ReTour de France

Festen er slutt. De siste syklistene har kommet i mål. Premiene er delt ut og champagnen er drukket. Akkurat i dag er det nok en del sykkelryttere som merker at en skikkelig fest kan ta hardt på en sliten kropp.

Også for reklamekaravanen er løpet kjørt, og bilene skla gjøres klar til andre oppdrag.
Også for reklamekaravanen er løpet kjørt, og bilene skla gjøres klar til andre oppdrag.

Jeg ble ikke akkurat overrasket over at Andre Greipel viste seg som den raskste i går. Alexander Kristoff skal ha for godt forsøk, men det blir knapt nok trøstegevinst når det ikke lykkes. Skjønt trøstegevinst: Tour de France’ trøstegevinst er “supercombatif”. Det synes som om det er med den som med Micehlin-stjerner: Det er lettere å få den om man er fransk. Jeg mener klart at den som skulle hatt pris for superkobatif for Tour de France sett under ett, er Peter Sagan. Men det er ikke jeg som avgjør. Det er en jury av mediefolk, sikkert flest franskmenn (en er Laurent Jalabert) som avgjør dette, og da blir det mye skjønn. Continue reading ReTour de France

Les Vins du Tour de France 2015 — 21. etappe Finale: Sèvres – Grand Paris Seine Ouest — Paris Champs-Élysées

Så var ikke Chris Froome helt uslåeålig, men det holdt akkurat. Nairo Quintana satset friskt, men det holdt ikke helt. Fransk jubel med fransk seier.

Nå er det avslutning og parade inn til Paris. Så blir det kamp om etappeseieren. Nå kan vi igjen håpe på en norsk seier. Men jeg har mer tro på Andre Greipel, eventuelt Mark Cavendish om han har kommet seg etter å ha vært syk noen dager. Men skal jeg være helt ærlig: Legger jeg all sjåvinisme til side, så håper jeg at Peter Sagan vinner. Slik som han har kjørt, vært med i spurtene, gått i brudd, dratt om ikke feltet, så i alle fall brudd opp fjell. Men seieren går til den som krysser mållinjen først, ikke den som fortjener det mest.

Continue reading Les Vins du Tour de France 2015 — 21. etappe Finale: Sèvres – Grand Paris Seine Ouest — Paris Champs-Élysées

Les Vins du Tour de France 2015 — 20. etappe Modane Valfréjus — Alpe-d’Huez

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det jeg likte best ved at Vincenzo Nibali vant gårsdagens etappe, var at han fikk en slags hevn over Aleksander Vinokurov. Vinokurov kom med en del ganske ufine uttalelser om Nibali da han ikke presterte på topp i begynnelsen av touren. Nå fikk han svar på tiltale. Ellers var jeg litt overrasket over at Nibali ikke klarte å dra fra Pierre Roland nedover, men kjørte fram ham oppover. Og franskmenn er glade for at Romain Bardet sikret ledelsen i klatrekonkurransen.

Jeg er nok ikke den eneste i Norge som har et litt traumatisk forhold til denne etappen. Det er nesten den samme etappen ble syklet i 2011, nærmere bestemt den 22. juli. Det var da dramaet i sykkelfeltet ble mindre og mindre interessant, etter hvert som meldingene fra Regjeringskvartalet og Utøya tikket inn. Jeg har kommentert min opplevelse av den etappen her. Men jeg skal ikke gå tilbake til Norge og 22. juli denne gangen.

I dag skal det hele avgjøres. Dette kan bli en skjebneetappe ikke bare for ryttere med sammenlagtambisjoner, men også for spurterne. Etappen er kort, 110,5 km (alt er relativt), med knallharde fjell. Av de 110 kilometerne er ca 45 km harde stigninger. På en så kort etappe, med ryttere som setter høy fart i et siste forsøk på å forbedre sine posisjoner, sikre poeng til klatretrøyen, eller ganske enkelt vil vinne den siste klatreetappen, blir tidsgrensen (maksimaltiden) gjerne ganske kort.

Continue reading Les Vins du Tour de France 2015 — 20. etappe Modane Valfréjus — Alpe-d’Huez

Les Vins du Tour de France 2014 — 19. etappe Saint-Jean-de-Maurienne — La Toussuire – Les Sybelles

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Stor fransk jubel i går, men fransk dobbeltseier og fire franskmenn balnt de ti beste. Og Romain Bardet er a poeng med Joachim Rodriguez i kampen om klatretrøyen. Kampen om klatretrøyen er fortsatt helt åpen, så vi må regne med angrep fra ryttere som vil sikre seg denne, i tillegg til fra sammenlagtkandidatene.

Motorsyklisten som kjørte ned Jacob Fuglsang hadde virkelig fortjent å få noen flasker kastet på seg, og deretter blitt utestengt for et par dager. Men det var en av rittkommisærene, og ikke en fotograf denne gangen.

Ingen lyktes med noe ordentlig angrep på Chris Froome. Quintana og Contador begynner virkelig å få dårlig tid. Kanskje var det for å vinne litt sympati hos franskmenn at Chris Froome valgte å svare på fransk da han ble intervjuet av fransk TV etter seierssermonien. Han snakker utmerket fransk, men har til nå valgt å svare på engelsk og så bli oversatt.

Flere fjell venter på den 19. etappen. Noen er de samme som i går. De skal f.eks. opp Col du Glandon i dag også, men fra motsatt side, og i dag er den bare et steg på veien opp til Col de la Croix de Fer. For Alberto Contador og Nairo Quintana blir det nærmest vinn eller forsvinn i dag og og i morgen. Contador har vunnet så mye i sin karriere at noe annet enn seier er ganske uinteressant. Nairo Quintana har allerede en andreplass bak Chris Froome, samt ungdomstrøye (og klatretrøye) fra 2013, og satser på å avansere. Spennende blir det i alle fall.

TdF_2015_19 Continue reading Les Vins du Tour de France 2014 — 19. etappe Saint-Jean-de-Maurienne — La Toussuire – Les Sybelles

Les Vins du Tour de France 2015 — 18. etappe Gap — Saint-Jean-de-Maurienne

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det var trist å se Tejay van Garderen bryte pga sykdom. Mange fortsetter, til tross for sykdom. Mark Cavendish hadde mageproblemer på 15. etappe, sist søndag. Men om målet er å vinne noen etappeseiere, så kan man klare å henge med og komme gjennom en etappe, med håp om å være bedre på en senere etappe. En hjelperytter som klarer å henge med, kan gjøre nytte på en senere etappe. Kjører man for pallplass i sammendraget, kan man ikke gjøre det. Taper man mye tid på en enkeltetappe, er løpet kjørt.

Det alltid morsomt når det dukker opp en ny og (i alle fall for meg) ukjent rytter og vinner. Jeg har nok lagt merke til at det er en skjeggete rytter i feltet, men noe mer har ikke jeg sett til Simon Geschke. Laget er blant annet sponset av hårpleiemiddelfirmaet Alpecin. Når hårfagre Marcel Kittel mangler, hjelper det kanskje med et flott skjegg? Og i Tyskland bør man være fornøyd med en femte etappeseieren. Og det er godt timet ved at tysk TV igjen sender Tour de France, etter å ha latt være å sende det i år.

Hva som egentlig sjedde med Alberto Contador, har jeg ikke helt fått med meg. Fikk han mekaniske problemer pga et fall, eller falt han pga mekaniske problemer? I alle fall blir det stadig mindre sannsynlig at han sykler i ordentlig gult i Paris. Nairo Quintana må også hente fram noe mer enn han klarte å vise fram i dag. I en periode i den siste bakken var det 4 Moivestarryttere i gruppen med Froome, men klarte likevel ikke å sette inn et ordentlig angrep. Og vi så at det fortsatt er liv i Rigoberto Uran, men han er for langt bak til å bety noe i sammendraget.

