I vini del Giro d’Italia 2015. 13. etappe. Montecchio Maggiore — Jesolo

Så ble det en etap­pe for en roul­eur, og Phil­li­pe Gil­bert hen­tet den­ne på en flott måte. Og Con­ta­dor tok bonussekunder.Jeg synes at Alber­to Con­ta­dor bør få sam­me straff som Ritchie Por­te fikk, etter at han syk­let uten hjelm. Det er fak­tisk helt uin­ter­es­sant hva som er mest alvor­lig, å mot­ta et hjul (som jeg synes vis­te god sports­ånd fra Simon Clar­ke), og å syk­le uten hjelm. Men når jury­en har bestemt seg for at reg­le­ne skal føl­ges og at det må rea­ge­res mot regel­brudd, da får de san­ne­lig like­be­hand­le ryt­ter­ne. Man kan ikke se mel­lom fing­re­ne med Con­ta­dors regel­brudd etter reak­sjo­nen mot Por­te. To minut­ter tids­straff, og Con­ta­dor og Por­te er på en måte satt til­ba­ke til start. Det vil bli for­del Aru, hvil­ket betyr at både Con­ta­dor og Por­te må angri­pe. I dag blir det nep­pe sær­lig tids­for­skjel­ler. Men Con­ta­dor bør ha fått sine to minut­ter før lør­da­gens tempo.

Dagens etap­pe er padde­flat. Det skal godt gjø­res å fin­ne en strek­ning på 153 km som er fla­te­re. Den kan selv­sagt bli vind som kan spil­le en role, ikke minst når vi kom­mer ut mot kys­ten. Men blir det ikke for mye vind, da må det bli en spurt. Hvis et brudd skul­le kla­re å gå inn på den­ne etap­pen, da må det bety at ingen vir­ke­lig er inter­es­sert i noen spurt, eller at spur­ter­nes lag vir­ke­lig er sva­ke. Sann­syn­lig­vis blir det høy fart, og en hef­tig spurt mot mål.

T13_Jesolo_plan

Vi star­ter omrent der vi end­te i går. Vi star­ter syd-vest for Vicen­za, men så langt jeg kan se, er vi ikke inn­om noen nye vin­om­rå­der. De til­gren­sen­de vin­om­rå­de­ne beskri­ves som kuper­te, og med dagens løype­pro­fil kan vi ikke være inn­om noen slike.

Rivie­ra del Bren­ta er et områ­de øst og nord for Pado­va, ved del­ta­et til elven Bren­ta. Her er det frukt­bart og flatt, hvil­ket ikke gir sær­lig inter­es­san­te viner.

Syk­lis­te­ne skal rundt Vene­zia-lagu­nen, og er da en kort tur inn­om Pia­ve i den nord­øst­re delen av lagu­nen. Det pro­du­se­res mest rødvin, med Mer­lot som den mest van­li­ge dru­en. Det er også her frukt­bart, og det kre­ver en inn­sats å hol­de pro­duk­sjo­nen nede for å opp­nå aksep­ta­bel kva­li­tet. Uan­sett er vine­ne stort sett på det jev­ne. Også det­te er en vin man drik­ker om man er på ste­det, men som det egent­lig ikke er bry­et verdt å lete etter.

Mest­re er bro­ho­det til Vene­zia. Det er ikke akku­rat der man stop­per for å opp­le­ve ste­det. Vene­zia, sett gjen­nom et tog­vin­du på vei fra Mest­re til Venezia.

W1974-0385Men jeg har et min­ne her­fra. Vi kom inn med tog fra Roma, og skul­le fly hjem fra Vene­zia. Det var i de tider da man måt­te kjø­pe tur-retur bil­let­ter, om man skul­le få dem til en noen­lun­de aksep­ta­bel pris. Da er Mest­re det ste­det man byt­ter for å kom­me til fly­plas­sen. Fly­plas­sen lig­ger vel egent­lig i Mest­re. Men skal man fra fly­plas­sen inn til Vene­zia, rei­ser man selv­sagt med båt. Enten rute­båt, eller en av de sti­li­ge Riva taxi­ene, om man vil span­de­re litt mer pen­ger. Bil­det neden­for viser “taxi­holde­plas­sen” på fly­plas­sen ved Venezia.

W1997-7144Det var skjedd en feil med toget vi kom med. Det skul­le vært et litt opp­d­ra­dert hur­tig­tog, som man måt­te beta­le eks­tre for — noe vi had­de gjort. Men man had­de ikke kun­net set­te opp et slikt tog­sett den dagen, like­vel. Vi ble for­talt at vi kun­ne få til­leggs­be­ta­lin­gen til­bake­be­talt, siden det ikke var et slikt tog som det skul­le ha vært. Gå i luke x, ble vi for­talt. Jeg gikk i luken. Køen gikk lang­somt, og da jeg ende­lig kom fram, fikk jeg vite at jeg måt­te gå i en anne luke. Under en viss tvil jeg jeg til køen til den nes­te luken. Det var ikke mye pen­ger det drei­de seg om, så det var mest fris­ten­de å glem­me det hele. Men jeg kom fram, og fikk vite at nei, de kun­ne ikke beta­le til­ba­ke. Men de kun­ne note­re navn og adres­se, så skul­le de sen­de pen­ge­ne. Jeg ga dem navn og adres­se, og vi reis­te vide­re til flyplassen.

Len­ge etter at vi var kom­met hjem, kom det rekom­man­dert sen­ding fra Ita­lia. Der lå det en sjekk på belø­pet. Det til­svar­te vel et sted mel­lom 50 og 100 kro­ner, og jeg viss­te at om jeg gikk i ban­ken med en sjekk i lire, truk­ket på en ita­li­ensk bank, da vil­le bank­ge­by­ret være stør­re enn påly­den­de beløp. Så jeg løs­te den ald­ri inn, og den lig­ger vel et eller annet sted som en sou­ve­nir. De ba meg også sen­de en bekref­tel­se rekom­man­dert på at jeg had­de mot­tatt sjek­ken. Det gadd jeg ikke bru­ke tid på.

Dagens etap­pe ender nes­ten, men bare nes­ten i Vene­zia. Had­de jeg vært så nær, så had­de jeg ikke klart å stan­se uten å dra inn til byen. Vene­zia er min abso­lut­te favo­ritt­by, selv om det må være ver­dens ver­ste syk­kel­by, og kom­mer til å være det så len­ge byen består. Vene­zia er en by for man går, eller rei­ser med båt på kanalene.

Jeg liker godt å rei­se til­ba­ke til ste­der jeg har vært, og hvor jeg har sett alle de “obli­ga­to­ris­ke” turist­at­t­ra­ka­sjo­ne­ne. Da kan jeg gjø­re det jeg har lyst til. Vil jeg seg San Mar­co kate­dra­len en gang til, kan jeg gå dit. Men jeg kan også la det være, siden jeg har vært der fle­re gan­ger tid­li­ge­re. Man skal ikke man­ge kvar­ta­ler bort fra “lysøy­pa”, før turist­strøm­men har for­svun­net helt. Her er en ung utga­ve av meg, midt i turists­røm­men på Piaz­za San Mar­co, under mitt førs­te besøk i Vene­zia for 41 år (og den del kilo) siden.

