I vini del Giro d’Italia 2015. 13. etappe. Montecchio Maggiore — Jesolo

Så ble det en etappe for en rouleur, og Phillipe Gilbert hentet denne på en flott måte. Og Contador tok bonussekunder.Jeg synes at Alberto Contador bør få samme straff som Ritchie Porte fikk, etter at han syklet uten hjelm. Det er faktisk helt uinteressant hva som er mest alvorlig, å motta et hjul (som jeg synes viste god sportsånd fra Simon Clarke), og å sykle uten hjelm. Men når juryen har bestemt seg for at reglene skal følges og at det må reageres mot regelbrudd, da får de sannelig likebehandle rytterne. Man kan ikke se mellom fingrene med Contadors regelbrudd etter reaksjonen mot Porte. To minutter tidsstraff, og Contador og Porte er på en måte satt tilbake til start. Det vil bli fordel Aru, hvilket betyr at både Contador og Porte må angripe. I dag blir det neppe særlig tidsforskjeller. Men Contador bør ha fått sine to minutter før lørdagens tempo.

Dagens etappe er paddeflat. Det skal godt gjøres å finne en strekning på 153 km som er flatere. Den kan selvsagt bli vind som kan spille en role, ikke minst når vi kommer ut mot kysten. Men blir det ikke for mye vind, da må det bli en spurt. Hvis et brudd skulle klare å gå inn på denne etappen, da må det bety at ingen virkelig er interessert i noen spurt, eller at spurternes lag virkelig er svake. Sannsynligvis blir det høy fart, og en heftig spurt mot mål.

T13_Jesolo_plan

Vi starter omrent der vi endte i går. Vi starter syd-vest for Vicenza, men så langt jeg kan se, er vi ikke innom noen nye vinområder. De tilgrensende vinområdene beskrives som kuperte, og med dagens løypeprofil kan vi ikke være innom noen slike.

Riviera del Brenta er et område øst og nord for Padova, ved deltaet til elven Brenta. Her er det fruktbart og flatt, hvilket ikke gir særlig interessante viner.

Syklistene skal rundt Venezia-lagunen, og er da en kort tur innom Piave i den nordøstre delen av lagunen. Det produseres mest rødvin, med Merlot som den mest vanlige druen. Det er også her fruktbart, og det krever en innsats å holde produksjonen nede for å oppnå akseptabel kvalitet. Uansett er vinene stort sett på det jevne. Også dette er en vin man drikker om man er på stedet, men som det egentlig ikke er bryet verdt å lete etter.

Mestre er brohodet til Venezia. Det er ikke akkurat der man stopper for å oppleve stedet. Venezia, sett gjennom et togvindu på vei fra Mestre til Venezia.

W1974-0385Men jeg har et minne herfra. Vi kom inn med tog fra Roma, og skulle fly hjem fra Venezia. Det var i de tider da man måtte kjøpe tur-retur billetter, om man skulle få dem til en noenlunde akseptabel pris. Da er Mestre det stedet man bytter for å komme til flyplassen. Flyplassen ligger vel egentlig i Mestre. Men skal man fra flyplassen inn til Venezia, reiser man selvsagt med båt. Enten rutebåt, eller en av de stilige Riva taxiene, om man vil spandere litt mer penger. Bildet nedenfor viser “taxiholdeplassen” på flyplassen ved Venezia.

W1997-7144Det var skjedd en feil med toget vi kom med. Det skulle vært et litt oppdradert hurtigtog, som man måtte betale ekstre for — noe vi hadde gjort. Men man hadde ikke kunnet sette opp et slikt togsett den dagen, likevel. Vi ble fortalt at vi kunne få tilleggsbetalingen tilbakebetalt, siden det ikke var et slikt tog som det skulle ha vært. Gå i luke x, ble vi fortalt. Jeg gikk i luken. Køen gikk langsomt, og da jeg endelig kom fram, fikk jeg vite at jeg måtte gå i en anne luke. Under en viss tvil jeg jeg til køen til den neste luken. Det var ikke mye penger det dreide seg om, så det var mest fristende å glemme det hele. Men jeg kom fram, og fikk vite at nei, de kunne ikke betale tilbake. Men de kunne notere navn og adresse, så skulle de sende pengene. Jeg ga dem navn og adresse, og vi reiste videre til flyplassen.

Lenge etter at vi var kommet hjem, kom det rekommandert sending fra Italia. Der lå det en sjekk på beløpet. Det tilsvarte vel et sted mellom 50 og 100 kroner, og jeg visste at om jeg gikk i banken med en sjekk i lire, trukket på en italiensk bank, da ville bankgebyret være større enn pålydende beløp. Så jeg løste den aldri inn, og den ligger vel et eller annet sted som en souvenir. De ba meg også sende en bekreftelse rekommandert på at jeg hadde mottatt sjekken. Det gadd jeg ikke bruke tid på.

Dagens etappe ender nesten, men bare nesten i Venezia. Hadde jeg vært så nær, så hadde jeg ikke klart å stanse uten å dra inn til byen. Venezia er min absolutte favorittby, selv om det må være verdens verste sykkelby, og kommer til å være det så lenge byen består. Venezia er en by for man går, eller reiser med båt på kanalene.

Jeg liker godt å reise tilbake til steder jeg har vært, og hvor jeg har sett alle de “obligatoriske” turistattrakasjonene. Da kan jeg gjøre det jeg har lyst til. Vil jeg seg San Marco katedralen en gang til, kan jeg gå dit. Men jeg kan også la det være, siden jeg har vært der flere ganger tidligere. Man skal ikke mange kvartaler bort fra “lysøypa”, før turiststrømmen har forsvunnet helt. Her er en ung utgave av meg, midt i turistsrømmen på Piazza San Marco, under mitt første besøk i Venezia for 41 år (og den del kilo) siden.

