I vini di giro d’Italia 2015 — 15. etappe Marostica — Madonna di Campiglio

Alber­to Con­ta­dor har igjen fes­tet gre­pet om den rosa trøy­en. Det må et uhell til for at han skal gi fra seg en ledel­se på 2.28 til Fabio Aru. Når vi må helt ned til 55. plass for å fin­ne Richie Por­te, mer enn fire min­uter bak Alber­to Con­ta­dor, er han helt ute. Kan­skje var det ikke mulig å mobi­li­se­re for fullt i en tem­po, etter den mot­gan­gen han har hatt.

I dag er det en knall­hard klatre­etap­pe. Nå må de and­re angri­pe Alber­to Con­ta­dor, mens han kan avven­te utvik­lin­gen og sva­re på det som måt­te kom­me.

T15_MadonnaDC_plan_ORIGNår Giro­en nå set­ter kur­sen inn i fjel­le­ne, kan det være på sin plass å min­ne om at Giro d’Italia i år støt­ter WWFs kam­pan­je for å ta vare på ulven, og at årets mas­kott er en ulv, Lupo Wolf­ie.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

WIMG_5677_DxOJeg viss­te ikke at de var ulv i Bel­gia. Men jeg viss­te at det er øl, mye, spen­nen­de og variert øl. Så jeg tenk­te at det bel­gis­ke ølet “Lup­u­lus” kun­ne pas­se ved siden av mas­kot­te­ne Lupo Wolf­ie.  Men litt under­sø­kel­ser rundt saken, vis­te at den førs­te ulven på 113 år ble obser­vert i Bel­gia i 2011. Det er nok ikke en bel­gisk ulve­stam­me. Det var sann­syn­lig­vis et streif­dyr som var inn­om. Vi ser at ulven er i ferd med å kom­me til­ba­ke i hele Euro­pa. Og kon­flik­ter er det man­ge ste­der.

Men jeg tror Nor­ge er ale­ne om å mate ulven, ved å set­te ut tem­met sau med slø­ve­de over­le­vel­ses­instink­ter i utmark, uten at de pas­ser på den. Å ta vare på mil­jø­et, det vil vi helst over­late til and­re. And­re bør ver­ne sin skog, vi vil ikke ver­ne vår. Utslipp bør redu­se­res i det kjen­te lan­det Utlan­det, ikke hos oss. Og and­re får ta vare på rov­dy­re­ne. Vi har bøn­der å ten­ke på, som for­be­hol­der seg ene­rett til å dre­pe dyre­ne. Har man først tem­met dyr og gjort dem til hus­dyr, da er det ikke uri­me­lig å kre­ve at man også pas­ser på dem. Men­nes­ket bør slut­te å leke gud, og ved­ta hvor man­ge ulver m.m. det skal være, og “regu­le­re” natu­ren. Man opp­trer som troll­man­nens lære­gut­ter.

I dis­se dager drar unge og uer­far­ne ulver ut på egen hånd, vekk fra områ­det hvor de voks­te opp. Der risi­ke­rer de å møte far­li­ge rov­dyr og lyst­mor­de­re, også kalt jege­re.

Vi avslut­ter det­te side­spo­ret om ulv, med den­ne doku­men­te­ren om hvor­dan rein­tro­duk­sjon av ulver i Yel­low­stone, med til­l­tel “Wol­ves Chan­ge Rivers”.

Men vi vel­ger å gjø­re det man bør gjø­re med ulv: La den være i fred, og leter i ste­det etter vin.

Vi er fort­satt i Vene­to. Jeg har fort­satt vis­se pro­ble­mer med å matche vin­kart og syk­kel­kart. Men det ser for meg ut som om star­ten er i vin­om­rå­det Bre­gan­ze, et styk­ke nord for Vicen­za. Det lig­ger nord for Col­li Beri­ci, og litt syd­vest for det områ­det hvor vi drakk prosecco og så på tempo­etap­pen i går. Breg­nan­ze har den litt tvil­som­me æren av å være det førs­te ste­det i Ita­lia hvor vin­lu­sen phyl­lox­e­ra ble opp­da­get. Den utryd­det det mes­te av de euro­pe­is­ke vin­stok­ke­ne, og det ble plan­tet nye hvor euro­pe­is­ke drue­sor­ter ble podet på nord­ame­ri­kans­ke vin­stok­ker. Den­ne omplant­nin­gen er kan­kje en for­kla­ring på hvor­for de såkal­te “inter­na­sjo­na­le” dru­ene domi­ne­rer så mye som de gjør i Breg­nan­ze. Det pro­du­se­res 12 typer viner i områ­det.