W1974-0360Det jeg sær­lig liker ved Vene­zia er still­he­ten. Man hører en og annen båt, noen folk som snak­ker, kan­skje litt lyder fra en bar, kan­skje litt musikk. Men det tep­pe av støy fra bil­tra­fikk, som lig­ger over alle byer, det slip­per vi her. Vene­zia er en by som sten­ger tid­lig. Vil man ha hef­tig natte­liv, må man rei­se et annet sted. En vesent­lig for­kla­ring skal være at de fles­te som arbei­der der, bor inne på fast­lan­det, og må rek­ke sis­te toget hjem. Inne i selve byen er nå vel­dig man­ge lei­lig­he­ter ferie­lei­lig­he­ter, som står tom­me det mes­te av året.

En gang jeg var i Vene­zia, var jeg oppe i klokke­tår­net på Mar­kus­plas­sen. Mens vi var der, begyn­te dis­se klok­ke­ne å ringe:

W1974-0371De var sto­re, og still­het var ikke det som pre­get ste­det da. Det var fire av dem, en på hve rside. Så det nyt­tet ikke å gå rundt hjør­net for å bli litt skjer­met for lyden, heller.

Van­lig­vis har jeg god sted­sans, sær­lig inne i byer. Jeg fin­ner som regel fram (eller sna­re­re til­ba­ke) ved å gå på ret­nin­gen. Den enes­te byen hvor jeg full­sten­dig har måt­tet gi opp å ori­en­te­re meg på den måten, er Vene­zia. Byen er en laby­ring av tran­ge gater og smug, og sto­re og små kana­ler. Man går i en ret­ning, Plust­se­lig slut­ter vei­en ved en kanal, og man må for­sø­ke å fin­ne en annen vei. Snart har man mis­tet ret­nin­gen. Sørg for å ha et godt kart om du besø­ker Venezia.

Ryt­ter­ne kom­mer nok ikke til å se stort til Vene­zia. En liten epi­so­de som spret­ter fram i hodet, er den­ne. På en av etap­pe­ne i fjor­årets Vuel­ta d’E­spag­na sa TV2s kom­men­ta­tor Ole Kris­ti­an Stol­ten­berg omtrent det­te til sine side­kom­men­ta­tor Mads Kag­ge­stad: “Den­ne etap­pen har vært kjørt før. Den ble kjørt i [har glemt års­tal­let]. Da var du med, Mads. Så du har syk­let den­ne etap­pen før.” Mads Kag­ge­stad svar­te omtrent slik: “Har jeg det? Da betyr det at jeg har vært i Gra­na­da også [jeg tror det var Gra­na­da]. Det kan jeg ikke hus­ke.” Og han fort­sat­te: “Når vi syk­ler et slikt ritt, lever vi helt i vår egen bob­le. Når vi kom­mer i mål er det inn i bus­sen, få en dusj og få masa­sje, kjø­re til nes­te hotell, spi­se og sove. Vi regist­re­rer kna­pt hvor vi er.” Et lite inn­blikk i syk­kel­prof­fe­nes liv, fikk vi med oss der. Det vil nok være noen syk­lis­ter som ikke vil hus­ke at de (nes­ten) var i Vene­zia på den­ne etappen.

Jeg har sit­tet gans­ke man­ge gan­ger ved et café­bord i Vene­zia og druk­ket Prosecco. Så for meg vil­le Prosecco ha vært det opp­lag­te val­get når vi er ved Vene­zia. Vene­tia­ner­ne kal­ler visst­nok Prosecco for “engle­piss”, uten at jeg skal for­sø­ke med på å utdy­pe det. Men mor­gen­da­gens tempo­etap­pe går for en stor del gjen­nom kjerne­om­rå­det for Prosecco. Så vi ven­ter med den vinen til i morgen.

Men vi kan ikke for­la­te Vene­zia uten å ta med Luchi­no Vis­con­tis film, “Døden i Vene­dig”, basert på Tho­mas Manns roman. Roma­nens og fil­mens hoved­per­son, Gus­tav von Aschen­bach, er i stor grad basert på Gus­tav Mahler, og ada­gio­et­ten i Gus­tav Mah­lers 5. sym­fo­ni er gjen­nom­gangs­mu­sikk i fil­men. Og vi får leg­ge til; Den er fil­met av Inge­mar Berg­mans favo­ritt­fo­to­graf, Sven Nyquist.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

RIP Hovedsykkelveiplanen. Men vi trenger fortsatt et hovedsykkelveinett @gurimelby

Oslo kom­mu­ne har ved­tatt en syk­kel­stra­te­gi, og har med det begravd den gam­le hoved­syk­kel­vei­pla­nen. De snart 40 år som har gått siden hoved­syk­kel­vei­pla­nen først ble ved­tatt, har etter­tryk­ke­lig vist at den var ueg­net som virke­mid­del, siden pla­nen ald­ri ble gjen­nom­ført. Jeg har len­ge ment at hoved­syk­kel­vei­pla­nen bur­de begra­ves, og at den var blitt en tvangs­tan­ke for uvil­li­ge og hand­lings­lam­me­de poli­ti­ke­re. Den var blitt en for­ban­nel­se og et hin­der for sykkeltilrettelegging.

Men det var ikke noe galt med hoved­syk­kel­vei­pla­nen, selv om den etter dagens stan­dard er gans­ke utda­tert. Hvis den had­de blitt gjen­nom­ført som for­ut­satt da den ble ved­tatt, da kan det godt hen­de at Oslo had­de vært i sam­me liga som Køben­havn og Amster­dam. De byene var hel­ler ikke syk­kel­byer på 1970-tal­let. I Amster­dam rakk man å rive man­ge hus for å gi plass til en bymo­tor­vei, før gal­ska­pen ble stan­set. Les his­to­ri­en i The Guar­di­an. Her er man i ferd med å rive Amster­dam for å gi plass til motor­vei gjen­nom byen Amsterdam_bymotorvei Con­ti­nue read­ing RIP Hoved­syk­kel­vei­pla­nen. Men vi tren­ger fort­satt et hoved­syk­kel­vei­nett @gurimelby

I vini del Giro d’Italia 2015. 12. etappe. Imola — Vicenza

Et brudd fikk gå, og en for meg helt ukjent ryt­ter vant.

Etap­pen i dag star­ter helt flatt. Men i and­re halv­del kom­mer det noen top­per. Ingen vel­dig har­de, men som kan være betyd­nings­ful­le like­vel. Men en slik etap­pe er det vans­ke­lig å se hvem som kan ha inter­es­se av å kjø­re på fla­te­ne. Helt på slut­ten er det en bak­ke, med avslut­ning på top­pen. Ikke vel­dig lang, men en mulig­het for klat­re­re og sam­men­lagt­kan­di­da­ter å vin­ne tid. Spur­ter­ne har ikke noe å hen­te her.