Og Peter Sagan fremstår som en fantastisk rytter, selv om han ennå ikke har klart å vinne en etappe.

For franksmennene var den store skuffelsen at Thibaud Pinot ikke klarte å hente hjem en seier i dag heller. Det var urutinert sykling av en overivrig syklist som sendte ham i asfalten i dag. Han begynte å trå for tidlig i utgangen av svingen, og fikk den venstre pedalen i bakken.

18. etappe er nok en fjelletappe, med ingredienser til å ta motet fra mange. Rytterne skal f.eks. over Col de la Morte, dødens pass. Jeg aner ikke hvorfor denne fjellovergangen har fått dette navnet. Men noen oppmuntring til slitne syklister, kan det neppe være.

Vi må vente mange angrep på Froome, også på denne etappen. Men når Valverde ligger under et minutt bak Quintana, er jeg ikke overbevist om at han vil kjøre for Quintana og ikke for seg selv.

TdF_2015_18Igjen er det fjell. Og som jeg har skrevet så mange ganger før: I fjellene finner vi ikke vin. Men vi kan finne en del vin i dalene, og der skal vi lete. Men det er en utfordring at vi beveger oss innenfor et ganske lite område. Alpene er et stort fjellmassiv. Men den franske delen av Alpene er egentlig ikke så stor. Man sykler for en stor del fram og tilbake og på kryss og tvers i de samme fjellene.

Dagens etappe starter i Gap, som var målby på mandagens etappe. Dagens og de to neste etappen går i det samme fjellområdet, omgitt av de samme dalene. Den som gransker kartet, vil se at rytterne, like eter mellomsprinten og langesonen på dagens etappe, passerer ca 5 km fra Alpe d’Huez. Så om vi skal ned i dalene, blir det i praksis de samme dalene for alle tre etappene.

I morgen starter etappen der dagens etappe ender. De sykler en sløyfe nordover, men kommer så inn igjen på en del av de samme veiene som de skal sykle i dag, bare i motsatt retning.

Ryterne skal over Col du Glandon i dag, og den er klassifisert som “HC”. I morgen skal de over det samme fjellet, med da kommer man fra motsatt kant, og fjellet er ikke klassifisert i det hele tatt. Det er “bare” et steg på veien mot Col de la Croix de Fer. Herfra sykler de ned til omtrent der de startet, Saint-Jean-de-Maurieunne, før de svinger omtrent 180 grader og sykler opp i fjellene igjen. Går vi fram til lørdag, starter de litt lenger øst enn de er i dag. Men etter 25 km er de igjen i Saint-Jean-de-Maurieunne, og herfra sykler de samme vei som dagen før, bare i motsatt retning.  De kommer så inn på den veien rytterne skal sykle i dag, men også nå i motsat retning. Når man igjen tar av fra den veien som skal sykles i dag, er det bare ca seks km til Bourg d’Oisans, som er foten av Alpe d’Huez.

Jeg tar med alt dette for å illustrere at vi beveger oss innenfor et ganske lite geografisk område, og det er et område hvor det produseres lite vin. Vi er i et område med mange skiturister, og kanskje også en del sykkelturister i sommermånedene. Vinproduksjonen er som nevnt liten, og det meste drikkes lokalt — ikke minst av turistene som, i likehet med meg, gjerne vil ha lokal vin. Det er i beste fall vanskelig å finne denne vinen utenfor området.

Dagens etappe starter i departementet Haut-Alpes, går inn i Isère og avslutter i Savoie. Vi er i Haut-Alpes i dag, og kommer ikke tilbake til dette departementet i løpet av denne touren. Isère og Savoie er der vi skal være de to neste dagene. Så vi tar Haut-Alpes i dag, og sparer Isère og Savoie, for å ha noe drikke igjen til de to dagene som kommer.

For å finne vin, eller snarere der jeg har funnet noe vin, må vi lenger mot øst, til den (kuns­tig) inn­sjøen, Lac de Serre-Ponçon. Noen husker kanskje fra fysikktimene at vann har stor varmekapasitet, hvilket vil si at det kan lagre mye varme. Det tar lang tid å varme opp vann, og det tar tilsvarende lang tid å kjøle det ned. Dermed virker slike innsjøer temperaturstabiliserende. De holder på varmen og bidrar til å varme opp omgivelsene og vinteren, og virker avkjølende om sommeren. Lac de Serre-Ponçon, ligger ca 800 meter over havet, som er høyere enn der man vanligvis kan dyrke vindruer.

Den første pro­du­sen­ten jeg vil nevne, Domaine Taver­nier, lig­ger i Embrun, i nordenden av Lac de Serre-Ponçon. Jeg vet ikke mer om pro­du­sen­ten eller deres viner enn det som står på nett­si­dene, og det er ikke stort. I prak­sis nes­ten ingen ting.

De øvrige pro­du­sen­tene, i alle fall de jeg har fun­net, lig­ger langs dalen ned­over fra den syd-vestre enden av Lac de Serre-Ponçon. Vi er i  La val­lée de la Durance, dalen hvor elven Durance ren­ner. Durance kom­mer fra Bri­ançon, ren­ner ut i Lac de Serre-Ponçon og videre ned mot Rhônen.

Domaine Alle­mand lig­ger nede i denne dalen, og dyr­ker vin i syd­vendte skrå­nin­ger ca 600 meter over havet. De skri­ver at de bru­ker lokale drue­sor­ter. Jeg vil tro at i alle fall en av dem er Mol­lard. Denne druen var for meg akku­rat like ukjent som vinen fra områ­det. Jeg kun­net kon­sta­tere at Oz Clarke ikke skri­ver om den. Her jeg sit­ter når jeg fer­dig­stil­ler dette, har jeg ikke hatt mulig­het til å sjekke hva Jan­cis Robin­son even­tu­elt skri­ver. Alt jeg vet er det jeg har lest på denne nett­si­den.

De øvrige pro­du­sen­tene jeg har fun­net er Domaine de la Clochère, Domaine du Petit Août og Domaine de Tres­bau­don. De to første synes å pro­du­sere vin på lokale druer, mens den siste dyr­ker Caber­net Sau­vig­non, Syrah, Mer­lot og Vio­g­nier, i til­legg til det som synes å være en lokal utgave av Mus­cat. Det er også et coope­ra­tiv, Cave des Hau­tes Vig­nes. Da er det slutt. Mer vin har jeg ikke klart å finne i dette områ­det. Men det viste seg å være langt mer enn jeg hadde ven­tet. Den lokale druen Mol­lard gjør at det kan være verdt å lete etter vin herfra.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2015 — 17. etappe Digne-les-Bains — Pra-Loup

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Etter hviledagen byr 17 etappe på en ny “haikjeft”, med målgang på en topp. Etappen er identisk med fjerde etappe i årets Critérium du Dauphiné. Der viste Romain Bardet at ved å angripe like før toppen på Col d’Allos og kjøre som en villmann ned fra fjellet, er det mulig å få et forsprang som holder til å vinne etappen. Vi kan ta med at det var ikke så ulikt måten Edvald Boasson Hagen vant etappen inn til Pinerolo i 2011, dog med den forskjell at dagens etappe avslutter med en ny motbakke mot mål. Men slik Edvald ble frakjørt på etappen til Gap, skal vi nok ikke regne med ham i dag. Han kan nok trenge et år til før han har kommet seg etter oppholdet i Sky, og er tilbake der han var for noen år siden. Romain Bardet husker vel også hvordan han syklet tidligere i år, og prøver kanskje på en reprise. Skjønt det er sikkert også andre som husker hvordan han syklet. Vi får også ta med at det var omtrent slik Ruben Plaza vant til Gap på mandag.

