Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2015. 5. etappe: La Spezia – Abetone

Leave a comment

Orica-GreenEdge imponerer som lag. Å sitte med den rosa trøyen fire etapper, fordelt på fire skuldre innenfor laget — det står det respekt av. Jeg har ikke gransket alle rytterne på laget veldig grundig, men tror kanskje ikke at de har noen klatrere som kan forsvare trøyen på denne etappen. Men de er nok godt fornøyd med resultatetene så langt, uansett. Disse australierne er en morsom gjeng. Jeg anbefaler folk å følge deres “Back Stage Pass”, hvor vi ser litt av det som foregår back stage http://www.greenedgecycling.com/backstage-pass/.

Nå forlater vi kysten og beveger oss inn i landet, og dagens etappe avsluttes på en topp. Her kan de med sammenlagtambisjoner vise styrke, og ta tid på sine konkurrenter.

T15_MadonnaDC_plan_ORIGVi starter i Liguria, og fortsetter inn i Toscana. Toscana er et navn som klinger som søt musikk i vinelskeres ører. Men vi kommer dessverre ikke innom noen av de stedene som har gjort Toscana til et viktig vinområde.

Vi starter i området Colli di Luni, et område som er delt mellom Liguria og Toscana. Om jeg har forstått det rett, har området navn etter den gamle, romerske byen Luni. Opprinnelig het byen Luna, og man kan møte begge navnene. Det var en by som ble utsatt for mye og angrepet av mange, blant annet ble den angrepet av vikingene i 860. Den ble forlatt og forfalt til en ruin i senmiddelalderen. Byen ble utgravd på 1970-tallet.

Holder vi oss til “Ita­li­ensk vin”, er rene Vermentino-viner de beste fra dette området. Så litt teknikaliteter. Man skiller gjerne mellom to hovedprosesser når det gjelder vinproduksjon. Det meste av fargen og mye smak sitter i skallene på druen. I en “hvitvinsprosess” siler man fra skall, kjerne m.m. før gjæringen. I en “rødvinsprosess” blir skall og kjerner med. Når man lager rosévin, bruker man det som kan kalle en avbrudt rødvinsprosess, hvor skall mm får være med en kort tid, slik at det trekkes ut noe smak og farge fra dette, men ikke så mye som når man lager rødvin. I “Ita­li­ensk vin” skriver de:

“Mange produsenter benytter skallkontakt før gjæringen starter for å maksimere aromauttrekket, men denne fremgangsmåten kan imidlertid også bidra til å forsterke vinens lett bitre karakter.”

De skriver her om hvitvin, laget på Vermentino. Det de beskriver er en slags rosévinsprosess, men med hvite/grønne druer. Produserer man vin med hvite/grønne druer i en rødvinsprosess, får vi det som kalles en oransje vin. Men vi åpner ikke de flaskene nå.

Det produseres også rødvin i området, først og fremst med Toscanas hoveddrue: Sangiovese.

Produsenter som gjerne fremheves som gode er Ottavio Lambruschi, La Baia del Sole, Cantine Lunae Bosoni, Conte Picedi Benettini, La Pietra del Focolare, Il Torchio, Giacomelli, Spagnoli og Il Monticello.

Om noen skulle synes at navnet Monticello lyder veldig kjent, så er det navnet på Thomas Jeffersons hus utenfor Charlottesville i Virginia i USA.

I “Ita­li­ensk vin” nevnes La Colombiera som den beste produsenten av rødvin. Men for å være ærlig: Skal man ha rødvin sånn omtrent herfra, så er det vel like greit å reise litt lenger inn i landet til Chianti, Montalcino og Montepulciano. Men vi skal ikke dit i år.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.