T12_Vicenza_planVi star­ter der vi slut­tet i går, og set­ter kur­sen rett ut av vin­om­rå­de­ne. Vi hav­ner i Vene­to, som er en av de mer inter­es­san­te vin­re­gio­ne­ne i Ita­lia. Her­fra får vi viner som Bardo­li­no, Val­po­li­cel­la (med vari­an­te­ne Ama­ro­ne og Ripas­so), og Soave. Og ikke minst Prosecco. Men etap­pen sty­rer unna de vik­tigs­te vin­om­rå­ene i år. Vi har vært der før, og kom­mer nok til å kom­me dit igjen, så vi lag­rer den vinen til et annet år.

Vi kom­mer først inn i Bag­no­li, litt syd for Pado­va. Det er 14 kom­mu­ner, og områ­det har navn etter kom­mu­nen Baglo­ni de Sopra. Viner fra det­te områ­det kan bru­ke beteg­nel­sen “Clas­si­co”. Det er viner laget på den loka­le dru­en Raboso som er mest inter­es­san­te. Det er to vari­an­ter av Raboso: Raboso Pia­ve og Raboso Verone­se. Dis­se gir en vin med mye syre, far­ge og tan­ni­ner, slik at den kan frem­stå som en gans­ke “barsk” vin. I føl­ge  Ita­li­ensk vin er det bare pro­du­sen­ten Domi­nio di Bag­no­li som lager inter­es­sant vin. De lager også noen søte viner.

Kan­skje skal vi også inn­om Col­li Euganei. Mine kart er ikke pre­si­se nok til å kun­ne gi et sik­kert svar. Det er et områ­de som dels består av kalk­hol­dig, dels av vul­kansk jord. Den kalk­hol­di­ge jor­den egner seg best til hvit­vin, mens den vul­kans­ke jor­den egner seg best til rødvin. Det kan pro­du­se­res 13 for­skjel­li­ge vin­ty­per med et stort antall drue­sor­ter. Det er i det hele tatt et sær­de­les uover­sikt­lig områ­de. Vig­nal­ta reg­nes som toppro­du­sen­ten i det­te området.

Mot mål­byen Vicen­za skal vi gjen­nom Col­li Beri­ci. Det er et litt bak­ke­te områ­de syd for Vicen­za. Her dyr­kes man­ge drue­ty­per, og ni uli­ke vin­sor­ter kan pro­du­se­res under den­ne klas­si­fi­se­rin­gen Col­li Beri­ci DOC. En vel­ren­nom­ert drue­sort i Col­li Beri­ci er tai ros­so. Den gir viner som er såpass lyse at man nes­ten kan kal­le dem rosé. Ellers bru­kes mye Gar­gane­ga og Merlot.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Oslo er på ingen måte “ferdig bygget”, Guri Melby

I Oslo­de­bat­ten, “Biler eller syk­ler i sen­trum” sa byråd Guri Mel­by blant annet dette:

Oslo er jo en by som på man­ge måter er fer­dig bygd. Og vi har ikke noen bre­de­re gater enn det vi har.”

Dere poli­ti­ke­re er eks­per­ter til å kom­me med sli­ke dår­li­ge og direk­te usan­ne unn­skyld­nin­ger for hvor­for dere ikke evner å gjen­nom­føre det dere lover. Jeg er også nes­ten sjok­kert over hvor dår­lig kunn­ska­per dere synes å ha både om Oslo og om and­re byer, når dere kom­mer med sli­ke påstander.

Når ble Oslo byg­get ut? Kvad­ra­tu­ren ble byg­get ut i and­re halv­del av 1600-tal­let, etter at Kris­ti­an IV etter bybran­nen i 1624 bestem­te at byen skul­le flyt­tes dit. Gam­le Aker kir­ke er Oslos elds­te byg­ning, fra en gang på 1100-tal­let (det er visst ikke helt sik­re opp­lys­nin­ger om akku­rat når den ble byg­get). Men bort­sett fra den, kjen­ner ikke jeg til noen bygg som er eld­re enn fra 1600-tal­let. Den gam­le tre­hus­be­gyg­gel­sen er vel fra like før byut­vi­del­sen i 1857. Ellers ble mye byg­get ut på slut­ten av 1800-tal­let, ikke minst under bygge­boom­en på 1890-tallet.

Con­ti­nue read­ing Oslo er på ingen måte “fer­dig byg­get”, Guri Mel­by

I vini del Giro d’Italia 2015. 11. etappe. Forlì — Imola (Autodromo Ferrari)

Så ble det ikke spurt­opp­gjør like­vel, og det var kan­skje en tab­be av noen lag at de ikke kjør­te inn brud­det. Men som Juan Antio­nio Flet­cha sa i sin kom­men­tar på Euro­sport: De fles­te lage­ne er ikke satt opp for spur­ter, og da blir det få som er inter­es­sert i å ta ansvar. Uan­sett: Jeg liker all­tid når et brudd går inn. Og for Richie Por­te og Sky var dagen en kata­stro­fe, med 47  sekun­der tids­tap til Alber­to Con­ta­dor. Skjønt for Richie Por­te ble det enda mer kata­stro­fe når han ble straf­fet med to minut­ter for å ha fått et hjul av Simon Clar­ke. Man får alt­så ikke lov til å hjel­pe en lands­mann i en kri­tisk situasjon.

I dag er det en mer små­kup­pert etap­pe. Først opp i skrå­nin­gen av Appen­ni­ne­ne, og det hele avslut­tes med tre run­der inne på Imo­la­ba­nen. I utgangs­punk­tet vil­le jeg ha sagt at det­te er en etap­pe hvor et brudd kan gå inn. Men det spørs om det går, etter gårsdagen.

T11_Imola_planVi er på Pos­let­ten. Polet­ten er en dal, avgren­set av Alpe­ne i nord og vest, og Appen­ni­ne­ne i sør og vest, og av Adria­ter­ha­vet i øst. Det­te gjør at dalen er skjer­met mot kal­de vin­der. Gjen­nom dalen ren­ner elven Po, som er 670 km lang. Man­ge side­el­ver fører vann inn fra fjellene.

Dalen er frukt­bart jord­bruks­om­rå­de. Dess­ver­re for oss gir frukt­ba­re jord­bruks­om­rå­der ikke noe sær­lig inter­es­sant vin. Jeg had­de tenkt å skri­ve at vin­dru­en tri­ves best “der ingen skul­le tro at noe kun­ne gro”, i kar­rig og dår­lig jord. Men om den egent­lig tri­ves best der, vet jeg ikke. Og jeg tror ikke at noen har spurt drue­plan­ten om hva den måt­te mene om den saken.

Men det blir i alle fall best vin der dru­ene ikke kan leve et make­lig liv i god jord. Og da ser vi hvor det bærer: Det er vans­ke­lig å fin­ne inter­es­sant vin i området.

Vi star­ter der vi end­te i går, i Cag­nia Romag­na. Men det har ikke blitt mer å si om det områ­et fra i går til i dag.