Peter Sagan arbeider knallhardt. Er det noen som virkelig fortjener en etappeseier, så er det Peter Sagan. Men etappeseiere går til de som kommer først i mål, ikke til de som fortjener det mest. Dagens etappe er vel i hardeste laget for Peter Sagan, men han kommer sikkert til å forsøke. I praksis er det bare et uhell som nå kan hindre ham i å vinne den grønne trøyen.

Selv om etappen ikke har de aller hardeste klatringene, og slik sett fremstår som en slags oppvarming til det som venter i dagene som kommer, må vi regne med angrep. Chris Froome kommer til å bli angrepet, men forhåpentligvis bare av konkurrenter og ikke av publikum. Både Alberto Contador og Nairo Quintana har sagt at de vil i gult før Paris, og da må de sykle offensivt. Men vi må regne med at de som følger bak Chris Froome også kommer til å angripe hverandre. Det kan stå om å berge en podiumplass i Paris.

TdF_2015_17Som alltid når vi kommer inn i fjellene, sliter vi med å finne vin. Etappen går ganske langt syd, og vi er i Provence. Hele, eller i alle fall det meste av etappen går innenfor IGP-området Alpes-de-Haute-Provence. Jeg viser til noe av det jeg skrev om IGP-områder til 12. etappe, den opp til Plateu de Beille. I gode vinområder kan man vinne mye helt utmerket vin klassifisert på IGP-nivå, når produsenten ønsker muligheter til å kunne eksperimentere, og ikke være bundet av de strengere AOP-reglene. Men når vi er i et område hvor det kun lages vin på IGP-nivå, da tyder det på at produsentene her ikke har klart å løfte kvaliteten opp til det som skal til på det høyeste klassifikasjonsnivået. Det er tilfellet i Alpes-de-Haute-Provence.

Klimaet er middelhavsklima, men det er også påvirket av nærheten til fjellene.

Det produseres hvitvin, rosévin og rødvin i området. Druene er typiske middelhavsdruer. De hvite druene er ugni blanc, clairette, chardonnay og muscat à petits grains. De røde/blå/sorte er grenache, cinsault, syrah og carignan, samt merlot og cabernet sauvigon.

Vinene beskrives som fruktige og aromatiske, og er ikke laget for å skulle lagres.

En annen utfordring med viner fra slike områder er å få tak i den. Produksjonen er ikke så stor, og det meste drikkes lokalt — ikke minst av turister. Igjen gjelder at er man på stedet, da drikker man lokal vin. Men den er ikke lett å få tak i andre steder.

Målstedet Pra-Loup er også kjent for Génépi. Den er laget på en urt som så vidt jeg har klart å finne ut, er Burot — en urt beslektet med Malurt. Og drikken sies å være beslektet med den malurtbasere Absinth. Det sies at man i området kan kjøpe tørkede urter som tilsetes for uttrekk (infusjon) vodka, omtrent som man kjøper teposer.

Likøren grønn Chartreuse sies å være en drikk med samme utgangspunkt som Génépi, men den er langt mer kompleks og har nok langt flere urter. Og oppskriften er selvfølgelig hemmelig.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les Vins du Tour de France 2015 — 16. etappe Bourg-de-Péage — Gap

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det en spurt, og Andrè Greipel viste seg igjen som den raskeste. Peter Sagan festet grepet om den grønne trøyen, men fikk ikke den etappeseieren han så gjerne vil ha. Men jeg tror at Peter Sagan vil kunne plukke noen flere poeng på etappene som kommer, noe André Greipel neppe vil klare. Så kampen om den grønne trøyen kan godt være avgjort før rytterne kommer til Paris. Verken Alexander Kristoff eller Edvald Boasson Hagen nådde helt opp denne gangen heller. Tredje og femteplass er på ingen måte dårlig, men sykkel er i større grad enn mange andre idretter, en sport hvor “the winner takes it all”.

Man unngår ikke snakk om doping, og det er alltid den som leder som det stilles flest sørsmål ved, nå Chris Froome. Jeg vet selvfølgleig like lite som de fleste andre. Men jeg synes ærlig talt ikke at man er så veldig overlegen når man leder med tre minutter og ti sekunder etter å ha syklet nesten 2.500 kilometer. Det betyr at han i snitt har syklet ca 7-8/100 sekund fortere enn sine nærmeste konkurrenter per kilometer.

Christ Froome har så langt vunnet én etappe, og da med omtrent samme tidsmargin som Rafal Majka vant med dagen etter. Alle kan se at Alberto Contador ikke er like sterk som han var under Giro d’Italia, og at det er for hardt å satse på begge disse etapperittene samme sesong. Nairo Quintana synes å ha blitt sterkere i løpet av touren så langt. Han kan godt ta inn en del av Chris Froomes ledelse når rytterne kommer inn i Alpene. Tejay van Garderen er også fortsatt på skuddhold. Vincenzo Nibali fremstår bare som en skygge av sitt gamle jeg. Rioberto Uran er heller ikke i nærheten av det han har vist i tidligere år.

Sykkel er en lagsport. Det er helt tydelig at Sky er det sterkeste laget på de harde etappene. Chris Froome har gjerne hatt med seg to hjelperyttere helt inn i finalen på de hardeste etappene. Nairo Quintana har gjerne hatt med seg Alessandro Valverde, men Valverde synes ikke å ha vært så veldig opptatt av å hjelpe Quintana. De andre sammenlagtfavorittene har i stor grad vært alene på slutten. Det er vel også noe som bidrar til at man kan klare å sykle drøyt tre minutter fortere på 2.500 kilometer?

Dave Brailsford deltok i en diskusjon om dette på fransk TV etter gårsdagens etappe. Om Chris Froomes rykk opp til La Pierre-Saint-Martin på den 10. etappen. I følge Brailsford var dette en etappe de hadde sett seg ut på forhånd, og de kjørte helt etter planen: Noen få kilometer før mål flatet etappen litt ut. Da kunne Chris Froome dra nytte av sine tempoferdigheter og rykke, noe han lyktes med.

Om jeg husker rett, så sa Chris Froome omtrent dette etter at han og hele laget hadde kjørt hardt og han hadde vunnet en hard etappe i årets Criterium Dauphiné: Man kan kjøre sånn på én etappe, men verken han eller laget kan gjøre det flere dager på rad. På de to neste etappene i Pyreneene kjørte han og laget ikke for etappeseier, men kjørte heller avventende og svarte på angrep fra hovedkonkurrentene. Etter å ha forsøkt å følge Sky og Froome opp til La Pierre-Saint-Martin hadde vel disse rytterne også behov for å kjøre litt roligere, og hadde ikke så mye å angripe med i fjellene.

Årets tour er på ingen måte avgjort. Det kommer til å stå mellom Chris Froome, Nairo Quintana og Tejay van Garderen, men Chris Froome har enn så lenge et overtak.

16. etappe får vi en forsmak på Alpene. Det går oppover og oppover, om enn ikke så veldig bratt, bortsett fra to topper (andre kategori) som skal passeres, før etappen avsluttes med en utforkjøring ned til Gap.

Avslutningen er den samme som 16. etappe i 2011, hvor det ble dobbelt norsk: Thor Hushovd vant foran Edvald Boasson Hagen. Men denne gangen skal de over en andrekategoristigning før de første gang er innom Gap. Den stigningen var ikke med i 2011. Vi koster på oss å mimre litt med et klipp fra den etappen.

Med Edvald Boasson Hagen fikk sin revansje ved å vinne på en særdeles overbevisende måte inn til Pinerolo dagen etter.

