Les vins du Tour de France 2015 1. etappe — prolog i Utrecht

Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Prolog

Årets tour star­ter med en pro­log, en tempo­etap­pe på 13,7 km, i Utrecht. Skjønt, om jeg har for­stått det rett, er etap­pen litt for langt til å kun­ne reg­nes som pro­log, uten at jeg hus­ker hvor lang en pro­log kan være. Uan­sett: Det er en kort tempo­etap­pe. Det er her tempo­spe­sia­lis­ter gjer­ne vil gri­pe sjan­sen til å kun­ne ifø­re seg den gule trøy­en. Etap­pen er helt flat. Men en tempo­etap­pe inne i en by vil all­tid være tek­nisk kre­ven­de, med en del svin­ger som kan være vans­ke­li­ge. Tony Mar­tin er nok en favo­ritt her. Og det er spen­nen­de å se om Fabi­an Can­cel­la­ra har fun­net til­ba­ke til den tempo­for­men han har hatt tid­li­ge­re. TdF_2015_01Når vi er i Utrecht, kan vi ikke la være å ta med at det er en by som er svært godt til­rette­lagt for syk­ling. Da Cope­ha­ge­nize nylig kom med sin kåring av ver­dens 20 bes­te syk­kel­byer, kom Utrecht på tredje­plass (etter Køben­havn og Amster­dam). Vi kan star­te med den­ne len­ken til nett­si­den Bicy­cle Rou­tes. Og vi kan ta med det­te bil­det fra Utrecht (foto: John Kaa­re Hovers­holm, brukt med til­la­tel­se.)

UtrechtS

Utrecht_sykkelveiJeg tar også med det­te bil­det fra Utrecht, som viser hvor­dan en bygate kan se ut hvis man i prak­sis vel­ger å prio­ri­te­re fot­gjen­ge­re, syk­lis­ter og kol­lek­tiv­tra­fikk foran pri­vat­bi­lis­ter, og ikke bare snak­ker om å gjø­re det, slik vi så alt for godt kjen­ner fra Oslo.

Jeg er ikke kjent med noen vin­pro­duk­sjon i Neder­land. Neder­land er øl og gene­ver. Neder­landsk ølpro­duk­sjon har len­ge vært for domi­nert av sto­re bedrif­ter som Heine­ken og Grolsch. Heine­ken er Euro­pas størs­te bryggeri­kon­sern. Heine­ken ble utvik­let til suk­sess av Alfred “Fred­die” Heine­ken, kjent for utsag­net: “In the end, life is all about adver­ti­sing.” Det er typisk at Heine­ken på sine nett­si­der frem­he­ver at de i 2015 ble kåret til Mar­ke­ter of the year. Selv er jeg mer opp­tatt av sub­stan­sen, enn av mar­keds­fø­rin­gen.

HeinekenHeine­ken er ikke blant mine favo­ritt­øl, men det er ofte uun­gåe­lig ved at det litt for man­ge ste­der er det enes­te ølet som ser­ve­res. Om jeg skal være ærlig: For meg er Heine­ken et øl jeg prø­ver å unn­gå.

Men et øl som bur­de være vel­kjent for alle syk­kel­in­ter­es­ser­te, og som vi kan nev­ne først er Amstel Gold. Amstel_GoldBryg­ge­ri­et Amstel var en av Heine­kens vik­tigs­te kon­kur­ren­ter i Neder­land. Det har navn etter elven Amstel, som ren­ner ut ved Amster­dam. Amstel ble kjøpt av Heine­ken i 1968, så igjen: Heine­ken er for domi­ne­ren­de. Det mes­te av ølet som sel­ges under nav­net Amstel, bryg­ges hos Heine­ken. Men man bru­ker en annen gjær­type enn den som bru­kes i det ølet som sel­ges som Heine­ken. Amstel har noe mer smak enn Heine­ken, og Amstel Gold er en rike­re og ster­ke­re utga­ve av Amstel. Heine­ken vel­ger gjer­ne å tes­te nye ølty­per i mar­ke­det under nav­net Amstel, for ikke å risi­ke­re noe med sitt ver­di­ful­le vare­mer­ke Heine­ken.

