ReTour de France

Fes­ten er slutt. De sis­te syk­lis­te­ne har kom­met i mål. Pre­mie­ne er delt ut og champag­nen er druk­ket. Akku­rat i dag er det nok en del syk­kel­ryt­te­re som mer­ker at en skik­ke­lig fest kan ta hardt på en sli­ten kropp.

Også for reklamekaravanen er løpet kjørt, og bilene skla gjøres klar til andre oppdrag.
Også for reklame­ka­ra­va­nen er løpet kjørt, og bile­ne skla gjø­res klar til and­re opp­drag.

Jeg ble ikke akku­rat over­ras­ket over at And­re Grei­pel vis­te seg som den rasks­te i går. Alex­an­der Kristoff skal ha for godt for­søk, men det blir kna­pt nok trøste­ge­vinst når det ikke lyk­kes. Skjønt trøste­ge­vinst: Tour de Fran­ce’ trøste­ge­vinst er “super­com­ba­tif”. Det synes som om det er med den som med Miceh­lin-stjer­ner: Det er let­te­re å få den om man er fransk. Jeg mener klart at den som skul­le hatt pris for super­ko­ba­tif for Tour de Fran­ce sett under ett, er Peter Sagan. Men det er ikke jeg som avgjør. Det er en jury av medie­folk, sik­kert flest fransk­menn (en er Lau­rent Jala­bert) som avgjør det­te, og da blir det mye skjønn. Con­ti­nue read­ing ReTour de Fran­ce

Les Vins du Tour de France 2015 — 21. etappe Finale: Sèvres — Grand Paris Seine Ouest — Paris Champs-Élysées

Så var ikke Chris Froo­me helt uslå­e­ålig, men det holdt akku­rat. Nai­ro Quin­ta­na sat­set friskt, men det holdt ikke helt. Fransk jubel med fransk sei­er.

Nå er det avslut­ning og para­de inn til Paris. Så blir det kamp om etappe­sei­e­ren. Nå kan vi igjen håpe på en norsk sei­er. Men jeg har mer tro på And­re Grei­pel, even­tu­elt Mark Caven­dish om han har kom­met seg etter å ha vært syk noen dager. Men skal jeg være helt ærlig: Leg­ger jeg all sjå­vi­nis­me til side, så håper jeg at Peter Sagan vin­ner. Slik som han har kjørt, vært med i spur­te­ne, gått i brudd, dratt om ikke fel­tet, så i alle fall brudd opp fjell. Men sei­e­ren går til den som krys­ser mål­lin­jen først, ikke den som for­tje­ner det mest.

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2015 — 21. etap­pe Fina­le: Sèv­res — Grand Paris Sei­ne Ouest — Paris Champs-Élysé­es

Les Vins du Tour de France 2015 — 20. etappe Modane Valfréjus — Alpe-d’Huez

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det jeg lik­te best ved at Vin­cen­zo Nibali vant gårs­da­gens etap­pe, var at han fikk en slags hevn over Alek­san­der Vino­kur­ov. Vino­kur­ov kom med en del gans­ke ufi­ne utta­lel­ser om Nibali da han ikke pres­ter­te på topp i begyn­nel­sen av touren. Nå fikk han svar på til­ta­le. Ellers var jeg litt over­ras­ket over at Nibali ikke klar­te å dra fra Pier­re Roland ned­over, men kjør­te fram ham opp­over. Og fransk­menn er gla­de for at Romain Bar­det sik­ret ledel­sen i klatre­kon­kur­ran­sen.

Jeg er nok ikke den enes­te i Nor­ge som har et litt trau­ma­tisk for­hold til den­ne etap­pen. Det er nes­ten den sam­me etap­pen ble syk­let i 2011, nær­me­re bestemt den 22. juli. Det var da dra­ma­et i syk­kel­fel­tet ble mind­re og mind­re inter­es­sant, etter hvert som mel­din­ge­ne fra Regje­rings­kvar­ta­let og Utøya tik­ket inn. Jeg har kom­men­tert min opp­le­vel­se av den etap­pen her. Men jeg skal ikke gå til­ba­ke til Nor­ge og 22. juli den­ne gan­gen.

I dag skal det hele avgjø­res. Det­te kan bli en skjebne­etap­pe ikke bare for ryt­te­re med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner, men også for spur­ter­ne. Etap­pen er kort, 110,5 km (alt er rela­tivt), med knall­har­de fjell. Av de 110 kilo­me­ter­ne er ca 45 km har­de stig­nin­ger. På en så kort etap­pe, med ryt­te­re som set­ter høy fart i et sis­te for­søk på å for­bed­re sine posi­sjo­ner, sik­re poeng til klatre­trøy­en, eller gans­ke enkelt vil vin­ne den sis­te klatre­etap­pen, blir tids­gren­sen (mak­si­mal­ti­den) gjer­ne gans­ke kort.

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2015 — 20. etap­pe Moda­ne Val­fré­jus — Alpe‑d’Huez

Les Vins du Tour de France 2014 — 19. etappe Saint-Jean-de-Maurienne — La Toussuire — Les Sybelles

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Stor fransk jubel i går, men fransk dob­belt­sei­er og fire fransk­menn balnt de ti bes­te. Og Romain Bar­det er a poeng med Joa­chim Rod­ri­guez i kam­pen om klatre­trøy­en. Kam­pen om klatre­trøy­en er fort­satt helt åpen, så vi må reg­ne med angrep fra ryt­te­re som vil sik­re seg den­ne, i til­legg til fra sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne.

Motor­syk­lis­ten som kjør­te ned Jacob Fugl­sang had­de vir­ke­lig for­tjent å få noen flas­ker kas­tet på seg, og der­et­ter blitt ute­stengt for et par dager. Men det var en av ritt­kom­mis­ære­ne, og ikke en foto­graf den­ne gan­gen.

Ingen lyk­tes med noe ordent­lig angrep på Chris Froo­me. Quin­ta­na og Con­ta­dor begyn­ner vir­ke­lig å få dår­lig tid. Kan­skje var det for å vin­ne litt sym­pa­ti hos fransk­menn at Chris Froo­me valg­te å sva­re på fransk da han ble inter­vju­et av fransk TV etter sei­ers­ser­mo­ni­en. Han snak­ker utmer­ket fransk, men har til nå valgt å sva­re på engelsk og så bli over­satt.

Fle­re fjell ven­ter på den 19. etap­pen. Noen er de sam­me som i går. De skal f.eks. opp Col du Glan­don i dag også, men fra mot­satt side, og i dag er den bare et steg på vei­en opp til Col de la Croix de Fer. For Alber­to Con­ta­dor og Nai­ro Quin­ta­na blir det nær­mest vinn eller for­svinn i dag og og i mor­gen. Con­ta­dor har vun­net så mye i sin kar­rie­re at noe annet enn sei­er er gans­ke uin­ter­es­sant. Nai­ro Quin­ta­na har alle­re­de en andre­plass bak Chris Froo­me, samt ung­doms­trøye (og klatre­trøye) fra 2013, og sat­ser på å avan­se­re. Spen­nen­de blir det i alle fall.

TdF_2015_19 Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2014 — 19. etap­pe Saint-Jean-de-Mau­rien­ne — La Tous­suire — Les Sybel­les

Les Vins du Tour de France 2015 — 18. etappe Gap — Saint-Jean-de-Maurienne

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det var trist å se Tejay van Gar­de­ren bry­te pga syk­dom. Man­ge fort­set­ter, til tross for syk­dom. Mark Caven­dish had­de mage­pro­ble­mer på 15. etap­pe, sist søn­dag. Men om målet er å vin­ne noen etappe­sei­ere, så kan man kla­re å hen­ge med og kom­me gjen­nom en etap­pe, med håp om å være bed­re på en sene­re etap­pe. En hjelpe­ryt­ter som kla­rer å hen­ge med, kan gjø­re nyt­te på en sene­re etap­pe. Kjø­rer man for pall­plass i sam­men­dra­get, kan man ikke gjø­re det. Taper man mye tid på en enkelt­etap­pe, er løpet kjørt.

Det all­tid mor­somt når det duk­ker opp en ny og (i alle fall for meg) ukjent ryt­ter og vin­ner. Jeg har nok lagt mer­ke til at det er en skjeg­ge­te ryt­ter i fel­tet, men noe mer har ikke jeg sett til Simon Gesch­ke. Laget er blant annet spon­set av hår­pleie­mid­del­fir­ma­et Alpe­c­in. Når hår­fag­re Mar­cel Kit­tel mang­ler, hjel­per det kan­skje med et flott skjegg? Og i Tysk­land bør man være for­nøyd med en fem­te etappe­sei­e­ren. Og det er godt timet ved at tysk TV igjen sen­der Tour de Fran­ce, etter å ha latt være å sen­de det i år.

Hva som egent­lig sjed­de med Alber­to Con­ta­dor, har jeg ikke helt fått med meg. Fikk han meka­nis­ke pro­ble­mer pga et fall, eller falt han pga meka­nis­ke pro­ble­mer? I alle fall blir det sta­dig mind­re sann­syn­lig at han syk­ler i ordent­lig gult i Paris. Nai­ro Quin­ta­na må også hen­te fram noe mer enn han klar­te å vise fram i dag. I en peri­ode i den sis­te bak­ken var det 4 Moi­vestar­ryt­te­re i grup­pen med Froo­me, men klar­te like­vel ikke å set­te inn et ordent­lig angrep. Og vi så at det fort­satt er liv i Rigo­ber­to Uran, men han er for langt bak til å bety noe i sam­men­dra­get.

Og Peter Sagan frem­står som en fan­tas­tisk ryt­ter, selv om han ennå ikke har klart å vin­ne en etap­pe.

