I vini del Giro d’Italia 2015. 13. etappe. Montecchio Maggiore — Jesolo

Så ble det en etap­pe for en roul­eur, og Phil­li­pe Gil­bert hen­tet den­ne på en flott måte. Og Con­ta­dor tok bonussekunder.Jeg synes at Alber­to Con­ta­dor bør få sam­me straff som Ritchie Por­te fikk, etter at han syk­let uten hjelm. Det er fak­tisk helt uin­ter­es­sant hva som er mest alvor­lig, å mot­ta et hjul (som jeg synes vis­te god sports­ånd fra Simon Clar­ke), og å syk­le uten hjelm. Men når jury­en har bestemt seg for at reg­le­ne skal føl­ges og at det må rea­ge­res mot regel­brudd, da får de san­ne­lig like­be­hand­le ryt­ter­ne. Man kan ikke se mel­lom fing­re­ne med Con­ta­dors regel­brudd etter reak­sjo­nen mot Por­te. To minut­ter tids­straff, og Con­ta­dor og Por­te er på en måte satt til­ba­ke til start. Det vil bli for­del Aru, hvil­ket betyr at både Con­ta­dor og Por­te må angri­pe. I dag blir det nep­pe sær­lig tids­for­skjel­ler. Men Con­ta­dor bør ha fått sine to minut­ter før lør­da­gens tem­po.

Dagens etap­pe er padde­flat. Det skal godt gjø­res å fin­ne en strek­ning på 153 km som er fla­te­re. Den kan selv­sagt bli vind som kan spil­le en role, ikke minst når vi kom­mer ut mot kys­ten. Men blir det ikke for mye vind, da må det bli en spurt. Hvis et brudd skul­le kla­re å gå inn på den­ne etap­pen, da må det bety at ingen vir­ke­lig er inter­es­sert i noen spurt, eller at spur­ter­nes lag vir­ke­lig er sva­ke. Sann­syn­lig­vis blir det høy fart, og en hef­tig spurt mot mål.

T13_Jesolo_plan

Vi star­ter omrent der vi end­te i går. Vi star­ter syd-vest for Vicen­za, men så langt jeg kan se, er vi ikke inn­om noen nye vin­om­rå­der. De til­gren­sen­de vin­om­rå­de­ne beskri­ves som kuper­te, og med dagens løype­pro­fil kan vi ikke være inn­om noen sli­ke.

Rivie­ra del Bren­ta er et områ­de øst og nord for Pado­va, ved del­ta­et til elven Bren­ta. Her er det frukt­bart og flatt, hvil­ket ikke gir sær­lig inter­es­san­te viner.

Syk­lis­te­ne skal rundt Vene­zia-lagu­nen, og er da en kort tur inn­om Pia­ve i den nord­øst­re delen av lagu­nen. Det pro­du­se­res mest rødvin, med Mer­lot som den mest van­li­ge dru­en. Det er også her frukt­bart, og det kre­ver en inn­sats å hol­de pro­duk­sjo­nen nede for å opp­nå aksep­ta­bel kva­li­tet. Uan­sett er vine­ne stort sett på det jev­ne. Også det­te er en vin man drik­ker om man er på ste­det, men som det egent­lig ikke er bry­et verdt å lete etter.

Mest­re er bro­ho­det til Vene­zia. Det er ikke akku­rat der man stop­per for å opp­le­ve ste­det. Vene­zia, sett gjen­nom et tog­vin­du på vei fra Mest­re til Vene­zia.

W1974-0385Men jeg har et min­ne her­fra. Vi kom inn med tog fra Roma, og skul­le fly hjem fra Vene­zia. Det var i de tider da man måt­te kjø­pe tur-retur bil­let­ter, om man skul­le få dem til en noen­lun­de aksep­ta­bel pris. Da er Mest­re det ste­det man byt­ter for å kom­me til fly­plas­sen. Fly­plas­sen lig­ger vel egent­lig i Mest­re. Men skal man fra fly­plas­sen inn til Vene­zia, rei­ser man selv­sagt med båt. Enten rute­båt, eller en av de sti­li­ge Riva taxi­ene, om man vil span­de­re litt mer pen­ger. Bil­det neden­for viser “taxi­holde­plas­sen” på fly­plas­sen ved Vene­zia.