Vi hav­ner så i Col­li Faen­za, Col­li Romag­na Cen­tral, Albana de Romagna/Romagna Albana Spu­man­te og til slutt Col­li d’I­mo­la. Ingen av dis­se er spe­si­elt inter­es­san­te. Pro­duk­sjo­nen av Romag­na Albana Spu­man­te er svært liten. Man fin­ner sik­kert viner som pas­ser med omå­dets paste­ret­ter. Men noe som det vir­ke­lig er verdt å lete etter, det fin­ner vi ikke her.

Vi er i et av de rikes­te jord­bruks­om­rå­de­ne i Ita­lia, så her bør vi hel­ler lete etter mat til vinen, og drik­ke den loka­le vinen til.

Fort­set­ter vi litt len­ger øst­over, kom­mer vi til Blog­na. Gastro­no­misk er Bolog­na kan­skje best kjent for Pas­ta Bolognese, en rett som i for­fla­te­de utga­ver har blitt degra­dert til å være stan­dard­inn­slag på barne­me­ny­ene på mid­del­må­di­ge res­tau­ran­ter. Man pas­ta bolognese er mer enn kjøtt­deig og tomat­puré. For den som vil lage en ordent­lig bologne­se­saus, anbe­fa­ler jeg den­ne artik­ke­len og opp­skrif­ten fra Aperitif.no.

Fort­set­ter vi litt til, kom­mer vi til Mode­na, som er kjent for sin bal­sa­mico­ed­dik. Bal­sa­mico er vel­lag­ret vin­ed­dik, for å si det gans­ke upre­sist. Den lages gjer­ne etter et sole­ra-prin­sipp, alt­så på sam­me måte som man lager olo­roso sher­ry i Spa­nia. Man har en lang serie av fat. Man tap­per fer­dig bal­sa­mico fra det elds­te, etter­fyl­ler fra det nestelds­te, osv — og så fyl­ler man på ny vin i fatet med den yngs­te vinen/edikken. God bal­sa­mico er lag­ret, fra kan­skje fire år opp til over 100 år. God bal­sa­mico er dyre drå­per, men det fin­nes sto­re meng­der rime­lig og ikke like edel bal­sa­mico på markedet.

Mode­na er også Lucia­no Pava­rot­tis føde­by. Pava­rotti var den størs­te teno­ren i alle fall de sene­re tiåre­ne. Han had­de en klang i stem­men som var unik. Han er vel også den enes­te opera­san­ge­ren som har hatt en opera­arie inne på de van­lige hit­lis­tene. Det var da BBC valg­te hans  inn­spil­ling av Puc­ci­nis “Nes­sun Dor­ma” fra ope­raen Turan­dot som sig­na­tur­sang for deres sen­din­ger fot­ball-VM i Ita­lia i 1990. Han sang den også ved åpnin­gen av vin­ter-OL i Tor­nino i 2006, som var hans sis­te opp­tre­den. Men da var han over 70år gam­mel og syk, og ikke på høy­den. Dess­uten mimet han den gang til et opp­tak. Jeg har tatt med en inn­spil­ling fra Paris. Det står at den er pub­li­sert i 2007, men ikke når inn­spil­lin­gen er fra. Men også den­ne er nok fra tiden etter at han var på topp.

Banen hvor dagens etap­pe ender, heter Imo­la (Auto­dro­mo Fer­ra­ri), opp­kalt etter Enzo Fer­ra­ri. Men fer­ra­ri­fab­rik­ken, om man kan kal­le den en fab­rikk, lig­ger ikke der. Den lig­ger i den lil­le byen Mara­nel­lo, like uten­for Mode­na. En gang var jeg vel­dig inter­es­sert i biler og i motor­sport. Det har tapt seg. Men en klas­sisk, rød Fer­ra­ri får det til å krib­le litt.

W2001-8168

Alle som var inter­es­sert i motor­sport på 1990-tal­let vet at det var på Imo­la­ba­nen at ver­dens kan­skje aller bes­te formel‑1 kjø­re, bra­si­lia­ne­ren Ayr­ton Sen­na, kjør­te seg ihjel i 1994. Det er ikke slikt man har noe sterkt behov for å gjen­opp­le­ve. Men da jeg hen­tet fram et video­klipp, mer­ket jeg meg kom­men­ta­rer om at han var bes­visst­løs, sann­syn­lig­vis død før kræ­sjet. Skutt av en snik­skyt­ter påstår de. Det var nytt for meg, og det høres helt usann­syn­lig ut. Men man skal i det mins­te være svært god til å sky­te for å tref­fe hodet til en per­son som kjø­rer i 2–300 km/t. Jeg skal ikke hive meg inn i kon­spi­ra­to­ris­ke spe­ku­la­sjo­ner, og sier ikke noe mer om det.

Vi kan fort­set­te litt len­ger opp dalen, til Par­ma, hvor­fra vi får den kjen­te Par­ma­skin­ken. Vi har bak oss et jord­bruks­opp­gjør. Bonde­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne for­sø­ker da å ska­pe et inn­trykk av at alt land­bru­ket i det­te sto­re og far­li­ge lan­det som kal­les Utlan­det er stor­ska­la indu­stri­land­bruk som vil knu­se de små, nors­ke bøn­de­ne. Men her er det man­ge pro­du­sen­ter, de sat­ser på kva­li­tet og de er stol­te av sine pro­duk­ter. Skal man ha ordent­lig god skin­ke, nyt­ter det ikke med gri­ser som er effek­tivt foret opp på kraftfor.

For at noe skal bli Par­ma­skinke må den være laget av svi­ne­ra­sene Land­race eller Duroc. Man bru­ker kast­rerte han­gri­ser. De skal være vokst opp innen et avgren­set geo­gra­fisk områ­de, og ikke minst: Det stil­les krav til fôret. Her er det ikke noe kraft­for basert på soya impor­tert fra Bra­sil. De fores opp på korn og myse fra pro­duk­sjon av par­me­san­ost. Sli­ke krav til dyre­hold og fôr ser man ofte for klas­si­fi­serte land­bruks­pro­duk­ter av høy kva­li­tet. Jeg har ald­ri sett den type krav til noe norsk klas­si­fi­sert land­bruks­pro­dukt, selv om man vet at fôret betyr mye for kjøtt­kva­li­te­ten. Det er én vik­tig grunn til at ita­li­enske skinke­pro­du­sen­ter lager kva­li­tets­pro­duk­ter i ver­dens­klasse, som blant annet nors­ke pro­du­sen­ter ikke kla­rer å matche.

Etter det­te kom­mer selv­føl­ge­lig tørr­sal­tin­gen, samt mod­nin­gen. Vi kan se litt av den­ne pro­ses­sen her.

