reg­le­ne å ha dis­se to kate­go­ri­ene på det som skal være øvers­te nivå, har jeg ikke gjort noe for­søk på å fin­ne ut av. Men til sam­men­lig­ning har Frank­ri­ke bare en kate­go­ri på det­te nivå­et.

For å opp­nå slik klas­si­fi­se­ring, må for det førs­te dru­ene være dyr­ket i et bestemt, avgren­set områ­de. Som regel må også vinen være pro­du­sert (vini­fiert) i det­te omå­det. Kon­tras­ten til norsk land­bruk er ofte slå­en­de. Da Nor­tu­ra over­tok pro­du­sen­ten av lam­me­kjøtt Hal­ling­skar­vet, ble de kon­fron­tert med og kri­ti­sert for å ha utvi­det “Hal­ling­skar­vet” til å omfat­te alle fjell­om­rå­der i Sør-Nor­ge. Had­de det­te vært beskyt­tet etter til­sva­ren­de kva­li­tets­klas­si­fi­se­rin­ger som vi fin­ner for vin og and­re kva­li­tets­pro­duk­ter fra euro­pe­isk land­bruk, vil­le de med det­te ha mis­tet den kva­li­fi­se­rin­gen med en gang. Det behø­ver ikke bety at pro­duk­tet et dår­lig. En vin fra Tosca­na er ikke dår­li­ge­re enn en vin fra Pie­mon­te, den er bare ikke fra Pie­mon­te. Slik kva­li­tets­ten­king basert blant annet på geo­gra­fisk opp­rin­nel­se, er åpen­bart uten­ke­lig i norsk land­brukts­sam­vir­ke. Kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør i Nor­tu­ra, Nina Sun­dqvist, svar­te det­te da Aften­pos­ten tok opp saken:

Det er mye nisje­lam på mar­ke­det, som alle vil sel­ge på uni­ke egen­ska­per. Hvis hver dal skal ha sine nisjer, kan det by på prak­tis­ke pro­ble­mer. Dess­uten vet vi at det er lite vege­ta­sjon på Hal­ling­skar­vet. Vi mener vi er rede­li­ge i våre defi­ni­sjo­ner og krav, sier hun.”

Juks, kal­ler jeg det som Nor­tu­ra bedri­ver, også når de har begynt å mar­keds­føre “Gour­met lam. Spe­si­elt utvalgt fra Sir­dals­hei­ene”, som vis­te seg ikke å kom­me fra Sir­dals­hei­ene, men fra Sir­dals­hei­ene og områ­de­ne rundt. En slik prak­sis under­gra­ver enhver mulig­het til å byg­ge opp kva­li­tets­pro­duk­ter med lokal iden­ti­tet som en merke­vare, når den størs­te aktø­ren sør­ger for at sli­ke geo­gra­fis­ke betegnesler ikke er til å sto­le på. Det er omtrent som om man skul­le pre­sen­te­re en vin som “Fra Barolo eller områ­de­ne rundt”, og kal­le den for Barolo. Det kan være en utmer­ket vin, det er bare ikke en Barolo. Det­te at hver skal ha sin nisje, som synes å være prak­tisk uover­kom­me­lig for Nina Sun­dqvist, og Nor­tu­ra, er det som all klas­si­fi­se­ring av vin, ost, kjøtt m.m. i f.eks. Ita­lia, Frank­ri­ke og Spa­nia er basert på. Ikke nød­ven­dig­vis for hver dal, med mind­re de enkel­te daler kan frem­vise et visst sær­preg.

Det er vide­re krav om at det skal være bestem­te drue­ty­per. Og det er begrens­nin­ger i dyr­kings­ut­byt­te, for­di kvan­ti­tet går på bekost­ning av kva­li­tet. I all kva­li­tets­pro­duk­sjon av vin, sør­ger man for å hol­de dyr­kings­vo­lu­met nede, for å hol­de kva­li­te­ten oppe. Det nyt­ter ikke med en prak­sis basert på fler fisk i mære­ne, fler kyl­ling i bure­ne og mer melk fra kua, hvis man vil sat­se på kva­li­tet. I til­legg er det gjer­ne det som kal­les “sen­so­risk prø­ving”, som egent­lig ikke er et litt vans­ke­li­ge­re ord for prøve­sma­king.

