Så er det like før vi benker oss foran TV, kanskje med noe godt i glasset, klare til å følge med på at andre sliter. I år starter vi i Utrecht i Nederland, fortsetter mot syd-vest før transfer til Pyreneene, via Massif Central til Alpene, og som vanlig med avslutning i Paris.
Årets utgave av Tour de France er ikke den mest spennende, vurdert i et vinmessig perspektiv. Men om vi holder oss til syklingen, og ser bort fra vinen, bør det kunne bli en meget spennende tour. Vi starter i Nederland, og der må det bli øl — eventuelt med litt genever ved siden av.
Vi fortsetter med to dager i verdens mest spennende ølland, Belgia. Mens vi er her, skal vi også ta en liten tur innom belgisk vin, for det finnes også.
Nord-Frankrike er heller ikke kjent for vin. Skjønt her, som så mange andre steder, har noen entusiaster begynt å produsere vin i områder hvor det til nå har vært liten eller ingen vinproduksjon. Ellers blir det øl, også her. Før vi kommer inn i cider- og Calvadosområdene.
Bretagne er også kjent for cider og øl, og ikke for vin. Men disse nye vinentusiastene dukker opp over alt, også i Bretagne. Først når vi kommer nesten til utløpet av Loire, kan vi med en viss rett si at vi i alle fall er i nærheten av noen kjente vinområder.
Vi forflytter oss så mot Pyreneene, og som alle som har fulgt denne serien før, vet: Der kan det være vanskelig å finne vin. Men vi tar noen turer innom steder hvor vi har vært og hentet vin før.
Ofte har touren hatt en slags transportstrekning mellom fjellpartiene Pyreneene og Alpene, gjennom Languedoc-Roussillon. Men i år går etappene nord for de store vinområdene her.
Sist vi var i Ardeche, kom jeg til å skrive at det ikke finnes interessant vin her, annet enn områdene på Rhônens høyrebredd. Men jeg har lært litt siden sist, så her er det noen interessante vinbekjentskaper.
Alpene er også vanskelig, rent vinmessig. Så igjen kommer det til å bli gjensyn med viner, og kanskje litt øl, som vi har vært innom tidligere. Det hele avsluttes i Paris, og til avslutningen hører det champagne — en vin som uansett må regnes som en ganske lokal vin i Paris, om vi holder mer kuriøs vinproduksjon utenfor.
Jeg noterer meg også at TV2 i år har tidenes Tour det France-satsing. I tillegg til Christian Paasche, Johan Kaggestad og Dag Otto Lauritzen og noen utegående reportere (sorry, jeg husker ikke navnene), skal nå Mads Kaggestad følge syklistene og rapportere fra motorsykkel. Detaljer har jeg ikke. Jeg er vanligvis i Frankrike under Tour de France, og følger det på fransk TV. Fransk TV har alltid satset stort på Tour de France. De har blant annet hatt to motorsykkelteam i tillegg til kommentator, ekspertkommentatorog noen utegående reportere. Hvert team er en reporter og en kameramann. De har gjerne en foran, og en bak. Men plasseringen tilpasses nok rittuviklingen. De kan rapportere om hendelser som ikke alltid blir vist, i alle fall ikke direkte, på TV. Vi får høre når syklister må slippe feltet i motbakker, og vi får med mer om annet. Det er særlig to episoder hvor jeg husker fransk TVs motorsykkelreportere veldig godt.
Den ene var da Kurt Asle Arvesen falt og brakk kravebenet. Han fortsatte til mål etter å ha blitt undersøkt av legen i legebilen, og ingen visste hvor alvorlig skadet han var. Det ene av fransk TVs to motorsykkelteam kjørte opp til legebilen og snakket med legen, som kunne fortelle at han trodde det var kravebensbrudd, noe det også var.
Den andre gangen var da daværende president Nicoai Sarkozy var med Christian Prudhomme i bilen. Fransk TV fikk avtalt et intervju, og Laurent Jalabert, som da var motorsykkelreporten (nå er han ekspertkommentator, en oppgave han overtok da Laurent Fignon døde for noen år iden), fikk beskjed om å intervjue presidentene. Lauren Jalabert sa at han var forberedt på det meste når han dekket Tour de France på denne måten, men han var ikke forberedt på å intervjue presidenten, stående med hodet ut av soltaket på bilen. Men Sarkozy var sykkelinteressert, og en stor fan av Laurent Jalabert, så det gikk helt greit.