For franks­men­ne­ne var den sto­re skuf­fel­sen at Thi­baud Pinot ikke klar­te å hen­te hjem en sei­er i dag hel­ler. Det var uru­ti­nert syk­ling av en over­iv­rig syk­list som send­te ham i asfal­ten i dag. Han begyn­te å trå for tid­lig i utgan­gen av svin­gen, og fikk den venst­re peda­len i bak­ken.

18. etap­pe er nok en fjell­e­tap­pe, med ingre­di­en­ser til å ta motet fra man­ge. Ryt­ter­ne skal f.eks. over Col de la Mor­te, dødens pass. Jeg aner ikke hvor­for den­ne fjell­over­gan­gen har fått det­te nav­net. Men noen opp­munt­ring til slit­ne syk­lis­ter, kan det nep­pe være.

Vi må ven­te man­ge angrep på Froo­me, også på den­ne etap­pen. Men når Val­ver­de lig­ger under et minutt bak Quin­ta­na, er jeg ikke over­be­vist om at han vil kjø­re for Quin­ta­na og ikke for seg selv.

TdF_2015_18Igjen er det fjell. Og som jeg har skre­vet så man­ge gan­ger før: I fjel­le­ne fin­ner vi ikke vin. Men vi kan fin­ne en del vin i dale­ne, og der skal vi lete. Men det er en utford­ring at vi beve­ger oss innen­for et gans­ke lite områ­de. Alpe­ne er et stort fjell­mas­siv. Men den frans­ke delen av Alpe­ne er egent­lig ikke så stor. Man syk­ler for en stor del fram og til­ba­ke og på kryss og tvers i de sam­me fjel­le­ne.

Dagens etap­pe star­ter i Gap, som var mål­by på man­da­gens etap­pe. Dagens og de to nes­te etap­pen går i det sam­me fjell­om­rå­det, omgitt av de sam­me dale­ne. Den som grans­ker kar­tet, vil se at ryt­ter­ne, like eter mel­lom­sprin­ten og lange­so­nen på dagens etap­pe, pas­se­rer ca 5 km fra Alpe d’Huez. Så om vi skal ned i dale­ne, blir det i prak­sis de sam­me dale­ne for alle tre etap­pe­ne.

I mor­gen star­ter etap­pen der dagens etap­pe ender. De syk­ler en sløy­fe nord­over, men kom­mer så inn igjen på en del av de sam­me vei­ene som de skal syk­le i dag, bare i mot­satt ret­ning.

Ryter­ne skal over Col du Glan­don i dag, og den er klas­si­fi­sert som “HC”. I mor­gen skal de over det sam­me fjel­let, med da kom­mer man fra mot­satt kant, og fjel­let er ikke klas­si­fi­sert i det hele tatt. Det er “bare” et steg på vei­en mot Col de la Croix de Fer. Her­fra syk­ler de ned til omtrent der de star­tet, Saint-Jean-de-Mau­rie­un­ne, før de svin­ger omtrent 180 gra­der og syk­ler opp i fjel­le­ne igjen. Går vi fram til lør­dag, star­ter de litt len­ger øst enn de er i dag. Men etter 25 km er de igjen i Saint-Jean-de-Mau­rie­un­ne, og her­fra syk­ler de sam­me vei som dagen før, bare i mot­satt ret­ning.  De kom­mer så inn på den vei­en ryt­ter­ne skal syk­le i dag, men også nå i mot­sat ret­ning. Når man igjen tar av fra den vei­en som skal syk­les i dag, er det bare ca seks km til Bourg d’Oi­sans, som er foten av Alpe d’Huez.

Jeg tar med alt det­te for å illust­re­re at vi beve­ger oss innen­for et gans­ke lite geo­gra­fisk områ­de, og det er et områ­de hvor det pro­du­se­res lite vin. Vi er i et områ­de med man­ge ski­tu­ris­ter, og kan­skje også en del syk­kel­tu­ris­ter i som­mer­må­ne­de­ne. Vin­pro­duk­sjo­nen er som nevnt liten, og det mes­te drik­kes lokalt — ikke minst av turis­te­ne som, i like­het med meg, gjer­ne vil ha lokal vin. Det er i bes­te fall vans­ke­lig å fin­ne den­ne vinen uten­for områ­det.

Dagens etap­pe star­ter i depar­te­men­tet Haut-Alpes, går inn i Isè­re og avslut­ter i Savoie. Vi er i Haut-Alpes i dag, og kom­mer ikke til­ba­ke til det­te depar­te­men­tet i løpet av den­ne touren. Isè­re og Savoie er der vi skal være de to nes­te dage­ne. Så vi tar Haut-Alpes i dag, og spa­rer Isè­re og Savoie, for å ha noe drik­ke igjen til de to dage­ne som kom­mer.

For å fin­ne vin, eller sna­re­re der jeg har fun­net noe vin, må vi len­ger mot øst, til den (kuns­tig) inn­sjøen, Lac de Ser­re-Ponçon. Noen hus­ker kan­skje fra fysikk­ti­me­ne at vann har stor varme­ka­pa­si­tet, hvil­ket vil si at det kan lag­re mye var­me. Det tar lang tid å var­me opp vann, og det tar til­sva­ren­de lang tid å kjø­le det ned. Der­med vir­ker sli­ke inn­sjø­er tem­pe­ra­tur­sta­bi­li­se­ren­de. De hol­der på var­men og bidrar til å var­me opp omgi­vel­se­ne og vin­te­ren, og vir­ker avkjø­len­de om som­mer­en. Lac de Ser­re-Ponçon, lig­ger ca 800 meter over havet, som er høy­ere enn der man van­lig­vis kan dyr­ke vin­dru­er.

Den førs­te pro­du­sen­ten jeg vil nev­ne, Domai­ne Taver­nier, lig­ger i Embrun, i nord­enden av Lac de Ser­re-Ponçon. Jeg vet ikke mer om pro­du­sen­ten eller deres viner enn det som står på nett­si­dene, og det er ikke stort. I prak­sis nes­ten ingen ting.

De øvri­ge pro­du­sen­tene, i alle fall de jeg har fun­net, lig­ger langs dalen ned­over fra den syd-vest­re enden av Lac de Ser­re-Ponçon. Vi er i  La val­lée de la Duran­ce, dalen hvor elven Duran­ce ren­ner. Duran­ce kom­mer fra Bri­ançon, ren­ner ut i Lac de Ser­re-Ponçon og vide­re ned mot Rhô­nen.

Domai­ne Alle­mand lig­ger nede i den­ne dalen, og dyr­ker vin i syd­vendte skrå­nin­ger ca 600 meter over havet. De skri­ver at de bru­ker loka­le drue­sor­ter. Jeg vil tro at i alle fall en av dem er Mol­lard. Den­ne dru­en var for meg akku­rat like ukjent som vinen fra områ­det. Jeg kun­net kon­sta­tere at Oz Clar­ke ikke skri­ver om den. Her jeg sit­ter når jeg fer­dig­stil­ler det­te, har jeg ikke hatt mulig­het til å sjek­ke hva Jan­cis Robin­son even­tu­elt skri­ver. Alt jeg vet er det jeg har lest på den­ne nett­si­den.

De øvri­ge pro­du­sen­tene jeg har fun­net er Domai­ne de la Clochè­re, Domai­ne du Petit Août og Domai­ne de Tres­bau­don. De to førs­te synes å pro­du­sere vin på loka­le dru­er, mens den sis­te dyr­ker Caber­net Sau­vig­non, Syrah, Mer­lot og Vio­g­nier, i til­legg til det som synes å være en lokal utga­ve av Mus­cat. Det er også et coope­ra­tiv, Cave des Hau­tes Vig­nes. Da er det slutt. Mer vin har jeg ikke klart å fin­ne i det­te områ­det. Men det vis­te seg å være langt mer enn jeg had­de ven­tet. Den loka­le dru­en Mol­lard gjør at det kan være verdt å lete etter vin her­fra.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2015 — 17. etappe Digne-les-Bains — Pra-Loup

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Etter hvile­da­gen byr 17 etap­pe på en ny “hai­kjeft”, med mål­gang på en topp. Etap­pen er iden­tisk med fjer­de etap­pe i årets Cri­té­ri­um du Dauphi­né. Der vis­te Romain Bar­det at ved å angri­pe like før top­pen på Col d’Al­los og kjø­re som en vill­mann ned fra fjel­let, er det mulig å få et for­sprang som hol­der til å vin­ne etap­pen. Vi kan ta med at det var ikke så ulikt måten Edvald Boa­sson Hagen vant etap­pen inn til Pine­rolo i 2011, dog med den for­skjell at dagens etap­pe avslut­ter med en ny mot­bak­ke mot mål. Men slik Edvald ble fra­kjørt på etap­pen til Gap, skal vi nok ikke reg­ne med ham i dag. Han kan nok tren­ge et år til før han har kom­met seg etter opp­hol­det i Sky, og er til­ba­ke der han var for noen år siden. Romain Bar­det hus­ker vel også hvor­dan han syk­let tid­li­ge­re i år, og prø­ver kan­skje på en repri­se. Skjønt det er sik­kert også and­re som hus­ker hvor­dan han syk­let. Vi får også ta med at det var omtrent slik Ruben Plaza vant til Gap på man­dag.

Peter Sagan arbei­der knall­hardt. Er det noen som vir­ke­lig for­tje­ner en etappe­sei­er, så er det Peter Sagan. Men etappe­sei­ere går til de som kom­mer først i mål, ikke til de som for­tje­ner det mest. Dagens etap­pe er vel i har­des­te laget for Peter Sagan, men han kom­mer sik­kert til å for­sø­ke. I prak­sis er det bare et uhell som nå kan hind­re ham i å vin­ne den grøn­ne trøy­en.

