Les vins du Tour de France 2015 3. etappe — Antwerpen — Huy

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Jeg så bare slut­ten på gårs­da­gens etap­pe. Jeg har lest at Alex­an­der Kristoff ble hind­ret av Vin­cen­zo Niba­lis velt, og at fel­tet ble split­tet i vin­den og at reg­net skap­te dra­ma­tikk. Jeg har ikke sett så mye om hva som egent­lig skjed­de med Edvald Boa­sson Hagen, men jeg har fått med meg at han var involvert i en velt. Uan­sett, de som ikke har ambi­sjo­ner i sam­men­dra­get, hel­ler ikke om grønn trøye, kan syn­ge: Du skal få en dag i mårå (som nå er i dag), som rein og ubrukt står. Med blan­ke ark og farge­stif­ter tell. Ny dag og nye sjan­ser.

3. etap­pe star­ter i hav­ne- og dia­mant­byen Ant­wer­pen, og ender med bak­ken Mur de Huy. Mur de Huy er et av man­ge eksemp­ler på at selv om Bel­gia ikke kan by på høye fjell, så kan de by på har­de bak­ker. Det er en bak­ke på ca 1,2 km, men en gjen­nom­snitts­stig­ning på 10%. Noen ste­der er det 17%, og det aller brat­tes­te ste­det skal være 26%. Bak­ken er nær­me­re beskre­vet i boken Moun­tain High. Det­te er van­lig avslut­ning i klas­si­ke­ren Flèche Wallon­ne. De fles­te spur­ter­ne vil ikke ha en sjans opp den­ne bak­ken. Det­te er en bak­ke for en ryt­ter som har kraft igjen til en bak­kespurt.

Etap­pen er på 159,5 km, og må kun­ne karak­te­ri­se­res som små­kupert. Ut fra pro­fi­len er det­te en etap­pe hvor det er lett å ten­ke at en brudd kan gå inn. Men det skjer nep­pe så tid­lig i rit­tet. Det­te er den førs­te etap­pen i årets tour hvor det deles ut klatre­po­eng, så de som øns­ker å kun­ne ikle seg klatre­trøy­en for en peri­ode, vil ha en del å kjø­re for her. Fabi­an Can­cel­la­ras ledel­se er på ingen måte trygg, så her kan det også bli kamp om den gule trøy­en.

TdF_2015_03WIMG_5199_DxOVi er i Bel­gia, ver­dens mest spen­nen­de øl-land. Litt øst for start­byen Ant­wer­pen fin­ner vi klos­te­ret og bryg­ge­ri­et West­mal­le. Det er et trappist-bryg­ge­ri. Vi var inn­om Trappist­bryg­ge­ri­er til and­re etap­pe, så jeg skri­ver ikke mer om dis­se bryg­ge­ri­ene gene­relt i dag.

West­mal­le bryg­ger tre typer øl: Dub­bel, Tri­pel og Extra. Dub­bel og Tri­pel sel­ges kom­mer­si­elt, blant annet på Vin­mono­po­let. Deres Tri­pel er en av mine favo­rit­ter. Men det er et sterkt øl: 9,5%. Det er et godt, og over­ras­ken­de lett­drik­ke­lig øl til å være så sterkt. Så her skal man være litt for­sik­tig. Man­ge bryg­ge­ri­er bryg­ger Tri­pel, men West­mal­le er så vidt jeg vet det opp­rin­ne­li­ge, og i alle fall klas­si­ke­ren når det gjel­der den­ne ølty­pen.

Extra bryg­ges bare to gan­ger i året, og drik­kes i klos­te­ret av mun­ke­ne og gjes­ter. Bryg­ge­ri­et er, som de fles­te and­re trappist­bryg­ge­ri­er, ikke åpent for besø­ken­de.

WIMG_5190_DxODet nyes­te av de bel­gis­ke Trappi­stø­le­ne er Mont des Cats. De bryg­get øl i tid­li­ge­re tider, men had­de ikke bryg­get øl siden 1905. Det var oste­pro­duk­sjon som var klos­te­rets hoved­inn­tekts­kil­de. Men de beslut­tet å ta opp igjen ølbryg­gin­gen. Ølet bryg­ges etter gam­mel opp­skrift. Men de bryg­ger det ikke selv. I litt vans­ke­li­ge øko­no­mis­ke tider, vil­le de ikke fore­ta den inves­te­rin­gen det vil­le være å byg­ge opp et eget bryg­ge­ri. Det bryg­ges av Chi­may. Men de insis­te­rer selv på at det er et ekte trappi­støl. Mont des Cats er et trappist­klos­ter, og ølet bryg­ges i et trappist­klos­ter etter de reg­ler som gjel­der for trappi­støl.