I “Ita­li­ensk vin” frem­he­ver de pro­du­sen­ten Macu­lan som den suve­rent bes­te i områ­det. Sær­lig frem­he­ver de deres søte viner Bre­gan­ze Troco­loato, og Aci­nino­bi­li.

Etter drøyt 50 km syk­ling, omtrent når ryt­ter­ne begyn­ner å nær­me seg top­pen på den førs­te kate­go­ri­ser­te stig­nin­gen, kom­mer vi over i pro­vin­sen Tren­ti­no — Alto Adi­ge.

Jeg har noen gan­ger min­net om at Ita­lia er et ungt land. Tren­tino — Alto-Adi­ge var en del av Øster­rike-Ungarn, ble annek­tert av av Frank­rike under Napo­leon, var i en peri­ode under Bay­eren, gikk til­bake til Øster­rike og ble ikke en del av Ita­lia før etter førs­te ver­dens­krig. Mus­so­lini gjen­nom­førte en ita­li­se­rings­po­li­tikk. Men i 1943 ble områ­det annek­tert av Tysk­land. Etter kri­gen ble det igjen ita­li­ensk, og fra 1947 ble tysk side­stilt med ita­li­ensk som offi­si­elt språk. Det er har vært uover­ens­stem­mel­ser mel­lom Ita­lia og Øster­rike om grense­om­rå­dene helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inn­gått en trak­tat mel­lom Ita­lia og Øster­rike om det­te områ­det, som blant annet for­ut­set­ter bety­de­lig selv­styre i regio­nen og at Øster­rike ikke blan­der seg inn i regio­nens ind­re anlig­gen­der. Etter at Øster­rike ble EU-med­lem i 1995 har for­hol­dene bed­ret seg ytter­li­gere. Alt det­te i føl­ge Wiki­pe­dia. Dype­re har jeg ikke gått når det gjel­der regio­nens his­to­rie. Jeg inn­ser at også her har jeg mye å lære. Men vi får hol­de oss til vinen.

Men med sin belig­gen­het og his­to­rie bør det ikke kom­me som noen stor over­ras­kelse at vinen fra det­te områ­det er mer pre­get av tysk-øster­riksk enn av ita­li­ensk tra­di­sjon. Det­te blir tyde­li­gere jo len­ger nord vi kom­mer. Områ­det er pre­get av fjell, med Alpe­ne i nord og vest, og Dolo­mit­te­ne i øst. Pro­vin­sen gren­ser til Øste­rike og Sveits.

Man­ge mener at det­te egent­lig er to pro­vin­ser i en, Tren­ti­no, som er ita­li­ensk­språk­lig, og Alto Adi­ge, som i stor grad er tysk­språk­lig, og som kal­les Süd Tirol på tysk. Når vi kjø­per epler eller eple­juice fra Süd Tirol, er det her­fra den kom­mer. Vi kom­mer til å hol­de oss i den syd­li­ge delen, Tren­ti­no. Vi krys­ser over den­ne delen fra øst til vest, før vi (eller ret­te­re sagt syk­lis­te­ne) klat­rer opp i Alpe­ne. De får en tøff avslut­ning.

Vi kan star­te med vin­om­rå­det Tren­ti­no. Tren­tino DOC er et para­ply­om­råde som omfat­ter hele Tren­tino. Innen­for det­te er Tren­to DOC og fle­re and­re under­om­rå­der som vi skal kom­me til­bake til.

Innen­for Tren­tino kan man skil­le mel­lom tre hoved­ty­per av vin:

  1. Tren­tino etter­fulgt av en av fire type­be­teg­nel­ser: Bian­co, Rosa­to (Kret­zer), Ros­so eller Vino San­to.
  2. Tren­tino etter­fulgt av en drue­sort, hvor minst 85 % utgjø­res av den eller de nevn­te druesort(er). Det kan være en av 18 drue­sor­ter.
  3. Tren­tino etter­fulgt av nav­net på et under­om­rå­de.

Over 70 % av vine­ne er Tren­tino + drue­sort. Char­don­nay er den domi­ne­rende druese­or­ten. Men rådet i Ita­li­ensk vin er å leg­ge stør­re vekt på pro­du­sent enn drue­sort. Da får vi også ta med de pro­du­sen­tene de nev­ner: Can­tina la Vis, Cavit*, Insti­tuto Agra­dio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sand­ri, Ceso­ni, Pravis, Maso Fur­li, Lon­gar­via, de Tar­czal, Gai­en­hof og Leta­ri.

