I vini di giro d’Italia 2015 — 21. etappe Torino — Milano

Det er greit at også Alber­to Con­ta­dor også frem­står som men­nes­ke. Men han had­de vel alt under kon­troll. Og for en avslut­ning det ble i går.

I dag er fina­len fra Tori­no til Mila­no. Etap­pen er flat, så det­te er et opp­gjør for spur­ter­ne. Med mind­re det skjer uhell, som vi får håpe at det ikke gjør, vil det ikke være mulig å vin­ne så mye tid at det får noen betyd­ning for sam­men­lagt­lis­ten.

T21_Milano_planVi star­ter i Pie­mon­te og ender i Lom­bar­dia. Men det kan vir­ke som om de som har sta­ket ut trasé­en har gjort et poeng av å unn­gå vin­om­rå­de­ne både i Pie­mon­te og Lom­bar­dia, så vi får hen­te litt vin på siden av trasé­en. Førs­te del av etap­pen føl­ger vi nord­gren­sen til områ­de­ne Col­lina Torine­si og sene­re Mon­fer­ra­to, før etap­pen drei­er nord­over mot Ver­cel­li.

Col­lina Torine­si er et lite områ­de øst for Tori­no. Det lages viner på Bar­be­ra, Bonar­da, Mal­va­sia og Pela­ver­ga. Pro­duk­sjo­nen er liten.

Litt len­ger øst er Mon­fer­ra­to, som er et stort områ­de, det nest­størs­te i Peimon­te, bare over­gått av det som heter Pie­mon­te DOC. Mon­fer­ra­to har hav­net i skyg­gen avmer berøm­te nabo­er som Langhe og Asti. Det pro­du­se­res vin på bl.a. Bar­be­ra, Dol­cet­to og Fre­sia, og en rek­ke and­re dru­er. Man­gel på tra­di­sjon kan åpne for nyten­king. Her har man laget en del blan­dings­vi­ner med drue­blan­din­ger som bl.a. caber­net sau­vig­non, mer­lot og pinot noir, sam­men med bar­be­ra og and­re drue­sor­ter som er van­li­ge i områ­det. Fle­re av dem er gans­ke vel­lyk­ke­de.

Vi fort­set­ter inn i Lom­bar­dia. Etap­pen går ikke gjen­nom noen av Lom­bar­dias kjen­te vin­om­rå­der, og når sant skal sies er Lom­bar­dia ikke en region hvor man fin­ner vel­dig mye inter­es­sant vin. Dagens etap­pe er flat, og kom­mer gans­ke sik­kert til å bli avgjort ved en spurt. Far­ten kom­mer til å bli stor. Om vi later som om de ikke brem­ser etter mål­gang, men bare tril­ler vide­re helt til de kom­mer til den lil­le byen Erbus­co, et styk­ke syd-øst for Bergamo, da fin­ner de den vinen som bør være dagens vin: Fran­ciacor­ta. Fran­ciacor­ta er Ita­lias bes­te mus­se­ren­de vin. På podi­et får vin­ner­ne en stor flas­ke Prosecco. Når man bare mis­bru­ker vinen til å spru­te med, da er det greit at man tross alt ikke bru­ker edle­re drå­per.

Men i dag vil noen kun­ne fei­re et godt resul­tat, and­re at de fak­tisk har full­ført, og ikke minst at sli­tet er over for den­ne gang. Da bør man vel­ge på øvers­te hyl­le, og der står Fran­ciacor­ta. Vinen har ikke noen lang tra­di­sjon. Det var øno­lo­gen Fran­co Zili­a­ni som midt på 1950-tal­let over­tal­te vin­hu­set Ber­lu­cchi til å sat­se på en spu­man­te laget på sam­me måten som i Champag­ne. Det ble gans­ke umid­del­bart en suk­sess. Det er den vinen man skal ha for de sto­re anled­nin­ger, om man vil hol­de seg til ita­li­ensk vin.

Tori­no er Ita­lias leden­de indu­stri­by, med sel­ska­per som Fiat, Oli­vet­ti m.fl. Men vi går ikke inn indu­stri­en den­ne gan­gen. Vi er fort­satt i Poda­len, eller Pos­let­ten. Pos­let­ten er et av de få områ­der i Euro­pa hvor det dyr­kes ris. Så vidt jeg vet er det bare Camar­gue i Frank­ri­ke og på Pos­let­ten hvor det dyr­kes ris i Euro­pa, i alle fall i Vest-Euro­pa. Skal man lage risot­to på ordent­lig vis, bør den lages med ris fra Pos­let­ten.

Mila­no er Ita­lias mote­by nr 1. Hvis du vil vite noe mer om mote og mote­in­du­stri i Mila­no, da bør du spør­re noen and­re enn meg. Men jeg tar like­vel med et min­ne om klær, fra Mila­no.

