Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2015. 14. etappe. Il Tempo di Prosecco

Leave a comment

Tempoetappen er en viktig, og ofte avgjørende etappe. Her kan man vinne (og tape) tid. Store etapperitt vinnes av de som er gode til å klare og gode til å kjøre tempo. Man kan tape et etapperitt på en hvilken som helst etappe, noe vi fikk illustrert i går. En velt på et maksimalt uheldig tidspunkt. Kanskje ender man med selv å gå i bakke, kanskje blir man bare heftet bak kaoset som velten medfører, og klarer ikke å kjøre inn de andre på den korte distansen som er igjen når rytterne setter opp farten i finalen. Men kan klarer ikke å vinne nok tid på sine konkurrenter på relativt flate etapper.

Det holder ikke at man er god til å klatre, om man roter det hele bort med en dårlig tempo, demonstrerte danske Michael Rasmussen under Tour de France i 2007. Dansk TV kåret i 2009 bl.a. de tre verste tempoetapper gjennom tidende, og dette var den klart dårligste. Interessant nok var Chris Froome, som den gang representerte Kenya, på tredje plass i denne kåringen. Men i dag er han en meget god temporytter. Jeg legger inn videoen under kartet.

Men det holder ikke å være god på tempo, om man ikke henger med i fjellene. Derfor vinner tempospesialister som Fabian Cancellara og Tony Martin aldri store etapperitt. Bradley Wiggins sa en gang i et intervju på fransk TV at han var en temporytter som hadde lært seg å klatre. Og som videoen fra danske TV2 viser, Chris Froome er åpenbart en klatrer som har lært seg å kjøre tempo.

Tempoetappen er viktig for de med sammenlagambisjoner. Og den er viktig for tempospesialister som vil ha den etappeseieren. For de andre? En gjennomkjøring og en treningsøkt. For de fleste rytterne i feltet er det helt uten betydning hvordan de gjør det på tempoetappen, bare de komme i må innenfor tidsgrensen. Jes Voigt kalte en gang slike tempeetapper i etapperitt for en “semi rest-day”.

Giro_2015_14Her er videoen fra dansk TV2, som kårer de tre dårligste temopetappene.

Som jeg skrev i går, og som overskriften mer enn antyder: I dag er dagen for Prosecco. Etappen følger nærmest hovedområdene for prosecco. Prosecco er navn på en drue, og på en musserede vin laget med denne druen. Det lages også stille vin av Prosecco, men det er ikke den vi kjenner.

Først litt om musserende vin. Musserende vin lages i utgangspunktet som en stille vin. Denne blir så tilsatt litt ugjæret druesaft, og gjæringen starter på nytt. Gjæringen skjer nå i en lukket beholder, slik at den CO2-gassen som dannes ikke slipper ut. Når vinen blir stående under trykk, absorberes CO2 i vinen, og det dannes kullsyre. Når flasken åpnes og trykket slippes ut, frigjøres disse boblene.

Ettergjæringen kan skje på flaske. Hver flaske tilsettes da druemost, som gjærer på flasken.  Flasken vendes sakte, slik at alt bunnfallet fra denne andre gangs gjæringen, samles i halsen på flasken. Denne fryses, og tas ut. Deretter etterfylles litt vin, og flasken korkes på nytt. Champagne, Cremant, Cava og annen høykvalitets musserende vin lages på denne måten. En enklere metode er at andregangs gjæring skjer på tank, før vinen tappes på flasker.

Prosecco ettergjæres på tank. Det finnes visstnok noen som lager prosecco på tradisjonelt vis, med ettergæring på flaske. Men det er ikke det vanlige. Vi tar også med at musserende vin vanligvis produseres med et trykk tilsvarnde seks atmosfærer, mens prosecco produseres til tre atomosfærers trykk.

Dagens etappe starter i Piave, som vi også var en tur innom i går. I dag som går produseres mes ikke spesielt interessant rødvin, ofte laget på Merlot.

Omtrent halvveis på etappen, kommer vi inn i de to del­vis over­lap­pende områ­dene Colli di Coneg­li­ano og Conegliano-Valdobbiadene. Conegliano-Vodobbiadene er det ledende prosecco-området. I 2009 ble områ­det opp­høyet til DOCG, og da tok man igjen inn Prosecco i det offi­si­elle nav­net, som er Conegliano-Valdobbiadne-Prosecco DOCG, og en til­sva­rende DOC.

Prosecco er en fin vin til å nyte på terrassen en varm sommerettermiddag. Men jeg synes den blir litt for enkel for de store anledninger.

9788248915195Bobler – smaken av fest

Hvis du vil vite litt mer om prosecco og annen musserende vin, uten å ha ambisjone om å bli ekspert, anbefaler jeg Ingvild Tennfjords bok “Bobler — smaken av fest”.

Invild Tennfjord skriver veldig godt. Boken er lett og morsom å lese, og informativ og lærerik.

 

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.