I vini di giro d’Italia 2015 — 17. etappe Tirano — Lugano

Selv ikke en punk­te­ring på et uhel­dig tids­punkt var nok til at Fabio Aru klar­te å ta noe inn­på Con­ta­dor. Når des­uten bes­te hjelpe­ryt­ter på Asta­na frem­står som klart ster­ke­re enn kap­tei­nen, kan det bli spørs­mål om hva slags tak­tikk de vel­ger.

17. etap­pe er rela­tivt flat. Kan­skje kan et brudd av gans­ke ufar­li­ge ryt­te­re få gå inn den­ne gan­gen. Den går gjen­nom Val­tel­lina til Como­sjø­en, går så nord og vest for Como­sjø­en, over til Loga­no­sjø­en og ender i Luga­no, i Sveits. Jeg er nep­pe den enes­te av oss juris­ter som først og fremst for­bin­der Luga­no med Lugano­kon­ven­sjo­nen, om aner­kjen­nel­se og full­byr­del­se av dom­mer, mel­lom EU og EFTA-lan­de­ne. Men akku­rat det skal jeg la lig­ge.

T17_Lugano_planSom jeg nevn­te i går, skal vi i dag gjen­nom dalen Val­tel­lina. De som hus­ke noe fra fysikk­ti­me­ne, vet at vann har gans­ke stor varme­ka­pa­si­tet. Det kre­ver mye ener­gi å var­me opp vann. Det er der­for det tar tid før van­net får god bade­tem­pe­ra­tur på for­som­mer­en. På den annen side hol­der det godt på var­men. Så mens luf­ten blir kjø­lig om kvel­den og mot høs­ten, kan vann­tem­pe­ra­tu­ren hol­de seg. En sjø vir­ker sta­bi­li­se­ren­de på tem­pe­ra­tu­ren i omgi­vel­se­ne. Det blir ikke så kaldt om vin­te­ren som i typis­ke inn­lands­om­rå­der, skjønt fuk­tig­het kan gjø­re at det opp­le­ves kal­de­re. Noe av det jeg hus­ker som en av de kal­des­te opp­levl­s­er fra de sen­re år, var 10–12 minus­gra­der i Gene­ve i febru­ar for noen år siden, med vind som kom inn over Lac Leman og inn mot byen. Kaldt, fuk­tig og vind, da føles det vir­ke­lig kaldt. I den vest­re enden av Val­tel­lina er vi ved Como­sjø­en, og den­ne sjø­en vir­ker tem­pe­re­ren­de, slik at dru­ene her mod­ner omtrent en uke tid­li­ge­re en len­ger øst i dalen. I var­me områ­der kan sjø­en vir­ke ned­kjø­len­de, og hind­re at det blir for varmt. Sjø­en hol­der på var­men i de kal­de års­ti­de­ne, og vir­ker ned­kjøle­ne­de i de var­me.

Val­tel­lina er delt inn i under­om­rå­der, men jeg er ikke sik­ker på om de har egen klas­si­fi­se­ring. Ryt­terne pas­se­rer områ­dene Val­gella, Infer­no og Gru­mello før de kom­mer til mål. Man­ge ryt­te­re kan nok ha følel­sen av å være gjen­nom Infer­no fle­re gan­ger i løpet av Giro d’Italia, men det­te ste­det bur­de ikke være det ver­ste. Etter Infer­no kan det kan­skje også være en viss trøst i at Para­diso lig­ger rett syd for dagens mål­by.

Fra Val­tel­lina kom­mer vine­ne Ros­so di Val­tel­lina DOC, Val­tel­lina Superio­re DOCG og Sforzato di Val­tel­lina DOCG. De to førs­te er rødvi­ner som har Neb­biolo som hoved­drue. Den skal utgjø­re minst 90%. For å gjø­re det vans­ke­lig for oss uten­for­stå­ende kal­ler de lokalt den­ne dru­en for Chia­ven­nasca. Neb­biolo kjen­ner vi som en av hoved­dru­ene i Pie­monte.

Dal­si­dene hvor vinen dyr­kes i Val­tel­lina er brat­te og ter­ras­serte, så dyr­kin­gen er kre­vende. Paolo Bom­bar­di­eri fra Nino Negri sier at det har vist seg mest hen­sikts­mes­sig å frak­te de høs­tede dru­ene inn fra vin­mar­ken med heli­kop­ter. Da er opp­ga­ven gjort unna på 80 minut­ter. Alter­na­ti­vet er at 10 per­soner arbei­der 550 timer for å gjø­re den sam­me job­ben (jeg går ut fra at det er 550 timer til sam­men).

De som leser ita­li­ensk fin­ner sik­kert en del inter­es­sant på www.consorziovinivaltellina.com. Vi and­re kan i det mins­te se noen fine bil­der fra områ­det.

Vine­ne fra Val­tel­lina kan min­ne om neb­bio­lo­vi­nene fra det nord­lige Pie­monte. De er ikke så kraf­tige som Barolo, men har en fin duft og den syre– og tann­in­struk­tur som er typisk for Neb­bio­lo.

Sforzato er en vin laget på sam­me måte som ama­rone, og er det som ita­lie­nerne kal­ler en passitovin. Den er laget på tør­kede dru­er. De skal tør­ke i minst 110 dager før man pro­du­se­rer en kraf­tig rødvin.

Vi ender i Sveits den­ne dagen.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email