Innen­for man­ge klas­si­fi­ser­te områ­der er det gjer­ne man­ge under­om­rå­der, som typisk inn­går i et kva­li­tets­hie­rar­ki. Jeg til­la­ter meg å gå til Frank­ri­ke for å eksemp­li­fi­se­re. De fles­te pro­du­sen­ter i Bor­deaux kan kal­le sin vin AOP Bor­deaux. Men innen­for Bor­deaux er det man­ge under­om­rå­der som Pome­rol, Saint Emil­lion, Medoc, osv. Innen­for Medoc kan vi fin­ne Haut-Medoc, og innen­for dete igjen områ­der som Mar­gaux, Pau­il­lac, Saint Estephe, osv. Som regel er det slik at jo mind­re og mer avgren­set et områ­de er, desto stren­ge­re er kra­ve­ne og høy­ere er kva­li­te­ten.

På nivå­et under fin­ner vi land­vin, som i Ita­lia klas­si­fi­se­res som IGT (Indi­cazione Geo­gra­fi­ca Tipica). Kra­ve­ne lig­ner på de som gjel­der for DOC, men er mind­re stren­ge. Det er gjer­ne et stør­re geo­gra­fisk områ­de, fle­re dru­er er til­att, kan­skje er ikke kra­vet til pro­duk­sjon like streng. Hol­der vi oss til lam­me­ek­sem­pe­let oven­for, kun­ne kan­skje “Hal­ling­skar­vet” ha vært en DOC-klas­si­fi­se­ring, mens “Høy­fjells­om­rå­ene i Sør-Nor­ge” kun­ne ha vært en IGT-klas­si­fi­se­ring.

Det laves­te nivå­et er bord­vin, VDT (Vino da Tavo­la).

I Ita­lia ser vi ofte at noen vin­om­rå­der har fått beteg­nel­sen Clas­si­co, som Chi­an­ti og Chi­an­ti Clas­si­co. Man­ge klas­si­fi­ser­te områ­der har blitt utvi­det, noen vil mene utvan­net, gjen­nom åre­ne. Clas­si­co beteg­ner da gjer­ne de opp­rin­ne­li­ge områ­de­ne. Men noen offi­si­ell klas­si­fi­se­ring i kva­li­tets­sys­te­met, er det­te ikke.

Sær­lig i Ita­lia, men også i Frank­ri­ke, har det vist seg at klas­si­fi­se­rings­sys­te­met er et tve­eg­get sverd. Det hind­rer eks­pe­ri­men­te­ring og nyska­ping, i alle fall om man ikke vil gi opp klas­si­fi­se­rin­gen. De såkal­te “Super-Tosca­ner­ne”, som gjer­ne er noen av Ita­lias dyres­te viner, er eksemp­ler på det­te. Noen pro­du­sen­ter sat­set på and­re dru­er enn de tra­di­sjo­nel­le, med vel­lyk­ket resul­tat. Men vinen ble da gjer­ne klas­si­fi­sert som VDT, bord­vin. Så man fikk en situa­sjon hvor noe av den lavest klas­si­fi­ser­te vinen opp­nåd­de langt høy­ere pri­ser enn vin klas­si­fi­sert å høy­es­te nivå.

Er man en stor pro­du­sent med et godt inn­ar­bei­det merke­navn, tren­ger man ikke den­ne type klas­si­fi­si­se­ring. Tosca­na-pro­du­sen­ten Anti­no­ri har tatt fle­re av sine mest kjen­te viner ut av Chi­an­ti Clas­si­co klas­si­fie­rin­gen, og sel­ger de nå som IGT eller VDT, for å kun­ne så fri­ere i ein pro­dukt­ut­vik­ling. Er man Anti­no­ri, kan man til­la­te seg slikt. Men en liten, og gans­ke ukjent Chi­an­ti Clas­si­co pro­du­sent, vil nok ikke gi slipp på den klas­si­fi­se­rin­gen.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email