Selv om etap­pen ikke har de aller har­des­te klat­rin­ge­ne, og slik sett frem­står som en slags opp­var­ming til det som ven­ter i dage­ne som kom­mer, må vi reg­ne med angrep. Chris Froo­me kom­mer til å bli angre­pet, men for­hå­pent­lig­vis bare av kon­kur­ren­ter og ikke av pub­li­kum. Både Alber­to Con­ta­dor og Nai­ro Quin­ta­na har sagt at de vil i gult før Paris, og da må de syk­le offen­sivt. Men vi må reg­ne med at de som føl­ger bak Chris Froo­me også kom­mer til å angri­pe hver­and­re. Det kan stå om å ber­ge en podium­plass i Paris.

TdF_2015_17Som all­tid når vi kom­mer inn i fjel­le­ne, sli­ter vi med å fin­ne vin. Etap­pen går gans­ke langt syd, og vi er i Pro­ven­ce. Hele, eller i alle fall det mes­te av etap­pen går innen­for IGP-områ­det Alpes-de-Hau­te-Pro­ven­ce. Jeg viser til noe av det jeg skrev om IGP-områ­der til 12. etap­pe, den opp til Plateu de Beil­le. I gode vin­om­rå­der kan man vin­ne mye helt utmer­ket vin klas­si­fi­sert på IGP-nivå, når pro­du­sen­ten øns­ker mulig­he­ter til å kun­ne eks­pe­ri­men­te­re, og ikke være bun­det av de stren­ge­re AOP-reg­le­ne. Men når vi er i et områ­de hvor det kun lages vin på IGP-nivå, da tyder det på at pro­du­sen­te­ne her ikke har klart å løf­te kva­li­te­ten opp til det som skal til på det høy­es­te klas­si­fi­ka­sjons­ni­vå­et. Det er til­fel­let i Alpes-de-Hau­te-Pro­ven­ce.

Kli­ma­et er mid­del­havs­kli­ma, men det er også påvir­ket av nær­he­ten til fjel­le­ne.

Det pro­du­se­res hvit­vin, rosé­vin og rødvin i områ­det. Dru­ene er typis­ke mid­del­havs­dru­er. De hvi­te dru­ene er ugni blanc, clair­et­te, char­don­nay og mus­cat à petits grains. De røde/blå/sorte er gre­nache, cin­sault, syrah og carig­nan, samt mer­lot og caber­net sau­vi­gon.

Vine­ne beskri­ves som fruk­ti­ge og aro­ma­tis­ke, og er ikke laget for å skul­le lag­res.

En annen utford­ring med viner fra sli­ke områ­der er å få tak i den. Pro­duk­sjo­nen er ikke så stor, og det mes­te drik­kes lokalt — ikke minst av turis­ter. Igjen gjel­der at er man på ste­det, da drik­ker man lokal vin. Men den er ikke lett å få tak i and­re ste­der.

Mål­ste­det Pra-Loup er også kjent for Géné­pi. Den er laget på en urt som så vidt jeg har klart å fin­ne ut, er Burot — en urt beslek­tet med Mal­urt. Og drik­ken sies å være beslek­tet med den mal­urt­ba­se­re Absinth. Det sies at man i områ­det kan kjø­pe tør­ke­de urter som til­se­tes for uttrekk (infu­sjon) vod­ka, omtrent som man kjø­per tepo­ser.

Likø­ren grønn Char­treu­se sies å være en drikk med sam­me utgangs­punkt som Géné­pi, men den er langt mer kom­pleks og har nok langt fle­re urter. Og opp­skrif­ten er selv­føl­ge­lig hem­me­lig.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les Vins du Tour de France 2015 — 16. etappe Bourg-de-Péage — Gap

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det en spurt, og Andrè Grei­pel vis­te seg igjen som den ras­kes­te. Peter Sagan fes­tet gre­pet om den grøn­ne trøy­en, men fikk ikke den etappe­sei­e­ren han så gjer­ne vil ha. Men jeg tror at Peter Sagan vil kun­ne pluk­ke noen fle­re poeng på etap­pe­ne som kom­mer, noe André Grei­pel nep­pe vil kla­re. Så kam­pen om den grøn­ne trøy­en kan godt være avgjort før ryt­ter­ne kom­mer til Paris. Ver­ken Alex­an­der Kristoff eller Edvald Boa­sson Hagen nåd­de helt opp den­ne gan­gen hel­ler. Tred­je og fem­te­plass er på ingen måte dår­lig, men syk­kel er i stør­re grad enn man­ge and­re idret­ter, en sport hvor “the win­ner takes it all”.

Man unn­går ikke snakk om doping, og det er all­tid den som leder som det stil­les flest sør­s­mål ved, nå Chris Froo­me. Jeg vet selv­følg­leig like lite som de fles­te and­re. Men jeg synes ærlig talt ikke at man er så vel­dig over­le­gen når man leder med tre minut­ter og ti sekun­der etter å ha syk­let nes­ten 2.500 kilo­me­ter. Det betyr at han i snitt har syk­let ca 7–8/100 sekund for­te­re enn sine nær­mes­te kon­kur­ren­ter per kilo­me­ter.

Christ Froo­me har så langt vun­net én etap­pe, og da med omtrent sam­me tids­mar­gin som Rafal Maj­ka vant med dagen etter. Alle kan se at Alber­to Con­ta­dor ikke er like sterk som han var under Giro d’I­ta­lia, og at det er for hardt å sat­se på beg­ge dis­se etappe­rit­te­ne sam­me sesong. Nai­ro Quin­ta­na synes å ha blitt ster­ke­re i løpet av touren så langt. Han kan godt ta inn en del av Chris Froo­mes ledel­se når ryt­ter­ne kom­mer inn i Alpe­ne. Tejay van Gar­de­ren er også fort­satt på skudd­hold. Vin­cen­zo Nibali frem­står bare som en skyg­ge av sitt gam­le jeg. Rio­ber­to Uran er hel­ler ikke i nær­he­ten av det han har vist i tid­li­ge­re år.

Syk­kel er en lags­port. Det er helt tyde­lig at Sky er det ster­kes­te laget på de har­de etap­pe­ne. Chris Froo­me har gjer­ne hatt med seg to hjelpe­ryt­te­re helt inn i fina­len på de har­des­te etap­pe­ne. Nai­ro Quin­ta­na har gjer­ne hatt med seg Ales­san­d­ro Val­ver­de, men Val­ver­de synes ikke å ha vært så vel­dig opp­tatt av å hjel­pe Quin­ta­na. De and­re sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne har i stor grad vært ale­ne på slut­ten. Det er vel også noe som bidrar til at man kan kla­re å syk­le drøyt tre minut­ter for­te­re på 2.500 kilo­me­ter?

Dave Brails­ford del­tok i en dis­ku­sjon om det­te på fransk TV etter gårs­da­gens etap­pe. Om Chris Froo­mes rykk opp til La Pier­re-Saint-Mar­tin på den 10. etap­pen. I føl­ge Brails­ford var det­te en etap­pe de had­de sett seg ut på for­hånd, og de kjør­te helt etter pla­nen: Noen få kilo­me­ter før mål fla­tet etap­pen litt ut. Da kun­ne Chris Froo­me dra nyt­te av sine tempo­fer­dig­he­ter og ryk­ke, noe han lyk­tes med.

Om jeg hus­ker rett, så sa Chris Froo­me omtrent det­te etter at han og hele laget had­de kjørt hardt og han had­de vun­net en hard etap­pe i årets Cri­te­ri­um Dauphi­né: Man kan kjø­re sånn på én etap­pe, men ver­ken han eller laget kan gjø­re det fle­re dager på rad. På de to nes­te etap­pe­ne i Pyre­ne­ene kjør­te han og laget ikke for etappe­sei­er, men kjør­te hel­ler avven­ten­de og svar­te på angrep fra hoved­kon­kur­ren­te­ne. Etter å ha for­søkt å føl­ge Sky og Froo­me opp til La Pier­re-Saint-Mar­tin had­de vel dis­se ryt­ter­ne også behov for å kjø­re litt roli­ge­re, og had­de ikke så mye å angri­pe med i fjel­le­ne.

Årets tour er på ingen måte avgjort. Det kom­mer til å stå mel­lom Chris Froo­me, Nai­ro Quin­ta­na og Tejay van Gar­de­ren, men Chris Froo­me har enn så len­ge et over­tak.

16. etap­pe får vi en for­smak på Alpe­ne. Det går opp­over og opp­over, om enn ikke så vel­dig bratt, bort­sett fra to top­per (and­re kate­go­ri) som skal pas­se­res, før etap­pen avslut­tes med en utfor­kjø­ring ned til Gap.

Avslut­nin­gen er den sam­me som 16. etap­pe i 2011, hvor det ble dob­belt norsk: Thor Hus­hovd vant foran Edvald Boa­sson Hagen. Men den­ne gan­gen skal de over en andre­ka­te­go­ri­stig­ning før de førs­te gang er inn­om Gap. Den stig­nin­gen var ikke med i 2011. Vi kos­ter på oss å mim­re litt med et klipp fra den etap­pen.

Med Edvald Boa­sson Hagen fikk sin revan­sje ved å vin­ne på en sær­de­les over­be­vi­sen­de måte inn til Pine­rolo dagen etter.