TdF_2015_16Bourg-de-Péage er et besynderlig navn, som betyr noe slikt som bomengebyen, ikke akkurat drømmebyen for Fremskrittspartiet. Skjønt i Frankrike er det helt vanlig at man betaler for å kjøre på motorveier, men det er noe helt annet. Byen utviklet seg rundt en bro over elven Isère, bygget av munkene i Saint Barnard de Romans i 1033. Ganske mange byer og landsbyer har vokst fram på steder der man kunne krysse en elv. Uten at jeg kjenner mer av deltajene i historien, så mer enn antyder navnet at man måtte betale for å krysse denne broen.

Når vi skal inn i fjellene, må vi bunkre ved starten. Bourg-de-Péage ligger litt nord for Valence, på østsiden, eller venstrebredden som franskmenn pleier å si, av Rhônen. Valence utgjør den sydlige avslutningen av det nordlige Rhône, men det er bare på høyrebredden at det produseres kvalitetsvin så langt sør. Vi må et stykke lenger mot sør, sør for Montélimar, før det igjen blir vinproduksjon av betydning i den sydlige delen av Rhône, med unntak for et lite område klassifisert som Côte du Rhône omtrent der elven Drôme renner ut i Rhône.

Like etter start er dagens etappe innom Crozes-Hermitage. Det er et området som særlig er kjent for rødvin, laget først og frmest laget av Syrah. Det er en utmerket vin til blant annet vilt. Selv om Rhône først og fremst er kjent for rødvin, lages det også hvitvin, først og fremst av druene rousanne og marsanne. Det gir en aromatisk hvitvin, som tåler å lagres. Det sies gjerne om denne vinen at den går i dvale etter noen år, for så å våkne opp igjen når den er ca 10 år gammel. Jeg anbefaler å smake på hvitvin fra Rhône.

Etappen dreier så mot syd, og passerer i et ganske vintørt område øst for Valence. Etappen dreier så østover, og følger for en stor del elven Drôme. Vi kommer inn i tre vinområder, som — om jeg har forstått det rett — stort sett er geografisk overlappende: Coteaux de Die, Clarette de Die og Cremant de Die.

Dette er et forvirrende område. Coteaux de Die produseres på et lite område innenfor et størire område. Det er en tørr hvitvin som lages på druen Clairette. Clairette de Die er en musserende vin laget på tradisjonell metode, med annengangsgjæring på flaske. Den lages i hovedsak av druen Muscat, altså ikke Clairette. Men Clairette kan være en tilleggsdrue. At Coteaux de Die lages på Clairette, mens Clairette de Die lages på Muscat — er det rart man blir litt forvirret?

Cremant de Die er også en musserende vin, som lages av minimum 55% Clairette.

Litt lenger øst kommer vi til vinområdet Châtillon-en-diois. Områ­dene her lig­ger i le for kalde vin­der fra nord. Det lages her røde, hvite og roséviner. Rødvin og rosévin lages med mest Gamay (hoveddruen i Beujolais) og Pinot Noir. Hvitvin lages stort sett av Alligoté og Chardonnay.

I morgen er det hviledag. Det er nok mange som ser fram til det, ikke minst Jean-Christophe Péraud, som i det siste har holdt seg i den delen av feltet som den ene av fransk TVs to motoryskkelreportere, Cederic Vasseur, ga navnet “Peloton d’Ambulance” etter den store kræsjen på tredje etappe. Så da tar jeg også en pause fra touren. Det er kanskje en dag man kan dra ut og sykle selv?

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2015 — 15. etappe Mende — Valence

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det var stor skuffelse hos de franske kommentatorene da Steve Cummings kom som en kule, tilsynelatende fra intet, og snøt dem for det de trodde skulle bli en fransk dobbelseier, og det på en etappe hvor den franske presidenten var til stede, og det hele. På den annen side. 18. juli, Nelson Mandelas fødselsdag, er en viktig dag i Sør-Afrika. For å hylle Nelson Mandela syklet det Sør-Afrikanske laget MTN-Qhubeka med oransje hjelmer. Og hva kunne vel være bedre enn å ta lagets første grand tour-seier på akkurat denne dagen?

Det var litt morsomt å se president François Hollandes besøk hos fransk TV. Han var selvsagt også skuffet over at det som så ut til å skulle bli fransk sier, glapp. Etter at Gerard Holtz hadde gjort unna det avtalte intervjuet, hvor han fortalte om sin sykkelinteresse, ville Hollande også gjerne snakke med Laurent Jalabert. Han var også åpenbart en Jalabert-fan. Sammen mimret de litt om Laurent Jalaberts seier her i 1995, mens man nok en gang kjørte en reprise på Jalaberts avslutning av den etappen.

Peter Sagan, som satset frisk og svært gjerne vil ha en etappeseier, endte på femte plass, og sikret forspranget i kampen om den grønne trøyen. Jeg var overrasket over at andre lag med spurtere lot et brudd med Peter Sagan få gå. Men de var kanskje ikke sterke nok til å kjøre det inn, og Etixx QuickStep var kanskje ikke interessert, så lenge Rigoberto Uran også satt i bruddet.

Fredag så vi at Sky ikke gadd å svare da Vincenzo Nibali angrep opp Plateu de Beille, en klar demonstrasjon av at man ikke anså Nibali som noen trussel. I går lot lagene med sammenlagtkandidater et brudd med Rigoberto Uran få gå — også en klar demonstrasjon av at de ikke anser ham som noen trussel.

15. etappe starter, om ikke på samme sted, så i alle fall i samme by som gårsdagens målgang. Dette er André Greipels siste sjanse til å hente inn noe av Peter Sagans forsprang før Paris. Nå skal rytterne inn i fjellene, og mellomsprintene kommer også stort sett etter at man har passert noen fjell, så her vil ikke de mest upregede spurterne klare å hente mye. Dagens etappe går mer ned enn opp, så det er en etappe som favoriserer gode utforkjørere. Noen som ikke taper for mye opp den siste stigningen, vil kunne klare å kjøre inn en del ned bakkene. Og de som kommer først over den siste toppen vil kunne få problemer med å holde unna når utforspesialistene setter opp farten nedover — med mindre det er en god utforkjører som kommer først over toppen. Edvald Boasson Hagen har tidligere vist at han både kan klatre, og holde unna nedover. Så kanskje er det en etappe som kan passe ham?

Ellers har jeg oppdaget en morsom, ny tjeneste: Det engelske selskapet Dimension data leverer bl.a GPS-data fra syklistene i Tour de France. Går man inn på http://letour-livetracking.dimensiondata.com/ kan man velge hvilke ryttere man vil følge, og få data for dem. Hvis noen ønsker å følge med på hvordan Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen ligger an, kan man markere dem som favoritter og få live oppdateringer. De understreker at dette er en betaversjon, som av og til kan gjøre merkelige ting. Og man får ikke helt kontinuerlige oppdateringer.

TdF_2015_15Vi starter i departementet Lozere, og siste del er i Ardeche. Ingen av dem er særlig godt kjent som vinområder. Lozere kommenterte jeg til forrige etappe, og det er ingen grunn til å gjenta det.