W1974-0360Det jeg særlig liker ved Venezia er stillheten. Man hører en og annen båt, noen folk som snakker, kanskje litt lyder fra en bar, kanskje litt musikk. Men det teppe av støy fra biltrafikk, som ligger over alle byer, det slipper vi her. Venezia er en by som stenger tidlig. Vil man ha heftig natteliv, må man reise et annet sted. En vesentlig forklaring skal være at de fleste som arbeider der, bor inne på fastlandet, og må rekke siste toget hjem. Inne i selve byen er nå veldig mange leiligheter ferieleiligheter, som står tomme det meste av året.

En gang jeg var i Venezia, var jeg oppe i klokketårnet på Markusplassen. Mens vi var der, begynte disse klokkene å ringe:

W1974-0371De var store, og stillhet var ikke det som preget stedet da. Det var fire av dem, en på hve rside. Så det nyttet ikke å gå rundt hjørnet for å bli litt skjermet for lyden, heller.

Vanligvis har jeg god stedsans, særlig inne i byer. Jeg finner som regel fram (eller snarere tilbake) ved å gå på retningen. Den eneste byen hvor jeg fullstendig har måttet gi opp å orientere meg på den måten, er Venezia. Byen er en labyring av trange gater og smug, og store og små kanaler. Man går i en retning, Plustselig slutter veien ved en kanal, og man må forsøke å finne en annen vei. Snart har man mistet retningen. Sørg for å ha et godt kart om du besøker Venezia.

Rytterne kommer nok ikke til å se stort til Venezia. En liten episode som spretter fram i hodet, er denne. På en av etappene i fjorårets Vuelta d’Espagna sa TV2s kommentator Ole Kristian Stoltenberg omtrent dette til sine sidekommentator Mads Kaggestad: “Denne etappen har vært kjørt før. Den ble kjørt i [har glemt årstallet]. Da var du med, Mads. Så du har syklet denne etappen før.” Mads Kaggestad svarte omtrent slik: “Har jeg det? Da betyr det at jeg har vært i Granada også [jeg tror det var Granada]. Det kan jeg ikke huske.” Og han fortsatte: “Når vi sykler et slikt ritt, lever vi helt i vår egen boble. Når vi kommer i mål er det inn i bussen, få en dusj og få masasje, kjøre til neste hotell, spise og sove. Vi registrerer knapt hvor vi er.” Et lite innblikk i sykkelproffenes liv, fikk vi med oss der. Det vil nok være noen syklister som ikke vil huske at de (nesten) var i Venezia på denne etappen.

Jeg har sittet ganske mange ganger ved et cafébord i Venezia og drukket Prosecco. Så for meg ville Prosecco ha vært det opplagte valget når vi er ved Venezia. Venetianerne kaller visstnok Prosecco for “englepiss”, uten at jeg skal forsøke med på å utdype det. Men morgendagens tempoetappe går for en stor del gjennom kjerneområdet for Prosecco. Så vi venter med den vinen til i morgen.

Men vi kan ikke forlate Venezia uten å ta med Luchino Viscontis film, “Døden i Venedig”, basert på Thomas Manns roman. Romanens og filmens hovedperson, Gustav von Aschenbach, er i stor grad basert på Gustav Mahler, og adagioetten i Gustav Mahlers 5. symfoni er gjennomgangsmusikk i filmen. Og vi får legge til; Den er filmet av Ingemar Bergmans favorittfotograf, Sven Nyquist.

https://www.youtube.com/watch?v=X4N8B1ggYc4

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

RIP Hovedsykkelveiplanen. Men vi trenger fortsatt et hovedsykkelveinett @gurimelby

Oslo kommune har vedtatt en sykkelstrategi, og har med det begravd den gamle hovedsykkelveiplanen. De snart 40 år som har gått siden hovedsykkelveiplanen først ble vedtatt, har ettertrykkelig vist at den var uegnet som virkemiddel, siden planen aldri ble gjennomført. Jeg har lenge ment at hovedsykkelveiplanen burde begraves, og at den var blitt en tvangstanke for uvillige og handlingslammede politikere. Den var blitt en forbannelse og et hinder for sykkeltilrettelegging.

Men det var ikke noe galt med hovedsykkelveiplanen, selv om den etter dagens standard er ganske utdatert. Hvis den hadde blitt gjennomført som forutsatt da den ble vedtatt, da kan det godt hende at Oslo hadde vært i samme liga som København og Amsterdam. De byene var heller ikke sykkelbyer på 1970-tallet. I Amsterdam rakk man å rive mange hus for å gi plass til en bymotorvei, før galskapen ble stanset. Les historien i The Guardian. Her er man i ferd med å rive Amsterdam for å gi plass til motorvei gjennom byen Amsterdam_bymotorvei Continue reading RIP Hovedsykkelveiplanen. Men vi trenger fortsatt et hovedsykkelveinett @gurimelby

I vini del Giro d’Italia 2015. 12. etappe. Imola — Vicenza

Et brudd fikk gå, og en for meg helt ukjent rytter vant.

Etappen i dag starter helt flatt. Men i andre halvdel kommer det noen topper. Ingen veldig harde, men som kan være betydningsfulle likevel. Men en slik etappe er det vanskelig å se hvem som kan ha interesse av å kjøre på flatene. Helt på slutten er det en bakke, med avslutning på toppen. Ikke veldig lang, men en mulighet for klatrere og sammenlagtkandidater å vinne tid. Spurterne har ikke noe å hente her.