TdF_2015_16Bourg-de-Péa­ge er et besyn­der­lig navn, som betyr noe slikt som bomenge­byen, ikke akku­rat drøm­me­byen for Frem­skritts­par­ti­et. Skjønt i Frank­ri­ke er det helt van­lig at man beta­ler for å kjø­re på motor­vei­er, men det er noe helt annet. Byen utvik­let seg rundt en bro over elven Isè­re, byg­get av mun­ke­ne i Saint Bar­nard de Romans i 1033. Gans­ke man­ge byer og lands­byer har vokst fram på ste­der der man kun­ne krys­se en elv. Uten at jeg kjen­ner mer av del­ta­je­ne i his­to­ri­en, så mer enn anty­der nav­net at man måt­te beta­le for å krys­se den­ne bro­en.

Når vi skal inn i fjel­le­ne, må vi bunk­re ved star­ten. Bourg-de-Péa­ge lig­ger litt nord for Valen­ce, på øst­si­den, eller venstre­bred­den som fransk­menn plei­er å si, av Rhô­nen. Valen­ce utgjør den syd­li­ge avslut­nin­gen av det nord­li­ge Rhô­ne, men det er bare på høyre­bred­den at det pro­du­se­res kva­li­tets­vin så langt sør. Vi må et styk­ke len­ger mot sør, sør for Mon­té­li­mar, før det igjen blir vin­pro­duk­sjon av betyd­ning i den syd­li­ge delen av Rhô­ne, med unn­tak for et lite områ­de klas­si­fi­sert som Côte du Rhô­ne omtrent der elven Drô­me ren­ner ut i Rhô­ne.

Like etter start er dagens etap­pe inn­om Cro­zes-Hermi­ta­ge. Det er et områ­det som sær­lig er kjent for rødvin, laget først og frmest laget av Syrah. Det er en utmer­ket vin til blant annet vilt. Selv om Rhô­ne først og fremst er kjent for rødvin, lages det også hvit­vin, først og fremst av dru­ene rou­san­ne og mar­san­ne. Det gir en aro­ma­tisk hvit­vin, som tåler å lag­res. Det sies gjer­ne om den­ne vinen at den går i dvale etter noen år, for så å våk­ne opp igjen når den er ca 10 år gam­mel. Jeg anbe­fa­ler å sma­ke på hvit­vin fra Rhô­ne.

Etap­pen drei­er så mot syd, og pas­se­rer i et gans­ke vin­tørt områ­de øst for Valen­ce. Etap­pen drei­er så øst­over, og føl­ger for en stor del elven Drô­me. Vi kom­mer inn i tre vin­om­rå­der, som — om jeg har for­stått det rett — stort sett er geo­gra­fisk over­lap­pen­de: Coteaux de Die, Cla­ret­te de Die og Cre­mant de Die.

Det­te er et for­vir­ren­de områ­de. Coteaux de Die pro­du­se­res på et lite områ­de innen­for et støri­re områ­de. Det er en tørr hvit­vin som lages på dru­en Clair­et­te. Clair­et­te de Die er en mus­se­ren­de vin laget på tra­di­sjo­nell meto­de, med annen­gangs­gjæ­ring på flas­ke. Den lages i hoved­sak av dru­en Mus­cat, alt­så ikke Clair­et­te. Men Clair­et­te kan være en til­leggs­drue. At Coteaux de Die lages på Clair­et­te, mens Clair­et­te de Die lages på Mus­cat — er det rart man blir litt for­vir­ret?

Cre­mant de Die er også en mus­se­ren­de vin, som lages av mini­mum 55% Clair­et­te.

Litt len­ger øst kom­mer vi til vin­om­rå­det Châ­til­lon-en-diois. Områ­dene her lig­ger i le for kal­de vin­der fra nord. Det lages her røde, hvi­te og rosé­vi­ner. Rødvin og rosé­vin lages med mest Gamay (hoved­dru­en i Beu­jo­lais) og Pinot Noir. Hvit­vin lages stort sett av Alli­goté og Char­don­nay.

I mor­gen er det hvile­dag. Det er nok man­ge som ser fram til det, ikke minst Jean-Chris­tophe Péraud, som i det sis­te har holdt seg i den delen av fel­tet som den ene av fransk TVs to motorysk­kel­re­por­te­re, Cede­ric Vasseur, ga nav­net “Pelo­ton d’Am­bu­lance” etter den sto­re kræ­sjen på tred­je etap­pe. Så da tar jeg også en pau­se fra touren. Det er kan­skje en dag man kan dra ut og syk­le selv?

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2015 — 15. etappe Mende — Valence

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det var stor skuf­fel­se hos de frans­ke kom­men­ta­to­re­ne da Ste­ve Cum­mings kom som en kule, til­syne­la­ten­de fra intet, og snøt dem for det de trod­de skul­le bli en fransk dob­bels­ei­er, og det på en etap­pe hvor den frans­ke pre­si­den­ten var til ste­de, og det hele. På den annen side. 18. juli, Nel­son Man­delas fød­sels­dag, er en vik­tig dag i Sør-Afri­ka. For å hyl­le Nel­son Man­dela syk­let det Sør-Afri­kans­ke laget MTN-Qhu­be­ka med oran­sje hjel­mer. Og hva kun­ne vel være bed­re enn å ta lagets førs­te grand tour-sei­er på akku­rat den­ne dagen?

Det var litt mor­somt å se pre­si­dent François Hol­lan­des besøk hos fransk TV. Han var selv­sagt også skuf­fet over at det som så ut til å skul­le bli fransk sier, glapp. Etter at Gerard Holtz had­de gjort unna det avtal­te inter­vju­et, hvor han for­tal­te om sin syk­kel­in­ter­es­se, vil­le Hol­lan­de også gjer­ne snak­ke med Lau­rent Jala­bert. Han var også åpen­bart en Jala­bert-fan. Sam­men mim­ret de litt om Lau­rent Jala­berts sei­er her i 1995, mens man nok en gang kjør­te en repri­se på Jala­berts avslut­ning av den etap­pen.

Peter Sagan, som sat­set frisk og svært gjer­ne vil ha en etappe­sei­er, end­te på fem­te plass, og sik­ret for­spran­get i kam­pen om den grøn­ne trøy­en. Jeg var over­ras­ket over at and­re lag med spur­te­re lot et brudd med Peter Sagan få gå. Men de var kan­skje ikke ster­ke nok til å kjø­re det inn, og Etixx Quick­Step var kan­skje ikke inter­es­sert, så len­ge Rigo­ber­to Uran også satt i brud­det.

Fre­dag så vi at Sky ikke gadd å sva­re da Vin­cen­zo Nibali angrep opp Plateu de Beil­le, en klar demon­stra­sjon av at man ikke anså Nibali som noen trus­sel. I går lot lage­ne med sam­men­lagt­kan­di­da­ter et brudd med Rigo­ber­to Uran få gå — også en klar demon­stra­sjon av at de ikke anser ham som noen trus­sel.

15. etap­pe star­ter, om ikke på sam­me sted, så i alle fall i sam­me by som gårs­da­gens mål­gang. Det­te er André Grei­pels sis­te sjan­se til å hen­te inn noe av Peter Sagans for­sprang før Paris. Nå skal ryt­ter­ne inn i fjel­le­ne, og mel­lom­sprin­te­ne kom­mer også stort sett etter at man har pas­sert noen fjell, så her vil ikke de mest upre­ge­de spur­ter­ne kla­re å hen­te mye. Dagens etap­pe går mer ned enn opp, så det er en etap­pe som favo­ri­se­rer gode utfor­kjø­re­re. Noen som ikke taper for mye opp den sis­te stig­nin­gen, vil kun­ne kla­re å kjø­re inn en del ned bak­ke­ne. Og de som kom­mer først over den sis­te top­pen vil kun­ne få pro­ble­mer med å hol­de unna når utfor­spe­sia­lis­te­ne set­ter opp far­ten ned­over — med mind­re det er en god utfor­kjø­rer som kom­mer først over top­pen. Edvald Boa­sson Hagen har tid­li­ge­re vist at han både kan klat­re, og hol­de unna ned­over. Så kan­skje er det en etap­pe som kan pas­se ham?

Ellers har jeg opp­da­get en mor­som, ny tje­nes­te: Det engels­ke sel­ska­pet Dimension data leve­rer bl.a GPS-data fra syk­lis­te­ne i Tour de Fran­ce. Går man inn på http://letour-livetracking.dimensiondata.com/ kan man vel­ge hvil­ke ryt­te­re man vil føl­ge, og få data for dem. Hvis noen øns­ker å føl­ge med på hvor­dan Alex­an­der Kristoff og Edvald Boa­sson Hagen lig­ger an, kan man mar­ke­re dem som favo­rit­ter og få live opp­da­te­rin­ger. De under­stre­ker at det­te er en beta­ver­sjon, som av og til kan gjø­re mer­ke­li­ge ting. Og man får ikke helt kon­ti­nu­er­li­ge opp­da­te­rin­ger.

TdF_2015_15Vi star­ter i depar­te­men­tet Loze­re, og sis­te del er i Arde­che. Ingen av dem er sær­lig godt kjent som vin­om­rå­der. Loze­re kom­men­ter­te jeg til for­ri­ge etap­pe, og det er ingen grunn til å gjen­ta det.

Vi kom­mer så over i Ardèche. Jeg nev­ner at jeg har et gans­ke sært for­hold til byen Aubenas, hvor det er mel­lom­sprint og lan­ging. Jeg har bare vært der på et svært kort besøk. Da vi kjøp­te lei­lig­het i Frank­ri­ke, og jeg begyn­te et arbeid for å res­tau­re­re det lil­le jeg en gang had­de kun­net av fransk, og kan­skje løf­te mine fer­dig­he­ter opp på et nivå hvor jeg fak­tisk kun­ne bru­ke fransk, hen­tet jeg fram et gam­melt språk­kurs som opp­rin­ne­lig var pro­du­sert av NRK (egent­lig var det vel et svensk kurs som var bear­bei­det til norsk av NRK). Det var en serie med seks bøker og til­hø­ren­de kas­set­ter (som jeg spil­te over til mp3-for­mat), som het “Par Ici”. Hoved­per­sone­ne i de bøke­ne bor i Aubenas, så der­for les­te jeg en del om Aubenas og Arde­che, uten at jeg aner om det ga et noen­lun­de kor­rekt bil­de av byen og områ­det. Noen av dem flyt­tet til Lyon på grunn av arbeids­løs­he­ten i Aubenas, men leng­tet hele tiden til­ba­ke. Men jeg skal ikke gå nær­me­re inn på det.

