Italia, Sykkelsport, Vin

I vini di giro d’Italia 2015 – 15. etappe Marostica – Madonna di Campiglio

Leave a comment

Alberto Contador har igjen festet grepet om den rosa trøyen. Det må et uhell til for at han skal gi fra seg en ledelse på 2.28 til Fabio Aru. Når vi må helt ned til 55. plass for å finne Richie Porte, mer enn fire minuter bak Alberto Contador, er han helt ute. Kanskje var det ikke mulig å mobilisere for fullt i en tempo, etter den motgangen han har hatt.

I dag er det en knallhard klatreetappe. Nå må de andre angripe Alberto Contador, mens han kan avvente utviklingen og svare på det som måtte komme.

T15_MadonnaDC_plan_ORIGNår Giroen nå setter kursen inn i fjellene, kan det være på sin plass å minne om at Giro d’Italia i år støtter WWFs kampanje for å ta vare på ulven, og at årets maskott er en ulv, Lupo Wolfie.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

WIMG_5677_DxOJeg visste ikke at de var ulv i Belgia. Men jeg visste at det er øl, mye, spennende og variert øl. Så jeg tenkte at det belgiske ølet “Lupulus” kunne passe ved siden av maskottene Lupo Wolfie.  Men litt undersøkelser rundt saken, viste at den første ulven på 113 år ble observert i Belgia i 2011. Det er nok ikke en belgisk ulvestamme. Det var sannsynligvis et streifdyr som var innom. Vi ser at ulven er i ferd med å komme tilbake i hele Europa. Og konflikter er det mange steder.

Men jeg tror Norge er alene om å mate ulven, ved å sette ut temmet sau med sløvede overlevelsesinstinkter i utmark, uten at de passer på den. Å ta vare på miljøet, det vil vi helst overlate til andre. Andre bør verne sin skog, vi vil ikke verne vår. Utslipp bør reduseres i det kjente landet Utlandet, ikke hos oss. Og andre får ta vare på rovdyrene. Vi har bønder å tenke på, som forbeholder seg enerett til å drepe dyrene. Har man først temmet dyr og gjort dem til husdyr, da er det ikke urimelig å kreve at man også passer på dem. Mennesket bør slutte å leke gud, og vedta hvor mange ulver m.m. det skal være, og “regulere” naturen. Man opptrer som trollmannens læregutter.

I disse dager drar unge og uerfarne ulver ut på egen hånd, vekk fra området hvor de vokste opp. Der risikerer de å møte farlige rovdyr og lystmordere, også kalt jegere.

Vi avslutter dette sidesporet om ulv, med denne dokumenteren om hvordan reintroduksjon av ulver i Yellowstone, med tilltel “Wolves Change Rivers”.

Men vi velger å gjøre det man bør gjøre med ulv: La den være i fred, og leter i stedet etter vin.

Vi er fortsatt i Veneto. Jeg har fortsatt visse problemer med å matche vinkart og sykkelkart. Men det ser for meg ut som om starten er i vinområdet Breganze, et stykke nord for Vicenza. Det ligger nord for Colli Berici, og litt sydvest for det området hvor vi drakk prosecco og så på tempoetappen i går. Bregnanze har den litt tvilsomme æren av å være det første stedet i Italia hvor vinlusen phylloxera ble oppdaget. Den utryddet det meste av de europeiske vinstokkene, og det ble plantet nye hvor europeiske druesorter ble podet på nordamerikanske vinstokker. Denne omplantningen er kankje en forklaring på hvorfor de såkalte “internasjonale” druene dominerer så mye som de gjør i Bregnanze. Det produseres 12 typer viner i området.

I “Ita­li­ensk vin” fremhever de produsenten Maculan som den suverent beste i området. Særlig fremhever de deres søte viner Breganze Trocoloato, og Acininobili.

Etter drøyt 50 km sykling, omtrent når rytterne begynner å nærme seg toppen på den første kategoriserte stigningen, kommer vi over i provinsen Trentino — Alto Adige.

Jeg har noen gan­ger min­net om at Ita­lia er et ungt land. Tren­tino — Alto-Adige var en del av Østerrike-Ungarn, ble annek­tert av av Frank­rike under Napo­leon, var i en periode under Bay­eren, gikk til­bake til Øster­rike og ble ikke en del av Ita­lia før etter første ver­dens­krig. Mus­so­lini gjen­nom­førte en ita­li­se­rings­po­li­tikk. Men i 1943 ble områ­det annek­tert av Tysk­land. Etter kri­gen ble det igjen ita­li­ensk, og fra 1947 ble tysk side­stilt med ita­li­ensk som offi­si­elt språk. Det er har vært uover­ens­stem­mel­ser mel­lom Ita­lia og Øster­rike om grense­om­rå­dene helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inn­gått en trak­tat mel­lom Ita­lia og Øster­rike om dette områ­det, som blant annet for­ut­set­ter bety­de­lig selv­styre i regio­nen og at Øster­rike ikke blan­der seg inn i regio­nens indre anlig­gen­der. Etter at Øster­rike ble EU-medlem i 1995 har for­hol­dene bed­ret seg ytter­li­gere. Alt dette i følge Wiki­pe­dia. Dypere har jeg ikke gått når det gjel­der regio­nens his­to­rie. Jeg inn­ser at også her har jeg mye å lære. Men vi får holde oss til vinen.