Vi var i Mila­no i febru­ar et år. Jeg had­de et møte i et uni­ver­si­tets­nett­verk. Fami­li­en vil­le gjer­ne være med på en ita­li­a­tur. Det var gans­ke kaldt. Vi var for­be­redt på det, og had­de tatt med oss vin­ter­klær. Da vi så oss rundt, var det gans­ke tyde­lig at vin­ter­klær ikke var en del av stan­dard­gar­de­ro­ben til de van­lig­vis så mote­be­viss­te milane­ser­ne. Her had­de man åpen­bart lett innerst i ska­pet for å fin­ne noe varmt, og man tok det man fant. Det var ikke ele­gan­se som pre­get byens inn­byg­ge­re den gan­gen. Som nord­menn had­de vi OK vin­ter­klær. Vi ble noen ste­der buk­ket for og tatt i mot som både mer vel­stå­en­de og kles­be­viss­te enn vi (eller i alle fall jeg) var, siden vi til og med had­de tatt oss råd til en vin­ter­gar­de­ro­be.

Da jeg for noen måen­der siden fløy med Air Fran­ce, had­de de i sitt fly­ma­ga­sin en lis­te over 10 ting man må få med seg i Mila­no. Jeg hus­ker ikke hele lis­ten. Men jeg mer­ket meg det­te: Nr 5 på lis­ten var syk­kel­bu­tik­ke­ne.

La Sca­la, et av ver­dens frems­te opera­hus, hvor man­ge av ope­ra­ene til Giu­sep­pe Ver­di had­de pre­miere. Ver­den har mye å tak­ke den davæ­ren­de direk­tø­re på La Sca­la, Bar­to­lomeo Merel­li, for. I 1839 tok han sjan­sen på å set­te opp en ope­ra av den da unge og ukjen­te kom­po­nis­ten Giu­sep­pe Ver­di. Det er det evi­ge pro­blem: Hvem våger å være den førs­te som våger å sat­se på et ungt og ukjent talent? Han ope­ra, Ober­to, ble gans­ke godt tatt i mot av pub­li­kum i Mila­no. Men noe mes­ter­verk var det ikke. Hvis det had­de blitt Ver­dis enes­te ope­ra, da vil­le han vært glemt i dag, som de fles­te and­re opera­kom­po­nis­ter fra den tiden. Men det var nok til at Merel­li skrev en kon­trakt med Ver­di om å kom­po­ne­re tre nye ope­ra­er for La Sca­la. Den førs­te, en komisk ope­ra som het “Un gior­no di regno” (“Kon­ge for en dag”), ble kom­po­nert i en peri­ode hvor Ver­di gjen­nom­gikk sto­re kri­ser i sitt pri­vat­liv. I løpet av kort tid døde hans to barn og hans kone, og en kome­die var ikke det Ver­di var inspi­rert til å kom­po­ne­re. Det ble en fias­ko, en så stor fias­ko at Ver­di bestem­te seg for ald­ri mer å kom­po­ne­re musikk.

Hel­dig­vis lot ikke Merel­li ham slip­pe unna med det. Han klar­te å få dyt­tet på Ver­di libret­to­en til “Nabucco”, som vi i Nor­ge ofte omta­ler som “Nebu­ka­nezar”. Ver­di vil­le ikke, men ble dratt inn i his­to­ri­en, og kom­po­ner­te litt her og litt der til det til slutt ble en ope­ra.

Det for­tel­les fra prø­ve­ne til Nabucco: Det var som van­lig gans­ke uin­spi­rer­te san­ge­re og et uin­spi­rert orkes­ter som gjen­nom­før­te prø­ve­ne i La Sca­la. Hånd­ver­ker­ne arbei­det i salen, og bryd­de seg ikke om det som fore­gitt på sce­nen. Men da de kom til “Slave­ko­ret”, ble det stil­le i salen. Hånd­ver­ker­ne la ned verk­tøy­et, og lyt­tet. Etter­på ble det applaus og “Bra­vo”! Det­te ble Ver­dis førs­te, sto­re suk­sess.

Den som er glad i god mat og god vin, bør ta turen inn­om Peck. Det er en av de bes­te mat– og vin­bu­tik­ker jeg har besøkt. Den lig­ger ikke langt fra Duo­mo. Her kan nors­ke mat- og vinel­s­ke­re grå­te over vekt­be­grens­nin­ger på fly, import­re­strik­sjo­ner og pro­ble­mer med å få med seg noen flas­ker vin hjem. Kan­skje også over et kreditt­kort som vil­le få ner­vøst sam­men­brudd om man ga etter for alle lys­ter. Man bur­de kan­skje bare bli her.

Der­med er det slutt for den­ne gang. Men om fem uker star­ter Tour de Fran­ce med en pro­log i Utrecht i Neder­land, nær­me­re bestemt 4. juli. Hvil­ket betyr at vi kom­mer til å star­te med neder­landsk øl.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email