Da 12. etap­pe i Tour de Fran­ce 2010 fulg­te omtrent sam­me rute, dog i mot­satt ret­ning, skrev jeg bl.a. det­te:

Ser man på turist­in­for­ma­sjon fra Arde­che frem­he­ver de sin vin. Det har de grunn til. Men det­te er Rhô­ne-vin fra høyre­bred­den, alt­så vest-siden av elven. For­uten den tid­li­gere nevn­te Saint-Joseph omfat­ter det Cor­nas, Saint-Péray og Côtes-du-Viva­rais, samt noe vin klas­si­fi­sert som Côtes-du-Rhô­ne. Når man klat­rer opp på fjell­pla­tået og inn i det som land­skaps­mes­sig kan kal­les det egent­lige Arde­che, for­la­ter man de inter­es­sante vin­mar­ke­ne.”

Noen gan­ger må man bare erkjen­ne at man har lært litt siden sist. Som en slags unn­skyld­ning, får jeg si det­te: Det er ikke så vans­ke­lig å få en viss over­sikt over fransk vin på det øvers­te klas­si­fi­ka­sjons­ni­vå­et, det som før het AOC, og som nå heter AOP. Men på nivå­et under, IGP, der er det vans­ke­lig å få over­sikt. Det mes­te av vin­lit­te­ra­tu­ren nøy­er seg gjer­ne med AOP-nivå­et, som kan være mer enn omfat­ten­de nok. Men IGP-klas­si­fi­sert vin behø­ver ikke på noen måte å stå til­ba­ke for AOP-vin.

I mitt “hjem­me­om­rå­de”, Lan­gue­doc Rous­sil­lon, er noe av den bes­te vinen klas­si­fi­sert på det­te nivå­et. Her kan man for­hol­de seg gans­ke fritt til tra­di­sjo­ne­ne, og det er gjer­ne her nyska­pin­gen skjer. Noen for­sø­ker å dyr­ke kva­li­tets­vin i områ­der som tid­li­ge­re ikke har hatt slik pro­duk­sjon, for­sø­ker seg med dru­er som tra­di­sjo­nelt ikke har vært dyr­ket i områ­det, osv. Først når man har opp­nådd suk­sess og kva­li­tets­ni­vå­et er etab­lert, da kan man begyn­ne å håpe på en AOP-klas­si­fi­se­ring.

Det er på IGP-nivå­et man må lete etter inter­es­sant vin fra Ardèche, om vi ikke går til de tid­li­ge­re nevn­te Rhô­ne-klas­si­fi­se­rin­ge­ne langs Rhô­nens høyre­bredd. Det var litt til­fel­dig at jeg opp­da­get noen per­ler her­fra. Like før påske var jeg i Paris, som jeg plei­er å være på den tiden. Vi spis­te på en liten res­tau­rant som heter Qui Plu­me la Lune, en res­tau­rant jeg varmt anbe­fa­ler. Vi bestil­te en av ste­dets mange­ret­ters meny­er (man har ikke noe valg, de har ikke à la carte), med til­hø­ren­de vin­mey. Ste­det had­de ikke bare utsøkt mat, men også meget gode og inter­es­san­te viner. Jeg har sagt det før, men det tåler å gjen­tas: Jeg har opp­da­get man­ge gode viner og lært mye om vin ved å føl­ge vin­kel­ner­nes anbe­fa­lin­ger på gode res­tau­ran­ter, gjer­ne i form av den vin­me­ny­en de har satt sam­men, samt å stil­le noen spørs­mål om noen av dis­se vine­ne.

De to førs­te vine­ne vi fikk var hvit­vi­ner fra Ardèche. Den førs­te var en Char­don­nay pro­du­sert av Louis Latour. Gran­de Ardèche 2009. Louis Latour er en meget aner­kjent Bur­gund-pro­du­sent. Men de begyn­te å se seg om etter and­re ste­der hvor de kun­ne pro­du­se­re en rime­li­ge­re Char­don­nay av god kva­li­tet, uten­for Bur­gund. I 1979  lan­det de på Ardèche, hvor de har byg­get opp en pro­duk­sjon. Den­ne vinen var en av de bes­te Char­don­nay-viner jeg har smakt som er pro­du­sert uten­for Bur­gund, kan­skje den bes­te. Sti­len er som hvit bur­gun­der, med blant annet et preg av mode­rat fat­lag­ring. Had­de jeg ikke visst hva det var, vil­le jeg gans­ke sik­kert ha plas­sert den­ne vinen i Bur­gund og gitt den gans­ke god sco­re blant hvi­te bur­gun­de­re. Men en utsalgs­pris på 12,90€ (for 2012-årgang) gir det­te svært god vin for pen­ge­ne. Og det er langt unna hva man må beta­le for en god, hvit bur­gun­der.

Den and­re vinen var pro­du­sert av Syl­vain Bock, som sat­ser på natur­vin. Ingen bruk av svo­vel i kla­rin­gen av vinen, eller and­re kje­mi­ka­li­er i noen del av pro­duk­sjons­pro­ses­sen. Det var en vin med det noen kryp­tis­ke nav­net Ne fais pas sans blanc”. Den er laget med 2/3 char­don­nay og 1/3 gre­nache blanc. Den er ikke fat­lag­ret. Den har en meget frisk og ren smak. Det er ingen dyr vin. Jeg har sett den til salgs for 11,60€.

Beg­ge dis­se pro­du­sen­te­ne hol­der til i Alba la Romai­ne, som er en gam­mel romersk by. Det pro­du­se­res 60% rødvin og 40% hvit­vin i områ­det.

Ingen av dis­se vine­ne er i salg i Nor­ge. Sist jeg sjek­ket, had­de Vin­mono­po­let sju viner fra Ardèche i sine lis­ter: En rosé, fire røde og to hvi­te (hvor­av en er utsolgt). Områ­det er angitt somFrank­ri­ke, Rhô­ne Sør, Ardèche”, som jeg ikke får til å stem­me helt.  Selv om noen av de klas­si­fi­ser­te Rhô­ne-områ­de­ne lig­ger i Ardèche, er det ikke noe områ­de i Rhône­klas­si­fi­se­rin­gen som heter Ardèche. De to hvit­vi­ne­ne er laget med and­re dru­er enn de to som jeg har smakt.

Jeg må bare kon­sta­te­re at jeg må bite i meg det jeg skrev for fem år siden, og inn­se at jeg ikke had­de gjort godt nok for­ar­beid den gan­gen. Så vel­dig mye vet jeg fort­satt ikke om viner fra Ardèche, men det føy­er seg til den sta­dig leng­re lis­ten over vin­om­rå­der som bør utfors­kes nær­me­re. Den som har lever får se (og kan­skje sma­ke).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noe til­fle­dig har jeg kom­met over bryg­ge­ri­et Bour­ga­nel i Val les bains, som lig­ger litt nord for Aubenas. De har de van­li­ge type­ne, som Blon­de, Ambré, Brun og Blanch. I til­legg har de noen smak­sat­te ølty­per. Jeg smak­te først deres Biere aux Myr­til­les de l’Ar­de­che, som er øl med blå­bær fra Arde­che. Jeg synes øl med blå­bær er gans­ke godt, så den­ne lik­te jeg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Arde­che er også kjent for sin kas­tanje­pro­duk­sjon. Så det er ikke over­ras­ken­de at de også har øl smak­satt med kas­taj­ne. Det har jeg vært borte i før, bl.a. i øl fra Kor­si­ka. Kas­tan­je har ikke en vel­dig gjen­nom­tren­gen­de smak, så det er OK. Men jeg synes ikke at kasan­jen hever kva­li­te­ten på ølet.

Biere au NougatUnder sterk tvil kjøp­te jeg også en flas­ke Biere au Nou­gat. Nou­gat har en gans­ke karak­te­ris­tisk smak, og er gans­ke søtt. Det blir ikke et øl etter min smak, så jeg kom­mer nok ikke til å kjø­pe det igjen.

De har også et øl med kas­tanje­hon­ning. Der sat­te jeg gren­sen. En ting er at jeg gene­relt ikke er noe glad i hon­ning. Dess­uten liker jeg ikke vel­dig søte til­set­nin­ger i øl. Så tvi­len kom den­ne gan­gen ikke til­tal­te til gode, så jeg kjøp­te ikke det ølet.

Jeg har to gans­ke uli­ke min­ner fra mål­byen Valen­ce. Da jeg var på Inter­rail i 1975, had­de vi gans­ke til­fel­dig valgt ut Valen­ce som en by hvor vi gjor­de en stopp. Som det gjer­ne var for oss unge inter­rai­le­re, så var vi dår­lig for­be­redt og viss­te ikke noe om ste­det på for­hånd. Vi var jo ikke som alle de van­li­ge turis­te­ne, som gikk rundt og dras­set på guide­bø­ker, må vite! Vi skul­le opp­da­ge, om ikke ver­den, så i alle fall Euro­pa, på egen­hånd. Vi tok inn på et bil­lig hotell, og spis­te på en gans­ke enkel res­tau­rant. Her kom vi i snakk med en gans­ke ned­trykt bel­gi­er, som had­de vært i en bil­ulyk­ke. Hans kone lå fort­satt på syke­hu­set. Ellers til­brak­te vi mye av dagen i byens sto­re park, uten å vite om det var noe annet inter­es­sant å fin­ne på i byen. Vi skul­le rei­se vide­re med nattog til Bar­ce­lo­na. Toget had­de anta­ge­lig­vis star­tet i Paris, og var i Valen­ce ca 03.30. Å ven­te på toget midt på nat­ten i en helt stengt by, er ikke sær­lig spen­nen­de.