Så til par­me­san­ost, som egent­lig er en feil­ak­tig beteg­nelse. Om jeg har for­stått det rett, er par­me­san egent­lig en fransk beteg­nelse. Det er to hoved­ty­per. Det er Par­me­gi­ano Reg­giano, som er den hånd­verks­pro­du­serte osten, og Gra­na Pada­no som mer er et indu­stri­pro­dukt. Skjønt Gra­na Pada­no kom­mer fra et litt annet områ­de. Det sies at nav­net “Gra­na” er den ita­li­ens­ke beteg­nel­sen for korn, som hen­spei­ler på den litt kor­ne­te kon­sis­ten­sen som osten har. Om jeg har for­stått det rett, kal­les Poda­len for Val Pada­no på ita­lie­nes, og da har vi anta­ge­lig res­ten av forklaringen.

For Par­me­gi­ano Reg­giano er det blant annet krav om at mel­ken skal kom­me fra kyr fra et bestemt avgren­set områ­de. Melk, salt og kalve­løype. Ingen til­set­nings­stof­fer er til­latt. Det er krav til foret, blant annet hvor det har vokst. Silo­for er ikke til­latt. Da jeg nylig dis­ku­terte det­te med en som var opp­vokst på gård, sa hun at det var vel­dig stor for­skjell i sma­ken på mel­ken, alt etter hvor kyr­ne had­de bei­tet. Det gir selv­føl­ge­lig også for­skjell i sma­ken på osten som lages av den melken.

Tine har kjørt reklame­film om at det som er spe­si­elt i Jarsl­berg­os­ten er hem­me­lige tilsetningsstoffer.

For Pare­me­gi­ano Reg­giano stil­les det krav til råva­rene, og til pro­duk­sjons­pro­ses­sen, blant annet at den må skje innen­for et bestemt områ­de. Det er fle­re tusen pro­du­sen­ter, de fles­te gans­ke små. Her er ingen sen­tra­le, indu­stri­mei­e­ri­er. Det er visst­nok ca 10.000 melke­bøn­der som pro­du­se­rer melk til den­ne oste­pro­duk­sjo­nen. Jeg har ikke sett på detal­je­ne i reg­le­ne for den­ne, men for en del frans­ke oster er det f.eks. krav om beite­are­al pr ku. De er ikke sto­re de hel­ler. Man dri­ver ikke med slikt tull som å leg­ge ned pro­duk­sjon av “Gud­brands­dalsost” i Gud­brands­da­len, det vil­le ikke vært aksep­ta­belt at noe som kal­les Jarsl­berg­ost ikke pro­du­se­res i Jarls­berg, Kvi­tes­eidsmør ikke pro­du­se­res i Kvi­tes­eid, osv. Pare­me­gi­a­no Reg­giano er gode råva­rer, tra­di­sjo­nelt, godt hånd­verk, ingen hem­me­lige til­set­nings­stof­fer. Slik er det med all kva­li­tets­ost. Og til dere som tror må myte­ne om Jarls­berg­os­tens uni­ke smak, prøv en neder­landsk Maase­da­mer.

Vi har alle­re­de beve­get oss len­ger inn i Poda­len enn hva syk­kel­ryt­ter­ne gjør i den­ne omgang. Skjønt vi kom­mer inn igjen fra nord­vest på sis­te etap­pen, fra Tori­no til Mila­no. Litt om Poda­len og Pos­let­ten skal vi vel få plass til da også.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2015. 10. etappe. Civitanova Marche — Forlì

Folk tak­ler hvile­da­gen ulikt. Er man helt slått ut etter den førs­te uken, da skal man vir­ke­lig få sli­te i fort­set­tel­sen. Men å bare leg­ge seg på sofa­en, det er ikke anbe­falt. Da blir man gjer­ne gans­ke stiv når man skal star­te igjen. En “lett trille­tur”, plei­er å være van­lig på hvile­da­gen. Mitt inn­trykk er at det som de kal­ler en “lett trille­tur” til­sva­rer det som for de fles­te av oss er en ordent­lig lang­tur, i et tem­po vi nep­pe had­de klart å hen­ge med på. I til­legg til noen spon­sor­opp­drag, osv. Og for noen var det dagen da man bruk­te de førs­te blod­po­se­ne. I Tour de Fran­ce var hvile­da­gen gjer­ne også dagen for doping­av­slø­rin­ger. Det har ikke vært like mye av det i Giro d’I­ta­lia, som nok kan til­skri­ves at kon­troll­re­gi­met ikke har vært (og kan­skje ikke er?) like strengt der som i TdF.

Folk har et slitt skrudd bil­de av doping. Når få blir tatt for doping, er det lett å tol­ke det som om det ikke er et doping­pro­blem. Men det kan like gjer­ne skyl­des dår­lig tes­ting. Hvis man ikke gjen­nom­fø­rer ordent­li­ge doping­kon­trol­ler, da blir ingen tatt. At man­ge har blitt tatt for doping i Tour de Fran­ce, mens få har blitt tatt i Giro d’I­ta­lia og Vuel­ta d’E­spag­na, viser først og fremst at kon­trol­le­ne har vært bed­re i Tour de Fran­ce. I dag er kon­troll­re­gi­met i syk­kel meget strengt, kan­skje stren­ge­re enn i noen annen idrett. Vi blir nok ald­ri helt kvitt doping. Det vil all­tid være noen som er vil­li­ge til å juk­se for å opp­når resul­ta­ter. Men jeg er gans­ke sik­ker på at det i dag er mer doping i fri­idrett, lang­renn, ski­sky­ting, fot­ball og ten­nis, enn det er i syk­kel. Fot­ball er vel et klart eksem­pel på en idrett hvor man i prak­sis ikke tes­ter, eller har svært få tester.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2015. 10. etap­pe. Civi­tano­va Mar­che — For­lì

For så har Oslo kommune elsket elbilen

at de ga dem en del av hovedsykkelveinettet,
for at hver den som tror på dem
ikke skal bli utladet,
men ha evig, gra­tis ladestrøm.

Oslos høyre­gut­ter liker å leke med biler. Men selv bil­gla­de høyre­gut­ter har fått med seg at det er for poli­tisk ukor­rekt å hol­de å med ben­sin­slu­ken­de V8-ere og V12-ere. Der­for har man alli­ert seg med Teslas frems­te PR-agent i Nor­ge, Fre­de­ric Hau­ge, og sat­ser på elbil i ste­det. New skin for the old ceremony.

Oslo vil bli ver­dens leden­de elbil­by. Det er så typisk norsk: Man sat­ser på å bli ver­dens­mes­ter i en gren hvor det ikke er kon­kur­ran­se, og er vel­dig stolt når man “vin­ner”. Oslo har nett­opp blitt kåret til Euro­pas bes­te elbil­by, og man er så stol­te så. Det er ikke bare pres­sen som deler ut pri­ser til seg selv. Det­te er en eil­bil­or­ga­ni­sa­sjon som gir pri­ser til de som sat­ser på elbil.

Con­ti­nue read­ing For så har Oslo kom­mu­ne els­ket elbi­len

I vini del Giro d’Italia 2015. 9. etappe: Benevento — san Giorgio del Sannio

Så klar­te Alber­to Con­ta­dor å hen­ge med Fabio Aru og Riche Por­te i klat­rin­ge­ne, eller de klar­te ikke å ris­te av seg Alber­to Con­ta­dor. Om det er Con­ta­dor som viser styr­ke til tross for ska­den, eller Aru og Por­te som viser svak­het, er et spørs­mål om hvil­ket per­spek­tiv man velger.

