Tegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.
Så ble det endelig en seier til den evige toer, Greg Van Avermaet. Nå deles ikke seiere ut til den som fortjener det mest. Men om noen fortjener å vinne etter å ha vært nær så mange ganger, så er det Greg Van Avermaet. Men om Peter Sagen fikk nok en andreplass, har han allerede vunnet så mye i sin karriere at han på ingen måte er noen evig toer. Og han har den grønne trøyen, som jeg tror han vil beholde.
I følge Cycling Weekly har Tinkoff Saxo nå erkjent at Alberto Contadors drøm om “the double” er over. Slik det nå ser ut, må han i alle fall sørge for ikke å komme bak Chris Froomes hjelperytter Geraint Thomas i sammendaraget.
Alexander Kristoff har åpenbart ikke klart å bevare formen fra tidligere i sesongen, og Edvald Boasson Hagen synes ennå ikke å ha funnet den.
I dag venter nok en opp og ned etappe. Også dette er en etappe hvor et brudd med ufarlige ryttere kan få lov til å gå. Lagene til sammenlagtfavorittene vil kunne velge å spare seg til Alpene, fremfor å bruke krefter på å kjøre inn et brudd som ikke betyr noe fra eller til i sammendraget. Spurtlagene vet at de mest typiske spurterne vil være sjanseløse i avslutningen av dagens etappe. I morgen venter en mer typisk spurtetappe, så de kan velge å spare kreftene til da.
14. etappe tar oss gjennom den delen av Massif Central som heter Les Cevennes. En stor del av etappen går gjennom dalen Gorges du Tarn, og avsluttes opp stigningen i Mende, opp til la Croix Neuve, en stigning gjerne kalles La Montée Laurent Jalabert (Laurent Jalabert er fra Mende). Jeg følger Tour de France på fransk TV. Der er Laurent Jalabert ekspertkommentator. Noe morsomt må de vise om denne bakken.
Det er 3 km med en gjennomsnittlig stigning på 10,1% og 13% på det bratteste. Man skal være god til å klatre for å vinne her. Sist denne avslutningen ble syklet i Tour de France, i 2010, vant Joaquim Rodriguez.
Denne gangen må vi starte med en innføring i deler av fransk geografi. Frankrike har fem fjellområder. Alle kjenner Alpene. Alle som følger Tour de France kjenner også Pyreneene. Mellom disse har vi Massif Central, som vi skal gjennom i dag. I tillegg er Vosges vest for Alsace, med toppen La Planche des Belles Filles, hvor det var målgang i 2012 og 2014. Videre Jura ved grensen mot Sveits øst for Lac Lemain, hvor det var målgang på Col de la Croix i 2012. De som er litt interessert i geologisk historie, kjenner Juratiden. Den har navn fra Jurafjellene, og det er herfra vi også har navn som Jurassic Parc. Men jeg skal ikke gå noe nærmere inn på det.
I Tour de France er man innom Alpene og Pyreneene hvert år. Det er ofte vært lagt inn noen flate og lette etapper mellom disse, ute ved kysten, slik at man ikke så ofte har besøkt Massif Central. Men det hender. Det hender man har etapper i Jura, som Planche de belle filles (ballon d’alsace).
Massif Central er gammelt fjell — rundt 500 mill år eller så. I området er det mange utdødde vulkaner — vi får i alle fall håpe de er utdødde. Man trodde at vulkanen på Vestamannejer på Isaland var utdødd, helt til den begravde det meste av øya og byen i 1973. Man kan aldri stole på vuklaner.
For 200 millioner år siden var store deler av Massif Central dekket av hav. Sand, skjell, død fisk og mye annet sank til bunns, og ble etter hvert forstenet. Dette dannet tykke kalkstenslag.
Den sydlige delen av Massif Central, kalt Les Cevennes, består for en stor del av slike kalkstenslag. De danner noen høysletter, som lokalt kalles Causse. Når rytterne tar av fra Gorges du Tarn i Saint-Enimie, for å sykle over til Mende, sykler de over Causse de Sauveterre.