waterloo-strong-darkDet er i år 200 år siden sla­get ved Water­loo, hvor Napo­le­on gikk på sitt ende­li­ge neder­lag 18. juni 1815. De har nylig blitt mar­kert, blant annet med rekon­struk­sjon av sla­get. Water­loo lig­ger et styk­ke syd for Brus­sel, og etap­pen er ikke inn­om Water­loo. Men vi kan benyt­te anled­nin­gen til å ta med ølet Water­loo.  Det fin­nes to utga­ver, Water­loo Strong Dark og Water­loo Trip­le Blond. Det­te er to van­li­ge typer bel­gisk øl, Brun og Blond. “Blond” er den bel­gis­ke ver­sjo­nen av “pale ale”, et over­gjæ­ret, gans­ke lyst øl. Ølet bryg­ges av det bel­gis­ke Bras­se­rie Bocq, som bryg­ger en rek­ke ølty­per, som Blan­che de Namur og Gau­loi­se. Bas­se­rie du Bocq er et av de stør­re, uav­hen­gi­ge bel­gis­ke bryg­ge­ri­ene.

Litt om ordet bras­se­rie. Det er det frans­ke ordet for bryg­ge­ri. Det var visst­nok ølbryg­ge­re fra Alsa­ce som åpnet res­tau­ran­ter med bryg­ge­ri, eller det vi i dag vil­le ha kalt bryg­geri­pu­ber. De etab­ler­te seg også i Paris, som gjor­de at bras­se­ri ble beteg­nel­sen på en type res­tau­ran­ter (som ikke nød­ven­dig­vis bryg­ger sitt eget øl).

Vi har vært inn­om Trappist­bryg­ge­ri­ene. Men det fin­ne man­ge uli­ke “klos­terøl”. Klost­rene var også verts­hus hvor rei­sende kun­ne få over­nat­ting og mat — og selv­føl­ge­lig øl. Noen klost­re var kjent for sitt gode øl. Jeg lar den­ne mun­ken, teg­net av min far­far, som også het Olav Tor­vund, da han var 15 år gam­mel (han har sik­kert teg­net den etter en annen teg­ning), repre­sen­tere de ølbryg­gende mun­ker. Mun­ken er åpen­bart for­nøyd med sitt pro­dukt.

WIMG_6378_DxOFor man­ge av bryg­ge­ri­er er det bare nav­net som fort­satt har noe med klos­ter å gjø­re. Uten­for­stå­en­de bryg­ge­ri­er har over­tatt pro­duk­sjo­nen og nav­net.

grimbergen-blondEt kjent eksem­pel er Grim­ber­gen. Mun­ker i Nor­ber­ti­ner­klos­te­ret litt nord for Brus­sel, star­tet å bryg­ge øl i 1128. De ble kjent for sin gjest­fri­het og for sitt øl.  Da Frank­ri­ke inva­der­te Bel­gia på slut­ten av 1700-tal­let, steng­te de klost­re­ne. Da stan­set også ølbryg­gin­gen. Sene­re ble klos­te­ret gjen­opp­ret­tet, men de fort­sat­te ikke med ølbryg­ging. Mun­ke­ne kjøp­te sitt øl fra loka­le bryg­ge­ri­er.

I 1958 kon­tak­tet Brou­we­rij Maes klos­te­ret, og spur­te om de kun­ne mar­keds­føre et mørkt øl de had­de utvik­let under nav­net “Grim­ber­gen”. Fram til 1978 ble ølet bryg­get i Water­loo. Sene­re ble pro­duk­sjo­nen flyt­tet til Brou­we­rij van Alken i Alken. Maes ble over­tatt av Heine­ken i 2008, og vare­mer­ket “Grim­ber­gen” ble solgt til Carls­berg. Men Heine­ken fikk en lang­va­rig lisens til å sel­ge øl under nav­net Grim­ber­gen i Bel­gia. Øl som sel­ges under nav­net Grim­ber­gen uten­for Bel­gia er bryg­get hos Kro­nen­bourg i Stras­bourg, gans­ke fjer­net fra noe bel­gisk klos­ter. Når de kal­ler det klos­terøl, “Bié­re d’Abbaye”, med års­tal­let 1128, er det en “sann­het” med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. På det Grim­ber­gen-ølet jeg fra tid til annen kjø­per i Frank­ri­ke, som er bryg­get i Stas­bourg, står det: “Brassée dans la tra­dition de l’Abbaye”, alt­så “bryg­get i klos­te­rets tra­di­sjon”. Hel­ler ikke det kan sies å være helt sant. Men skal man ha øl fra et av de sto­re indu­stri­bryg­ge­ri­en, som de ofte sel­ger fra fat i puber og barer, da synes jeg at Grim­ber­gen er blant de bed­re. På frans­ke fly­plas­ser får man ofte val­get mel­lom Heine­ken og Grim­ber­gen, og da fore­trek­ker jeg uten tvil Grim­ber­gen.