Amstel_HerfstbockAmstel Herfts­bock er et øl det er verdt å sma­ke på. I Euro­pean Beer Guide skri­ver de føl­gen­de om det­te ølet:

Sur­pri­sing­ly good — pro­bab­ly the best tra­ditio­nal bott­om-fer­men­ted bock. It has exact­ly the right blance of bit­ter­ness and swe­et­ness for the style. Easi­ly Heineken’s best bott­om-fer­men­ted beer. ”

Jeg må inn­røm­me at det gikk lang tid før det gikk opp for meg at Rabobank fak­tisk var en bank, og ikke “bare” et syk­kel­lag. Kan­skje er det også noen som bare ten­ker på Amstel Gold Race som et syk­kel­ritt, og ikke på Amstel Gold som et øl.

GrolschGrolsch er et gam­melt bryg­ge­ri. Det ble etab­lert i 1615, og der det nest størs­te bryg­ge­ri­et i Neder­land, etter Heine­ken. Det hol­der til i Enschede, omrent 130 km øst for Utrecht. Deres hoved­pro­dukt er et lyst, under­gjæ­ret lager (pils). I 2007 ble Groslch kjøpt av SAB­Mil­ler. SAB­Mil­ler ble etab­lert da det Sør-Afri­kans­ke South Afri­can Brewery (SAB) kjøp­te det USA-baser­te Mil­ler i 2002. Skal jeg ha en neder­landsk pils, vel­ger jeg nok Grolsch frem­for Heine­ken.

Tren­den med hånd­verks­ba­ser­te bryg­ge­ri­er, fra mik­ro og opp til noe stør­re, har også nådd Neder­land. Men mitt inn­trykk er at domi­nan­sen fra indu­stri­bryg­ge­ri­ene har gjort at den­ne tren­den kom sene­re til Neder­land enn til man­ge and­re land.

Hol­der vi oss til The World Atlas of Beer frem­he­ver for­fat­ter­ne Neder­lands tra­di­sjon som han­dels- og sjø­farts­na­sjon. Det er sym­pto­ma­tisk at man har detal­jer­te for­teg­nel­ser over øl som har blitt ski­pet ut gjen­nom neder­lands­ke hav­ner. Vi vet at på 1400-tal­let ble det ski­pet ut sto­re meng­der øl fra Leu­ven (nå i Bel­gia) og Bre­men (Tysk­land). Men vi vet lite om bryg­gin­gen, om hvor­dan ølet var og om drikke­kul­tur.

I det pro­tes­tan­tis­ke nord var drik­king (av alko­hol) sett på som synd og et tegn på men­nes­ke­lig svak­het, mens det i det katols­ke sør ble sett på som Guds gave til men­nes­ke­he­ten for å hjel­pe dem å over­le­ve livets prø­vel­se. Her er det fris­ten­de å site­re Ben­ja­min Frank­lins uttal­sel­se:

Beer is proof that god loves us and wants us to be happy.”

Når noen sier slikt, er det all­tid noen som begyn­ner å under­sø­ke om han vir­ke­lig sa det. Fak­tum kan være en gle­des­dre­per, for det er visst­nok ikke noe bevis for at han noen gang sa det­te. Jeg skal kom­me til­ba­ke til Ben­ja­min Frank­lin litt sene­re under Touren.

På 1970-tal­let for­svant de små, uav­hen­gi­ge kom­mer­si­el­le bryg­ge­ri­ene i Neder­land, som så man­ge and­re ste­der. De få uav­hen­gi­ge bryg­ge­ri­er kopier­te bare de sto­re, indu­stri­bryg­ge­ri­ene. 1975 var star­ten på ny inter­es­se for øl i Neder­land, men det var uav­hen­gi­ge cafe­er som solg­te uvan­lig flaske­øl, i stor grad impor­tert fra Bel­gia. I The World Atlas of Beer frem­stil­les neder­lansk ølkul­tur, eller kan­skje man­gel på sådan, slik:

To most Dutch peop­le, beer is a ritual­ly poured, blond, foam-top­ped drink made bye one of the two glo­bal cor­po­ra­tions with a natio­nal con­nec­tion. Curious beer drin­kers still tend to drink Bel­gi­an.”

