Les vins du Tour de France 2015 2. etappe Utrecht — Zélande

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Jeg fikk ingen poeng i Tour mana­ger ved at Rho­an Den­nis vant åpnings­etap­pen, for å si det slik. Den nors­ke inn­sat­sen var hel­ler skuf­fen­de, men den får vi leg­ge bak oss.

2. etap­pe er en 166 km lang, helt flat etap­pe som går fra Utrecht til Zélan­de. Neder­land er flatt (skjønt hele Neder­land er ikke så flatt som man­ge i Nor­ge synes å tro). Men etap­pen  går i flatt ter­reng ut mot havet, og der kan det være vind. Vi har ofte sett at vind kan føre til split­tel­ser i fel­tet på fla­te etap­per, så vin­den kan kom­me til å være avgjø­ren­de på den­ne etap­pen. Men det er ikke meldt mye vind, der­imot er det meldt regn. Det er ikke åpen­bart at det­te kom­mer til å ende i en masse­spurt, selv om etap­pens pro­fil til­si­er at fel­tet vil være sam­let. Blir det vind, vil det være vik­tig å posi­sjo­ne­re seg i fel­tet, slik at man ikke blir lig­gen­de bak en splitt når det går mot fina­len.

TdF_2015_02Det blir fort­satt øl, men i dag hol­der vi oss unna indu­stri­ø­let. Det har len­ge vært hev­det at vin i mode­ra­te meng­der kan være sunt, selv om det i Nor­ge er sær­de­les poli­tisk ukor­rekt å si noe slikt. I Nor­ge set­tes det gjer­ne lik­hets­tegn mel­lom alko­hol og fyll, og det har vans­ke­lig for å syn­ke inn at alko­hol kan nytes med mode­ra­sjon. Når har man visst kom­met til at det kan være bra med litt øl også. Jeg les­te for noen år siden i et fransk syk­kel­ma­ga­sin at øl er en utmer­ket resti­tu­sjons­drikk. De anbe­fal­te omtrent det­te etter en tre­nings­tur: Drikk vann, ta en dusj og ta en øl. Men nå har man også fun­net ut at øl kan redu­se­re risi­ko­en for alz­hei­mer og par­kin­son. Da bør man drik­ke godt og tren­dy øl, for det er visst sær­lig hum­le som skal ha slik virk­ning. Mot­to­et er åpen­bart: “La hum­la suse”!

Trappi­støl er et vel­kjent begrep for ølen­tu­si­as­ter. Det er øl bryg­get i et Trappist­klos­ter. Trappist­or­de­nen sprang ut av Cis­ter­ci­enser­or­de­nen, etter at noen men­te at den­ne var blitt for libe­ral. Orde­nen ble stif­tet av abbe­den ved de frans­ke La Trap­pe-klos­te­ret i 1664. Vi kan leg­ge til at Cis­ter­ci­enser­or­de­nen ble etab­lert i 1098 av mun­ker som men­te at Bene­dic­ti­ner­or­de­nen var blitt for libe­ral, og som vil­le være mer tro mot reg­le­ne fra den hel­li­ge St. Bene­dict. Det synes som det all­tid er noen som vil være mer rettro­en­de enn de rettro­en­de.  Men vi skal hol­de oss til øl, ikke til teo­lo­gi.

Trappi­støl skal være bryg­get i et Trappist­klos­ter, enten av mun­ke­ne selv eller under deres over­opp­syn. Bryg­geri­virk­som­he­ten skal være sekun­dær i for­hold til klos­ter­li­vet. Det heter seg at de skal være “non pro­fit”, og at inn­tek­te­ne skal gå til drift av klos­te­ret og til vel­de­di­ge for­mål. For meg høres det ut som en regel om hvor­dan et even­tu­elt over­skudd skal benyt­tes, og ikke en regel om at man ikke skal dri­ve med sik­te på over­skudd. Man skal også arbei­de for måte­hold og mot­ar­bei­de alko­hol­mis­bruk, slik sett kan det nes­ten høres ut som Vin­mono­po­let. (Og i Nor­ge skal som kjent over­skudd fra alko­hol­om­set­ning enten gå til sta­ten eller til Avinor for å finan­siere fly­plas­ser, samt til det sel­ska­pet som har vun­net anbu­det om å sel­ge på nors­ke fly­plas­ser.)

