Jeg fikk ingen poeng i Tour manager ved at Rhoan Dennis vant åpningsetappen, for å si det slik. Den norske innsatsen var heller skuffende, men den får vi legge bak oss.
2. etappe er en 166 km lang, helt flat etappe som går fra Utrecht til Zélande. Nederland er flatt (skjønt hele Nederland er ikke så flatt som mange i Norge synes å tro). Men etappen går i flatt terreng ut mot havet, og der kan det være vind. Vi har ofte sett at vind kan føre til splittelser i feltet på flate etapper, så vinden kan komme til å være avgjørende på denne etappen. Men det er ikke meldt mye vind, derimot er det meldt regn. Det er ikke åpenbart at dette kommer til å ende i en massespurt, selv om etappens profil tilsier at feltet vil være samlet. Blir det vind, vil det være viktig å posisjonere seg i feltet, slik at man ikke blir liggende bak en splitt når det går mot finalen.
Det blir fortsatt øl, men i dag holder vi oss unna industriølet. Det har lenge vært hevdet at vin i moderate mengder kan være sunt, selv om det i Norge er særdeles politisk ukorrekt å si noe slikt. I Norge settes det gjerne likhetstegn mellom alkohol og fyll, og det har vanskelig for å synke inn at alkohol kan nytes med moderasjon. Når har man visst kommet til at det kan være bra med litt øl også. Jeg leste for noen år siden i et fransk sykkelmagasin at øl er en utmerket restitusjonsdrikk. De anbefalte omtrent dette etter en treningstur: Drikk vann, ta en dusj og ta en øl. Men nå har man også funnet ut at øl kan redusere risikoen for alzheimer og parkinson. Da bør man drikke godt og trendy øl, for det er visst særlig humle som skal ha slik virkning. Mottoet er åpenbart: “La humla suse”!
Trappistøl er et velkjent begrep for ølentusiaster. Det er øl brygget i et Trappistkloster. Trappistordenen sprang ut av Cistercienserordenen, etter at noen mente at denne var blitt for liberal. Ordenen ble stiftet av abbeden ved de franske La Trappe-klosteret i 1664. Vi kan legge til at Cistercienserordenen ble etablert i 1098 av munker som mente at Benedictinerordenen var blitt for liberal, og som ville være mer tro mot reglene fra den hellige St. Benedict. Det synes som det alltid er noen som vil være mer rettroende enn de rettroende. Men vi skal holde oss til øl, ikke til teologi.
Trappistøl skal være brygget i et Trappistkloster, enten av munkene selv eller under deres overoppsyn. Bryggerivirksomheten skal være sekundær i forhold til klosterlivet. Det heter seg at de skal være “non profit”, og at inntektene skal gå til drift av klosteret og til veldedige formål. For meg høres det ut som en regel om hvordan et eventuelt overskudd skal benyttes, og ikke en regel om at man ikke skal drive med sikte på overskudd. Man skal også arbeide for måtehold og motarbeide alkoholmisbruk, slik sett kan det nesten høres ut som Vinmonopolet. (Og i Norge skal som kjent overskudd fra alkoholomsetning enten gå til staten eller til Avinor for å finansiere flyplasser, samt til det selskapet som har vunnet anbudet om å selge på norske flyplasser.)
Det er en lang tradisjon for ølbrygging i klostere, og Trappistklostere har brygget øl i flere hundre år. På 1900-tallet begynte mange bryggerier, som ikke hadde noen forbindelse med Trappistordenen, å selge sitt øl som Trappistøl. Trappistordenen gjorde flere forsøk på å stoppe dette, og om jeg har oppfattet det rett, vant de fram med et søksmål mot et bryggeri i Gent i 1962.
I 1997 kom åtte trappistklostere sammen og dannet Den internasjonale trappistforeningen. Det var seks belgiske, et nederlandsk og et tysk kloster. Det tyske, Mariawald, har ikke brygget øl siden 1953, så det bryr ikke vi oss om. De laget en logo, som kan brukes på Trappistprodukter, produsert i henhold til de fastsatte regler. Slik fremstår det på en måte mer som en merkeordning enn et egentlig varemerke eller opprinnelsesmerke. Det omfatter ikke bare øl, men også ost og vin. (Jeg har smakt ost fra trappistklostere, men har aldri kommet over noe vin fra noen av dem. Kanskje produserer de bare altervin til internt bruk?) Dette kunne egentlig være utgangspunkt for noen hyggelige varemerkestudier, men det får eventuelt bli til en annen gang.
Trappistøl er ikke en type øl. Så hva slags øl man brygger, varierer fra bryggeri til bryggeri. Det finnes i dag ti trappistbryggerier. Av disse er seks i Belgia, to i Nederland, et i Østerike og et i USA. De fleste forbinder det nok med belgisk øl, og det er i Belgia vi finner de mest kjente trappistbryggeriene.
Vi må et stykke utenfor dagens sykkeltrasé om vi skal finne de to nederlandske trappistbryggeriene. Det nyeste og minste, Zundert, i Abdij Maria Toevlucht, startet sin produksjon i desember 2013 (eller kanskje var det da de fikk Trappist-status.)
Det nederlandske Trappistbryggeriet La Trappe, som egentlig heter Abbey O.L.V. Koningshoeven, men har kalt opp bryggeriet etter det opprinnelige Trappistklosteret La Trappe i Frankrike. Og jeg minner om at da jeg spurte #Kultour-programleder John Kaare Hoversholm om de fant noe interessant øl da de filmet i Utrecht, sa han at mange drakk La Trappe. Abbey O.L.V. Koningshoeven ligger ved Tilburg, sydøst for dagens startby, Utrecht. Så man må velge en litt annen kurs en dagens eatppe om man vil ha med seg dette bryggeriet.