Kartet nedenfor viser geologien i departementet Lozere, som det meste av dagens etappe går gjennom. De røde områdene er granitt, som blant annet omfatter Mont Lozere og områdene lenger nord i Massif Central. Hadde vi beveget oss litt lenger syd, til Mont Aigoual, er det også et granittområde. Granitt er, om jeg har forstått det rett, en bergart som dannes nede i magmaen. Det en vulkansk bergart, men ikke en bergart som dannes ved utbrudd, som lava og basalt. Og som man vet: Granitt er hardt, så det er ikke overraskende at de høyeste fjellene i området er granitt. De har motstått erosjon bedre enn annet fjell.
De blå områdene er kalkstein, dannet på gammel sjøbunn. Dagens eatppe går gjennom dette kalksteinsområdet. Dette er sedimentære bergarter, altså som er avsatt lagvis etter som nytt materiale sank til bunns, og som igjen bidro til å øke trykket og dermed forsteningen. Man kan tydelig se lagdelingen i fjellet, som her langs bakken opp fra Saint-Enimie mot Causse de Sauveterre, hvor rytterne skal sykle i dag.
Gorges du Tarn er et eksempel på hva vann kan utrette om det bare får lov til å holde på lenge nok. Den er en av flere slike daler i området. Vannet graver seg ned. I tillegg forvitrer dalsidene, som bidrar til å vide den ut.
Prosessen er både mekanisk og kjemisk. Regnvann løser opp kalkstein. Det bidrar til erosjon. Men det er også denne prosessen som danner dryppsteinshuler, som det finnes mange av i området. Mellom Gorges du Tarn og Gorges du Jonte litt lenger syd, finner vi Aven Armand. ‘Aven’ betegner en grotte som har åpningen opp, mens Grotte er grotter som har åpning fra siden. Bildet nedenfor er fra Aven Armand. Skulle du være i området, så besøk noen slike grotter.
Oppe på kalksteinsplatåene er det ganske tørt og ikke veldig fruktbart. Om jeg har forstått det rett, henger det sammen med at vannet trenger gjennom kalksteinen. Men jeg må innrømme at jeg nå refererer ganske mye som jeg mener å huske fra hva guider har fortalt, og hva jeg har lest — uten at jeg har funnet tilbake til kildene. Jeg er jurist og ikke geolog, så jeg garanterer ikke riktigheten av alt jeg sier om dette.
Det vokser for det meste gress og busker på disse platåene. En av de tradisjonelle næringene i området er sauehold, og sauen beiter på disse områdene. Dette er et ganske typisk landskap fra Les Grande Causses, omtrent ved Côte de Sauveterre, som rytterne skal over mellom Sainte-Enimie og Mende.
Målgangen er ved la Croix Neuve, en bakke på ca 3 km med en gjennomsnittlig stigning på 10,1%, og selve målgangen er ved en flystripe på platået på toppen. Om jeg har forstått det rett, brukes denne flystripen mest av seilflygere.
Vi var der for et par måneder siden. Noe av det som alltid er frustrerende når man skal forberede slikt som dette om Tour de France, er at kart over etappene og detaljer først offentliggjøres i begynnelsen av juni. På den tiden vi var der, hadde vi bare et grovt oversiktskart over hele touren, og måtte gjette oss til resten. Vi kjørte faktisk opp den avsluttende bakken, uten å vite at dette var avslutningen på etappen. (Selv om bakken “bare” er klassifisert som andrekategori, er 3 km med 10,1% stigning mer enn hva jeg klarer, så jeg prøvde meg ikke på sykkel.) Jeg burde nok ha gjort litt bedre research, siden dette er en avslutning som har vært brukt flere ganger før. Men det gjorde at jeg ikke tok noen bilder fra stedet hvor dagens målgang er. Neste gang jeg måtte være på de kanter, skal jeg sørge for å dokumentere det ordentlig. Men tar vi av fra hovedveien omtrent der rytterne går i mål, kommer vi til et utsiktspunkt med flott utsikt over Mende. Der står det også et stort kors, som er godt synlig fra byen. Det var dit vi var på vei da vi kjørte opp avslutningsbakken.