Noe jeg lær­te på mine inter­rail­tu­rer var at man ikke opp­da­ger så mye når man ikke vet hva man skal se etter. Alt­så at man bør for­be­re­de seg når man skal rei­se.

35 år sene­re var jeg der igjen. Den gang had­de jeg valgt ut byen som et pas­sen­de sted for å mar­ke­re vår 30-års bryl­lups­dag. Nå had­de jeg gjort for­un­der­sø­kel­ser, og had­de bed­re råd enn da jeg var ung inter­rai­ler. Jeg had­de bestilt en suite på Mai­son Pic, som enten er et lite hotell med en tre­stjer­ners res­tau­rant, eller en tre­sjer­ners res­tau­rant med et utmer­ket hotell, alt etter hvor­dan man ser det. Jeg har beskre­vet Mai­son Pic nær­me­re her, og skal ikke gjen­ta det. Det er et besøk som tåler å gjen­tas, når anled­nin­gen måt­te by seg.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2015 — 14. etappe Rodez — Mende

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det ende­lig en sei­er til den evi­ge toer, Greg Van Aver­ma­et. Nå deles ikke sei­ere ut til den som for­tje­ner det mest. Men om noen for­tje­ner å vin­ne etter å ha vært nær så man­ge gan­ger, så er det Greg Van Aver­ma­et. Men om Peter Sagen fikk nok en andre­plass, har han alle­re­de vun­net så mye i sin kar­rie­re at han på ingen måte er noen evig toer. Og han har den grøn­ne trøy­en, som jeg tror han vil behol­de.

I føl­ge Cycling Weekly har Tinkoff Saxo nå erkjent at Alber­to Con­ta­dors drøm om “the double” er over. Slik det nå ser ut, må han i alle fall sør­ge for ikke å kom­me bak Chris Froo­mes hjelpe­ryt­ter Geraint Tho­mas i sam­men­da­ra­get.

Alex­an­der Kristoff har åpen­bart ikke klart å beva­re for­men fra tid­li­ge­re i seson­gen, og Edvald Boa­sson Hagen synes ennå ikke å ha fun­net den.

I dag ven­ter nok en opp og ned etap­pe. Også det­te er en etap­pe hvor et brudd med ufar­li­ge ryt­te­re kan få lov til å gå. Lage­ne til sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne vil kun­ne vel­ge å spa­re seg til Alpe­ne, frem­for å bru­ke kref­ter på å kjø­re inn et brudd som ikke betyr noe fra eller til i sam­men­dra­get. Spurt­la­ge­ne vet at de mest typis­ke spur­ter­ne vil være sjanse­løse i avslut­nin­gen av dagens etap­pe. I mor­gen ven­ter en mer typisk spurt­etap­pe, så de kan vel­ge å spa­re kref­te­ne til da.

14. etap­pe tar oss gjen­nom den delen av Mas­sif Cen­tral som heter Les Ceven­nes. En stor del av etap­pen går gjen­nom dalen Gor­ges du Tarn, og avslut­tes opp stig­nin­gen i Men­de, opp til la Croix Neu­ve, en stig­ning gjer­ne kal­les La Mon­tée Lau­rent Jala­bert (Lau­rent Jala­bert er fra Men­de). Jeg føl­ger Tour de Fran­ce på fransk TV. Der er Lau­rent Jala­bert eks­pert­kom­men­ta­tor. Noe mor­somt må de vise om den­ne bak­ken.

Det er 3 km med en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 10,1% og 13% på det brat­tes­te. Man skal være god til å klat­re for å vin­ne her.  Sist den­ne avslut­nin­gen ble syk­let i Tour de Fran­ce, i 2010, vant Joaquim Rod­ri­guez.

TdF_2015_14Den­ne gan­gen må vi star­te med en inn­fø­ring i deler av fransk geo­gra­fi. Frank­ri­ke har fem fjell­om­rå­der. Alle kjen­ner Alpe­ne. Alle som føl­ger Tour de Fran­ce kjen­ner også Pyre­ne­ene. Mel­lom dis­se har vi Mas­sif Cen­tral, som vi skal gjen­nom i dag. I til­legg er Vos­ges vest for Alsa­ce, med top­pen La Plan­che des Bel­les Fil­les, hvor det var mål­gang i 2012 og 2014. Vide­re Jura ved gren­sen mot Sveits øst for Lac Lemain, hvor det var mål­gang på Col de la Croix i 2012. De som er litt inter­es­sert i geo­lo­gisk his­to­rie, kjen­ner Jura­ti­den. Den har navn fra Jurafjel­le­ne, og det er her­fra vi også har navn som Juras­sic Parc. Men jeg skal ikke gå noe nær­me­re inn på det.

I Tour de Fran­ce er man inn­om Alpe­ne og Pyre­ne­ene hvert år. Det er ofte vært lagt inn noen fla­te og let­te etap­per mel­lom dis­se, ute ved kys­ten, slik at man ikke så ofte har besøkt Mas­sif Cen­tral. Men det hen­der. Det hen­der man har etap­per i Jura, som Plan­che de bel­le fil­les (bal­lon d’al­sa­ce).

Mas­sif Cen­tral er gam­melt fjell — rundt 500 mill år eller så. I områ­det er det man­ge utdød­de vul­ka­ner — vi får i alle fall håpe de er utdød­de. Man trod­de at vul­ka­nen på Vesta­manne­jer på Isa­land var utdødd, helt til den begrav­de det mes­te av øya og byen i 1973. Man kan ald­ri sto­le på vukla­ner.

For 200 mil­lio­ner år siden var sto­re deler av Mas­sif Cen­tral dek­ket av hav. Sand, skjell, død fisk og mye annet sank til bunns, og ble etter hvert for­ste­net. Det­te dan­net tyk­ke kalk­stens­lag.

Den syd­li­ge delen av Mas­sif Cen­tral, kalt Les Ceven­nes, består for en stor del av sli­ke kalk­stens­lag. De dan­ner noen høy­slet­ter, som lokalt kal­les Caus­se. Når ryt­ter­ne tar av fra Gor­ges du Tarn i Saint-Eni­mie, for å syk­le over til Men­de, syk­ler de over Caus­se de Sau­ve­ter­re.

Kar­tet neden­for viser geo­lo­gi­en i depar­te­men­tet Loze­re, som det mes­te av dagens etap­pe går gjen­nom. Lozere_geologiDe røde områ­de­ne er gra­nitt, som blant annet omfat­ter Mont Loze­re og områ­de­ne len­ger nord i Mas­sif Cen­tral. Had­de vi beve­get oss litt len­ger syd, til Mont Aigou­al, er det også et gra­nit­t­om­rå­de. Gra­nitt er, om jeg har for­stått det rett, en berg­art som dan­nes nede i mag­ma­en. Det en vul­kansk berg­art, men ikke en berg­art som dan­nes ved utbrudd, som lava og basalt. Og som man vet: Gra­nitt er hardt, så det er ikke over­ras­ken­de at de høy­es­te fjel­le­ne i områ­det er gra­nitt. De har mot­stått ero­sjon bed­re enn annet fjell.

De blå områ­de­ne er kalk­stein, dan­net på gam­mel sjø­bunn. Dagens eat­ppe går gjen­nom det­te kalk­steinsom­rå­det. Det­te er sedi­men­tæ­re berg­ar­ter, alt­så som er avsatt lag­vis etter som nytt mate­ria­le sank til bunns, og som igjen bidro til å øke tryk­ket og der­med for­ste­nin­gen.  Man kan tyde­lig se lag­de­lin­gen i fjel­let, som her langs bak­ken opp fra Saint-Eni­mie mot Caus­se de Sau­ve­ter­re, hvor ryt­ter­ne skal syk­le i dag.

WIMG_5498_DxOGor­ges du Tarn er et eksem­pel på hva vann kan utret­te om det bare får lov til å hol­de på len­ge nok. Den er en av fle­re sli­ke daler i områ­det. Van­net gra­ver seg ned. I til­legg for­vit­rer dal­si­de­ne, som bidrar til å vide den ut.

WIMG_5300_DxOPro­ses­sen er både meka­nisk og kje­misk. Regn­vann løser opp kalk­stein. Det bidrar til ero­sjon. Men det er også den­ne pro­ses­sen som dan­ner drypp­steins­hu­ler, som det fin­nes man­ge av i områ­det. Mel­lom Gor­ges du Tarn og Gor­ges du Jon­te litt len­ger syd, fin­ner vi Aven Armand. ‘Aven’ beteg­ner en grot­te som har åpnin­gen opp, mens Grot­te er grot­ter som har åpning fra siden. Bil­det neden­for er fra Aven Armand. Skul­le du være i områ­det, så besøk noen sli­ke grot­ter.

W2001K-092Oppe på kalk­steins­pla­tå­ene er det gans­ke tørt og ikke vel­dig frukt­bart. Om jeg har for­stått det rett, hen­ger det sam­men med at van­net tren­ger gjen­nom kalk­stei­nen. Men jeg må inn­røm­me at jeg nå refe­re­rer gans­ke mye som jeg mener å hus­ke fra hva guid­er har for­talt, og hva jeg har lest — uten at jeg har fun­net til­ba­ke til kil­de­ne. Jeg er jurist og ikke geo­log, så jeg garan­te­rer ikke rik­tig­he­ten av alt jeg sier om det­te.