Tren­to DOC er geo­gra­fisk sett et real­tivt stort områ­de, som i stor grad over­lap­per med Tren­ti­no. Områ­det deler geo­gra­fien med and­re klas­si­fi­serte områ­der. Tren­to er et av de bes­te områ­dene i Ita­lia for pro­duk­sjon av mus­se­rende vin etter meto­do clas­sico, alt­så den sam­me frem­stil­lings­pro­ses­sen som i Champag­ne, med etter­gjæ­ring på flas­ke. 40 % av Ita­lias mus­se­rende vin pro­du­sert på den­ne måten kom­mer fra det­te områ­det.

Det er til­latt å bru­ke dru­ene Char­don­nay, Pinot Bian­co, Pinot Nero og Pinot Meuni­er, alt­så de tre dru­ene som benyt­tes i Champag­ne pluss Pinot Bian­co. I prak­sis domi­ne­rer Char­don­nay.

Huset Fer­rari** — jeg vet ikke om det er i slekt med bil­pro­du­sen­ten eller kaos­spur­te­ren Fer­rari — har vært sen­tral i utvik­lin­gen av den­ne vinen. Grunn­leg­ge­ren, Giulio Fer­rari, had­de blant annet stu­dert vin­pro­duk­sjon i Champag­ne, og had­de åpen­bart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Vin­mono­po­let har seks mus­se­rende viner fra Fer­rari. Det bør være en opp­tur fra går­da­gens prosecco.

Dagens etap­pe ender i det kjen­te vin­ter­sports­ste­det Madon­na di Cam­pig­lio. Jeg kla­rer ikke helt å fri med fra reak­sjo­ne­ne mot at Rici­he Por­te fikk et hjul fra Simon Clar­ke. Å ta i mot et hjul fra en på et annet lag, det vil­le jo vært som om en norsk sekun­dant skul­le ha gitt en stav til en cana­disk lang­renns­lø­per som er uhel­dig å brek­ker sta­ven. Det skul­le ha tatt seg ut! Litt orden må det være, så da er det bed­re at til­fel­dig­he­ter og uhell avgjør. Had­de man fått tids­straff for å ta i mot hjelp fra and­re enn eget lag, da kun­ne vi kan­skje ha slup­pet det evi­ge maset om hvor vi var da Odd­var Brå brakk sta­ven.

Simon Clar­ke had­de føl­gen­de kom­men­tar på Twit­ter, etter at Richie Por­te måt­te ha en ny syk­kel for å kun­ne full­fø­re etter å ha bli tatt av vel­ten på fre­da­gens etap­pe (og visst­nok full­før­te på en alt for stor syk­kel, fra en av lag­ka­me­ra­te­ne):

Went past again today when he nee­ded a spa­re bike from his crash and thought if only I could have offe­red him mine…”

Richie Por­te selv opp­sum­mer­te det hele slik:

That’s bike racing I sup­pose. Some­ti­mes you’re the ham­mer, some­ti­mes you’re the nail

Og jeg hol­der fast ved at når man først valg­te en helt fir­kan­tet prak­ti­se­ring av et regel­verk, som for det­te til­fel­let vir­ker rime­lig håp­løst, så bur­de man ha fulgt det like fir­kan­tet over­for at Alber­to Con­ta­dor syk­let et styk­ke uten hjelm, og ilagt ham en til­sva­ren­de tids­straff. Men om vi trek­ker fra to minut­ter på RIchie Por­tes tid, vil­le har fort­satt lig­ge 6.52 bak Alber­to Con­ta­dor, og vil­le fort­satt ikke vært inne blant de ti bes­te.

I mor­gen er det en vel­fjor­tjent hvile­dag, før den sis­te har­de uken. Nå gjen­står en rela­tivt flat og en helt flat etap­pe (den sis­te). Res­ten er fjell. Det kan nok hen­de at noen av spur­ter­ne bru­ker hvile­da­gen til å kjen­ne litt eks­tra godt etter om de skul­le ha noen vond­ter her og der, ogkon­klu­de­rer med at litt mer hvi­le en én dag er bed­re enn en uke klat­ring, som opp­la­ding til Tour de Fran­ce. Tom Boonen, André Grei­pel, Greg Hen­der­son og Michael Matt­hews stil­te ikke til start på gårs­da­gens tem­po. Så de er alle­re­de ute. Selv om det sik­kert kan fris­te å gå for sei­er på avslut­nings­etap­pen inn til Mila­no, vil vi nep­pe se alle som er igjen til start på tirs­dag. De som vil være med å kjem­pe om poeng­trøy­en må full­fø­re, så noen spur­te­re hen­ger nok med.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email