T12_Vicenza_planVi starter der vi sluttet i går, og setter kursen rett ut av vinområdene. Vi havner i Veneto, som er en av de mer interessante vinregionene i Italia. Herfra får vi viner som Bardolino, Valpolicella (med variantene Amarone og Ripasso), og Soave. Og ikke minst Prosecco. Men etappen styrer unna de viktigste vinområene i år. Vi har vært der før, og kommer nok til å komme dit igjen, så vi lagrer den vinen til et annet år.

Vi kommer først inn i Bagnoli, litt syd for Padova. Det er 14 kommuner, og området har navn etter kommunen Bagloni de Sopra. Viner fra dette området kan bruke betegnelsen “Classico”. Det er viner laget på den lokale druen Raboso som er mest interessante. Det er to varianter av Raboso: Raboso Piave og Raboso Veronese. Disse gir en vin med mye syre, farge og tanniner, slik at den kan fremstå som en ganske “barsk” vin. I følge  Ita­li­ensk vin er det bare produsenten Dominio di Bagnoli som lager interessant vin. De lager også noen søte viner.

Kanskje skal vi også innom Colli Euganei. Mine kart er ikke presise nok til å kunne gi et sikkert svar. Det er et område som dels består av kalkholdig, dels av vulkansk jord. Den kalkholdige jorden egner seg best til hvitvin, mens den vulkanske jorden egner seg best til rødvin. Det kan produseres 13 forskjellige vintyper med et stort antall druesorter. Det er i det hele tatt et særdeles uoversiktlig område. Vignalta regnes som topprodusenten i dette området.

Mot målbyen Vicenza skal vi gjennom Colli Berici. Det er et litt bakkete område syd for Vicenza. Her dyrkes mange druetyper, og ni ulike vinsorter kan produseres under denne klassifiseringen Colli Berici DOC. En velrennomert druesort i Colli Berici er tai rosso. Den gir viner som er såpass lyse at man nesten kan kalle dem rosé. Ellers brukes mye Garganega og Merlot.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Oslo er på ingen måte “ferdig bygget”, Guri Melby

I Oslodebatten, “Biler eller sykler i sentrum” sa byråd Guri Melby blant annet dette:

“Oslo er jo en by som på mange måter er ferdig bygd. Og vi har ikke noen bredere gater enn det vi har.”

Dere politikere er eksperter til å komme med slike dårlige og direkte usanne unnskyldninger for hvorfor dere ikke evner å gjennomføre det dere lover. Jeg er også nesten sjokkert over hvor dårlig kunnskaper dere synes å ha både om Oslo og om andre byer, når dere kommer med slike påstander.

Når ble Oslo bygget ut? Kvadraturen ble bygget ut i andre halvdel av 1600-tallet, etter at Kristian IV etter bybrannen i 1624 bestemte at byen skulle flyttes dit. Gamle Aker kirke er Oslos eldste bygning, fra en gang på 1100-tallet (det er visst ikke helt sikre opplysninger om akkurat når den ble bygget). Men bortsett fra den, kjenner ikke jeg til noen bygg som er eldre enn fra 1600-tallet. Den gamle trehusbegyggelsen er vel fra like før byutvidelsen i 1857. Ellers ble mye bygget ut på slutten av 1800-tallet, ikke minst under byggeboomen på 1890-tallet.

Continue reading Oslo er på ingen måte “ferdig bygget”, Guri Melby

I vini del Giro d’Italia 2015. 11. etappe. Forlì — Imola (Autodromo Ferrari)

Så ble det ikke spurtoppgjør likevel, og det var kanskje en tabbe av noen lag at de ikke kjørte inn bruddet. Men som Juan Antionio Fletcha sa i sin kommentar på Eurosport: De fleste lagene er ikke satt opp for spurter, og da blir det få som er interessert i å ta ansvar. Uansett: Jeg liker alltid når et brudd går inn. Og for Richie Porte og Sky var dagen en katastrofe, med 47  sekunder tidstap til Alberto Contador. Skjønt for Richie Porte ble det enda mer katastrofe når han ble straffet med to minutter for å ha fått et hjul av Simon Clarke. Man får altså ikke lov til å hjelpe en landsmann i en kritisk situasjon.

I dag er det en mer småkuppert etappe. Først opp i skråningen av Appenninene, og det hele avsluttes med tre runder inne på Imolabanen. I utgangspunktet ville jeg ha sagt at dette er en etappe hvor et brudd kan gå inn. Men det spørs om det går, etter gårsdagen.

T11_Imola_planVi er på Posletten. Poletten er en dal, avgrenset av Alpene i nord og vest, og Appenninene i sør og vest, og av Adriaterhavet i øst. Dette gjør at dalen er skjermet mot kalde vinder. Gjennom dalen renner elven Po, som er 670 km lang. Mange sideelver fører vann inn fra fjellene.

Dalen er fruktbart jordbruksområde. Dessverre for oss gir fruktbare jordbruksområder ikke noe særlig interessant vin. Jeg hadde tenkt å skrive at vindruen trives best “der ingen skulle tro at noe kunne gro”, i karrig og dårlig jord. Men om den egentlig trives best der, vet jeg ikke. Og jeg tror ikke at noen har spurt drueplanten om hva den måtte mene om den saken.

Men det blir i alle fall best vin der druene ikke kan leve et makelig liv i god jord. Og da ser vi hvor det bærer: Det er vanskelig å finne interessant vin i området.

Vi starter der vi endte i går, i Cagnia Romagna. Men det har ikke blitt mer å si om det områet fra i går til i dag.