Det vokser for det mes­te gress og bus­ker på dis­se pla­tå­ene. En av de tra­di­sjo­nel­le nærin­ge­ne i områ­det er saue­hold, og sau­en bei­ter på dis­se områ­de­ne. Det­te er et gans­ke typisk land­skap fra Les Gran­de Caus­ses, omtrent ved Côte de Sau­ve­ter­re, som ryt­ter­ne skal over mel­lom Sain­te-Eni­mie og Men­de.

WIMG_5514_DxOMål­gan­gen er ved la Croix Neu­ve, en bak­ke på ca 3 km med en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 10,1%, og selve mål­gan­gen er ved en fly­stri­pe på pla­tå­et på top­pen. Om jeg har for­stått det rett, bru­kes den­ne fly­stri­pen mest av seil­fly­ge­re.

Vi var der for et par måne­der siden. Noe av det som all­tid er frust­re­ren­de når man skal for­be­re­de slikt som det­te om Tour de Fran­ce, er at kart over etap­pe­ne og detal­jer først offent­lig­gjø­res i begyn­nel­sen av juni. På den tiden vi var der, had­de vi bare et grovt over­sikts­kart over hele touren, og måt­te gjet­te oss til res­ten. Vi kjør­te fak­tisk opp den avslut­ten­de bak­ken, uten å vite at det­te var avslut­nin­gen på etap­pen. (Selv om bak­ken “bare” er klas­si­fi­sert som andre­ka­te­go­ri, er 3 km med 10,1% stig­ning mer enn hva jeg kla­rer, så jeg prøv­de meg ikke på syk­kel.) Jeg bur­de nok ha gjort litt bed­re rese­arch, siden det­te er en avslut­ning som har vært brukt fle­re gan­ger før. Men det gjor­de at jeg ikke tok noen bil­der fra ste­det hvor dagens mål­gang er. Nes­te gang jeg måt­te være på de kan­ter, skal jeg sør­ge for å doku­men­te­re det ordent­lig. Men tar vi av fra hoved­vei­en omtrent der ryt­ter­ne går i mål, kom­mer vi til et utsikts­punkt med flott utsikt over Men­de. Der står det også et stort kors, som er godt syn­lig fra byen. Det var dit vi var på vei da vi kjør­te opp avslut­nings­bak­ken.

WIMG_5573_DxOMen så langt har det­te blitt en svært så tørr etap­pe, uten noe å drik­ke. Det mes­te av etap­pen går i depar­te­men­tet Loze­re, som er i regio­nen Lan­gue­doc-Rous­sil­lon. Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er det områ­det i Frankrke, og vel også i ver­den hvor det pro­du­se­res mest vin. Men det er de fire and­re depar­te­men­te­ne, og ikke Loze­re som bidrar til det­te. Loze­re er et av Frank­ri­kes tyn­nest befol­ke­de depar­te­men­ter, har ikke mye inter­es­sant vin å by på. Det er seks kom­mu­ner hvor man kan pro­du­se­re vin klas­si­fi­sert som IGP Pays d’Oc, alt­så land­vin fra Lan­gue­doc. Som et apro­pos til debat­ten om norsk kom­mune­struk­tur: Frank­ri­ke har 36.000 kom­mu­ner. Mer enn 20.000 har fær­re enn 500 inn­byg­ge­re. Had­de det ikke vært for at Frank­ri­ke er en del av det sto­re og far­li­ge lan­det kjent som Utlan­det, og er med i EU (til og med en av grunn­leg­ger­ne), måt­te det ha vært et eldo­ra­do for Sen­ter­par­ti­et. Seks kom­mu­ner i Frank­ri­ke, det er ikke stort. Noe vik­tig vin­om­rå­de er det­te ikke.

Nede i en dal som Gor­ges du Tarn dyr­kes det ikke vel­dig mye, og vin fin­ner man lite av. Had­de vi for­flyt­tet oss len­ger syd­over i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon, kun­ne vi ha sett at man kan pro­du­se­re sær­de­les god vin på sli­ke kalk­steins­pla­tå­er, som f.eks. i Ter­ras­ses de Larac. Men når vi er mer enn 1000 meter over havet, da er for høyt (i prak­sis for kaldt) for vin­pro­duk­sjon.

Vi kan gå til­ba­ke til områ­det nær star­ten på dagens etap­pe, og vel­ge en vin fra Côte de Mil­lau. Sist jeg var i områ­det, kjøp­te jeg en Le domai­ne du Vieux Noy­er, Rosé. De reg­nes for å være en av de bed­re pro­du­sen­te­ne i områ­det. Men det kom ikke blant mine favo­ritt­vi­ner. Den had­de en smak av jord­bær og brin­ger­bær, slik man ven­ter å fin­ne i en rosé. Men den had­de også et visst preg av tør­ket frukt, nes­ten som tør­ket fiken. Og det er ikke hva man ven­ter å fin­ne i en rosé­vin.

Vi kan også gå til den and­re enden av Gor­ges du Tarn, til det områ­det som heter Ispag­nac. Om vi kas­ter et lite blikk på det geo­lo­gis­ke kar­tet onven­for, er vi da i et av de områ­de­ne som er mer­ket med grønt, hvil­ket vil si at det er ski­fer, og ikke len­ger et kalk­steinsom­rå­de.

Jeg leter all­tid etter lokal vin. Så da vi var i Gor­ges du Tarn, bestil­te jeg en rødvin fra WIMG_5377_DxODomai­ne des Cabri­del­les. Det er synd å si det, men det var ikke en vin som falt i min smak. Så jeg kom­mer nok til å lete etter en annen vin nes­te gang jeg måt­te være på de kan­ter.

Det ble visst­nok pro­du­sert en god del vin i områ­det før vin­lu­sen phyl­lox­e­ra utryd­det det mes­te av euro­pe­is­ke vin­stok­ker på and­re halv­del av 1800-tal­let. Den gang var det bare de bes­te områ­de­ne som ble replan­tet med nye vin­stok­ker, og Gor­ges du Tarn var tyde­lig­vis ikke et slikt områ­de. Så vin­pro­duk­sjo­nen i områ­det for­svant.

Nå har entu­si­as­ter begynt å plan­te vin­stok­ker i de syd­vend­te skrå­nin­ge­ne bak Sain­te-Eni­mie.

WIMG_5437_DxOHvis man skal tro den loka­le turist­re­kla­men, pro­du­se­res det vin av god kva­li­tet. Men når sant skal sies, har jeg ikke så vel­dig stor til­lit til lokal turist­re­kla­me når det gjel­der akku­rat det­te. Selv har jeg ikke smakt den­ne vinen, så jeg har ikke noen selv­sten­dig grunn­lag for å mene noe om den. Drikk lokal vin når du er i områ­det. Men jeg har så langt ikke fun­net noe vin her­fra som det er verdt å lete etter.

Jeg anbe­fa­ler en tur i Gor­ges du Tarn, om enn ikke for vinens skyld. Du kan lese mer og Gor­ges du Tarn her. Den som inter­es­se­rer seg for slikt, kan dri­ve fjell­klat­ring, strikk­hop­ping, hule­klat­ring, og ikke minst kano­pad­ling. Det er også mulig­het for man­ge fot­tu­rer, til dels i gans­ke bratt ter­reng. Det er inter­es­sant natur (som står på UNESCOs ver­dens­arv­lis­te), med variert dyre- og fugle­liv. Det er ikke alle sti­ene som pas­ser for folk med høyde­skrekk, som meg. Jeg har bare vært her med bil, og har ikke syk­let i områ­det (dess­ver­re). Men skul­le jeg plan­leg­ge en syk­kel­tur i Gor­ges du Tarn, vil­le jeg nok vel­ge å syk­le den i mot­satt ret­ning av det ryt­ter­ne gjør på dagens etap­pe. Etap­pen går opp­strøms. Syk­ler man ned­strøms vil det fort­satt bli både opp og ned, men det blir mer ned enn opp. Med mind­re jeg var opp­tatt av klatre­tre­ning, vil­le jeg ikke ha lagt inn turen over til Men­de, som inne­bæ­rer gans­ke mye stig­ning. Jeg vil­le ha star­tet i Flo­rac eller Ispag­nac, og syk­let ned der­fra.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2015 — 13. etappe Muret — Rodez

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Da er ryt­ter­ne fer­di­ge med Pyre­ne­ene. Nok en dag har Sky vist styr­ke. Det var liten grunn for dem til å kjem­pe om etappe­sei­er, så len­ge de had­de kon­troll på sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne. Nok en gang satt trio­en Chris Froo­me, Geraint Tho­mas og RIche Por­te igjen helt til fina­len. Etter det jeg for­står er det klart at Richie Por­te for­la­ter Sky etter den­ne seson­gen, for å kjø­re for et lag hvor han kan være kap­tein. Slik Geraint Tho­mas kjø­rer, bør han også være klar for stør­re opp­ga­ver enn å hjel­pe Chris Froo­me.

13. etap­pe er en små­kupert etap­pe etter Pyre­ne­ene. Klat­rer­ne og sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne kan ta det rolig noen dager, og lade opp til Alpe­ne. Dagens etap­pe inne­hol­der noen stig­nin­ger, men ingen vir­ke­lig sto­re.