Den­ne boken er fra 2012, så ting kan ha utvik­let seg siden den gang. Om utvik­lin­gen av mikro­bryg­ge­ri­er, skri­ver de:

In the 1980s, new microb­reweries emer­ged that rejected the main­stre­am sty­les of the lager coope­ra­tions but also, sad­ly, ignored their tech­ni­cal stan­dards. Yeast infec­tions and other forms of spoi­ling beca­me a rou­ti­ne hazard, as nai­ve owners tried to save money by skim­ping on key pro­duc­tion safe­guards.

In recent years, a new vawe of entre­preneu­ri­al caft breweries has emer­ged, as good at mas­te­ring tech­ni­que as they are at schock­ing the old order…

Dutch craft brewing has a long way to go to catch up with the rest of northern Euro­pe, but at least its ship has now left the har­bour.”

Sli­ke bryg­ge­ri­er når sjel­den ut over sitt loka­le og regio­na­le mar­ked, og de blir i alle fall sjel­den eks­por­tert. De er der­for vans­ke­li­ge å fin­ne fram til hvis man ikke er på ste­det.

ChristoffelBierVi hol­der oss i det sør-vest­re hjør­net av Neder­land. Men vi til­la­ter oss å gå litt uten­for det­te områ­det i jak­ten på godt øl. Det mest typis­ke neder­lands­ke ølet er lager (pils), og jeg tar da med det som i The World Atlas of Beer omta­les som Neder­lands bes­te lager, fra Chris­tof­fel Bier, bryg­get i Roer­mond i Lim­burg, i det sør-øst­re hjør­net, nær gren­sen til Tysk­land. Ølet har navn etter St. Chris­to­pher, skyts­hel­gen for alle rei­sen­de. Så det bør pas­se godt for folk på tur.

Jeg tar også med to and­re øl som får god omta­le i The World Atlas of Beer : De Hemel Gode­lief fra Stads­brou­we­rij De Hemel i Nij­me­gen. Og De Molen fra Hel & Ver­do­me­nis i Bode­gra­ven.

Vi må også ta med ølet Det Prael John­ny, fra Amster­dam. Bryg­ge­ri­et De Prael er sosi­alt entre­pren­rø­skap, en bedrift som anset­ter folk med psy­kis­ke pro­ble­mer. De lager en rek­ke gode øl, om vi skal tro The World Atlas of Beer.

Jeg har fun­net fram til to bryg­ge­ri­er i eller i nær­he­ten av Utrecht, men har ikke fun­net ut så mye om dem.

Ouda­en Bier­brou­we­rij er en bryg­geri­pub gans­ke sen­tralt i Utrecht. Omta­le­ne i RateBe­er tyder på at de sat­ser mer på maten enn på ølet, og at ølet ikke er så vel­dig inter­es­sant.

Et bryg­ge­ri som lig­ger et styk­ke uten­for sen­trum, er Maxi­mus Brou­we­rij. Deres nett­si­der er bare på neder­landsk, så det er begren­set hva jeg får ut av dem. Omta­len i RateBe­er tyder på at det kan være et sted verdt å besø­ke, om man er på de kan­ter.

Nett­ste­det Euro­pean Beer Guide har en side om ste­der i Utrecht som er verdt å besø­ke for ølhun­der.

De som føl­ger TV2s sen­din­ger fra Tour de Fran­ce, vil ha opp­da­get at de to her­re­ne bak deres Kultour-inn­slag, John-Kaa­re Hovers­holm og Finn Erik Rog­nan er gla­de i god mat og godt drik­ke. Etter at de had­de vært i Utrecht og fil­met til årets Tour, spur­te jeg John-Kaa­re Hovers­holm om de had­de fun­net noe godt, lokalt øl mens de var der. Han meld­te til­ba­ke at det had­de de ikke fun­net. Folk drakk mest La Trap­pe, kun­ne han for­tel­le. Det er et øl vi kom­mer til­ba­ke til i mor­gen.

