Italia, Sykkelsport, Vin

I vini di giro d’Italia 2015 – 17. etappe Tirano — Lugano

Leave a comment

Selv ikke en punktering på et uheldig tidspunkt var nok til at Fabio Aru klarte å ta noe innpå Contador. Når desuten beste hjelperytter på Astana fremstår som klart sterkere enn kapteinen, kan det bli spørsmål om hva slags taktikk de velger.

17. etappe er relativt flat. Kanskje kan et brudd av ganske ufarlige ryttere få gå inn denne gangen. Den går gjennom Valtellina til Comosjøen, går så nord og vest for Comosjøen, over til Loganosjøen og ender i Lugano, i Sveits. Jeg er neppe den eneste av oss jurister som først og fremst forbinder Lugano med Luganokonvensjonen, om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer, mellom EU og EFTA-landene. Men akkurat det skal jeg la ligge.

T17_Lugano_planSom jeg nevnte i går, skal vi i dag gjennom dalen Valtellina. De som huske noe fra fysikktimene, vet at vann har ganske stor varmekapasitet. Det krever mye energi å varme opp vann. Det er derfor det tar tid før vannet får god badetemperatur på forsommeren. På den annen side holder det godt på varmen. Så mens luften blir kjølig om kvelden og mot høsten, kan vanntemperaturen holde seg. En sjø virker stabiliserende på temperaturen i omgivelsene. Det blir ikke så kaldt om vinteren som i typiske innlandsområder, skjønt fuktighet kan gjøre at det oppleves kaldere. Noe av det jeg husker som en av de kaldeste opplevlser fra de senre år, var 10-12 minusgrader i Geneve i februar for noen år siden, med vind som kom inn over Lac Leman og inn mot byen. Kaldt, fuktig og vind, da føles det virkelig kaldt. I den vestre enden av Valtellina er vi ved Comosjøen, og denne sjøen virker tempererende, slik at druene her modner omtrent en uke tidligere en lenger øst i dalen. I varme områder kan sjøen virke nedkjølende, og hindre at det blir for varmt. Sjøen holder på varmen i de kalde årstidene, og virker nedkjølenede i de varme.

Val­tel­lina er delt inn i under­om­rå­der, men jeg er ikke sik­ker på om de har egen klas­si­fi­se­ring. Ryt­terne pas­se­rer områ­dene Val­gella, Inferno og Gru­mello før de kom­mer til mål. Mange ryttere kan nok ha følelsen av å være gjennom Inferno flere ganger i løpet av Giro d’Italia, men dette stedet burde ikke være det verste. Etter Inferno kan det kanskje også være en viss trøst i at Paradiso ligger rett syd for dagens målby.

Fra Val­tel­lina kom­mer vinene Rosso di Val­tel­lina DOC, Val­tel­lina Superiore DOCG og Sforzato di Val­tel­lina DOCG. De to første er rødvi­ner som har Neb­biolo som hoved­drue. Den skal utgjøre minst 90%. For å gjøre det vans­ke­lig for oss uten­for­stå­ende kal­ler de lokalt denne druen for Chia­ven­nasca. Neb­biolo kjen­ner vi som en av hoved­dru­ene i Pie­monte.

Dal­si­dene hvor vinen dyr­kes i Val­tel­lina er bratte og ter­ras­serte, så dyr­kin­gen er kre­vende. Paolo Bom­bar­di­eri fra Nino Negri sier at det har vist seg mest hen­sikts­mes­sig å frakte de høs­tede dru­ene inn fra vin­mar­ken med heli­kop­ter. Da er opp­ga­ven gjort unna på 80 minut­ter. Alter­na­ti­vet er at 10 per­soner arbei­der 550 timer for å gjøre den samme job­ben (jeg går ut fra at det er 550 timer til sammen).

De som leser ita­li­ensk fin­ner sik­kert en del inter­es­sant på www.consorziovinivaltellina.com. Vi andre kan i det minste se noen fine bil­der fra området.

Vinene fra Val­tel­lina kan minne om neb­bio­lo­vi­nene fra det nord­lige Pie­monte. De er ikke så kraf­tige som Barolo, men har en fin duft og den syre– og tann­in­struk­tur som er typisk for Nebbiolo.

Sforzato er en vin laget på samme måte som ama­rone, og er det som ita­lie­nerne kal­ler en passitovin. Den er laget på tør­kede druer. De skal tørke i minst 110 dager før man pro­du­se­rer en kraf­tig rødvin.

Vi ender i Sveits denne dagen.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.