Etter kraft­an­stren­gel­se­ne i fjel­le­ne frem­står det­te som en etap­pe hvor et ufar­lig brudd kan få lov til å gå inn. Det vil ha blitt så sto­re tids­dif­fe­ran­ser at man­ge ryt­te­re er helt ufar­li­ge i sam­men­dra­get. En tredje­ka­te­go­ri og to fjer­de­ka­te­go­ri­stig­nin­ger er for lite til å bety noen end­rin­ger i kam­pen om klatre­trøy­en.

To ryt­te­re som er helt uten betyd­ning i sam­men­dra­get er Edvald Boa­sson Hagen og Alex­an­der Kristoff, som lig­ger hen­holds­vi 1.23 og 1.47 bak Chris Froo­me. Beg­ge har også helt meldt seg ut av kam­pen om den grøn­ne trøy­en, i den grad de i det hele tatt har meldt seg på. Så vi kan håpe på at i alle fall en av dem kla­rer å kom­me seg med i et brudd.

Det går mye opp og ned. Etap­pen avslut­ter med en 570 meter lang bak­ke med 9,6% stig­ning. Det er ikke en avslut­ning for typis­ke spur­te­re. Men den kan kan­skje pas­se Edvald Boa­sson Hagen. Den vil nok også kun­ne pas­se Peter Sagan. Men siden han har den grøn­ne trøy­en, vil nok ver­ken Lot­to Sou­dal, Giant Apec­in eller Etixx Quick Step til­la­te at et brudd hvor han er med får gå.

TdF_2015_13Dagens etap­pe går langs en slags vin­mes­sig øst/vest gren­se. Vi kan star­te med å se litt på ter­ren­get, ved det­te satel­litt­bil­det fra NASA.

Frankrike Syd-vestFjell­om­rå­det omtrent midt på bil­det er Mas­sif Cen­tral, mens fjel­let nederst på venst­re side er Pyre­ne­ene. Den syd­li­ge utlø­pe­ren av Mas­sif Cen­tral heter Mon­tag­ne Noir. Mas­sif Cen­tral er ikke så høyt og dra­ma­tisk som Pyre­ne­ene og Alpe­ne. I dag star­ter etap­pen litt uten­for (syd-øst) for Tou­lou­se, som lig­ger litt vest for syd­spis­sen av Mon­tag­ne Noir. Vann­skil­let i Canal du Midi, som for­bin­der Atlan­ter­ha­vet og Mid­del­ha­vet, er omtrent i Tou­lou­se.

Vest for Mas­sif Cen­tral er kli­ma­et pre­get av Atlan­ter­ha­vet. Det kom­mer mye kjø­lig og fuk­tig luft inn her­fra. Når den pres­ses inn i trak­ten mel­lom Mon­tag­ne Noir og Pyre­ne­ene, pres­ses luf­ten opp og avkjø­les. Den som ikke har glemt all fysik­ken fra sko­len, ved at luf­ten da kan hol­de på langt mind­re fuk­tig­het enn når den er varm. Så fuk­tig­he­ten skil­les ut og fal­ler ned som regn, eller til tider hag­gel. At man får den type være som man had­de i går, er ikke helt uvan­lig på den­ne siden av Pyre­ne­ene.

Syd og øst for Mas­sif Cen­tral er områ­det pre­get av Mid­del­ha­vet. Inne i den vest­li­ge delen av Mas­sif Cen­tral kan det­te variere.

Rei­ser vi litt mot syd-øst fra Tou­lou­se, slik at vi kom­mer så vidt over på øst­si­den av den syd­li­ge utsitkke­ren av Mon­tag­ne Noire, kom­mer vi til vin­om­rå­det Cabardès. Cabardès reg­nes til Lan­gue­doc, som er mid­del­havs­vin. Men Cabardès er et av de vest­ligs­te vin­om­rå­de­ne i Lan­gue­doc, slik at det er et av de vest­ligs­te av de øst­li­ge vin­om­rå­de­ne. Men områ­det er klima­mes­sig også pre­get av kon­tak­ten med Atlan­ter­ha­vet. Her dyr­kes dru­er kjent fra Bor­deaux, i til­legg til de typis­ke mid­del­havs­dru­er.

Drar vi fra Tou­lou­se i ret­ning nord-vest, kom­mer vi først til vin­om­rå­det Fron­ton og der­et­ter til Saint-Sar­don. Det­te er vest­li­ge, Atlan­ter­havs­ret­te­de vin­om­rå­der.

Det mest inter­es­san­te vin­om­rå­det ryt­ter­ne pas­se­rer på dagens etap­pe, er Gail­lac, lit vest for dagens etap­pe. Gail­lac lig­ger ved elven Tarn (som har gitt navn til depar­te­men­tet Tarn), som ren­ner ut i Garon­ne. Det er et av de elds­te vin­om­rå­de­ne i Frank­ri­ke, med vin­pro­duk­sjon helt til­ba­ke fra romer­ti­den. Noen hev­der at det­te er det elds­te vin­om­rå­det i Frank­ri­ke, and­re mener at det ble pro­du­sert vin enda tid­li­ge­re i områ­det rundt Narbon­ne. Jeg skal ikke blan­de meg inn i den dis­ku­sjo­nen.

Gail­lac lig­ger mel­lom Mid­del­ha­vet og Atlan­ter­ha­vet, og sies å kun­ne pro­du­sere viner innen­for beg­ge stil­ret­nin­ger — i til­legg til mer typisk inn­lands­vi­ner. Den­ne mulig­he­ten til å pro­du­se­re vin i fle­re sti­ler er på en måte en styr­ke, på en annen måte en svak­het. Det har gjort at viner fra Gail­lac ikke har noen klar iden­ti­tet.

Opp­rin­ne­lig fikk ikke Bor­deaux sin posi­sjon i vin­ver­den på grunn av vinens kva­li­tet. Før man lær­te seg å dre­ne­re vin­mar­ke­ne, var vinen gans­ke tynn og sur. Går vi noen hund­re år til­ba­ke, vil­le man ha søte, ikke tør­re viner. Men Bor­deaux har en stra­te­gisk belig­gen­het, der den lig­ger ved ulø­pet av elve­ne Garon­ne og Dor­dog­ne. Vin fra and­re områ­der ble sendt ned­over dis­se elve­ne til Bor­deaux, og vide­re ut i ver­den der­fra. Men i Bor­deaux vil­le man ikke ski­pe ut den­ne vinen før deres egen vin var solgt.

På de tider var man ikke så nøye med hvor vinen egent­lig kom fra. Kraf­ti­ge­re vin fra and­re områ­der, blant annet Gail­lac, ble blan­det med bor­deaux­vin for å for­bed­re den­ne, og det ble solgt som bordauaxvin. På den måten ble viner fra Bor­deaux kjent, mens vin fra bl.a. Gail­lac for­ble ukjent — og slik er situa­sjo­nen i stor grad fort­satt.

Gail­lac er et av de områ­de­ne som hev­der å være ste­det hvor man først pro­du­ser­te mus­se­ren­de vin. Jeg skal ikke mene noe om akku­rat det hel­ler. Men de som kan doku­men­te­re den elds­te pro­duk­sjo­nen av mus­se­ren­de vin er Limoux, som er et styk­ke len­ger syd.

Uan­sett pro­du­se­res det en helt spe­si­ell mus­se­rende vin, med det som kal­les Met­hode Gail­la­coise. All god mus­se­rende vin lages med en etter­gjæ­ring på flas­ke. Den van­lige meto­den, gjer­ne omtalt som champag­ne­me­to­den, selv om det strengt tatt ikke er lov å bru­ke den beteg­nel­sen, er at det til­set­tes suk­ker etter at vinen har gjæ­ret ut, og før den tap­pes på flas­ke. Egent­lig til­set­tes en søt(et) drue­most som kal­les liqueur de tira­ge. Med Met­hode Gail­la­coise til­set­tes ikke suk­ker. Det er kun natur­lig suk­ker fra over­modne dru­er. Det gir en gans­ke karak­te­ris­tisk smak (her må jeg med­gi at jeg så langt ikke har smakt vinen, og kan bare gjen­gi and­res beskri­vel­se). I dag pro­du­se­res også mer moder­ne mus­se­ren­de vin, til­pas­set dagens smak.

Rei­ser vi litt mot nord-vest fra dagens mål­by, kom­mer vi til Mar­cil­lac, som er et annet inter­es­sant vin­om­rå­de.

Mar­cil­lac består av en laby­rint av små daler. Områ­det er skjer­met av fjel­lene og syd­vendt, slik at det er et gans­ke varmt mikro­klima i Mar­cil­lac. Områ­det, eller i alle fall det klas­si­fi­serte AOP-områ­det, er ikke stort. Det er 180 ha og det pro­du­se­res årlig ca 7.000 hl. Det bur­de bli omtrent 100.000 flas­ker.

90% av pro­duk­sjo­nen er dru­en Man­sois, som er det loka­le nav­net på Fer Sevar­dou. Men man dyr­ker også de to “Bor­deaux-dru­ene” Mer­lot og Caber­net Franc. Vinen beskri­ves som dyp rød og med ikke alt for frem­tre­dende tan­ni­ner. Den kan der­for drik­kes rela­tivt ung, men tåler også lag­ring.

Selv om det ikke er så vel­dig langt mel­lom Mar­cil­lac og Gail­lac, for­flyt­ter vi oss mel­lom de øst­ligs­te områ­de­ne i vest, til de vest­ligs­te områ­de­ne i øst. Mens Mar­cil­lac lig­ger i den vest­lige avslut­nin­gen av høy­slet­tene i Lan­gue­doc og ser mot Mid­del­ha­vet, dan­ner Gail­lac den øst­li­ge avslut­nin­gen av Aqui­tai­ne-bas­sen­get og ser mot Atlan­ter­ha­vet. De lig­ger rygg mot rygg og ser hver sin vei.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.