Dagens etap­pe har ikke like har­de klat­rin­ger, og avslut­ter ikke på en topp. Så på papi­ret ser den ikke ut til å være like hard. Det er en etap­pe hvor et brudd godt kan ten­kes å gå inn, for­ut­satt at det ikke sit­ter noen “far­li­ge” ryt­te­re i det bruddet.

T09_SanGiorgioDS_planDet er 17. mai, og for meg vil det si at det bør være en mus­se­ren­de vin. Om vi et øye­blikk glem­mer hvor i Ita­lia vi befin­ner oss, så vil­le jeg gått et godt styk­ke nord­over. Prosecco er en av tidens mote­vi­ner. Men prosecco er en gans­ke enkel vin, utmer­ket som en for­frisk­ning på en varm etter­mid­dag og aller best ved et café­bord i Ita­lia, f.eks. i Vene­zia. Men Prosecco blir etter min smak litt for enkel for de sto­re anled­nin­ger. Skal vi hol­de oss i Ita­lia, vil­le jeg ha gått til Lom­bar­dia og hen­tet en flas­ke Fran­ciacor­ta, som er Ita­lias bes­te mus­se­ren­de vin. Og champag­ne blir ald­ri feil på en slik dag. Men vi får hol­de oss til vin fra der syk­lis­te­ne er i dag.

Vi er nå i Cam­pa­nia, og har nå ryk­ket fram til “for­føl­ger­ne”, om vi hol­der oss til syk­kel­meta­fo­rene i “Ita­li­ensk vin”. Cam­pa­nia betyr vel gans­ke enkelt at nå er vi på lan­det. Jeg site­rer fra inn­led­nin­gen om Campania:

Cam­pa­nia er sam­men med Sici­lia den p.t. mest spen­nen­de av de syd­ita­li­ens­ke regio­ne­ne. Siden begyn­nel­sen av 1990-åre­ne har det i Cam­pa­nia strøm­met på med glim­ren­de viner. Meget sym­pto­ma­tisk er regio­nen også den enes­te på det syd­ita­li­ens­ke fast­land som kan brys­te seg av DOCG-viner. På tross av de alle­re­de man­ge gode viner er pon­ten­sia­let frem­de­les enormt.”

Vi star­ter i Beneven­to. Her­fra tar vi en sløy­fe nord­over, før vi tar en ny sløy­fe syd­over, og ender ikke så langt fra der vi star­tet. Det­te er årets syd­ligs­te etap­pe. Når de ven­der på den and­re sløy­fen, har giro­en end­ret hoved­ret­ning og set­ter kur­sen nordover.

Vi kan dele den ind­re delen av Cam­pa­nia, hvor vi hol­der oss, kan i utgangs­punk­tet deles inn i to områ­der — og en del under­om­rå­der innen­for dis­se. I områ­det rundt Beneven­to lig­ger San­nio. Den førs­te sløy­fen er stort sett innen­for det­te området.

I områ­det rundt Beneven­to pro­du­se­res mye vin, men ikke så vel­dig spen­nen­de vin. Innen­for San­nio DOC pro­du­se­res et stort antall vin­ty­per. Om vinen skri­ver “Ita­li­ensk vin”:

Topp­vi­ne­ne, som kan være gans­ke gode, er nes­ten alle tør­re og stil­le utga­ver av vin­ty­pe­ne Agli­a­ni­co og Falang­hi­na. Basis­ty­pe­ne Ros­so og Bian­co er der­imot de kje­de­ligs­te, på grunn av mini­mums­kra­vet om 50% av hen­holds­vis san­giove­se og tre­b­bia­no toscano.”

Når ryt­ter­ne har gjort unna den førs­te sløy­fen og set­ter kur­sen syd­over etter å ha vært en ny tur inn­om Beneven­to, snei­er de inn­om Agli­a­ni­co del Tabur­no og Tabur­no DOC. Her kan det pas­se å si litt om ita­li­ens­ke tra­di­sjo­ner for å navn­gi vin. Man­ge viner har navn av typen [drue] + [sted]. Agli­a­ni­co del Tabur­no for­tel­ler oss at det­te er en vin laget av dru­en Agli­a­ni­co, i områ­det Tabur­no. Vi har også en mer gene­rell kate­go­ri fra ste­det: Tabur­no DOC. Vinen dyr­kes i områ­der som lig­ger gans­ke høyt, og som der­med har en rela­tivt lav natte­tem­pe­ra­tur, noe som sær­lig er bra for dru­en Agli­a­ni­co. Det lages rødvin og rosé­vin av Agli­a­ni­co, som sel­ges som Agli­a­ni­co del Taburno.

Den syd­li­ge sløy­fen går stort sett i områ­det Irpina, skjønt noe av den nok også går uten­for klas­si­fi­sert vin­om­rå­de. Jeg har noen gan­ger vært inn­om at Ita­lia er et land med sto­re spen­nin­ger, også i geo­lo­gisk for­stand. Her er vi midt i kol­lo­sjons­so­nen mel­lom den afri­kans­ke og den euro­asia­tis­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten. Jord­skjelv fore­kom­mer rela­tivt ofte. Den 23 novem­ber 1980 var det et jord­skjelv her som kos­tet ca 3.000 men­nes­ker livet. Den vil se hva et jord­skjelv kan bety, kan se den­ne doku­men­ta­ren, laget etter dett jordskjelvet.

Vi star­ter i under­om­rå­det Tufo, hvor man pro­du­se­re­re hvit­vi­nen Greco di Trufo. Det er en vin laget på dru­en Greco i områ­det Tufo. Di Pris­co er en utmer­ket produsent.

Vi fort­set­ter inn i områ­det Fiano di Avel­li­no, alt­så en vin laget med dru­en Greco i områ­det Avel­li­no. Det­te er en av Ita­lias bes­te hvit­vi­ner. Det er en vin som bør lag­res et år eller to for å vise seg fra sin bes­te side. Noen pro­du­sen­ter bru­ker en viss fat­lag­ring. Ciro Pica­ri­el­li og Pie­tra­cu­pa reg­nes gjer­ne som de to bes­te produsentene.

Etter å ha snudd og satt kur­sen nord­over, kom­mer vi inn i Tau­ra­si. Tau­ra­si reg­nes gjer­ne for Syd­ita­lias bes­te rødvin, og blir ofte kalt sydens Barolo. Den lages som regel med 100% Agli­a­ni­co, men det er til­latt med inn­til 15% and­re dru­er. Det er gjer­ne en kraf­tig vin, med mar­ker­te tan­ni­ner. Den bør lag­res noen år.