Vi kommer så over i Ardèche. Jeg nevner at jeg har et ganske sært forhold til byen Aubenas, hvor det er mellomsprint og langing. Jeg har bare vært der på et svært kort besøk. Da vi kjøpte leilighet i Frankrike, og jeg begynte et arbeid for å restaurere det lille jeg en gang hadde kunnet av fransk, og kanskje løfte mine ferdigheter opp på et nivå hvor jeg faktisk kunne bruke fransk, hentet jeg fram et gammelt språkkurs som opprinnelig var produsert av NRK (egentlig var det vel et svensk kurs som var bearbeidet til norsk av NRK). Det var en serie med seks bøker og tilhørende kassetter (som jeg spilte over til mp3-format), som het “Par Ici”. Hovedpersonene i de bøkene bor i Aubenas, så derfor leste jeg en del om Aubenas og Ardeche, uten at jeg aner om det ga et noenlunde korrekt bilde av byen og området. Noen av dem flyttet til Lyon på grunn av arbeidsløsheten i Aubenas, men lengtet hele tiden tilbake. Men jeg skal ikke gå nærmere inn på det.

Da 12. etappe i Tour de France 2010 fulgte omtrent samme rute, dog i motsatt retning, skrev jeg bl.a. dette:

“Ser man på turist­in­for­ma­sjon fra Arde­che frem­he­ver de sin vin. Det har de grunn til. Men dette er Rhône-vin fra høyre­bred­den, altså vest-siden av elven. For­uten den tid­li­gere nevnte Saint-Joseph omfat­ter det Cor­nas, Saint-Péray og Côtes-du-Vivarais, samt noe vin klas­si­fi­sert som Côtes-du-Rhône. Når man klat­rer opp på fjell­pla­tået og inn i det som land­skaps­mes­sig kan kal­les det egent­lige Arde­che, for­la­ter man de inter­es­sante vinmarkene.”

Noen ganger må man bare erkjenne at man har lært litt siden sist. Som en slags unnskyldning, får jeg si dette: Det er ikke så vanskelig å få en viss oversikt over fransk vin på det øverste klassifikasjonsnivået, det som før het AOC, og som nå heter AOP. Men på nivået under, IGP, der er det vanskelig å få oversikt. Det meste av vinlitteraturen nøyer seg gjerne med AOP-nivået, som kan være mer enn omfattende nok. Men IGP-klassifisert vin behøver ikke på noen måte å stå tilbake for AOP-vin.

I mitt “hjemmeområde”, Languedoc Roussillon, er noe av den beste vinen klassifisert på dette nivået. Her kan man forholde seg ganske fritt til tradisjonene, og det er gjerne her nyskapingen skjer. Noen forsøker å dyrke kvalitetsvin i områder som tidligere ikke har hatt slik produksjon, forsøker seg med druer som tradisjonelt ikke har vært dyrket i området, osv. Først når man har oppnådd suksess og kvalitetsnivået er etablert, da kan man begynne å håpe på en AOP-klassifisering.

Det er på IGP-nivået man må lete etter interessant vin fra Ardèche, om vi ikke går til de tidligere nevnte Rhône-klassifiseringene langs Rhônens høyrebredd. Det var litt tilfeldig at jeg oppdaget noen perler herfra. Like før påske var jeg i Paris, som jeg pleier å være på den tiden. Vi spiste på en liten restaurant som heter Qui Plume la Lune, en restaurant jeg varmt anbefaler. Vi bestilte en av stedets mangeretters menyer (man har ikke noe valg, de har ikke à la carte), med tilhørende vinmey. Stedet hadde ikke bare utsøkt mat, men også meget gode og interessante viner. Jeg har sagt det før, men det tåler å gjentas: Jeg har oppdaget mange gode viner og lært mye om vin ved å følge vinkelnernes anbefalinger på gode restauranter, gjerne i form av den vinmenyen de har satt sammen, samt å stille noen spørsmål om noen av disse vinene.

De to første vinene vi fikk var hvitviner fra Ardèche. Den første var en Chardonnay produsert av Louis Latour. Grande Ardèche 2009. Louis Latour er en meget anerkjent Burgund-produsent. Men de begynte å se seg om etter andre steder hvor de kunne produsere en rimeligere Chardonnay av god kvalitet, utenfor Burgund. I 1979  landet de på Ardèche, hvor de har bygget opp en produksjon. Denne vinen var en av de beste Chardonnay-viner jeg har smakt som er produsert utenfor Burgund, kanskje den beste. Stilen er som hvit burgunder, med blant annet et preg av moderat fatlagring. Hadde jeg ikke visst hva det var, ville jeg ganske sikkert ha plassert denne vinen i Burgund og gitt den ganske god score blant hvite burgundere. Men en utsalgspris på 12,90€ (for 2012-årgang) gir dette svært god vin for pengene. Og det er langt unna hva man må betale for en god, hvit burgunder.

Den andre vinen var produsert av Sylvain Bock, som satser på naturvin. Ingen bruk av svovel i klaringen av vinen, eller andre kjemikalier i noen del av produksjonsprosessen. Det var en vin med det noen kryptiske navnet Ne fais pas sans blanc”. Den er laget med 2/3 chardonnay og 1/3 grenache blanc. Den er ikke fatlagret. Den har en meget frisk og ren smak. Det er ingen dyr vin. Jeg har sett den til salgs for 11,60€.

Begge disse produsentene holder til i Alba la Romaine, som er en gammel romersk by. Det produseres 60% rødvin og 40% hvitvin i området.

Ingen av disse vinene er i salg i Norge. Sist jeg sjekket, hadde Vinmonopolet sju viner fra Ardèche i sine lister: En rosé, fire røde og to hvite (hvorav en er utsolgt). Området er angitt somFrankrike, Rhône Sør, Ardèche”, som jeg ikke får til å stemme helt.  Selv om noen av de klassifiserte Rhône-områdene ligger i Ardèche, er det ikke noe område i Rhôneklassifiseringen som heter Ardèche. De to hvitvinene er laget med andre druer enn de to som jeg har smakt.

Jeg må bare konstatere at jeg må bite i meg det jeg skrev for fem år siden, og innse at jeg ikke hadde gjort godt nok forarbeid den gangen. Så veldig mye vet jeg fortsatt ikke om viner fra Ardèche, men det føyer seg til den stadig lengre listen over vinområder som bør utforskes nærmere. Den som har lever får se (og kanskje smake).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noe tilfledig har jeg kommet over bryggeriet Bourganel i Val les bains, som ligger litt nord for Aubenas. De har de vanlige typene, som Blonde, Ambré, Brun og Blanch. I tillegg har de noen smaksatte øltyper. Jeg smakte først deres Biere aux Myrtilles de l’Ardeche, som er øl med blåbær fra Ardeche. Jeg synes øl med blåbær er ganske godt, så denne likte jeg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ardeche er også kjent for sin kastanjeproduksjon. Så det er ikke overraskende at de også har øl smaksatt med kastajne. Det har jeg vært borte i før, bl.a. i øl fra Korsika. Kastanje har ikke en veldig gjennomtrengende smak, så det er OK. Men jeg synes ikke at kasanjen hever kvaliteten på ølet.

Biere au NougatUnder sterk tvil kjøpte jeg også en flaske Biere au Nougat. Nougat har en ganske karakteristisk smak, og er ganske søtt. Det blir ikke et øl etter min smak, så jeg kommer nok ikke til å kjøpe det igjen.

De har også et øl med kastanjehonning. Der satte jeg grensen. En ting er at jeg generelt ikke er noe glad i honning. Dessuten liker jeg ikke veldig søte tilsetninger i øl. Så tvilen kom denne gangen ikke tiltalte til gode, så jeg kjøpte ikke det ølet.

