I vini del Giro d’Italia 2015. 7. etappe: Grosseto — Fiuggi

Så ble det som ven­tet et spurt­opp­gjør, og André Grei­pel fikk vist at han fort­satt kan spur­te. Masse­spurt er far­lig. Noen gan­ger blir det styg­ge velt. Det er ikke til å unn­gå når gla­di­to­re­ne kjem­per om posi­sjo­ner i stor fart. Syk­kel er risiko­sport. Men at klø­ne­te til­skue­re for­år­sa­ker velt, er ikke aksep­ta­belt. Og enda ver­re er det når det skyl­des klø­ne­te sjå­fø­rer i følge­bi­ler. Det var and­re gang til­skue­re for­år­sa­ket velt i årets giro. Det kan nok være grunn til å set­te noen spørs­måls­tegn ved sik­ker­he­ten.

Vi får håpe at Alber­to Con­ta­dor ikke er så alvor­lig ska­det at han ikke kan fort­set­te. Det er ikke slik for­sø­ket på “The double” bør ende.

Dagens etap­pe er lang, 264 km. Den synes i utgangs­punk­tet ikke å være spe­si­elt hard, i alle fall ikke for de som del­tar i sli­ke ritt. For sli­ke som meg, vil­le det vært noe helt annet. Men etap­pen har en stig­ning, om enn ikke så stor, når det gjen­står en drøy mil. Med en uke syk­ling bak seg, og 250 km så langt på etap­pen, spørs det hvem som fort­satt har kraft igjen. Det er langt fra sik­kert at de mest typis­ke spur­ter­ne hen­ger med. Det er en etap­pe som vil­le ha pas­set godt for Alek­san­der Kristoff. Men han er ikke med, så det nyt­ter ikke å drømem om at han skul­le vin­ne.  Slik André Grei­pel har utvik­let seg i år, frem­står han mer som en klas­si­ker­ryt­ter enn som en ren spur­ter, og etap­pen bør kun­ne pas­se ham. Kan­skje tar han med den­ne også. Jeg vet ikke hva slags form Tom Boonen er i, men som klas­si­ker­spe­sia­list med gode spur­t­egen­ska­per, bur­de etap­pen også kun­ne pas­se for ham. Kan­skje vil Alek­san­der Kris­toffs tro­fas­te opp­trek­ker, Luca Pao­li­ni, kun­ne vise seg fram når han får kjø­re for egne sjan­ser.

T07_Fiuggi_planVi star­ter i Tosca­na. På vei­en ut mot kys­ten syk­ler ryt­ter­ne langs vin­om­rå­det Morel­li­no de Scansa­no. Det ser ut som om den vei­en de syk­ler på, utgjør vest­gren­sen for det­te områ­det. Her pro­du­se­res en klas­sisk toskansk rødvin. Fra 1990-åre­ne økte pro­duk­sjons­area­let, og man­ge pro­du­sen­ter uten­fra (fra and­re deler av Tosca­na) eta­ber­te seg her. De opp­da­get at det var bil­lig å kjø­pe land, og had­de navn som gjor­de det enk­le­re å mar­keds­føre vinen.

Kli­ma­et er varmt, og det­te er det syd­ligs­te områ­det hvor man kan dyr­ke San­giove­se med en viss ele­gan­se.

I “Ita­li­ensk vin” frem­he­ves La Pupil­le som en toppro­du­sent.

Gam­bero Ros­so Ita­lian Wines 2015 er på man­ge måter en utmer­ket bok. Men den er redi­gert på en slik måte at det blir vans­ke­lig å fin­ne fram i et så stort vin­om­rå­de som Tosca­na. Boken har ett kapit­tel om Tosca­na, og innen­for det er de pro­du­sen­ter man har valgt å ta med, sor­tert alfa­be­tisk. Skal man fin­ne ut hvor de hol­der til, må man loka­li­se­re den (lands)byen som er nevnt i omta­len, even­tu­elt lese omta­len. Noen pro­du­sen­ter for en omta­le i prosa­form. For Tosca­na er det et sted mel­lom 250 og 300. I til­legg omta­les en god del fler i mer sum­ma­ris­ke over­sik­ter. Jeg har ikke hatt tid til å lese omta­le­ne av alle pro­du­sen­te­ne i Tosca­na, for å se om noen av dem er i de dele­ne som vi er inn­om.

Vi fort­set­ter langs Capal­bio, hvor dagens rute også utgjør vest­gren­sen. Her pro­du­se­res også for det mes­te San­giovese­ba­sert rødvin.

Det sis­te områ­det vi skal inn­om før vi for­la­ter Tosca­na for den­ne gan­gen, er Anso­ni­ca Cos­ta dell’Argentario. Det­te er hvit­vin laget av dru­en Anso­ni­ca, og vinen beskri­ves som en rari­tet.

Vi skal nå over i Lazio, som er områ­det rundt Roma. Lazio er ikke det mest spen­nen­de vin­om­rå­det, men det har i alle år for­synt Roma med vin.

