Bildet på toppen: Fra Alpe d’Huez, foto Robbie Shade, CC 2.0 CC BY.
Snart er det tiden da mange av oss benker oss foran TV, og ser andre slite seg opp harde bakker på sykkel: ”Tour de France”. Det er nok en del av seerne som tenker at det kunne være interessant å prøve seg på en eller flere av de bakkene. For de fleste av oss, blir det med tanken. Og for noen kan vel et forsøk på å sykle bakkene bli mer som det Mads Kaggestad skriver i forordet til drømmenes fjell, om hvordan det var å møte bakkene som profesjonell syklist:
“Men i konkurransen opp de samme fjellene ble realiteten fjern fra de drømmene jeg hadde som ungdom. Mont Ventoux, Col de Télégraphe, Col de la Croix de Fer, Col du Galibier og Col d’Izoard.
Der og da tenkte jeg knapt på hvor jeg var. Det jeg trodde skulle bli en drøm, minte i stedet mer om et mareritt preget av smerte, utmattelse, skuffelse og usikkerhet på mine egne valg.”
Men noen drar ut på tur for å erobre de hellige sykkelfjellene, selv om ikke alle tar det så langt som en av mine litt mer perifere sykkelbekjentskaper, som syklet Alpes d’Huez åtte ganger på en dag.
Forfatteren Geir Stian Ulstein dro på tur sammen med Bjørnar og Jørgen Rydheim for å sykle 13 kjente fjell fra Tour de France. Med seg hadde de også fotograf Tor Simen Ulstein. Men om jeg har forstått det rett, kjørte han følgebil og var ikke med på selve syklingen. Det hadde vel vært vanskelig å gjøre jobben som fotograf om han skulle sykle samtidig.
Boken starter med en prolog: Sognefjellet, og avsluttes med en epilog: Trollstigen. Mellom disse beøkes disse fjellene:
- Mont Ventoux
- Alpe d’Huez (sykles i år)
- Col du Glandon (sykles i år)
- Col de la Madeleine
- Col du Télégraphe (sykles i år)
- Col de l’Izeran
- Sestriere
- Col du Granon
- Col d’Izoard
- Col du Galibier (sykles i år)
- Les Deux Alps
- Col du Noyer
- Col de la Macone de Gorbio
De holdt seg til Tour de France og fjell i Alpene. Boken gir oss skildringer av hvordan det oppleves å sykle opp disse fjellene. Skjønt, egentlig gir den vel skildringer av hvordan Geir Stian Ulstein opplevde å sykle opp disse fjellene. Alle som prøver har nok ganske ulike opplevelser.
Boken er velskrevet og har flotte bilder. Vi dras inn i turene, blir litt spente på hvordan turen vil bli og vil bli med til topps. Og vil vil gjerne opp det neste fjellet også.
Det må innrømmes at jeg noen ganger har tenkt at det kunne være interessant å sykle om ikke så mange, så i alle fall ett av de fjellene vi ser rytterne kjempe seg opp. Jeg tenkte at jeg begynner å bli for gammel til slike eventyr. Men det var før jeg oppdaget at Bjørnar Rydheim, som var med og syklet opp alle fjellene, er fem år eldre enn meg. Men om jeg ser bort fra alder, så er jeg i alle fall for tung og i for dårlig form til å gi meg i kast noe noe slikt, i alle fall i år.
I fortellingene om fjellene får vi også mye Tour de France-historie, som er interessant lesning for alle oss som er interessert i slikt.
Alle som følger Tour de France og av og til har et snev av en drøm om kanskje å sykle et av fjellene, vil ha glede av denne boken. Og vi kan få et litt nærmere forhold til noen av fjellene om vi leser om turen opp det aktuelle fjellet, før vi setter oss foran TV og ser Tour de France rytterne kjempe seg opp. Bestil boken fra Bokkilden, eller der kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Det finnes flere bøker om kjente sykkelfjell. Det som har vært mitt referanseverk på dette området til nå, er Mountain High, , skrevet av den engelske journalisten Daniel Friebe sammen med fotografen Pete Goding. De har nå kommet med en oppfølger, Mountain Higher, med undertittel “Europe’s Extreme, Undiscovered and Unforgettable Cycle Climbs”, om flere fjell. Det er merkbart at “Drømmenes fjell” er skrevet av en forfatter, mens 
“Mountain High” er skrevet av en journalist. Geir Stian Ulstein tar oss med på turen og deler oppleveslen. Daniel Friebe gir oss en mer teknisk beskrivelse av bakkene. Her får vi grafikk som viser stigningsprofiler og kart. (Jeg savner bedre kart i “Drømmenes fjell”.) Og den har også flotte bilder. Vi får også historier fra de bakker som beskrives. Men vi får ikke med oss opplevelsen, på den måte vi får den hos Geir Stian Ulstein.
En viktig forskjell er Daniel Friebe skriver om sykkelklatringer i Europa, ikke bare i Frankrike. Vi kan lese om korte, men kjente bakker som Mur de Huy i Belgia, hvor det er målgang på tredje etappe i år. I boken besøker vi bakker i Belgia, Sveits, Østerrike, Italia og Spania, i tillegg til Frankrike. Og i Frankrike er vi innom alle fjellområder, ikke bare Alpene.
Jeg er i stor grad en “ja takk, begge deler” person. Derfor er jeg glad for at jeg har alle tre bøkene, og slipper å velge. Hvis jeg vil vite litt om bakkene de skal sykle opp når jeg ser på Tour de France, da griper jeg nok lettest til Daniel Friebes bøker. Men det er mye morsommere å lese Geir Stian Ulstein. Og Ulsteins bok er tross alt skrevet på norsk, som sikkert er en fordel for mange.
Jeg vil komme tilbake til bøkene til de etappene hvor rytterne sykler fjell som er omtalt i dem.