Jeg har to ganske ulike minner fra målbyen Valence. Da jeg var på Interrail i 1975, hadde vi ganske tilfeldig valgt ut Valence som en by hvor vi gjorde en stopp. Som det gjerne var for oss unge interrailere, så var vi dårlig forberedt og visste ikke noe om stedet på forhånd. Vi var jo ikke som alle de vanlige turistene, som gikk rundt og drasset på guidebøker, må vite! Vi skulle oppdage, om ikke verden, så i alle fall Europa, på egenhånd. Vi tok inn på et billig hotell, og spiste på en ganske enkel restaurant. Her kom vi i snakk med en ganske nedtrykt belgier, som hadde vært i en bilulykke. Hans kone lå fortsatt på sykehuset. Ellers tilbrakte vi mye av dagen i byens store park, uten å vite om det var noe annet interessant å finne på i byen. Vi skulle reise videre med nattog til Barcelona. Toget hadde antageligvis startet i Paris, og var i Valence ca 03.30. Å vente på toget midt på natten i en helt stengt by, er ikke særlig spennende.

Noe jeg lærte på mine interrailturer var at man ikke oppdager så mye når man ikke vet hva man skal se etter. Altså at man bør forberede seg når man skal reise.

35 år senere var jeg der igjen. Den gang hadde jeg valgt ut byen som et passende sted for å markere vår 30-års bryllupsdag. Nå hadde jeg gjort forundersøkelser, og hadde bedre råd enn da jeg var ung interrailer. Jeg hadde bestilt en suite på Maison Pic, som enten er et lite hotell med en trestjerners restaurant, eller en tresjerners restaurant med et utmerket hotell, alt etter hvordan man ser det. Jeg har beskrevet Maison Pic nærmere her, og skal ikke gjenta det. Det er et besøk som tåler å gjentas, når anledningen måtte by seg.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2015 — 14. etappe Rodez — Mende

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det endelig en seier til den evige toer, Greg Van Avermaet. Nå deles ikke seiere ut til den som fortjener det mest. Men om noen fortjener å vinne etter å ha vært nær så mange ganger, så er det Greg Van Avermaet. Men om Peter Sagen fikk nok en andreplass, har han allerede vunnet så mye i sin karriere at han på ingen måte er noen evig toer. Og han har den grønne trøyen, som jeg tror han vil beholde.

I følge Cycling Weekly har Tinkoff Saxo nå erkjent at Alberto Contadors drøm om “the double” er over. Slik det nå ser ut, må han i alle fall sørge for ikke å komme bak Chris Froomes hjelperytter Geraint Thomas i sammendaraget.

Alexander Kristoff har åpenbart ikke klart å bevare formen fra tidligere i sesongen, og Edvald Boasson Hagen synes ennå ikke å ha funnet den.

I dag venter nok en opp og ned etappe. Også dette er en etappe hvor et brudd med ufarlige ryttere kan få lov til å gå. Lagene til sammenlagtfavorittene vil kunne velge å spare seg til Alpene, fremfor å bruke krefter på å kjøre inn et brudd som ikke betyr noe fra eller til i sammendraget. Spurtlagene vet at de mest typiske spurterne vil være sjanseløse i avslutningen av dagens etappe. I morgen venter en mer typisk spurtetappe, så de kan velge å spare kreftene til da.

14. etappe tar oss gjennom den delen av Massif Central som heter Les Cevennes. En stor del av etappen går gjennom dalen Gorges du Tarn, og avsluttes opp stigningen i Mende, opp til la Croix Neuve, en stigning gjerne kalles La Montée Laurent Jalabert (Laurent Jalabert er fra Mende). Jeg følger Tour de France på fransk TV. Der er Laurent Jalabert ekspertkommentator. Noe morsomt må de vise om denne bakken.

Det er 3 km med en gjennomsnittlig stigning på 10,1% og 13% på det bratteste. Man skal være god til å klatre for å vinne her.  Sist denne avslutningen ble syklet i Tour de France, i 2010, vant Joaquim Rodriguez.

TdF_2015_14Denne gangen må vi starte med en innføring i deler av fransk geografi. Frankrike har fem fjellområder. Alle kjenner Alpene. Alle som følger Tour de France kjenner også Pyreneene. Mellom disse har vi Massif Central, som vi skal gjennom i dag. I tillegg er Vosges vest for Alsace, med toppen La Planche des Belles Filles, hvor det var målgang i 2012 og 2014. Videre Jura ved grensen mot Sveits øst for Lac Lemain, hvor det var målgang på Col de la Croix i 2012. De som er litt interessert i geologisk historie, kjenner Juratiden. Den har navn fra Jurafjellene, og det er herfra vi også har navn som Jurassic Parc. Men jeg skal ikke gå noe nærmere inn på det.

I Tour de France er man innom Alpene og Pyreneene hvert år. Det er ofte vært lagt inn noen flate og lette etapper mellom disse, ute ved kysten, slik at man ikke så ofte har besøkt Massif Central. Men det hender. Det hender man har etapper i Jura, som Planche de belle filles (ballon d’alsace).

Massif Central er gammelt fjell — rundt 500 mill år eller så. I området er det mange utdødde vulkaner — vi får i alle fall håpe de er utdødde. Man trodde at vulkanen på Vestamannejer på Isaland var utdødd, helt til den begravde det meste av øya og byen i 1973. Man kan aldri stole på vuklaner.

For 200 millioner år siden var store deler av Massif Central dekket av hav. Sand, skjell, død fisk og mye annet sank til bunns, og ble etter hvert forstenet. Dette dannet tykke kalkstenslag.

Den sydlige delen av Massif Central, kalt Les Cevennes, består for en stor del av slike kalkstenslag. De danner noen høysletter, som lokalt kalles Causse. Når rytterne tar av fra Gorges du Tarn i Saint-Enimie, for å sykle over til Mende, sykler de over Causse de Sauveterre.

Kartet nedenfor viser geologien i departementet Lozere, som det meste av dagens etappe går gjennom. Lozere_geologiDe røde områdene er granitt, som blant annet omfatter Mont Lozere og områdene lenger nord i Massif Central. Hadde vi beveget oss litt lenger syd, til Mont Aigoual, er det også et granittområde. Granitt er, om jeg har forstått det rett, en bergart som dannes nede i magmaen. Det en vulkansk bergart, men ikke en bergart som dannes ved utbrudd, som lava og basalt. Og som man vet: Granitt er hardt, så det er ikke overraskende at de høyeste fjellene i området er granitt. De har motstått erosjon bedre enn annet fjell.

De blå områdene er kalkstein, dannet på gammel sjøbunn. Dagens eatppe går gjennom dette kalksteinsområdet. Dette er sedimentære bergarter, altså som er avsatt lagvis etter som nytt materiale sank til bunns, og som igjen bidro til å øke trykket og dermed forsteningen.  Man kan tydelig se lagdelingen i fjellet, som her langs bakken opp fra Saint-Enimie mot Causse de Sauveterre, hvor rytterne skal sykle i dag.

WIMG_5498_DxOGorges du Tarn er et eksempel på hva vann kan utrette om det bare får lov til å holde på lenge nok. Den er en av flere slike daler i området. Vannet graver seg ned. I tillegg forvitrer dalsidene, som bidrar til å vide den ut.

WIMG_5300_DxOProsessen er både mekanisk og kjemisk. Regnvann løser opp kalkstein. Det bidrar til erosjon. Men det er også denne prosessen som danner dryppsteinshuler, som det finnes mange av i området. Mellom Gorges du Tarn og Gorges du Jonte litt lenger syd, finner vi Aven Armand. ‘Aven’ betegner en grotte som har åpningen opp, mens Grotte er grotter som har åpning fra siden. Bildet nedenfor er fra Aven Armand. Skulle du være i området, så besøk noen slike grotter.

W2001K-092Oppe på kalksteinsplatåene er det ganske tørt og ikke veldig fruktbart. Om jeg har forstått det rett, henger det sammen med at vannet trenger gjennom kalksteinen. Men jeg må innrømme at jeg nå refererer ganske mye som jeg mener å huske fra hva guider har fortalt, og hva jeg har lest — uten at jeg har funnet tilbake til kildene. Jeg er jurist og ikke geolog, så jeg garanterer ikke riktigheten av alt jeg sier om dette.