W1997-7144Det var skjedd en feil med toget vi kom med. Det skul­le vært et litt opp­d­ra­dert hur­tig­tog, som man måt­te beta­le eks­tre for — noe vi had­de gjort. Men man had­de ikke kun­net set­te opp et slikt tog­sett den dagen, like­vel. Vi ble for­talt at vi kun­ne få til­leggs­be­ta­lin­gen til­bake­be­talt, siden det ikke var et slikt tog som det skul­le ha vært. Gå i luke x, ble vi for­talt. Jeg gikk i luken. Køen gikk lang­somt, og da jeg ende­lig kom fram, fikk jeg vite at jeg måt­te gå i en anne luke. Under en viss tvil jeg jeg til køen til den nes­te luken. Det var ikke mye pen­ger det drei­de seg om, så det var mest fris­ten­de å glem­me det hele. Men jeg kom fram, og fikk vite at nei, de kun­ne ikke beta­le til­ba­ke. Men de kun­ne note­re navn og adres­se, så skul­le de sen­de pen­ge­ne. Jeg ga dem navn og adres­se, og vi reis­te vide­re til fly­plas­sen.

Len­ge etter at vi var kom­met hjem, kom det rekom­man­dert sen­ding fra Ita­lia. Der lå det en sjekk på belø­pet. Det til­svar­te vel et sted mel­lom 50 og 100 kro­ner, og jeg viss­te at om jeg gikk i ban­ken med en sjekk i lire, truk­ket på en ita­li­ensk bank, da vil­le bank­ge­by­ret være stør­re enn påly­den­de beløp. Så jeg løs­te den ald­ri inn, og den lig­ger vel et eller annet sted som en sou­ve­nir. De ba meg også sen­de en bekref­tel­se rekom­man­dert på at jeg had­de mot­tatt sjek­ken. Det gadd jeg ikke bru­ke tid på.

Dagens etap­pe ender nes­ten, men bare nes­ten i Vene­zia. Had­de jeg vært så nær, så had­de jeg ikke klart å stan­se uten å dra inn til byen. Vene­zia er min abso­lut­te favo­ritt­by, selv om det må være ver­dens ver­ste syk­kel­by, og kom­mer til å være det så len­ge byen består. Vene­zia er en by for man går, eller rei­ser med båt på kana­le­ne.

Jeg liker godt å rei­se til­ba­ke til ste­der jeg har vært, og hvor jeg har sett alle de “obli­ga­to­ris­ke” turist­at­t­ra­ka­sjo­ne­ne. Da kan jeg gjø­re det jeg har lyst til. Vil jeg seg San Mar­co kate­dra­len en gang til, kan jeg gå dit. Men jeg kan også la det være, siden jeg har vært der fle­re gan­ger tid­li­ge­re. Man skal ikke man­ge kvar­ta­ler bort fra “lysøy­pa”, før turist­strøm­men har for­svun­net helt. Her er en ung utga­ve av meg, midt i turists­røm­men på Piaz­za San Mar­co, under mitt førs­te besøk i Vene­zia for 41 år (og den del kilo) siden.

W1974-0360Det jeg sær­lig liker ved Vene­zia er still­he­ten. Man hører en og annen båt, noen folk som snak­ker, kan­skje litt lyder fra en bar, kan­skje litt musikk. Men det tep­pe av støy fra bil­tra­fikk, som lig­ger over alle byer, det slip­per vi her. Vene­zia er en by som sten­ger tid­lig. Vil man ha hef­tig natte­liv, må man rei­se et annet sted. En vesent­lig for­kla­ring skal være at de fles­te som arbei­der der, bor inne på fast­lan­det, og må rek­ke sis­te toget hjem. Inne i selve byen er nå vel­dig man­ge lei­lig­he­ter ferie­lei­lig­he­ter, som står tom­me det mes­te av året.