Det er en lang tra­di­sjon for ølbryg­ging i klos­te­re, og Trappist­klos­te­re har bryg­get øl i fle­re hund­re år. På 1900-tal­let begyn­te man­ge bryg­ge­ri­er, som ikke had­de noen for­bin­del­se med Trappist­or­de­nen, å sel­ge sitt øl som Trappi­støl. Trappist­or­de­nen gjor­de fle­re for­søk på å stop­pe det­te, og om jeg har opp­fat­tet det rett, vant de fram med et søks­mål mot et bryg­ge­ri i Gent i 1962.

TrappistlogoI 1997 kom åtte trappist­klos­te­re sam­men og dan­net Den inter­na­sjo­na­le trappist­for­enin­gen. Det var seks bel­gis­ke, et neder­landsk og et tysk klos­ter. Det tys­ke, Maria­wald, har ikke bryg­get øl siden 1953, så det bryr ikke vi oss om. De laget en logo, som kan bru­kes på Trappist­pro­duk­ter, pro­du­sert i hen­hold til de fast­sat­te reg­ler. Slik frem­står det på en måte mer som en merke­ord­ning enn et egent­lig vare­mer­ke eller opp­rin­nel­ses­mer­ke. Det omfat­ter ikke bare øl, men også ost og vin. (Jeg har smakt ost fra trappist­klos­te­re, men har ald­ri kom­met over noe vin fra noen av dem. Kan­skje pro­du­se­rer de bare alter­vin til internt bruk?) Det­te kun­ne egent­lig være utgangs­punkt for noen hyg­ge­li­ge vare­merke­stu­di­er, men det får even­tu­elt bli til en annen gang.

Trappi­støl er ikke en type øl. Så hva slags øl man bryg­ger, varie­rer fra bryg­ge­ri til bryg­ge­ri. Det fin­nes i dag ti trappist­bryg­ge­ri­er. Av dis­se er seks i Bel­gia, to i Neder­land, et i Øste­rike og et i USA. De fles­te for­bin­der det nok med bel­gisk øl, og det er i Bel­gia vi fin­ner de mest kjen­te trappist­bryg­ge­ri­ene.

Vi må et styk­ke uten­for dagens syk­kel­tra­sé om vi skal fin­ne de to neder­lands­ke trappist­bryg­ge­ri­ene. Det nyes­te og mins­te, Zun­dert, i Abdij Maria Toev­lucht, star­tet sin pro­duk­sjon i desem­ber 2013 (eller kan­skje var det da de fikk Trappist-sta­tus.)

Det neder­lands­ke Trappist­bryg­ge­ri­et La Trap­pe, som egent­lig heter Abbey O.L.V. Konings­ho­e­ven, men har kalt opp bryg­ge­ri­et etter det opp­rin­ne­li­ge Trappist­klos­te­ret La Trap­pe i Frank­ri­ke.  Og jeg min­ner om at da jeg spur­te #Kultour-pro­gram­le­der John Kaa­re Hovers­holm om de fant noe inter­es­sant øl da de fil­met i Utrecht, sa han at man­ge drakk La Trap­pe. Abbey O.L.V. Konings­ho­e­ven lig­ger ved Til­burg, syd­øst for dagens start­by, Utrecht. Så man må vel­ge en litt annen kurs en dagens eat­ppe om man vil ha med seg det­te bryg­ge­ri­et.

WIMG_5202_DxO

Natio­nal Geo­grap­hic har i et spe­sial­num­mer en pre­sen­ta­sjon av “100 Jour­neys of a Life­time”, alt­så en vari­ant av tema­et 100 ste­der man bør besø­ke før man dør. En av rei­se­ne er til Trappist­bryg­ge­ri­er i Bel­gia. Jeg ser ikke helt poen­get, når de sam­ti­dig skri­ver at ingen av dem tar i mot besø­ken­de. Det man kan gjø­re i føl­ge Natio­nal Geo­grap­hics anbe­fa­ling, er å se et klos­ter fra utsi­den og besø­ke en café i nær­he­ten hvor man kan sma­ke på ølet, og man fin­ner sik­kert butik­ker hvor man kan kjø­pe det. Fle­re av dis­se klost­re­ne tar i mot besø­ken­de som vil del­ta i klos­te­rets bøn­ner. Men ikke ølhun­der som først og fremst er inter­es­sert i bryg­ge­ri­et.