Det vokser for det meste gress og busker på disse platåene. En av de tradisjonelle næringene i området er sauehold, og sauen beiter på disse områdene. Dette er et ganske typisk landskap fra Les Grande Causses, omtrent ved Côte de Sauveterre, som rytterne skal over mellom Sainte-Enimie og Mende.

WIMG_5514_DxOMålgangen er ved la Croix Neuve, en bakke på ca 3 km med en gjennomsnittlig stigning på 10,1%, og selve målgangen er ved en flystripe på platået på toppen. Om jeg har forstått det rett, brukes denne flystripen mest av seilflygere.

Vi var der for et par måneder siden. Noe av det som alltid er frustrerende når man skal forberede slikt som dette om Tour de France, er at kart over etappene og detaljer først offentliggjøres i begynnelsen av juni. På den tiden vi var der, hadde vi bare et grovt oversiktskart over hele touren, og måtte gjette oss til resten. Vi kjørte faktisk opp den avsluttende bakken, uten å vite at dette var avslutningen på etappen. (Selv om bakken “bare” er klassifisert som andrekategori, er 3 km med 10,1% stigning mer enn hva jeg klarer, så jeg prøvde meg ikke på sykkel.) Jeg burde nok ha gjort litt bedre research, siden dette er en avslutning som har vært brukt flere ganger før. Men det gjorde at jeg ikke tok noen bilder fra stedet hvor dagens målgang er. Neste gang jeg måtte være på de kanter, skal jeg sørge for å dokumentere det ordentlig. Men tar vi av fra hovedveien omtrent der rytterne går i mål, kommer vi til et utsiktspunkt med flott utsikt over Mende. Der står det også et stort kors, som er godt synlig fra byen. Det var dit vi var på vei da vi kjørte opp avslutningsbakken.

WIMG_5573_DxOMen så langt har dette blitt en svært så tørr etappe, uten noe å drikke. Det meste av etappen går i departementet Lozere, som er i regionen Languedoc-Roussillon. Languedoc-Roussillon er det området i Frankrke, og vel også i verden hvor det produseres mest vin. Men det er de fire andre departementene, og ikke Lozere som bidrar til dette. Lozere er et av Frankrikes tynnest befolkede departementer, har ikke mye interessant vin å by på. Det er seks kommuner hvor man kan produsere vin klassifisert som IGP Pays d’Oc, altså landvin fra Languedoc. Som et apropos til debatten om norsk kommunestruktur: Frankrike har 36.000 kommuner. Mer enn 20.000 har færre enn 500 innbyggere. Hadde det ikke vært for at Frankrike er en del av det store og farlige landet kjent som Utlandet, og er med i EU (til og med en av grunnleggerne), måtte det ha vært et eldorado for Senterpartiet. Seks kommuner i Frankrike, det er ikke stort. Noe viktig vinområde er dette ikke.

Nede i en dal som Gorges du Tarn dyrkes det ikke veldig mye, og vin finner man lite av. Hadde vi forflyttet oss lenger sydover i Languedoc-Roussillon, kunne vi ha sett at man kan produsere særdeles god vin på slike kalksteinsplatåer, som f.eks. i Terrasses de Larac. Men når vi er mer enn 1000 meter over havet, da er for høyt (i praksis for kaldt) for vinproduksjon.

Vi kan gå tilbake til området nær starten på dagens etappe, og velge en vin fra Côte de Millau. Sist jeg var i området, kjøpte jeg en Le domaine du Vieux Noyer, Rosé. De regnes for å være en av de bedre produsentene i området. Men det kom ikke blant mine favorittviner. Den hadde en smak av jordbær og bringerbær, slik man venter å finne i en rosé. Men den hadde også et visst preg av tørket frukt, nesten som tørket fiken. Og det er ikke hva man venter å finne i en rosévin.

Vi kan også gå til den andre enden av Gorges du Tarn, til det området som heter Ispagnac. Om vi kaster et lite blikk på det geologiske kartet onvenfor, er vi da i et av de områdene som er merket med grønt, hvilket vil si at det er skifer, og ikke lenger et kalksteinsområde.

Jeg leter alltid etter lokal vin. Så da vi var i Gorges du Tarn, bestilte jeg en rødvin fra WIMG_5377_DxODomaine des Cabridelles. Det er synd å si det, men det var ikke en vin som falt i min smak. Så jeg kommer nok til å lete etter en annen vin neste gang jeg måtte være på de kanter.

Det ble visstnok produsert en god del vin i området før vinlusen phylloxera utryddet det meste av europeiske vinstokker på andre halvdel av 1800-tallet. Den gang var det bare de beste områdene som ble replantet med nye vinstokker, og Gorges du Tarn var tydeligvis ikke et slikt område. Så vinproduksjonen i området forsvant.

Nå har entusiaster begynt å plante vinstokker i de sydvendte skråningene bak Sainte-Enimie.

WIMG_5437_DxOHvis man skal tro den lokale turistreklamen, produseres det vin av god kvalitet. Men når sant skal sies, har jeg ikke så veldig stor tillit til lokal turistreklame når det gjelder akkurat dette. Selv har jeg ikke smakt denne vinen, så jeg har ikke noen selvstendig grunnlag for å mene noe om den. Drikk lokal vin når du er i området. Men jeg har så langt ikke funnet noe vin herfra som det er verdt å lete etter.

Jeg anbefaler en tur i Gorges du Tarn, om enn ikke for vinens skyld. Du kan lese mer og Gorges du Tarn her. Den som interesserer seg for slikt, kan drive fjellklatring, strikkhopping, huleklatring, og ikke minst kanopadling. Det er også mulighet for mange fotturer, til dels i ganske bratt terreng. Det er interessant natur (som står på UNESCOs verdensarvliste), med variert dyre- og fugleliv. Det er ikke alle stiene som passer for folk med høydeskrekk, som meg. Jeg har bare vært her med bil, og har ikke syklet i området (dessverre). Men skulle jeg planlegge en sykkeltur i Gorges du Tarn, ville jeg nok velge å sykle den i motsatt retning av det rytterne gjør på dagens etappe. Etappen går oppstrøms. Sykler man nedstrøms vil det fortsatt bli både opp og ned, men det blir mer ned enn opp. Med mindre jeg var opptatt av klatretrening, ville jeg ikke ha lagt inn turen over til Mende, som innebærer ganske mye stigning. Jeg ville ha startet i Florac eller Ispagnac, og syklet ned derfra.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2015 — 13. etappe Muret — Rodez

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Da er rytterne ferdige med Pyreneene. Nok en dag har Sky vist styrke. Det var liten grunn for dem til å kjempe om etappeseier, så lenge de hadde kontroll på sammenlagtkandidatene. Nok en gang satt trioen Chris Froome, Geraint Thomas og RIche Porte igjen helt til finalen. Etter det jeg forstår er det klart at Richie Porte forlater Sky etter denne sesongen, for å kjøre for et lag hvor han kan være kaptein. Slik Geraint Thomas kjører, bør han også være klar for større oppgaver enn å hjelpe Chris Froome.

13. etappe er en småkupert etappe etter Pyreneene. Klatrerne og sammenlagtkandidatene kan ta det rolig noen dager, og lade opp til Alpene. Dagens etappe inneholder noen stigninger, men ingen virkelig store.

Etter kraftanstrengelsene i fjellene fremstår dette som en etappe hvor et ufarlig brudd kan få lov til å gå inn. Det vil ha blitt så store tidsdifferanser at mange ryttere er helt ufarlige i sammendraget. En tredjekategori og to fjerdekategoristigninger er for lite til å bety noen endringer i kampen om klatretrøyen.