Vi havner så i Colli Faenza, Colli Romagna Central, Albana de Romagna/Romagna Albana Spumante og til slutt Colli d’Imola. Ingen av disse er spesielt interessante. Produksjonen av Romagna Albana Spumante er svært liten. Man finner sikkert viner som passer med omådets pasteretter. Men noe som det virkelig er verdt å lete etter, det finner vi ikke her.

Vi er i et av de rikeste jordbruksområdene i Italia, så her bør vi heller lete etter mat til vinen, og drikke den lokale vinen til.

Fortsetter vi litt lenger østover, kommer vi til Blogna. Gastronomisk er Bologna kanskje best kjent for Pasta Bolognese, en rett som i forflatede utgaver har blitt degradert til å være standardinnslag på barnemenyene på middelmådige restauranter. Man pasta bolognese er mer enn kjøttdeig og tomatpuré. For den som vil lage en ordentlig bolognesesaus, anbefaler jeg denne artikkelen og oppskriften fra Aperitif.no.

Fortsetter vi litt til, kommer vi til Modena, som er kjent for sin balsamicoeddik. Bal­sa­mico er vel­lag­ret vin­ed­dik, for å si det ganske upre­sist. Den lages gjerne etter et solera-prinsipp, altså på samme måte som man lager olo­roso sherry i Spa­nia. Man har en lang serie av fat. Man tap­per fer­dig bal­sa­mico fra det eldste, etter­fyl­ler fra det nesteldste, osv — og så fyl­ler man på ny vin i fatet med den yngste vinen/edikken. God bal­sa­mico er lag­ret, fra kan­skje fire år opp til over 100 år. God bal­sa­mico er dyre drå­per, men det fin­nes store meng­der rime­lig og ikke like edel bal­sa­mico på mar­ke­det.

Modena er også Luciano Pava­rot­tis fødeby. Pava­rotti var den største teno­ren i alle fall de senere tiårene. Han hadde en klang i stem­men som var unik. Han er vel også den eneste opera­san­ge­ren som har hatt en opera­arie inne på de van­lige hit­lis­tene. Det var da BBC valgte hans  inn­spil­ling av Puc­ci­nis “Nes­sun Dorma” fra ope­raen Turan­dot som sig­na­tur­sang for deres sen­din­ger fotball-VM i Ita­lia i 1990. Han sang den også ved åpnin­gen av vinter-OL i Tor­nino i 2006, som var hans siste opp­tre­den. Men da var han over 70år gam­mel og syk, og ikke på høy­den. Dess­uten mimet han den gang til et opp­tak. Jeg har tatt med en inn­spil­ling fra Paris. Det står at den er pub­li­sert i 2007, men ikke når inn­spil­lin­gen er fra. Men også denne er nok fra tiden etter at han var på topp.

Banen hvor dagens etappe ender, heter Imola (Autodromo Ferrari), oppkalt etter Enzo Ferrari. Men ferrarifabrikken, om man kan kalle den en fabrikk, ligger ikke der. Den ligger i den lille byen Maranello, like utenfor Modena. En gang var jeg veldig interessert i biler og i motorsport. Det har tapt seg. Men en klassisk, rød Ferrari får det til å krible litt.

W2001-8168

Alle som var interessert i motorsport på 1990-tallet vet at det var på Imolabanen at verdens kanskje aller beste formel-1 kjøre, brasilianeren Ayrton Senna, kjørte seg ihjel i 1994. Det er ikke slikt man har noe sterkt behov for å gjenoppleve. Men da jeg hentet fram et videoklipp, merket jeg meg kommentarer om at han var besvisstløs, sannsynligvis død før kræsjet. Skutt av en snikskytter påstår de. Det var nytt for meg, og det høres helt usannsynlig ut. Men man skal i det minste være svært god til å skyte for å treffe hodet til en person som kjører i 2-300 km/t. Jeg skal ikke hive meg inn i konspiratoriske spekulasjoner, og sier ikke noe mer om det.

https://www.youtube.com/watch?v=nTdlxNi15QQ

Vi kan fortsette litt lenger opp dalen, til Parma, hvorfra vi får den kjente Parmaskinken. Vi har bak oss et jordbruksoppgjør. Bondeorganisasjonene forsøker da å skape et inntrykk av at alt landbruket i dette store og farlige landet som kalles Utlandet er storskala industrilandbruk som vil knuse de små, norske bøndene. Men her er det mange produsenter, de satser på kvalitet og de er stolte av sine produkter. Skal man ha ordentlig god skinke, nytter det ikke med griser som er effektivt foret opp på kraftfor.

For at noe skal bli Par­ma­skinke må den være laget av svi­ne­ra­sene Land­race eller Duroc. Man bru­ker kast­rerte han­gri­ser. De skal være vokst opp innen et avgren­set geo­gra­fisk område, og ikke minst: Det stil­les krav til fôret. Her er det ikke noe kraft­for basert på soya impor­tert fra Bra­sil. De fores opp på korn og myse fra pro­duk­sjon av par­me­san­ost. Slike krav til dyre­hold og fôr ser man ofte for klas­si­fi­serte land­bruks­pro­duk­ter av høy kva­li­tet. Jeg har aldri sett den type krav til noe norsk klas­si­fi­sert land­bruks­pro­dukt, selv om man vet at fôret betyr mye for kjøtt­kva­li­te­ten. Det er én vik­tig grunn til at ita­li­enske skinke­pro­du­sen­ter lager kva­li­tets­pro­duk­ter i ver­dens­klasse, som blant annet norske pro­du­sen­ter ikke kla­rer å matche.

Etter dette kom­mer selv­føl­ge­lig tørr­sal­tin­gen, samt mod­nin­gen. Vi kan se litt av denne pro­ses­sen her.