Men med sin belig­gen­het og his­to­rie bør det ikke komme som noen stor over­ras­kelse at vinen fra dette områ­det er mer pre­get av tysk-østerriksk enn av ita­li­ensk tra­di­sjon. Dette blir tyde­li­gere jo len­ger nord vi kommer. Området er preget av fjell, med Alpene i nord og vest, og Dolomittene i øst. Provinsen grenser til Østerike og Sveits.

Mange mener at dette egentlig er to provinser i en, Trentino, som er italienskspråklig, og Alto Adige, som i stor grad er tyskspråklig, og som kalles Süd Tirol på tysk. Når vi kjøper epler eller eplejuice fra Süd Tirol, er det herfra den kommer. Vi kommer til å holde oss i den sydlige delen, Trentino. Vi krysser over denne delen fra øst til vest, før vi (eller rettere sagt syklistene) klatrer opp i Alpene. De får en tøff avslutning.

Vi kan starte med vinområdet Trentino. Tren­tino DOC er et para­ply­om­råde som omfat­ter hele Tren­tino. Innen­for dette er Trento DOC og flere andre under­om­rå­der som vi skal komme til­bake til.

Innen­for Tren­tino kan man skille mel­lom tre hoved­ty­per av vin:

  1. Tren­tino etter­fulgt av en av fire type­be­teg­nel­ser: Bianco, Rosato (Kret­zer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Tren­tino etter­fulgt av en drue­sort, hvor minst 85 % utgjø­res av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Tren­tino etter­fulgt av nav­net på et underområde.

Over 70 % av vinene er Tren­tino + drue­sort. Char­don­nay er den domi­ne­rende druese­or­ten. Men rådet i Ita­li­ensk vin er å legge større vekt på pro­du­sent enn drue­sort. Da får vi også ta med de pro­du­sen­tene de nev­ner: Can­tina la Vis, Cavit*, Insti­tuto Agra­dio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Lon­gar­via, de Tar­czal, Gai­en­hof og Letari.

Trento DOC er geo­gra­fisk sett et real­tivt stort område, som i stor grad overlapper med Trentino. Området deler geo­gra­fien med andre klas­si­fi­serte områ­der. Trento er et av de beste områ­dene i Ita­lia for pro­duk­sjon av mus­se­rende vin etter metodo clas­sico, altså den samme frem­stil­lings­pro­ses­sen som i Champagne, med etter­gjæ­ring på flaske. 40 % av Ita­lias mus­se­rende vin pro­du­sert på denne måten kom­mer fra dette områ­det.

Det er til­latt å bruke dru­ene Char­don­nay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre dru­ene som benyt­tes i Champagne pluss Pinot Bianco. I prak­sis domi­ne­rer Chardonnay.

Huset Fer­rari** — jeg vet ikke om det er i slekt med bil­pro­du­sen­ten eller kaos­spur­te­ren Fer­rari — har vært sen­tral i utvik­lin­gen av denne vinen. Grunn­leg­ge­ren, Giulio Fer­rari, hadde blant annet stu­dert vin­pro­duk­sjon i Champagne, og hadde åpen­bart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Vin­mono­po­let har seks mus­se­rende viner fra Fer­rari. Det bør være en opptur fra gårdagens prosecco.

Dagens etappe ender i det kjente vintersportsstedet Madonna di Campiglio. Jeg klarer ikke helt å fri med fra reaksjonene mot at Ricihe Porte fikk et hjul fra Simon Clarke. Å ta i mot et hjul fra en på et annet lag, det ville jo vært som om en norsk sekundant skulle ha gitt en stav til en canadisk langrennsløper som er uheldig å brekker staven. Det skulle ha tatt seg ut! Litt orden må det være, så da er det bedre at tilfeldigheter og uhell avgjør. Hadde man fått tidsstraff for å ta i mot hjelp fra andre enn eget lag, da kunne vi kanskje ha sluppet det evige maset om hvor vi var da Oddvar Brå brakk staven.

Simon Clarke hadde følgende kommentar på Twitter, etter at Richie Porte måtte ha en ny sykkel for å kunne fullføre etter å ha bli tatt av velten på fredagens etappe (og visstnok fullførte på en alt for stor sykkel, fra en av lagkameratene):

“Went past again today when he needed a spare bike from his crash and thought if only I could have offered him mine…”

Richie Porte selv oppsummerte det hele slik:

“That’s bike racing I suppose. Sometimes you’re the hammer, sometimes you’re the nail “

Og jeg holder fast ved at når man først valgte en helt firkantet praktisering av et regelverk, som for dette tilfellet virker rimelig håpløst, så burde man ha fulgt det like firkantet overfor at Alberto Contador syklet et stykke uten hjelm, og ilagt ham en tilsvarende tidsstraff. Men om vi trekker fra to minutter på RIchie Portes tid, ville har fortsatt ligge 6.52 bak Alberto Contador, og ville fortsatt ikke vært inne blant de ti beste.

I morgen er det en velfjortjent hviledag, før den siste harde uken. Nå gjenstår en relativt flat og en helt flat etappe (den siste). Resten er fjell. Det kan nok hende at noen av spurterne bruker hviledagen til å kjenne litt ekstra godt etter om de skulle ha noen vondter her og der, ogkonkluderer med at litt mer hvile en én dag er bedre enn en uke klatring, som opplading til Tour de France. Tom Boonen, André Greipel, Greg Henderson og Michael Matthews stilte ikke til start på gårsdagens tempo. Så de er allerede ute. Selv om det sikkert kan friste å gå for seier på avslutningsetappen inn til Milano, vil vi neppe se alle som er igjen til start på tirsdag. De som vil være med å kjempe om poengtrøyen må fullføre, så noen spurtere henger nok med.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.