National Geographic har i et spesialnummer en presentasjon av “100 Journeys of a Lifetime”, altså en variant av temaet 100 steder man bør besøke før man dør. En av reisene er til Trappistbryggerier i Belgia. Jeg ser ikke helt poenget, når de samtidig skriver at ingen av dem tar i mot besøkende. Det man kan gjøre i følge National Geographics anbefaling, er å se et kloster fra utsiden og besøke en café i nærheten hvor man kan smake på ølet, og man finner sikkert butikker hvor man kan kjøpe det. Flere av disse klostrene tar i mot besøkende som vil delta i klosterets bønner. Men ikke ølhunder som først og fremst er interessert i bryggeriet.
At Trappistøl bør på listen over drikke man bør ha smakt før man dør, det kan jeg være enig i. Men vi trenger ikke reise til caféer på avsidesliggende steder i Belgia for å gjøre det. Man får kjøpt øl fra fem av de seks belgiske Trappistbryggeriene på Vinmonopolet (det siste, Westvleteren, får man normalt ikke kjøpt andre steder enn på bryggeriet, og da etter en ganske komplisert prosedyre).Jeg tar med denne videoen fra #Kultour 2013, da John Kaare Hoversholm kjøpte Westvleteren øl:
Øl er in, og mange gode puber i Norge kan by på Trappistøl. Jeg har også sett Westvleteren på ølmenyen i noen av de bedre ølpubene i Norge. Men om jeg husker rett, var det til en pris på nær 300 kr for en halvflaske. Det er et godt øl, men så godt er det ikke at det forsvarer den prisen.
Nå er ikke det som National Geographic skriver helt riktig. Så vidt jeg vet kan man besøket det minste av de belgiske Trappistbryggeriene: Achel. Men så til begrunnelsen for å ta hele denne omveien om Belgia: Det nederlandske Trappistbryggeriet La Trappe , tar også i mot besøkende. Ikke bare tar de i mot besøkende, de har også lagt opp sykkelruter rundt klosteret. Men mange av omvisningene ser ut til å være fullbooket lang tid i forveien.
Som nevnt finnes de fleste og de mest kjente Trappistbryggeriene i Belgia. Men ikke minst fordi man faktisk kan besøke La Trappe, valgte jeg å behandle Trappistbryggeriene mens vi er i Nederland.
Det produseres også brennevin i Nederland. Jeg tar sjansen på å utrope Genever til det viktigste nederlandske brennevinet, selv om de også produserer annet — ikke minst mange likører. (Jeg bruker av og til egglikør som saus på enkelte desserter, f.eks. passer det godt på f.eks. bringebær, gjerne med litt vaniljeis. Men det er ikke noe å drikke.) Genever er også kjent under betegnelser som junever, genievre, jenever, jeniever og peket. Genever er et krydret kornbrennevin, og den viktigste smakstilsetningen er einerbær. Jeg antar at det er einerbær som har gitt brennevinet dets navn, altå at einerbær på nederlandsk heter junever, genievre, jenever, jeniever eller noe tilsvarende, altså det samme ordet som det engelske junipher. Men helt sikker er jeg ikke. Det kan være en rekke andre krydder i tillegg til einerbær. Krydderet er tilsatt før siste destillering.
“Oude”, altså gammel, er laget på maltet korn og destillert i “pot stills”, omtrent som whisky, og er lagret 2–3 år på eikefat. “Jonge”, som ikke overraskende betyr ung, er tilsatt nøytralt brennevin og ikke lagret. Det minner litt om forskjellen mellom maltwhisky og blended whisky.
Engelskmennene forsøkte å etterligne den hollandske genever. Man kan si at rent smaksmessig lyktes de ikke helt, men kommersielt lyktes de svært godt. Englands ikke helt vellykkede etterligning av genever er deres gin.
Så kanskje bør man ha et lite glass genever ved siden av ølet før Tour de France forlater Nederland.
Les vins du Tour de France 2015
- Ikke den mest spennende vin-Touren i 2015
- Innledning
- 1. etappe - prolog i Utrecht
- 2. etappe - Utrecht -- Zélande
- 3. etappe — Antwerpen — Huy
- 4. etappe -- Seraing -- Cambrai
- 5. etappe -- Arras — Amiens Métropole
- 6. etappe — Abbeville — Le Havre
- 7. etappe Livarot -- Fougères
- 8. etappe Rennes — Mûr de Bretagne
- 9. etappe Vannes — Plumelec
- 10. etappe Tarbes — La Pierre-Saint-Martin
- 11. etappe Pau — Cauterets — Vallée de Saint-Savin
- 12. etappe Lannemezan — Plateau de Beille
- 13. etappe Muret — Rodez
- 14. etappe Rodez — Mende
- 15. etappe Mende — Valence
- 16. etappe Bourg-de-Péage -- Gap
- 17. etappe Digne-les-Bains -- Pra-Loup
- 18. etappe Gap -- Saint-Jean-de-Maurienne
- 19. etappe Saint-Jean-de-Maurienne -- La Toussuire - Les Sybelles
- 20. etappe Modane Valfréjus — Alpe-d’Huez
- 21. etappe Finale: Sèvres - Grand Paris Seine Ouest -- Paris Champs-Élysées
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.