Så til par­me­san­ost, som egent­lig er en feil­ak­tig beteg­nelse. Om jeg har for­stått det rett, er par­me­san egent­lig en fransk beteg­nelse. Det er to hoved­ty­per. Det er Par­me­gi­ano Reg­giano, som er den hånd­verks­pro­du­serte osten, og Grana Padano som mer er et indu­stri­pro­dukt. Skjønt Grana Padano kom­mer fra et litt annet område. Det sies at navnet “Grana” er den italienske betegnelsen for korn, som henspeiler på den litt kornete konsistensen som osten har. Om jeg har forstått det rett, kalles Podalen for Val Padano på italienes, og da har vi antagelig resten av forklaringen.

For Par­me­gi­ano Reg­giano er det blant annet krav om at mel­ken skal komme fra kyr fra et bestemt avgren­set område. Melk, salt og kalve­løype. Ingen til­set­nings­stof­fer er til­latt. Det er krav til foret, blant annet hvor det har vokst. Silo­for er ikke til­latt. Da jeg nylig dis­ku­terte dette med en som var opp­vokst på gård, sa hun at det var vel­dig stor for­skjell i sma­ken på mel­ken, alt etter hvor kyrne hadde bei­tet. Det gir selv­føl­ge­lig også for­skjell i sma­ken på osten som lages av den melken.

Tine har kjørt reklame­film om at det som er spe­si­elt i Jarsl­berg­os­ten er hem­me­lige tilsetningsstoffer.

For Pare­me­gi­ano Reg­giano stil­les det krav til råva­rene, og til pro­duk­sjons­pro­ses­sen, blant annet at den må skje innen­for et bestemt område. Det er flere tusen produsenter, de fleste ganske små. Her er ingen sentrale, industrimeierier. Det er visstnok ca 10.000 melkebønder som produserer melk til denne osteproduksjonen. Jeg har ikke sett på detaljene i reglene for denne, men for en del franske oster er det f.eks. krav om beiteareal pr ku. De er ikke store de heller. Man dri­ver ikke med slikt tull som å legge ned pro­duk­sjon av “Gud­brands­dalsost” i Gud­brands­da­len, det ville ikke vært aksep­ta­belt at noe som kal­les Jarsl­berg­ost ikke pro­du­se­res i Jarls­berg, Kvi­tes­eidsmør ikke pro­du­se­res i Kvi­tes­eid, osv. Paremegiano Reg­giano er gode råvarer, tra­di­sjo­nelt, godt hånd­verk, ingen hem­me­lige til­set­nings­stof­fer. Slik er det med all kvalitetsost. Og til dere som tror må mytene om Jarlsbergostens unike smak, prøv en nederlandsk Maasedamer.

Vi har allerede beveget oss lenger inn i Podalen enn hva sykkelrytterne gjør i denne omgang. Skjønt vi kommer inn igjen fra nordvest på siste etappen, fra Torino til Milano. Litt om Podalen og Posletten skal vi vel få plass til da også.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2015. 10. etappe. Civitanova Marche – Forlì

Folk takler hviledagen ulikt. Er man helt slått ut etter den første uken, da skal man virkelig få slite i fortsettelsen. Men å bare legge seg på sofaen, det er ikke anbefalt. Da blir man gjerne ganske stiv når man skal starte igjen. En “lett trilletur”, pleier å være vanlig på hviledagen. Mitt inntrykk er at det som de kaller en “lett trilletur” tilsvarer det som for de fleste av oss er en ordentlig langtur, i et tempo vi neppe hadde klart å henge med på. I tillegg til noen sponsoroppdrag, osv. Og for noen var det dagen da man brukte de første blodposene. I Tour de France var hviledagen gjerne også dagen for dopingavsløringer. Det har ikke vært like mye av det i Giro d’Italia, som nok kan tilskrives at kontrollregimet ikke har vært (og kanskje ikke er?) like strengt der som i TdF.

Folk har et slitt skrudd bilde av doping. Når få blir tatt for doping, er det lett å tolke det som om det ikke er et dopingproblem. Men det kan like gjerne skyldes dårlig testing. Hvis man ikke gjennomfører ordentlige dopingkontroller, da blir ingen tatt. At mange har blitt tatt for doping i Tour de France, mens få har blitt tatt i Giro d’Italia og Vuelta d’Espagna, viser først og fremst at kontrollene har vært bedre i Tour de France. I dag er kontrollregimet i sykkel meget strengt, kanskje strengere enn i noen annen idrett. Vi blir nok aldri helt kvitt doping. Det vil alltid være noen som er villige til å jukse for å oppnår resultater. Men jeg er ganske sikker på at det i dag er mer doping i friidrett, langrenn, skiskyting, fotball og tennis, enn det er i sykkel. Fotball er vel et klart eksempel på en idrett hvor man i praksis ikke tester, eller har svært få tester.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2015. 10. etappe. Civitanova Marche – Forlì

For så har Oslo kommune elsket elbilen

at de ga dem en del av hovedsykkelveinettet,
for at hver den som tror på dem
ikke skal bli utladet,
men ha evig, gratis ladestrøm.

Oslos høyregutter liker å leke med biler. Men selv bilglade høyregutter har fått med seg at det er for politisk ukorrekt å holde å med bensinslukende V8-ere og V12-ere. Derfor har man alliert seg med Teslas fremste PR-agent i Norge, Frederic Hauge, og satser på elbil i stedet. New skin for the old ceremony.