Alle som er gla­de i godt øl, bør sen­de noen var­me tan­ker til Eng­land og til CAMRA: CAM­paign for Real Ale. Den ble star­tet av fire des­il­lu­sjo­nerte menn som en reak­sjon mot at engels­ke bryg­ge­rier på 1960– og 70-tal­let fjer­net seg fra gam­le bryg­geri­tra­di­sjo­ner, og gikk mer og mer over til indu­stri­ell pro­duk­sjon av karak­ter­løst øl. Bryg­ge­ri­ene kjøp­te opp puber eller knyt­tet de til seg i kje­der. Noen had­de en besyn­der­lig tro på at folk umid­del­bart vil­le føle seg hjem­me som i sin “local” hvis alle puber var like, så man­ge puber ble rede­ko­rert for å ha det sam­me utse­ende og det sam­me ølet uan­sett hvor man måt­te være. Det er en slags 1852492929McDo­nald-filo­so­fi anvendt på puber.

Når pube­ne mis­tet sin uav­hen­gig­het, mis­tet også de uav­hen­gige bryg­ge­ri­ene en vik­tig del av sitt mar­ked, og man var inne i en ond sir­kel. Det er omtrent som det nors­ke mat­vare­mar­ke­det: Vi får bare det de sto­re kje­dene vel­ger å ta inn, som gir et kje­de­lig kje­de­ut­valg (har du noen gang tenkt på hva ordet kje­de­lig kom­mer av?). CAMRA har gjort en stor inn­sats for bri­tisk kva­li­tetsøl. De har kjem­pet for loka­le, uav­hen­gige puber som ser­ve­rer øl fra loka­le, uav­hen­gige bryg­ge­rier. CAMRA har fått til mye og har ins­p­irert man­ge i and­re land. De har gitt ut en rek­ke guide­bø­ker og and­re bøker om godt øl. CAMRA var også en av ini­tia­tiv­ta­kerne til og sti­fterne av The Euro­pean Beer Con­su­mers Union (EBCU). Om den renes­san­sen vi i dag ser for hånd­verks­bryg­get kva­li­tets­øl vil­le ha kom­met uten CAMRA, vet vi ikke. Men det var de som star­tet beve­gel­sen.

CAMRA’s Book of Beer Know­led­ge: Essen­ti­al Wis­dom for the Dis­cer­ning Drin­ker er en bok med fak­ta, anek­to­ter etc om øl. Her er mye for den som vil star­te en sam­ta­le om øl, eller hol­de sam­ta­len gåen­de.

184533633XFor den som vil lære mer om øl, anbe­fa­ler jeg The World Atlas of Beer. Som nav­net anty­der, dek­ker den hele ver­den. Den fin­nes på norsk med tit­te­len “Den sto­re ølbo­ken”. Jeg har den engels­ke utga­ven, og hol­der meg til den. Den nors­ke utga­ven har jeg ikke lest, men inn­hol­det bør være det sam­me. Boken er flott illust­rert, slik at det er en fin bok å bla i, og den inn­e­hol­der mye inter­es­sant les­ning. Boken er utgitt i Eng­land. Det er i Euro­pa vi fin­ner de inter­es­sante øl-tra­di­sjo­ne­ne. Bøker utgitt i USA har en tendens til å gi usan­ske bryg­ge­rier stør­re plass enn de for­tje­ner, i alle fall vur­dert i et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv. Den er skre­vet i sam­ar­beid mel­lom en engelsk for­fat­ter (Tim Webb) og en cana­disk for­fat­ter (Step­hen Beaumont), så de kla­rer å behol­de et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv.

The Oxford Com­pa­nion to Beer

Det­te er en refe­ranse­bok for øl fra hele ver­den. Den er orga­ni­sert som et lek­si­kon, med stikk­ord ord­net alfa­be­tisk. Selv om den heter “The Oxford Com­pa­nion …” så er det en USAnsk utgi­velse og der­av litt mer om USAnsk øl enn hva de egent­lig for­tje­ner. Nor­ge er en utkant i så man­ge betyd­nin­ger, og vi har ikke noen inter­na­sjo­nalt kjen­te øl — i alle fall ikke før Nøg­ne Ø begyn­te å mar­kere seg. Men Nor­ge har også fått en side i boken. The Oxford Com­pa­nion er en god refe­ranse­bok som enhver ølhund bør ha. Den kan bestil­les fra Ama­zon US eller Ama­zon UK.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly, PDF & Email