Etter den­ne etap­pen er det hvile­dag. Jeg vil tro at man­ge syk­lis­ter, ikke minst Alber­to Con­ta­dor ser fram til den­ne hvile­da­gen. Kan­skje noen and­re også mener at de kun­ne tren­ge en hvile­dag etter 17. mai, og at det å til­brin­ge den på sofa­en mens man ser på at and­re syk­ler kun­ne vært utmer­ket. Kan­skje er det like­vel bed­re å ta en syk­kel­tur selv. Uan­sett. Vi tar pau­se i mor­gen, 18. mai. I løpet av hvile­da­gen skal hele Giro-sir­ku­set for­flyt­te seg over til øst­kys­ten. Vi for­flyt­ter oss til vin­om­rå­det Marche.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2015. 8. etappe: Fiuggi — Campitello Matese

Så end­te det med en spurt. Men vel så inter­es­sant: Alber­to Con­ta­dor full­før­te, og beholdt den rosa trøy­en. Jeg tror ikke at noen syk­lis­ter øns­ker at Alber­to Con­ta­dor eller and­re skal bli ska­det, slik at deres egne sjan­ser bed­res. Men velt og ska­der er en del av gamet. Man er ikke så venn­lig­sin­ne­de over­for skad­de kon­kur­ren­ter at man ikke angri­per. I dag er det en hard etap­pe med mål­gang på en topp. Vi må reg­ne med at det kom­mer til å bli angrep, og det er i dag vi får se hvor hem­met Alber­to Con­ta­dor er av skaden.

T08_CampitelloMi_planVi fort­set­ter fra der gårs­da­gens etap­pe end­te, og fort­se­ter sør­over og øst­over. Man kan vel­ge å ta med Acqua di Fiug­gi. Men ryt­ter­ne har nok sin egen sports­blan­ding på flaskene.

Siden vi end­te i Lazio i går, gir det seg selv at vi star­ter der i dag. Men vi er nok like­vel fer­di­ge med Lazios vin­om­rå­der. Vi beve­ger oss over i Molise.

I “Ita­li­ensk vin” er Moli­se plas­sert aller sist i grupetto­en, uten at vi skal leg­ge alt for stor vekt på rekke­føl­gen innen­for den­ne grup­pen. Men noe er på gang her også. Jeg site­rer ingres­sen i “Ita­li­ensk vin”:

Var det ikke for pro­du­sen­ten Di Majo Noran­te, vil­le det vart len­ge før lil­le Moli­se kun­ne tre ut av ano­ny­mi­te­tens som vin­re­gion. Men med eksem­pel i den frem­ra­gen­de fore­gangs­mann har kva­li­tets­pro­duk­sjo­nen nå skutt fart, og et kob­bel av dyk­ti­ge pro­du­sen­ter nær­mer seg nå den hit­til ene­rå­den­de leder.”

Den mest utbred­te dru­en er Mon­te­pul­ciano. En annen popu­lær drue er Agli­a­nico. Con­tado Agli­a­nico er laget på 100 % Agli­a­nico. “Ita­li­ensk vin” beskri­ver den som en “stor, kom­pleks og flott vin med en kryd­ring av tobakk og lakris, og flott syre– og tann­in­struk­tur”.

Vin­mono­po­let har i øye­blik­ket to viner fra Moli­se. Det er en hvit, Fanti­ni Far­nese Pinot Gri­gio 2013, og en rød Di Majo Noran­te Ter­ra Deg­li Osci San­giove­se 2010. Som nav­net sier, er den laget på San­giove­se, en drue som ikke er vel­dig van­lig i Molise.

Når sant skal sies, og det skal det jo helst, så er det ikke så mye mer å si om vinen fra dagens etappe.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2015. 7. etappe: Grosseto — Fiuggi

Så ble det som ven­tet et spurt­opp­gjør, og André Grei­pel fikk vist at han fort­satt kan spur­te. Masse­spurt er far­lig. Noen gan­ger blir det styg­ge velt. Det er ikke til å unn­gå når gla­di­to­re­ne kjem­per om posi­sjo­ner i stor fart. Syk­kel er risiko­sport. Men at klø­ne­te til­skue­re for­år­sa­ker velt, er ikke aksep­ta­belt. Og enda ver­re er det når det skyl­des klø­ne­te sjå­fø­rer i følge­bi­ler. Det var and­re gang til­skue­re for­år­sa­ket velt i årets giro. Det kan nok være grunn til å set­te noen spørs­måls­tegn ved sikkerheten.

Vi får håpe at Alber­to Con­ta­dor ikke er så alvor­lig ska­det at han ikke kan fort­set­te. Det er ikke slik for­sø­ket på “The double” bør ende.

Dagens etap­pe er lang, 264 km. Den synes i utgangs­punk­tet ikke å være spe­si­elt hard, i alle fall ikke for de som del­tar i sli­ke ritt. For sli­ke som meg, vil­le det vært noe helt annet. Men etap­pen har en stig­ning, om enn ikke så stor, når det gjen­står en drøy mil. Med en uke syk­ling bak seg, og 250 km så langt på etap­pen, spørs det hvem som fort­satt har kraft igjen. Det er langt fra sik­kert at de mest typis­ke spur­ter­ne hen­ger med. Det er en etap­pe som vil­le ha pas­set godt for Alek­san­der Kristoff. Men han er ikke med, så det nyt­ter ikke å drømem om at han skul­le vin­ne.  Slik André Grei­pel har utvik­let seg i år, frem­står han mer som en klas­si­ker­ryt­ter enn som en ren spur­ter, og etap­pen bør kun­ne pas­se ham. Kan­skje tar han med den­ne også. Jeg vet ikke hva slags form Tom Boonen er i, men som klas­si­ker­spe­sia­list med gode spur­t­egen­ska­per, bur­de etap­pen også kun­ne pas­se for ham. Kan­skje vil Alek­san­der Kris­toffs tro­fas­te opp­trek­ker, Luca Pao­li­ni, kun­ne vise seg fram når han får kjø­re for egne sjanser.

T07_Fiuggi_planVi star­ter i Tosca­na. På vei­en ut mot kys­ten syk­ler ryt­ter­ne langs vin­om­rå­det Morel­li­no de Scansa­no. Det ser ut som om den vei­en de syk­ler på, utgjør vest­gren­sen for det­te områ­det. Her pro­du­se­res en klas­sisk toskansk rødvin. Fra 1990-åre­ne økte pro­duk­sjons­area­let, og man­ge pro­du­sen­ter uten­fra (fra and­re deler av Tosca­na) eta­ber­te seg her. De opp­da­get at det var bil­lig å kjø­pe land, og had­de navn som gjor­de det enk­le­re å mar­keds­føre vinen.

Kli­ma­et er varmt, og det­te er det syd­ligs­te områ­det hvor man kan dyr­ke San­giove­se med en viss eleganse.

I “Ita­li­ensk vin” frem­he­ves La Pupil­le som en topprodusent.