En gang jeg var i Vene­zia, var jeg oppe i klokke­tår­net på Mar­kus­plas­sen. Mens vi var der, begyn­te dis­se klok­ke­ne å rin­ge:

W1974-0371De var sto­re, og still­het var ikke det som pre­get ste­det da. Det var fire av dem, en på hve rside. Så det nyt­tet ikke å gå rundt hjør­net for å bli litt skjer­met for lyden, hel­ler.

Van­lig­vis har jeg god sted­sans, sær­lig inne i byer. Jeg fin­ner som regel fram (eller sna­re­re til­ba­ke) ved å gå på ret­nin­gen. Den enes­te byen hvor jeg full­sten­dig har måt­tet gi opp å ori­en­te­re meg på den måten, er Vene­zia. Byen er en laby­ring av tran­ge gater og smug, og sto­re og små kana­ler. Man går i en ret­ning, Plust­se­lig slut­ter vei­en ved en kanal, og man må for­sø­ke å fin­ne en annen vei. Snart har man mis­tet ret­nin­gen. Sørg for å ha et godt kart om du besø­ker Vene­zia.

Ryt­ter­ne kom­mer nok ikke til å se stort til Vene­zia. En liten epi­so­de som spret­ter fram i hodet, er den­ne. På en av etap­pe­ne i fjor­årets Vuel­ta d’Espagna sa TV2s kom­men­ta­tor Ole Kris­ti­an Stol­ten­berg omtrent det­te til sine side­kom­men­ta­tor Mads Kag­ge­stad: “Den­ne etap­pen har vært kjørt før. Den ble kjørt i [har glemt års­tal­let]. Da var du med, Mads. Så du har syk­let den­ne etap­pen før.” Mads Kag­ge­stad svar­te omtrent slik: “Har jeg det? Da betyr det at jeg har vært i Gra­na­da også [jeg tror det var Gra­na­da]. Det kan jeg ikke hus­ke.” Og han fort­sat­te: “Når vi syk­ler et slikt ritt, lever vi helt i vår egen bob­le. Når vi kom­mer i mål er det inn i bus­sen, få en dusj og få masa­sje, kjø­re til nes­te hotell, spi­se og sove. Vi regist­re­rer kna­pt hvor vi er.” Et lite inn­blikk i syk­kel­prof­fe­nes liv, fikk vi med oss der. Det vil nok være noen syk­lis­ter som ikke vil hus­ke at de (nes­ten) var i Vene­zia på den­ne etap­pen.

Jeg har sit­tet gans­ke man­ge gan­ger ved et café­bord i Vene­zia og druk­ket Prosecco. Så for meg vil­le Prosecco ha vært det opp­lag­te val­get når vi er ved Vene­zia. Vene­tia­ner­ne kal­ler visst­nok Prosecco for “engle­piss”, uten at jeg skal for­sø­ke med på å utdy­pe det. Men mor­gen­da­gens tempo­etap­pe går for en stor del gjen­nom kjerne­om­rå­det for Prosecco. Så vi ven­ter med den vinen til i mor­gen.

Men vi kan ikke for­la­te Vene­zia uten å ta med Luchi­no Vis­con­tis film, “Døden i Vene­dig”, basert på Tho­mas Manns roman. Roma­nens og fil­mens hoved­per­son, Gus­tav von Aschen­bach, er i stor grad basert på Gus­tav Mahler, og ada­gio­et­ten i Gus­tav Mah­lers 5. sym­fo­ni er gjen­nom­gangs­mu­sikk i fil­men. Og vi får leg­ge til; Den er fil­met av Inge­mar Berg­mans favo­ritt­fo­to­graf, Sven Nyquist.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email