Ita­li­ensk vin” er redi­gert etter en syk­kel­meta­for. De star­ter med “leder­trøy­en”, som er Pie­mon­te og Tosca­na. Lazio er plas­sert i Grupetto­en. I begyn­nel­sen lik­te jeg det­te. Men jo mer jeg har brukt boken, desto mer frust­rert har jeg blitt over den­ne redi­ge­rin­gen. Det betyr i prak­sis at man all­tid må gå til inn­holds­for­teg­nel­sen når man skal gå fra et vin­om­rå­de til et annet. En redi­ge­ring etter geo­gra­fisk nær­het, slik at vi kun­ne ha bladd oss direk­te fra Tosca­na til Lazio, had­de etter min mening vært å fore­trek­ke. Men har man først fun­net fram til rik­tig region, er boken utmer­ket.

Vi skal nå inn i hoved­stad­om­rå­det. Lazio er ikke det mest spen­nen­de vin­om­rå­det i Ita­lia. Men det har i alle år for­synt Roma med vin. Vi star­ter i Tarqui­na. Det er et gans­ke stort områ­de. Her pro­du­se­res både hvit­vin og rødvin uten vel­dig mye sær­preg, og som skil­ler seg gans­ke lite fra viner fra nabo­om­rå­de­ne.

Ryt­ter­ne svin­ger så inn­over i lan­det, og kom­mer inn til Col­li Etrus­chi Viter­be­si. Her pro­du­se­res hvit­vin, rosé­vin og rødvin. Men ingen av den har gjort seg sær­lig bemer­ket.

Selv om vi den­ne gan­gen ikke kom­mer inn­om Est! Est!! Est!!! di Mon­te­fia­s­cone, tar vi det med like­vel. Det lig­ger nord for Roma, litt len­ger inne i lan­det enn dagens etap­pe. Det for­tel­les at bis­kop Johan­nes Füg­ger var på vei til Hen­rik Vs kro­ning i Roma i 1111. Han send­te sin tje­ner i for­vei­en, for å fin­ne ut hvor de ser­ver­te god vin. Tje­ne­ren skul­le skri­ve Est!, for “vinum bonum est” (“her er det god vin”) på verts­hus som had­de god vin. Da bis­ko­pen kom til Mon­te­fia­s­cone så han med begeist­ring at det var skre­vet Est! Est!! Est!!! på døren til et verts­hus. Her had­de han fun­net det aller yppers­te. Det sies at bis­kop Johan­nes Füg­ger ald­ri kom len­ger enn til Mon­te­fia­s­cone, og han er begra­vet der. Først lang sen­re ga den­ne his­to­ri­en nav­net til vinen “Est! Est!! Est!!!” her­fra. Det er ikke helt lett å for­stå hvor­for den­ne (hvit)vinen skul­le ha vakt så stor begeist­ring. Men både vinen og sma­ken kan ha for­and­ret seg.

Mot slut­ten ser det ut til at vi skal inn­om Zag­arolo. Det er et hvit­vins­om­rå­de, som det hel­ler ikke er så vel­dig mye å si om. Vi skal så gjen­nom Gen­azza­no, hvor det pro­du­se­res hvit­vin og rødvin, fort­satt vin som ikke er spe­si­elt inter­es­sant.

Her får vi ta en kun­spau­se. Vi skal gjen­nom byen Pale­stri­na. Her­fra kom kom­po­nis­ten Gio­van­ni Pier­luigi da Pale­stri­na, som betyr noe slikt som betyr noe slikt som Gio­van­ni Pier­luigi fra Pale­stri­na. Men det er som Pale­stri­na han ble kjent. Han var den som red­det katolsk kirke­mu­sikk etter mot­re­for­ma­sjo­nen. Kon­si­let i Trent had­de ved­tatt for­bud mot poly­fo­nisk musikk. Orde­ne skul­le klart fram, noe de ikke gjor­de når det var fle­re stem­mer som sang sam­ti­dig. Pale­stri­na kom­po­ner­te poly­fo­nisk musikk hvor teks­ten kom fram.

Nå har visst nyere forsk­ning vist at kon­si­let i Trent ikke ved­tok noe slikt for­bud mot poly­fo­nisk musikk, og der­med fal­ler den his­to­ri­en sam­men. Det er frust­re­ren­de med de som all­tid skal sjek­ke ihjel gode his­to­ri­er. Uan­sett er Pale­stri­na en stil­ska­per i kor­mu­sikk og i kirke­mu­sikk. Som en smake­bit tar vi med hans Mis­sa Papae Mar­cel­li, her frem­ført av The Tallis Scholars, diri­gert av Peter Phil­lips.

Til­ba­ke til vinen. Vi avslut­ter i Cesa­ne­se di Oli­ve­a­no Romano og Cesa­ne­se del Pig­lio. Cesa­ne­se er en rød/blå/svart drue — man kan dis­ku­te­re far­gen, men den gir i alle fall rød vin. Egent­lig er det fle­re dru­er. Her dyr­kes det vin i opp­til 700 meters høy­de. Cesa­ne­se reg­nes som en vans­ke­lig drue å dyr­ke. Det sies at dis­se områ­de­ne, med en loka­le dru­en Cesa­ne­se, har poten­si­al til å bli det førs­te vir­ke­li­ge inter­es­san­te områ­det i Lazio, med dru­er pro­du­sert på en lokal drue. Men de har et styk­ke igjen ennå.

Når man ser­ve­rer vin, bør man også all­tid ser­ve­re rike­lig med vann. Man drik­ker vin for sma­ken, og vann (med eller uten bob­ler) for tørs­ten. Når vi kom­mer til mål, pas­ser det å drik­ke det natur­li­ge, loka­le mine­ral­van­net Acqua de Fiug­gi.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email