At Trappi­støl bør på lis­ten over drik­ke man bør ha smakt før man dør, det kan jeg være enig i. Men vi tren­ger ikke rei­se til café­er på avsi­des­lig­gen­de ste­der i Bel­gia for å gjø­re det. Man får kjøpt øl fra fem av de seks bel­gis­ke Trappist­bryg­ge­ri­ene på Vin­mono­po­let (det sis­te, Westv­le­te­ren, får man nor­malt ikke kjøpt and­re ste­der enn på bryg­ge­ri­et, og da etter en gans­ke kom­pli­sert prosedyre).Jeg tar med den­ne video­en fra #Kultour 2013, da John Kaa­re Hovers­holm kjøp­te Westv­le­te­ren øl:

Øl er in, og man­ge gode puber i Nor­ge kan by på Trappi­støl. Jeg har også sett Westv­le­te­ren på ølme­ny­en i noen av de bed­re ølpu­be­ne i Nor­ge. Men om jeg hus­ker rett, var det til en pris på nær 300 kr for en halv­flas­ke. Det er et godt øl, men godt er det ikke at det for­sva­rer den pri­sen.

Nå er ikke det som Natio­nal Geo­grap­hic skri­ver helt rik­tig. Så vidt jeg vet kan man besø­ket det mins­te av de bel­gis­ke Trappist­bryg­ge­ri­ene: Achel. Men så til begrun­nel­sen for å ta hele den­ne omvei­en om Bel­gia: Det neder­lands­ke Trappist­bryg­ge­ri­et La Trap­pe , tar også i mot besø­ken­de. Ikke bare tar de i mot besø­ken­de, de har også lagt opp syk­kel­ru­ter rundt klos­te­ret. Men man­ge av omvis­nin­ge­ne ser ut til å være full­book­et lang tid i for­vei­en.

Som nevnt fin­nes de fles­te og de mest kjen­te Trappist­bryg­ge­ri­ene i Bel­gia. Men ikke minst for­di man fak­tisk kan besø­ke La Trap­pe, valg­te jeg å behand­le Trappist­bryg­ge­ri­ene mens vi er i Neder­land.

Det pro­du­se­res også brenne­vin i Neder­land. Jeg tar sjan­sen på å utro­pe Gene­ver til det vik­tigste neder­landske brenne­vi­net, selv om de også pro­du­se­rer annet — ikke minst man­ge likø­rer. (Jeg bru­ker av og til egg­li­kør som saus på enkel­te des­ser­ter, f.eks. pas­ser det godt på f.eks. bringe­bær, gjer­ne med litt vanilje­is. Men det er ikke noe å drik­ke.) Gene­ver er også kjent under beteg­nel­ser som june­ver, geni­evre, jene­ver, jenie­ver og peket. Gene­ver er et kryd­ret korn­brenne­vin, og den vik­tigste smaks­til­set­nin­gen er einer­bær. Jeg antar at det er einer­bær som har gitt brenne­vi­net dets navn, altå at einer­bær på neder­landsk heter june­ver, geni­evre, jene­ver, jenie­ver eller noe til­sva­rende, alt­så det sam­me ordet som det engels­ke junip­her. Men helt sik­ker er jeg ikke. Det kan være en rek­ke and­re kryd­der i til­legg til einer­bær. Kryd­de­ret er til­satt før sis­te destil­le­ring.

Oude”, alt­så gam­mel, er laget på mal­tet korn og destil­lert i “pot stills”, omtrent som whis­ky, og er lag­ret 2–3 år på eike­fat. “Jon­ge”, som ikke over­ras­kende betyr ung, er til­satt nøy­tralt brenne­vin og ikke lag­ret. Det min­ner litt om for­skjel­len mel­lom malt­whisky og blen­ded whis­ky.

Engelsk­men­nene for­søkte å etter­ligne den hol­landske gene­ver. Man kan si at rent smaks­mes­sig lyk­tes de ikke helt, men kom­mer­si­elt lyk­tes de svært godt. Eng­lands ikke helt vel­lyk­kede etter­lig­ning av gene­ver er deres gin.

Så kan­skje bør man ha et lite glass gene­ver ved siden av ølet før Tour de Fran­ce for­la­ter Neder­land.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email