Det er sikkert en rolle som må læres, både for reporteren og for produsenten som skal bestemme hvordan denne reporteren skal brukes. Hvor i feltet bør man være? Hva skal rapporter skal man velge? Det er ikke sikkert man finner formn i løpet av den første touren. Men det er bra at TV2 også dekker rittet på denne måten. Dessuten har TV2 Kultour og Dag Otto. Det blir sikkert flott for de som ser det i Norge.
Noen bøker
Her er et utvalg av bøker for deg som vil vite litt mer om vin, både om vin generelt og om fransk vin mer spesifikt.
Hvis dine vinambisjoner er å bli litt flinkere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbefaling Ingvild Tennfjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil brilliere med vinkunnskap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en veldig god, vennlig og upretensiøs innføring i vinverden. Gå hit for nærmere omtale av boken.
En av klassikerne, Hugh Johnsons “The World Atlas of Wine” foreligger i 7. utg, nå i samarbeid med Jacnis Robinson. Tidligere utgaver, i alle fall utgavene 3 til 6 har kommet på norsk under tittelen “Vinens verden”. Da jeg forhørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen planer om det. Det har skjedd mye i vinverden fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbefale noen å kjøpe den gamle utgaven i dag. Jeg holder meg her til den engelske utgaven. Boken dekker hele verden, selvfølgelig også Frankrike, som fortsatt er hovedreferansen i vinverden. Den gir en god oversikt, er rikt illustrert og inneholder flotte kart. Hvis du bare skal ha én vinbok, er det denne du bør ha!
“The World Atlas of Wine” inneholder mye om fransk vin. Frankrike er verdens viktigste vinland. Når det gjelder fransk vin mer spesifikt, holder jeg meg mest til fransk vinlitteratur.
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Det kom på markedet sist høst. Men jeg har ført i det aller siste blitt oppmerksom på det, og har bare hatt de i noen dager. Det ser flott ut, og som det nyeste er det også det mest oppdaterte. Men jeg har ikke rukket å arbeide med dette atlaset, så jeg har ikke så godt grunnlag for å mene noe særlig om det foreløpig.
Jancis Robinsons The Oxford Companion to Wine er et vinleksikon hvor tenkelige og utenkelige temaer er organisert alfabetisk. Det er en stor og innholdsrik bok som har fått mange priser. The Oxford Companion to Wine er en nyttig bok å ha i vinbiblioteket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som oppslagsverk, men ikke en bok man leser så mye i for å få oversikt over vinområder. Den har heller ikke så mange kart og illustrasjoner som de to foregående.
Skal man lage god mat eller godt drikke er man prisgitt råvaren. Det er ikke vanskelig å ødelegge gode råvarer. Men skal man ha et toppresultat, da må man ha råvarer av topp kvalitet. De gode råvarene skal kjennes igjen i det ferdige resultatet. Når vi holder oss til vin, er råvaren druer. Det er spennende og interessant å vite mer om druene som vinene er laget av. Den viktigste boken for de som vil vite mer om druer, er Jancis Robinsons Wine Grapes.
Det er tre bøker jeg pleier å kjøpe hvert år. Dette er bøker som kommer i ny utgave hvert år, om de beste franske vinene. Jeg klarer som vanlig ikke å bestemme meg for hvilken av dem jeg vil ha, og kjøper alle tre. Det finnes så mange vinprodusenter og så mye vin, så man trenger litt veiledning — særlig når man skal finne ut hvilke produsenter det er verdt å besøke. Hvis en produsent er anbefalt i alle de tre bøkene, da regner jeg med at det er en god produsent.
Le guide des meilleurs vins de France 2015. Denne boken utgis av de franske vinmagasinet La Revue du Vin de France. Dette er deres anbefalinger etter å ha prøvesmakt titusenvis av viner. Det pleier å være den av disse bøkene jeg konsulterer først, uten at det er basert på noen grundig sammenligning av dem.
De lager også Le guide des bonnes affaires du vin 2015, en guide for rimeligere viner. Jeg kjøpte den ett år, men har ikke kjøpt den siden. Det meste av den vinen jeg kjøper i Frankrike er ganske rimelig, så det er slett ikke utslag av vinsnobberi at jeg ikke kjøper denne. Kjøper man vin hos en vinhandler, da får man heller stole på vinhandlerens anbefalinger, fremfor å se i en guidebok. I supermarkedene får man lete blant det de har. Jeg bruker disse bøkene først og fremst når jeg skal ut og besøke produsenter, eller for å se om det er noen viner det kan være verdt å lete etter — f.eks. til denne bloggserien. Det er den gode vinen som er verdt å lete etter. Det finnes veldig mye rimelig vin, og det meste er OK. Det er ingen grunn til å lete etter rimelig vin, og derfor trenger jeg ikke en guide til det.