Oslo vil bli verdens ledende elbilby. Det er så typisk norsk: Man satser på å bli verdensmester i en gren hvor det ikke er konkurranse, og er veldig stolt når man “vinner”. Oslo har nettopp blitt kåret til Europas beste elbilby, og man er så stolte så. Det er ikke bare pressen som deler ut priser til seg selv. Dette er en eilbilorganisasjon som gir priser til de som satser på elbil.

Continue reading For så har Oslo kommune elsket elbilen

I vini del Giro d’Italia 2015. 9. etappe: Benevento — san Giorgio del Sannio

Så klarte Alberto Contador å henge med Fabio Aru og Riche Porte i klatringene, eller de klarte ikke å riste av seg Alberto Contador. Om det er Contador som viser styrke til tross for skaden, eller Aru og Porte som viser svakhet, er et spørsmål om hvilket perspektiv man velger.

Dagens etappe har ikke like harde klatringer, og avslutter ikke på en topp. Så på papiret ser den ikke ut til å være like hard. Det er en etappe hvor et brudd godt kan tenkes å gå inn, forutsatt at det ikke sitter noen “farlige” ryttere i det bruddet.

T09_SanGiorgioDS_planDet er 17. mai, og for meg vil det si at det bør være en musserende vin. Om vi et øyeblikk glemmer hvor i Italia vi befinner oss, så ville jeg gått et godt stykke nordover. Prosecco er en av tidens moteviner. Men prosecco er en ganske enkel vin, utmerket som en forfriskning på en varm ettermiddag og aller best ved et cafébord i Italia, f.eks. i Venezia. Men Prosecco blir etter min smak litt for enkel for de store anledninger. Skal vi holde oss i Italia, ville jeg ha gått til Lombardia og hentet en flaske Franciacorta, som er Italias beste musserende vin. Og champagne blir aldri feil på en slik dag. Men vi får holde oss til vin fra der syklistene er i dag.

Vi er nå i Campania, og har nå rykket fram til “forfølgerne”, om vi holder oss til sykkelmetaforene i “Ita­li­ensk vin”. Campania betyr vel ganske enkelt at nå er vi på landet. Jeg siterer fra innledningen om Campania:

“Campania er sammen med Sicilia den p.t. mest spennende av de syditalienske regionene. Siden begynnelsen av 1990-årene har det i Campania strømmet på med glimrende viner. Meget symptomatisk er regionen også den eneste på det syditalienske fastland som kan bryste seg av DOCG-viner. På tross av de allerede mange gode viner er pontensialet fremdeles enormt.”

Vi starter i Benevento. Herfra tar vi en sløyfe nordover, før vi tar en ny sløyfe sydover, og ender ikke så langt fra der vi startet. Dette er årets sydligste etappe. Når de vender på den andre sløyfen, har giroen endret hovedretning og setter kursen nordover.

Vi kan dele den indre delen av Campania, hvor vi holder oss, kan i utgangspunktet deles inn i to områder — og en del underområder innenfor disse. I området rundt Benevento ligger Sannio. Den første sløyfen er stort sett innenfor dette området.

I området rundt Benevento produseres mye vin, men ikke så veldig spennende vin. Innenfor Sannio DOC produseres et stort antall vintyper. Om vinen skriver “Ita­li­ensk vin”:

“Toppvinene, som kan være ganske gode, er nesten alle tørre og stille utgaver av vintypene Aglianico og Falanghina. Basistypene Rosso og Bianco er derimot de kjedeligste, på grunn av minimumskravet om 50% av henholdsvis sangiovese og trebbiano toscano.”

Når rytterne har gjort unna den første sløyfen og setter kursen sydover etter å ha vært en ny tur innom Benevento, sneier de innom Aglianico del Taburno og Taburno DOC. Her kan det passe å si litt om italienske tradisjoner for å navngi vin. Mange viner har navn av typen [drue] + [sted]. Aglianico del Taburno forteller oss at dette er en vin laget av druen Aglianico, i området Taburno. Vi har også en mer generell kategori fra stedet: Taburno DOC. Vinen dyrkes i områder som ligger ganske høyt, og som dermed har en relativt lav nattetemperatur, noe som særlig er bra for druen Aglianico. Det lages rødvin og rosévin av Aglianico, som selges som Aglianico del Taburno.

Den sydlige sløyfen går stort sett i området Irpina, skjønt noe av den nok også går utenfor klassifisert vinområde. Jeg har noen ganger vært innom at Italia er et land med store spenninger, også i geologisk forstand. Her er vi midt i kollosjonssonen mellom den afrikanske og den euroasiatiske kontinentalplaten. Jordskjelv forekommer relativt ofte. Den 23 november 1980 var det et jordskjelv her som kostet ca 3.000 mennesker livet. Den vil se hva et jordskjelv kan bety, kan se denne dokumentaren, laget etter dett jordskjelvet.

Vi starter i underområdet Tufo, hvor man produserere hvitvinen Greco di Trufo. Det er en vin laget på druen Greco i området Tufo. Di Prisco er en utmerket produsent.

Vi fortsetter inn i området Fiano di Avellino, altså en vin laget med druen Greco i området Avellino. Dette er en av Italias beste hvitviner. Det er en vin som bør lagres et år eller to for å vise seg fra sin beste side. Noen produsenter bruker en viss fatlagring. Ciro Picarielli og Pietracupa regnes gjerne som de to beste produsentene.

Etter å ha snudd og satt kursen nordover, kommer vi inn i Taurasi. Taurasi regnes gjerne for Syditalias beste rødvin, og blir ofte kalt sydens Barolo. Den lages som regel med 100% Aglianico, men det er tillatt med inntil 15% andre druer. Det er gjerne en kraftig vin, med markerte tanniner. Den bør lagres noen år.

