Les vins du Tour de France 2015 — Innledning

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så er det like før vi benker oss foran TV, kanskje med noe godt i glasset, klare til å følge med på at andre sliter. I år starter vi i Utrecht i Nederland, fortsetter mot syd-vest før transfer til Pyreneene, via Massif Central til Alpene, og som vanlig med avslutning i Paris.

TdF_2015_00

Årets utgave av Tour de France er ikke den mest spennende, vurdert i et vinmessig perspektiv. Men om vi holder oss til syklingen, og ser bort fra vinen, bør det kunne bli en meget spennende tour. Vi starter i Nederland, og der må det bli øl — eventuelt med litt genever ved siden av.

Vi fortsetter med to dager i verdens mest spennende ølland, Belgia. Mens vi er her, skal vi også ta en liten tur innom belgisk vin, for det finnes også.

Nord-Frankrike er heller ikke kjent for vin. Skjønt her, som så mange andre steder, har noen entusiaster begynt å produsere vin i områder hvor det til nå har vært liten eller ingen vinproduksjon. Ellers blir det øl, også her. Før vi kommer inn i cider- og Calvadosområdene.

Bretagne er også kjent for cider og øl, og ikke for vin. Men disse nye vinentusiastene dukker opp over alt, også i Bretagne. Først når vi kommer nesten til utløpet av Loire, kan vi med en viss rett si at vi i alle fall er i nærheten av noen kjente vinområder.

Vi forflytter oss så mot Pyreneene, og som alle som har fulgt denne serien før, vet: Der kan det være vanskelig å finne vin. Men vi tar noen turer innom steder hvor vi har vært og hentet vin før.

Ofte har touren hatt en slags transportstrekning mellom fjellpartiene Pyreneene og Alpene, gjennom Languedoc-Roussillon. Men i år går etappene nord for de store vinområdene her.

Sist vi var i Ardeche, kom jeg til å skrive at det ikke finnes interessant vin her, annet enn områdene på Rhônens høyrebredd. Men jeg har lært litt siden sist, så her er det noen interessante vinbekjentskaper.

Alpene er også vanskelig, rent vinmessig. Så igjen kommer det til å bli gjensyn med viner, og kanskje litt øl, som vi har vært innom tidligere. Det hele avsluttes i Paris, og til avslutningen hører det champagne — en vin som uansett må regnes som en ganske lokal vin i Paris, om vi holder mer kuriøs vinproduksjon utenfor.

Jeg noterer meg også at TV2 i år har tidenes Tour det France-satsing. I tillegg til Christian Paasche, Johan Kaggestad og Dag Otto Lauritzen og noen utegående reportere (sorry, jeg husker ikke navnene), skal nå Mads Kaggestad følge syklistene og rapportere fra motorsykkel. Detaljer har jeg ikke. Jeg er vanligvis i Frankrike under Tour de France, og følger det på fransk TV. Fransk TV har alltid satset stort på Tour de France. De har blant annet hatt to motorsykkelteam i tillegg til kommentator, ekspertkommentatorog noen utegående reportere. Hvert team er en reporter og en kameramann. De har gjerne en foran, og en bak. Men plasseringen tilpasses nok rittuviklingen. De kan rapportere om hendelser som ikke alltid blir vist, i alle fall ikke direkte, på TV. Vi får høre når syklister må slippe feltet i motbakker, og vi får med mer om annet. Det er særlig to episoder hvor jeg husker fransk TVs motorsykkelreportere veldig godt.

Den ene var da Kurt Asle Arvesen falt og brakk kravebenet. Han fortsatte til mål etter å ha blitt undersøkt av legen i legebilen, og ingen visste hvor alvorlig skadet han var. Det ene av fransk TVs to motorsykkelteam kjørte opp til legebilen og snakket med legen, som kunne fortelle at han trodde det var kravebensbrudd, noe det også var.

Den andre gangen var da daværende president Nicoai Sarkozy var med Christian Prudhomme i bilen. Fransk TV fikk avtalt et intervju, og Laurent Jalabert, som da var motorsykkelreporten (nå er han ekspertkommentator, en oppgave han overtok da Laurent Fignon døde for noen år iden), fikk beskjed om å intervjue presidentene. Lauren Jalabert sa at han var forberedt på det meste når han dekket Tour de France på denne måten, men han var ikke forberedt på å intervjue presidenten, stående med hodet ut av soltaket på bilen. Men Sarkozy var sykkelinteressert, og en stor fan av Laurent Jalabert, så det gikk helt greit.

Det er sikkert en rolle som må læres, både for reporteren og for produsenten som skal bestemme hvordan denne reporteren skal brukes. Hvor i feltet bør man være? Hva skal rapporter skal man velge?  Det er ikke sikkert man finner formn i løpet av den første touren.  Men det er bra at TV2 også dekker rittet på denne måten. Dessuten har TV2 Kultour og Dag Otto. Det blir sikkert flott for de som ser det i Norge.