Gam­bero Ros­so Ita­lian Wines 2015 er på man­ge måter en utmer­ket bok. Men den er redi­gert på en slik måte at det blir vans­ke­lig å fin­ne fram i et så stort vin­om­rå­de som Tosca­na. Boken har ett kapit­tel om Tosca­na, og innen­for det er de pro­du­sen­ter man har valgt å ta med, sor­tert alfa­be­tisk. Skal man fin­ne ut hvor de hol­der til, må man loka­li­se­re den (lands)byen som er nevnt i omta­len, even­tu­elt lese omta­len. Noen pro­du­sen­ter for en omta­le i prosa­form. For Tosca­na er det et sted mel­lom 250 og 300. I til­legg omta­les en god del fler i mer sum­ma­ris­ke over­sik­ter. Jeg har ikke hatt tid til å lese omta­le­ne av alle pro­du­sen­te­ne i Tosca­na, for å se om noen av dem er i de dele­ne som vi er innom.

Vi fort­set­ter langs Capal­bio, hvor dagens rute også utgjør vest­gren­sen. Her pro­du­se­res også for det mes­te San­giovese­ba­sert rødvin.

Det sis­te områ­det vi skal inn­om før vi for­la­ter Tosca­na for den­ne gan­gen, er Anso­ni­ca Cos­ta del­l’Ar­gen­ta­rio. Det­te er hvit­vin laget av dru­en Anso­ni­ca, og vinen beskri­ves som en raritet.

Vi skal nå over i Lazio, som er områ­det rundt Roma. Lazio er ikke det mest spen­nen­de vin­om­rå­det, men det har i alle år for­synt Roma med vin.

Ita­li­ensk vin” er redi­gert etter en syk­kel­meta­for. De star­ter med “leder­trøy­en”, som er Pie­mon­te og Tosca­na. Lazio er plas­sert i Grupetto­en. I begyn­nel­sen lik­te jeg det­te. Men jo mer jeg har brukt boken, desto mer frust­rert har jeg blitt over den­ne redi­ge­rin­gen. Det betyr i prak­sis at man all­tid må gå til inn­holds­for­teg­nel­sen når man skal gå fra et vin­om­rå­de til et annet. En redi­ge­ring etter geo­gra­fisk nær­het, slik at vi kun­ne ha bladd oss direk­te fra Tosca­na til Lazio, had­de etter min mening vært å fore­trek­ke. Men har man først fun­net fram til rik­tig region, er boken utmerket.

Vi skal nå inn i hoved­stad­om­rå­det. Lazio er ikke det mest spen­nen­de vin­om­rå­det i Ita­lia. Men det har i alle år for­synt Roma med vin. Vi star­ter i Tarqui­na. Det er et gans­ke stort områ­de. Her pro­du­se­res både hvit­vin og rødvin uten vel­dig mye sær­preg, og som skil­ler seg gans­ke lite fra viner fra naboområdene.

Ryt­ter­ne svin­ger så inn­over i lan­det, og kom­mer inn til Col­li Etrus­chi Viter­be­si. Her pro­du­se­res hvit­vin, rosé­vin og rødvin. Men ingen av den har gjort seg sær­lig bemerket.

Selv om vi den­ne gan­gen ikke kom­mer inn­om Est! Est!! Est!!! di Mon­te­fia­s­cone, tar vi det med like­vel. Det lig­ger nord for Roma, litt len­ger inne i lan­det enn dagens etap­pe. Det for­tel­les at bis­kop Johan­nes Füg­ger var på vei til Hen­rik Vs kro­ning i Roma i 1111. Han send­te sin tje­ner i for­vei­en, for å fin­ne ut hvor de ser­ver­te god vin. Tje­ne­ren skul­le skri­ve Est!, for “vinum bonum est” (“her er det god vin”) på verts­hus som had­de god vin. Da bis­ko­pen kom til Mon­te­fia­s­cone så han med begeist­ring at det var skre­vet Est! Est!! Est!!! på døren til et verts­hus. Her had­de han fun­net det aller yppers­te. Det sies at bis­kop Johan­nes Füg­ger ald­ri kom len­ger enn til Mon­te­fia­s­cone, og han er begra­vet der. Først lang sen­re ga den­ne his­to­ri­en nav­net til vinen “Est! Est!! Est!!!” her­fra. Det er ikke helt lett å for­stå hvor­for den­ne (hvit)vinen skul­le ha vakt så stor begeist­ring. Men både vinen og sma­ken kan ha for­and­ret seg.

Mot slut­ten ser det ut til at vi skal inn­om Zag­arolo. Det er et hvit­vins­om­rå­de, som det hel­ler ikke er så vel­dig mye å si om. Vi skal så gjen­nom Gen­azza­no, hvor det pro­du­se­res hvit­vin og rødvin, fort­satt vin som ikke er spe­si­elt interessant.

Her får vi ta en kun­spau­se. Vi skal gjen­nom byen Pale­stri­na. Her­fra kom kom­po­nis­ten Gio­van­ni Pier­luigi da Pale­stri­na, som betyr noe slikt som betyr noe slikt som Gio­van­ni Pier­luigi fra Pale­stri­na. Men det er som Pale­stri­na han ble kjent. Han var den som red­det katolsk kirke­mu­sikk etter mot­re­for­ma­sjo­nen. Kon­si­let i Trent had­de ved­tatt for­bud mot poly­fo­nisk musikk. Orde­ne skul­le klart fram, noe de ikke gjor­de når det var fle­re stem­mer som sang sam­ti­dig. Pale­stri­na kom­po­ner­te poly­fo­nisk musikk hvor teks­ten kom fram.

Nå har visst nyere forsk­ning vist at kon­si­let i Trent ikke ved­tok noe slikt for­bud mot poly­fo­nisk musikk, og der­med fal­ler den his­to­ri­en sam­men. Det er frust­re­ren­de med de som all­tid skal sjek­ke ihjel gode his­to­ri­er. Uan­sett er Pale­stri­na en stil­ska­per i kor­mu­sikk og i kirke­mu­sikk. Som en smake­bit tar vi med hans Mis­sa Papae Mar­cel­li, her frem­ført av The Tallis Scholars, diri­gert av Peter Phil­lips.

Til­ba­ke til vinen. Vi avslut­ter i Cesa­ne­se di Oli­ve­a­no Romano og Cesa­ne­se del Pig­lio. Cesa­ne­se er en rød/blå/svart drue — man kan dis­ku­te­re far­gen, men den gir i alle fall rød vin. Egent­lig er det fle­re dru­er. Her dyr­kes det vin i opp­til 700 meters høy­de. Cesa­ne­se reg­nes som en vans­ke­lig drue å dyr­ke. Det sies at dis­se områ­de­ne, med en loka­le dru­en Cesa­ne­se, har poten­si­al til å bli det førs­te vir­ke­li­ge inter­es­san­te områ­det i Lazio, med dru­er pro­du­sert på en lokal drue. Men de har et styk­ke igjen ennå.

Når man ser­ve­rer vin, bør man også all­tid ser­ve­re rike­lig med vann. Man drik­ker vin for sma­ken, og vann (med eller uten bob­ler) for tørs­ten. Når vi kom­mer til mål, pas­ser det å drik­ke det natur­li­ge, loka­le mine­ral­van­net Acqua de Fiug­gi.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.