Etter denne etappen er det hviledag. Jeg vil tro at mange syklister, ikke minst Alberto Contador ser fram til denne hviledagen. Kanskje noen andre også mener at de kunne trenge en hviledag etter 17. mai, og at det å tilbringe den på sofaen mens man ser på at andre sykler kunne vært utmerket. Kanskje er det likevel bedre å ta en sykkeltur selv. Uansett. Vi tar pause i morgen, 18. mai. I løpet av hviledagen skal hele Giro-sirkuset forflytte seg over til østkysten. Vi forflytter oss til vinområdet Marche.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2015. 8. etappe: Fiuggi — Campitello Matese

Så endte det med en spurt. Men vel så interessant: Alberto Contador fullførte, og beholdt den rosa trøyen. Jeg tror ikke at noen syklister ønsker at Alberto Contador eller andre skal bli skadet, slik at deres egne sjanser bedres. Men velt og skader er en del av gamet. Man er ikke så vennligsinnede overfor skadde konkurrenter at man ikke angriper. I dag er det en hard etappe med målgang på en topp. Vi må regne med at det kommer til å bli angrep, og det er i dag vi får se hvor hemmet Alberto Contador er av skaden.

T08_CampitelloMi_planVi fortsetter fra der gårsdagens etappe endte, og fortseter sørover og østover. Man kan velge å ta med Acqua di Fiuggi. Men rytterne har nok sin egen sportsblanding på flaskene.

Siden vi endte i Lazio i går, gir det seg selv at vi starter der i dag. Men vi er nok likevel ferdige med Lazios vinområder. Vi beveger oss over i Molise.

I “Ita­li­ensk vin” er Molise plassert aller sist i grupettoen, uten at vi skal legge alt for stor vekt på rekkefølgen innenfor denne gruppen. Men noe er på gang her også. Jeg siterer ingressen i “Ita­li­ensk vin”:

“Var det ikke for produsenten Di Majo Norante, ville det vart lenge før lille Molise kunne tre ut av anonymitetens som vinregion. Men med eksempel i den fremragende foregangsmann har kvalitetsproduksjonen nå skutt fart, og et kobbel av dyktige produsenter nærmer seg nå den hittil enerådende leder.”

Den mest utbredte druen er Mon­te­pul­ciano. En annen populær drue er Agli­a­nico. Con­tado Agli­a­nico er laget på 100 % Agli­a­nico. “Ita­li­ensk vin” beskri­ver den som en “stor, kom­pleks og flott vin med en kryd­ring av tobakk og lakris, og flott syre– og tann­in­struk­tur”.

Vinmonopolet har i øyeblikket to viner fra Molise. Det er en hvit, Fantini Farnese Pinot Grigio 2013, og en rød Di Majo Norante Terra Degli Osci Sangiovese 2010. Som navnet sier, er den laget på Sangiovese, en drue som ikke er veldig vanlig i Molise.

Når sant skal sies, og det skal det jo helst, så er det ikke så mye mer å si om vinen fra dagens etappe.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2015. 7. etappe: Grosseto — Fiuggi

Så ble det som ventet et spurtoppgjør, og André Greipel fikk vist at han fortsatt kan spurte. Massespurt er farlig. Noen ganger blir det stygge velt. Det er ikke til å unngå når gladitorene kjemper om posisjoner i stor fart. Sykkel er risikosport. Men at klønete tilskuere forårsaker velt, er ikke akseptabelt. Og enda verre er det når det skyldes klønete sjåfører i følgebiler. Det var andre gang tilskuere forårsaket velt i årets giro. Det kan nok være grunn til å sette noen spørsmålstegn ved sikkerheten.

Vi får håpe at Alberto Contador ikke er så alvorlig skadet at han ikke kan fortsette. Det er ikke slik forsøket på “The double” bør ende.

Dagens etappe er lang, 264 km. Den synes i utgangspunktet ikke å være spesielt hard, i alle fall ikke for de som deltar i slike ritt. For slike som meg, ville det vært noe helt annet. Men etappen har en stigning, om enn ikke så stor, når det gjenstår en drøy mil. Med en uke sykling bak seg, og 250 km så langt på etappen, spørs det hvem som fortsatt har kraft igjen. Det er langt fra sikkert at de mest typiske spurterne henger med. Det er en etappe som ville ha passet godt for Aleksander Kristoff. Men han er ikke med, så det nytter ikke å drømem om at han skulle vinne.  Slik André Greipel har utviklet seg i år, fremstår han mer som en klassikerrytter enn som en ren spurter, og etappen bør kunne passe ham. Kanskje tar han med denne også. Jeg vet ikke hva slags form Tom Boonen er i, men som klassikerspesialist med gode spurtegenskaper, burde etappen også kunne passe for ham. Kanskje vil Aleksander Kristoffs trofaste opptrekker, Luca Paolini, kunne vise seg fram når han får kjøre for egne sjanser.

T07_Fiuggi_planVi starter i Toscana. På veien ut mot kysten sykler rytterne langs vinområdet Morellino de Scansano. Det ser ut som om den veien de sykler på, utgjør vestgrensen for dette området. Her produseres en klassisk toskansk rødvin. Fra 1990-årene økte produksjonsarealet, og mange produsenter utenfra (fra andre deler av Toscana) etaberte seg her. De oppdaget at det var billig å kjøpe land, og hadde navn som gjorde det enklere å markedsføre vinen.

Klimaet er varmt, og dette er det sydligste området hvor man kan dyrke Sangiovese med en viss eleganse.

I “Ita­li­ensk vin” fremheves La Pupille som en topprodusent.