Noen bøker

Her er et utvalg av bøker for deg som vil vite litt mer om vin, både om vin generelt og om fransk vin mer spesifikt.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vinverden. Gå hit for nær­mere omtale av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger i 7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjøpe den gamle utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Frankrike, som fortsatt er hovedreferansen i vinverden. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

“The World Atlas of Wine” inneholder mye om fransk vin. Frankrike er verdens viktigste vinland. Når det gjelder fransk vin mer spesifikt, holder jeg meg mest til fransk vinlitteratur.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Det kom på mar­ke­det sist høst. Men jeg har ført i det aller siste blitt opp­merk­som på det, og har bare hatt de i noen dager. Det ser flott ut, og som det nyeste er det også det mest opp­da­terte. Men jeg har ikke ruk­ket å arbeide med dette atla­set, så jeg har ikke så godt grunn­lag for å mene noe sær­lig om det foreløpig.

0198609906 Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige temaer er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått mange priser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så mange kart og illust­ra­sjo­ner som de to foregående.

Skal man lage god mat eller godt drikke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vanske1846144469lig å ødelegge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha råva­rer av topp kvalitet. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren druer. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vinene er laget av.  Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om druer, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

Det er tre bøker jeg pleier å kjøpe hvert år. Dette er bøker som kommer i ny utgave hvert år, om de beste franske vinene. Jeg klarer som vanlig ikke å bestemme meg for hvilken av dem jeg vil ha, og kjøper alle tre. Det finnes så mange vinprodusenter og så mye vin, så man trenger litt veiledning — særlig når man skal finne ut hvilke produsenter det er verdt å besøke. Hvis en produsent er anbefalt i alle de tre bøkene, da regner jeg med at det er en god produsent.

2848317388 Le guide des meilleurs vins de France 2015. Denne boken utgis av de franske vinmagasinet La Revue du Vin de France. Dette er deres anbefalinger etter å ha prøvesmakt titusenvis av viner. Det pleier å være den av disse bøkene jeg konsulterer først, uten at det er basert på noen grundig sammenligning av dem.

De lager også Le guide des bonnes affaires du vin 2015, en guide for rimeligere viner. Jeg kjøpte den ett år, men har ikke kjøpt den siden. Det meste av den vinen jeg kjøper i Frankrike er ganske rimelig, så det er slett ikke utslag av vinsnobberi at jeg ikke kjøper denne. Kjøper man vin hos en vinhandler, da får man heller stole på vinhandlerens anbefalinger, fremfor å se i en guidebok. I supermarkedene får man lete blant det de har. Jeg bruker disse bøkene først og fremst når jeg skal ut og besøke produsenter, eller for å se om det er noen viner det kan være verdt å lete etter — f.eks. til denne bloggserien. Det er den gode vinen som er verdt å lete etter. Det finnes veldig mye rimelig vin, og det meste er OK. Det er ingen grunn til å lete etter rimelig vin, og derfor trenger jeg ikke en guide til det.

2012314872Guide Hachette des vins 2015 er mer omfattende. I følge deres egen beskrivelse, prøvesmaker de ca 40.000 viner, og inkluderer ca 10.000 inkluderes i guiden. Når jeg kjøper vin på supermarked i Frankrike, er det gjerne hos Carrefour. Der pleier man gjerne å utstyre vinflasker med en “krage” som forteller at den er anbefalt i Guide Hachette. Så man får presentert noe av resultatene fra denne guiden på denne måten.

Hachette gjør også en del av sine vinomtaler fritt tilgjengelig på nett.

2081342758Guide des Vins 2015 Bettane et Desseauve er den tredje av disse bøkene. Det franske vinmagasinet Terre des Vins samarbeider gjerne med Bettane et Desseauve når det gjelder vinsmakinger.

I tillegg leser jeg regelmessige vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre des Vins. Ikke like regelmessig leser jeg også det engelske Decanter. I tillegg kommer informasjon fra mange kilder, og notater fra smaking av vin.

Det finnes også en del litteratur som dekker mer avgrensede områder. Slike bøker kommer jeg tilbake til når vi er innom områder som de dekker.

Årets tour starter med øl. Vi kommer tilbake til litteratur om øl til første etappe, samt litt mer om belgisk øl når vi kommer til Belgia på tredje etappe.

Bøker om bakker som skal sykles

9788243009486Det finnes noen bøker som på litt ulike måter beskriver de bakker som skal sykles. Den norske “Drømmenes fjell” er skrevet av Geir Stian Ulstein, med fotografier av Tor Simen Ulstein. Geir Simen Ulstein syklet 13 “Tour de France fjell” i Alpene, sammen med to andre. Han beskriver sine sykkelturer opp disse fjellene. Av årets fjell dekker den Col du Glandon (18. etappe), Col du Télégraphe, Col du Galibier og Alpe d’Huez (alle 20. etappe.) Du kan eventuelt supplere med Tour de France-utgaven (#18/03/15)av bladet Landevei, hvor Henrik Alpers beskriver turen Pyreneene på langs, fra Biarritz ved Atlanterhavet til Coullioure ved Middelhavet, hvor de selvsagt sykler noen klassiske fjelloverganger.

0857386247  Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs. er skrevet av den engelske journalisten Daniel Friebe, med bilder tatt av fotografen Peter Goding. Som undertittelen sier, beskriver europeiske fjell, ikke bare i Frankrike og ikke bare i Alpene. Her er det beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Den har mer teknisk informasjon med kart, profiler etc for bakkene. Disse av årets bakker er beskrevet: Mur de Huy (3. etappe), Col du Tourmalet (11. etappe), Montée Laurent Jalabert (Mende), (14.etappe), Col du Glandon/Croix de Fer (18. etappe), Col du Galibier, Alpe d’Huez (begge 20. etappe).

 

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.