Guide Hachette des vins 2015 er mer omfattende. I følge deres egen beskrivelse, prøvesmaker de ca 40.000 viner, og inkluderer ca 10.000 inkluderes i guiden. Når jeg kjøper vin på supermarked i Frankrike, er det gjerne hos Carrefour. Der pleier man gjerne å utstyre vinflasker med en “krage” som forteller at den er anbefalt i Guide Hachette. Så man får presentert noe av resultatene fra denne guiden på denne måten.
Hachette gjør også en del av sine vinomtaler fritt tilgjengelig på nett.
Guide des Vins 2015 Bettane et Desseauve er den tredje av disse bøkene. Det franske vinmagasinet Terre des Vins samarbeider gjerne med Bettane et Desseauve når det gjelder vinsmakinger.
I tillegg leser jeg regelmessige vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre des Vins. Ikke like regelmessig leser jeg også det engelske Decanter. I tillegg kommer informasjon fra mange kilder, og notater fra smaking av vin.
Det finnes også en del litteratur som dekker mer avgrensede områder. Slike bøker kommer jeg tilbake til når vi er innom områder som de dekker.
Årets tour starter med øl. Vi kommer tilbake til litteratur om øl til første etappe, samt litt mer om belgisk øl når vi kommer til Belgia på tredje etappe.
Bøker om bakker som skal sykles
Det finnes noen bøker som på litt ulike måter beskriver de bakker som skal sykles. Den norske “Drømmenes fjell” er skrevet av Geir Stian Ulstein, med fotografier av Tor Simen Ulstein. Geir Simen Ulstein syklet 13 “Tour de France fjell” i Alpene, sammen med to andre. Han beskriver sine sykkelturer opp disse fjellene. Av årets fjell dekker den Col du Glandon (18. etappe), Col du Télégraphe, Col du Galibier og Alpe d’Huez (alle 20. etappe.) Du kan eventuelt supplere med Tour de France-utgaven (#18/03/15)av bladet Landevei, hvor Henrik Alpers beskriver turen Pyreneene på langs, fra Biarritz ved Atlanterhavet til Coullioure ved Middelhavet, hvor de selvsagt sykler noen klassiske fjelloverganger.
Mountain High, med undertittel Europe’s greatest cycle climbs. er skrevet av den engelske journalisten Daniel Friebe, med bilder tatt av fotografen Peter Goding. Som undertittelen sier, beskriver europeiske fjell, ikke bare i Frankrike og ikke bare i Alpene. Her er det beskrivelse av Europas 50 mest kjente fjelloverganger, i alle fall de fjellovergangene som er mest kjent for sykkelinteresserte. Den har mer teknisk informasjon med kart, profiler etc for bakkene. Disse av årets bakker er beskrevet: Mur de Huy (3. etappe), Col du Tourmalet (11. etappe), Montée Laurent Jalabert (Mende), (14.etappe), Col du Glandon/Croix de Fer (18. etappe), Col du Galibier, Alpe d’Huez (begge 20. etappe).
Les vins du Tour de France 2015
- Ikke den mest spennende vin-Touren i 2015
- Innledning
- 1. etappe - prolog i Utrecht
- 2. etappe - Utrecht -- Zélande
- 3. etappe — Antwerpen — Huy
- 4. etappe -- Seraing -- Cambrai
- 5. etappe -- Arras — Amiens Métropole
- 6. etappe — Abbeville — Le Havre
- 7. etappe Livarot -- Fougères
- 8. etappe Rennes — Mûr de Bretagne
- 9. etappe Vannes — Plumelec
- 10. etappe Tarbes — La Pierre-Saint-Martin
- 11. etappe Pau — Cauterets — Vallée de Saint-Savin
- 12. etappe Lannemezan — Plateau de Beille
- 13. etappe Muret — Rodez
- 14. etappe Rodez — Mende
- 15. etappe Mende — Valence
- 16. etappe Bourg-de-Péage -- Gap
- 17. etappe Digne-les-Bains -- Pra-Loup
- 18. etappe Gap -- Saint-Jean-de-Maurienne
- 19. etappe Saint-Jean-de-Maurienne -- La Toussuire - Les Sybelles
- 20. etappe Modane Valfréjus — Alpe-d’Huez
- 21. etappe Finale: Sèvres - Grand Paris Seine Ouest -- Paris Champs-Élysées
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.