Gam­bero Rosso Ita­lian Wines 2015 er på mange måter en utmerket bok. Men den er redigert på en slik måte at det blir vanskelig å finne fram i et så stort vinområde som Toscana. Boken har ett kapittel om Toscana, og innenfor det er de produsenter man har valgt å ta med, sortert alfabetisk. Skal man finne ut hvor de holder til, må man lokalisere den (lands)byen som er nevnt i omtalen, eventuelt lese omtalen. Noen produsenter for en omtale i prosaform. For Toscana er det et sted mellom 250 og 300. I tillegg omtales en god del fler i mer summariske oversikter. Jeg har ikke hatt tid til å lese omtalene av alle produsentene i Toscana, for å se om noen av dem er i de delene som vi er innom.

Vi fortsetter langs Capalbio, hvor dagens rute også utgjør vestgrensen. Her produseres også for det meste Sangiovesebasert rødvin.

Det siste området vi skal innom før vi forlater Toscana for denne gangen, er Ansonica Costa dell’Argentario. Dette er hvitvin laget av druen Ansonica, og vinen beskrives som en raritet.

Vi skal nå over i Lazio, som er området rundt Roma. Lazio er ikke det mest spennende vinområdet, men det har i alle år forsynt Roma med vin.

“Ita­li­ensk vin” er redigert etter en sykkelmetafor. De starter med “ledertrøyen”, som er Piemonte og Toscana. Lazio er plassert i Grupettoen. I begynnelsen likte jeg dette. Men jo mer jeg har brukt boken, desto mer frustrert har jeg blitt over denne redigeringen. Det betyr i praksis at man alltid må gå til innholdsfortegnelsen når man skal gå fra et vinområde til et annet. En redigering etter geografisk nærhet, slik at vi kunne ha bladd oss direkte fra Toscana til Lazio, hadde etter min mening vært å foretrekke. Men har man først funnet fram til riktig region, er boken utmerket.

Vi skal nå inn i hovedstadområdet. Lazio er ikke det mest spennende vinområdet i Italia. Men det har i alle år forsynt Roma med vin. Vi starter i Tarquina. Det er et ganske stort område. Her produseres både hvitvin og rødvin uten veldig mye særpreg, og som skiller seg ganske lite fra viner fra naboområdene.

Rytterne svinger så innover i landet, og kommer inn til Colli Etruschi Viterbesi. Her produseres hvitvin, rosévin og rødvin. Men ingen av den har gjort seg særlig bemerket.

Selv om vi denne gangen ikke kommer innom Est! Est!! Est!!! di Montefiascone, tar vi det med likevel. Det ligger nord for Roma, litt lenger inne i landet enn dagens etappe. Det fortelles at biskop Johannes Függer var på vei til Henrik Vs kroning i Roma i 1111. Han sendte sin tjener i forveien, for å finne ut hvor de serverte god vin. Tjeneren skulle skrive Est!, for “vinum bonum est” (“her er det god vin”) på vertshus som hadde god vin. Da biskopen kom til Montefiascone så han med begeistring at det var skrevet Est! Est!! Est!!! på døren til et vertshus. Her hadde han funnet det aller ypperste. Det sies at biskop Johannes Függer aldri kom lenger enn til Montefiascone, og han er begravet der. Først lang senre ga denne historien navnet til vinen “Est! Est!! Est!!!” herfra. Det er ikke helt lett å forstå hvorfor denne (hvit)vinen skulle ha vakt så stor begeistring. Men både vinen og smaken kan ha forandret seg.

Mot slutten ser det ut til at vi skal innom Zagarolo. Det er et hvitvinsområde, som det heller ikke er så veldig mye å si om. Vi skal så gjennom Genazzano, hvor det produseres hvitvin og rødvin, fortsatt vin som ikke er spesielt interessant.

Her får vi ta en kunspause. Vi skal gjennom byen Palestrina. Herfra kom komponisten Giovanni Pierluigi da Palestrina, som betyr noe slikt som betyr noe slikt som Giovanni Pierluigi fra Palestrina. Men det er som Palestrina han ble kjent. Han var den som reddet katolsk kirkemusikk etter motreformasjonen. Konsilet i Trent hadde vedtatt forbud mot polyfonisk musikk. Ordene skulle klart fram, noe de ikke gjorde når det var flere stemmer som sang samtidig. Palestrina komponerte polyfonisk musikk hvor teksten kom fram.

Nå har visst nyere forskning vist at konsilet i Trent ikke vedtok noe slikt forbud mot polyfonisk musikk, og dermed faller den historien sammen. Det er frustrerende med de som alltid skal sjekke ihjel gode historier. Uansett er Palestrina en stilskaper i kormusikk og i kirkemusikk. Som en smakebit tar vi med hans Missa Papae Marcelli, her fremført av The Tallis Scholars, dirigert av Peter Phillips.

Tilbake til vinen. Vi avslutter i Cesanese di Oliveano Romano og Cesanese del Piglio. Cesanese er en rød/blå/svart drue — man kan diskutere fargen, men den gir i alle fall rød vin. Egentlig er det flere druer. Her dyrkes det vin i opptil 700 meters høyde. Cesanese regnes som en vanskelig drue å dyrke. Det sies at disse områdene, med en lokale druen Cesanese, har potensial til å bli det første virkelige interessante området i Lazio, med druer produsert på en lokal drue. Men de har et stykke igjen ennå.

Når man serverer vin, bør man også alltid servere rikelig med vann. Man drikker vin for smaken, og vann (med eller uten bobler) for tørsten. Når vi kommer til mål, passer det å drikke det naturlige, lokale mineralvannet Acqua de Fiuggi.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.