Men så langt har dette blitt en svært så tørr etappe, uten noe å drikke. Det meste av etappen går i departementet Lozere, som er i regionen Languedoc-Roussillon. Languedoc-Roussillon er det området i Frankrke, og vel også i verden hvor det produseres mest vin. Men det er de fire andre departementene, og ikke Lozere som bidrar til dette. Lozere er et av Frankrikes tynnest befolkede departementer, har ikke mye interessant vin å by på. Det er seks kommuner hvor man kan produsere vin klassifisert som IGP Pays d’Oc, altså landvin fra Languedoc. Som et apropos til debatten om norsk kommunestruktur: Frankrike har 36.000 kommuner. Mer enn 20.000 har færre enn 500 innbyggere. Hadde det ikke vært for at Frankrike er en del av det store og farlige landet kjent som Utlandet, og er med i EU (til og med en av grunnleggerne), måtte det ha vært et eldorado for Senterpartiet. Seks kommuner i Frankrike, det er ikke stort. Noe viktig vinområde er dette ikke.
Nede i en dal som Gorges du Tarn dyrkes det ikke veldig mye, og vin finner man lite av. Hadde vi forflyttet oss lenger sydover i Languedoc-Roussillon, kunne vi ha sett at man kan produsere særdeles god vin på slike kalksteinsplatåer, som f.eks. i Terrasses de Larac. Men når vi er mer enn 1000 meter over havet, da er for høyt (i praksis for kaldt) for vinproduksjon.
Vi kan gå tilbake til området nær starten på dagens etappe, og velge en vin fra Côte de Millau. Sist jeg var i området, kjøpte jeg en Le domaine du Vieux Noyer, Rosé. De regnes for å være en av de bedre produsentene i området. Men det kom ikke blant mine favorittviner. Den hadde en smak av jordbær og bringerbær, slik man venter å finne i en rosé. Men den hadde også et visst preg av tørket frukt, nesten som tørket fiken. Og det er ikke hva man venter å finne i en rosévin.
Vi kan også gå til den andre enden av Gorges du Tarn, til det området som heter Ispagnac. Om vi kaster et lite blikk på det geologiske kartet onvenfor, er vi da i et av de områdene som er merket med grønt, hvilket vil si at det er skifer, og ikke lenger et kalksteinsområde.
Jeg leter alltid etter lokal vin. Så da vi var i Gorges du Tarn, bestilte jeg en rødvin fra Domaine des Cabridelles. Det er synd å si det, men det var ikke en vin som falt i min smak. Så jeg kommer nok til å lete etter en annen vin neste gang jeg måtte være på de kanter.
Det ble visstnok produsert en god del vin i området før vinlusen phylloxera utryddet det meste av europeiske vinstokker på andre halvdel av 1800-tallet. Den gang var det bare de beste områdene som ble replantet med nye vinstokker, og Gorges du Tarn var tydeligvis ikke et slikt område. Så vinproduksjonen i området forsvant.
Nå har entusiaster begynt å plante vinstokker i de sydvendte skråningene bak Sainte-Enimie.
Hvis man skal tro den lokale turistreklamen, produseres det vin av god kvalitet. Men når sant skal sies, har jeg ikke så veldig stor tillit til lokal turistreklame når det gjelder akkurat dette. Selv har jeg ikke smakt denne vinen, så jeg har ikke noen selvstendig grunnlag for å mene noe om den. Drikk lokal vin når du er i området. Men jeg har så langt ikke funnet noe vin herfra som det er verdt å lete etter.
Jeg anbefaler en tur i Gorges du Tarn, om enn ikke for vinens skyld. Du kan lese mer og Gorges du Tarn her. Den som interesserer seg for slikt, kan drive fjellklatring, strikkhopping, huleklatring, og ikke minst kanopadling. Det er også mulighet for mange fotturer, til dels i ganske bratt terreng. Det er interessant natur (som står på UNESCOs verdensarvliste), med variert dyre- og fugleliv. Det er ikke alle stiene som passer for folk med høydeskrekk, som meg. Jeg har bare vært her med bil, og har ikke syklet i området (dessverre). Men skulle jeg planlegge en sykkeltur i Gorges du Tarn, ville jeg nok velge å sykle den i motsatt retning av det rytterne gjør på dagens etappe. Etappen går oppstrøms. Sykler man nedstrøms vil det fortsatt bli både opp og ned, men det blir mer ned enn opp. Med mindre jeg var opptatt av klatretrening, ville jeg ikke ha lagt inn turen over til Mende, som innebærer ganske mye stigning. Jeg ville ha startet i Florac eller Ispagnac, og syklet ned derfra.
Les vins du Tour de France 2015
Les Vins du Tour de France
I vini del Giro d'Italia
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.
Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.