AffligemBlondAff­li­gem er et annet “klos­terøl” som ikke bryg­ges i et klos­ter. Klos­te­ret Aff­li­gem ble etab­lert i 1074, og lig­ger i dagens Bel­gia. Det er doku­men­tert at det ble bryg­get øl i 1129, og ølbryg­gin­gen ved­var­te i noen hund­re år. Uhel­dig­vis had­de klos­te­ret en meget stra­te­gisk belig­gen­het på en høy­de, som gjor­de at det fle­re gan­ger ble øde­lagt i kri­ger.  Etter den frans­ke revo­lu­sjon, vil­le de frans­ke myn­dig­he­ter avskaf­fe den katols­ke kir­kens makt. De steng­te klost­re og beslag­la deres eien­dom. Når man ser på hvil­ke eien­dom­mer den katols­ke kir­ke og klost­re had­de, ser man at det nok ikke bare var reli­giø­se grun­ner til at verds­li­ge hers­ke­re tok opp kam­pen med den katols­ke kir­ken og dens insti­tu­sjo­ner. Klos­te­ret ble stengt i 1796. I 1868 ble det som var igjen av klos­te­ret kjøpt av noen mun­ker, som gjen­opp­byg­get det. I 1885 had­de de star­tet ølbryg­ging, og klos­te­ret var gjen­opp­byg­get i 1887. Bryg­gin­gen fort­sat­te til 1940, da bryg­ge­ri­et led sam­me skjeb­ne som en del and­re bryg­ge­ri­er: Etter Bel­gias kapi­tu­la­sjon, ble de tvun­get til å gi fra seg kob­ber­kje­le­ne til den tys­ke okku­pa­sjons­mak­ten, som treng­te kob­be­ret til sin våpen­in­du­stri.

I 1956 star­tet de å sam­ar­bei­de med det lil­le, loka­le bryg­ge­ri­et De Smedt. I dag bryg­ges Aff­li­gem av De Smedt, i nært sam­ar­beid med mun­ke­ne i klos­te­ret. Klos­te­ret eier vare­mer­ket Aff­li­gem, og må god­kjen­ne alle end­rin­ger, nye ølty­per m.m. Men bryg­ge­ri­et De Smedt eies nå av Heine­ken, som står for mar­keds­fø­ring og dis­tri­bu­sjon av Aff­li­gem.

Leffe_blondEt av de mest kjen­te bel­gis­ke “klos­terøl” er Lef­fe. Klos­te­ret ble etab­lert i 1152, i nær­he­ten av Namur i Val­lo­nia (den fransk­språk­li­ge delen av Bel­gia). Som i så man­ge and­re klost­re, bryg­get man øl, for en stor del basert på ingre­di­en­ser som voks­te vilt i nær­he­ten av klos­te­ret. Som så man­ge and­re klost­re har det blitt øde­lagt og gjen­opp­byg­get man­ge gan­ger i his­to­ri­en. Etter den frans­ke revo­lu­sjo­nen ble klos­te­ret øde­lagt og for­latt. I 1902 kom mun­ker til­ba­ke til klos­te­ret. I 1952 ble ølbryg­gin­gen gjen­opp­tatt i sam­ar­beid med det flams­ke bryg­ge­ri­et Loot­vo­et. Bryg­ge­ri­et ble sene­re kjøpt av Inter­brew, som er en del av ver­dens størs­te bryggeri­kon­sern, Anheu­ser-Busch InBev, som er basert i Bel­gia. I dag bryg­ges alt Lef­fe øl av Stel­la Artois i Leu­ven. Men Leffe­klos­te­ret får fort­satt royal­ty av sal­get.

WIMG_5195_DxOOm noen synes det skul­le bli litt vel mye klos­ter og prek­tig­het rundt det­te ølet, så kan vi ta med at Bel­gia også byr på øl som “Duvel”,  “Satan”, og man­ge and­re til­sva­ren­de øl.

WIMG_5196_DxOSkul­le man mene at ølen­tu­si­as­te­nes jakt på det gode øl blir som rid­der­nes jakt etter den hel­li­ge gral, da har Bel­gia et øl for dem også.

Bladet Lande­vei had­de før Flan­dern Rundt i 2014 en ølguide for det­te rit­tet, som anbe­fa­les til ølgla­de syk­kel­en­tu­si­as­ter, eller syk­len­de ølhun­der. Se også den­ne ølguid­en til Arden­ner­klas­sike­rene. Jeg tar også med Beer­cy­cling, som orga­ni­se­rer syk­kel­tu­rer fra pint A to pint B, alt­så bel­gisk øl. Jeg tror jeg må bli med på en av deres turer en gang.