To ryttere som er helt uten betydning i sammendraget er Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff, som ligger henholdsvi 1.23 og 1.47 bak Chris Froome. Begge har også helt meldt seg ut av kampen om den grønne trøyen, i den grad de i det hele tatt har meldt seg på. Så vi kan håpe på at i alle fall en av dem klarer å komme seg med i et brudd.

Det går mye opp og ned. Etappen avslutter med en 570 meter lang bakke med 9,6% stigning. Det er ikke en avslutning for typiske spurtere. Men den kan kanskje passe Edvald Boasson Hagen. Den vil nok også kunne passe Peter Sagan. Men siden han har den grønne trøyen, vil nok verken Lotto Soudal, Giant Apecin eller Etixx Quick Step tillate at et brudd hvor han er med får gå.

TdF_2015_13Dagens etappe går langs en slags vinmessig øst/vest grense. Vi kan starte med å se litt på terrenget, ved dette satellittbildet fra NASA.

Frankrike Syd-vestFjellområdet omtrent midt på bildet er Massif Central, mens fjellet nederst på venstre side er Pyreneene. Den sydlige utløperen av Massif Central heter Montagne Noir. Massif Central er ikke så høyt og dramatisk som Pyreneene og Alpene. I dag starter etappen litt utenfor (syd-øst) for Toulouse, som ligger litt vest for sydspissen av Montagne Noir. Vannskillet i Canal du Midi, som forbinder Atlanterhavet og Middelhavet, er omtrent i Toulouse.

Vest for Massif Central er klimaet preget av Atlanterhavet. Det kommer mye kjølig og fuktig luft inn herfra. Når den presses inn i trakten mellom Montagne Noir og Pyreneene, presses luften opp og avkjøles. Den som ikke har glemt all fysikken fra skolen, ved at luften da kan holde på langt mindre fuktighet enn når den er varm. Så fuktigheten skilles ut og faller ned som regn, eller til tider haggel. At man får den type være som man hadde i går, er ikke helt uvanlig på denne siden av Pyreneene.

Syd og øst for Massif Central er området preget av Middelhavet. Inne i den vestlige delen av Massif Central kan dette variere.

Reiser vi litt mot syd-øst fra Toulouse, slik at vi kommer så vidt over på østsiden av den sydlige utsitkkeren av Montagne Noire, kommer vi til vinområdet Cabardès. Cabardès regnes til Languedoc, som er middelhavsvin. Men Cabardès er et av de vestligste vinområdene i Languedoc, slik at det er et av de vestligste av de østlige vinområdene. Men området er klimamessig også preget av kontakten med Atlanterhavet. Her dyrkes druer kjent fra Bordeaux, i tillegg til de typiske middelhavsdruer.

Drar vi fra Toulouse i retning nord-vest, kommer vi først til vinområdet Fronton og deretter til Saint-Sardon. Dette er vestlige, Atlanterhavsrettede vinområder.

Det mest interessante vinområdet rytterne passerer på dagens etappe, er Gaillac, lit vest for dagens etappe. Gail­lac lig­ger ved elven Tarn (som har gitt navn til depar­te­men­tet Tarn), som ren­ner ut i Garonne. Det er et av de eldste vinområdene i Frankrike, med vinproduksjon helt tilbake fra romertiden. Noen hevder at dette er det eldste vinområdet i Frankrike, andre mener at det ble produsert vin enda tidligere i området rundt Narbonne. Jeg skal ikke blande meg inn i den diskusjonen.

Gail­lac lig­ger mel­lom Mid­del­ha­vet og Atlan­ter­ha­vet, og sies å kunne pro­du­sere viner innen­for begge stil­ret­nin­ger — i til­legg til mer typisk inn­lands­vi­ner. Denne muligheten til å produsere vin i flere stiler er på en måte en styrke, på en annen måte en svakhet. Det har gjort at viner fra Gaillac ikke har noen klar identitet.

Opprinnelig fikk ikke Bordeaux sin posisjon i vinverden på grunn av vinens kvalitet. Før man lærte seg å drenere vinmarkene, var vinen ganske tynn og sur. Går vi noen hundre år tilbake, ville man ha søte, ikke tørre viner. Men Bordeaux har en strategisk beliggenhet, der den ligger ved uløpet av elvene Garonne og Dordogne. Vin fra andre områder ble sendt nedover disse elvene til Bordeaux, og videre ut i verden derfra. Men i Bordeaux ville man ikke skipe ut denne vinen før deres egen vin var solgt.

På de tider var man ikke så nøye med hvor vinen egentlig kom fra. Kraftigere vin fra andre områder, blant annet Gaillac, ble blandet med bordeauxvin for å forbedre denne, og det ble solgt som bordauaxvin. På den måten ble viner fra Bordeaux kjent, mens vin fra bl.a. Gaillac forble ukjent — og slik er situasjonen i stor grad fortsatt.

Gaillac er et av de områdene som hevder å være stedet hvor man først produserte musserende vin. Jeg skal ikke mene noe om akkurat det heller. Men de som kan dokumentere den eldste produksjonen av musserende vin er Limoux, som er et stykke lenger syd.

Uansett pro­du­se­res det en helt spe­si­ell mus­se­rende vin, med det som kal­les Met­hode Gail­la­coise. All god mus­se­rende vin lages med en etter­gjæ­ring på flaske. Den van­lige meto­den, gjerne omtalt som champag­ne­me­to­den, selv om det strengt tatt ikke er lov å bruke den beteg­nel­sen, er at det til­set­tes suk­ker etter at vinen har gjæ­ret ut, og før den tap­pes på flaske. Egent­lig tilsettes en søt(et) drue­most som kal­les liqueur de tirage. Med Met­hode Gail­la­coise til­set­tes ikke suk­ker. Det er kun natur­lig suk­ker fra over­modne druer. Det gir en ganske karak­te­ris­tisk smak (her må jeg medgi at jeg så langt ikke har smakt vinen, og kan bare gjengi and­res beskrivelse). I dag produseres også mer moderne musserende vin, tilpasset dagens smak.

Reiser vi litt mot nord-vest fra dagens målby, kommer vi til Marcillac, som er et annet interessant vinområde.

Mar­cil­lac består av en laby­rint av små daler. Områ­det er skjer­met av fjel­lene og syd­vendt, slik at det er et ganske varmt mikro­klima i Mar­cil­lac. Områ­det, eller i alle fall det klas­si­fi­serte AOP-området, er ikke stort. Det er 180 ha og det pro­du­se­res årlig ca 7.000 hl. Det burde bli omtrent 100.000 flasker.

90% av pro­duk­sjo­nen er druen Man­sois, som er det lokale nav­net på Fer Sevar­dou. Men man dyr­ker også de to “Bordeaux-druene” Mer­lot og Caber­net Franc. Vinen beskri­ves som dyp rød og med ikke alt for frem­tre­dende tan­ni­ner. Den kan der­for drik­kes rela­tivt ung, men tåler også lag­ring.

Selv om det ikke er så vel­dig langt mel­lom Mar­cil­lac og Gail­lac, forflytter vi oss mellom de østligste områdene i vest, til de vestligste områdene i øst. Mens Mar­cil­lac lig­ger i den vest­lige avslut­nin­gen av høy­slet­tene i Lan­gue­doc og ser mot Mid­del­ha­vet, dan­ner Gail­lac den østlige avslut­nin­gen av Aquitaine-bassenget og ser mot Atlan­ter­ha­vet. De lig­ger rygg mot rygg og ser hver sin vei.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.