Detroit_BelgiumBeerSelv om det ver­ken har noe med Tour de Fran­ce eller bel­gisk øl å gjø­re, ble jeg fris­tet til å ta med den­ne. Detroit bikes er i føl­ge den­ne artik­ke­len i Momen­tum Mag, Nord-Ame­ri­kas størs­te syk­kel­pro­du­sent. Det er litt inter­es­sant at den størs­te syk­kel­pro­du­sen­ten lig­ger i den byen som i åre­vis har vært kjent som USAs bil­by nr. 1. Bil­in­du­stri­en var så domi­ne­ren­de at byen ble kalt Motor­town, eller i kort­ver­sjon Motown. Men en liten for­bin­del­se skal vi kla­re å lage. Detroit er et fransk navn, fra den tiden da det­te var et fransk områ­de. Det frans­ke ordet détroit betyr sund, eller stre­de. Detroi­tel­ven ble kalt le détroit du lac Érié, som betyr noe slikt Erie­sjø­st­re­det. Byen Detroit ble grunn­lagt av den frans­ke even­ty­re­ren Antoi­ne Lau­met de La Mothe, sieur de Cadil­lac. At byens grunn­leg­ger fikk en bil opp­kalt etter seg, er ikke over­ras­ken­de. Men glo­ri­en og helte­sta­tu­sen har blek­net en del i de sene­re år, og i dag blir han omtalt som en av de størs­te skur­ker i “La nou­vel­le Fran­ce”.

Cadil­lac er et områ­de i Bor­deaux, i den delen som kal­les l’Entre-deux-Mers, en beteg­nel­se som er gans­ke mis­vi­sen­de. Det betyr mel­lom to hav, men det lig­ger mel­lom to elver: Garon­ne og Dor­dog­ne. De pro­du­se­rer i hoved­sak søt hvit­vin. Men vi åpner ikke den vinen før Tour de Fran­ce even­tu­elt kom­mer dit et år.

Selv om ølet “Fat tire” bryg­ges av noe som kal­ler seg “New Bel­gi­um Brewing”, så er det et bryg­ge­ri i USA, og alt­så ikke mer bel­gisk enn f.eks. Nøg­ne Øs “Por­ter” er engelsk.

I Brus­sel plan­leg­ges det nå et “øltem­pel” i den gam­le børs­byg­nin­gen, like­ve ved Grand Place. I slut­ten av mai var en dele­ga­sjon fra Brus­sel i Bor­deaux, for å se på det som skal bli Cité des civi­li­sa­tions du vin, som er for­bil­det for det som plan­leg­ges i Brus­sel. Jeg har ikke sett noen tids­plan for når det­te øltem­pel­et, eller når ølmu­se­et skal være fer­dig. Men kan­skje får Brus­sel en ny attrak­sjon om ikke så alt for len­ge. De opp­lys­nin­ge­ne jeg har, har jeg fra en artik­kel i La Revue du Vin de Fran­ce.

 Bøker om øl

184533633XFor den som vil lære mer om øl, anbe­fa­ler jeg The World Atlas of Beer. Som nav­net anty­der, dek­ker den hele ver­den. Den fin­nes på norsk med tit­te­len “Den sto­re ølbo­ken”. Jeg har den engels­ke utga­ven, og hol­der meg til den. Den nors­ke utga­ven har jeg ikke lest, men inn­hol­det bør være det sam­me. Boken er flott illust­rert, slik at det er en fin bok å bla i, og den inn­e­hol­der mye inter­es­sant les­ning. Boken er utgitt i Eng­land. Det er i Euro­pa vi fin­ner de inter­es­sante øl-tra­di­sjo­ne­ne. Bøker utgitt i USA har en tendens til å gi usan­ske bryg­ge­rier stør­re plass enn de for­tje­ner, i alle fall vur­dert i et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv. Den er skre­vet i sam­ar­beid mel­lom en engelsk for­fat­ter (Tim Webb) og en cana­disk for­fat­ter (Step­hen Beaumont), så de kla­rer å behol­de et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv.

The Oxford Com­pa­nion to Beer

Det­te er e n refe­ranse­bok for øl fra hele ver­den. Den er orga­ni­sert som et lek­si­kon, med stikk­ord ord­net alfa­be­tisk. Selv om den heter “The Oxford Com­pa­nion …” så er det en USAnsk utgi­velse og der­av litt mer om USAnsk øl enn hva de egent­lig for­tje­ner. Nor­ge er en utkant i så man­ge betyd­nin­ger, og vi har ikke hatt noen inter­na­sjo­nalt kjen­te øl — i alle fall ikke før Nøg­ne Ø begyn­te å mar­kere seg. Men Nor­ge har også fått en side i boken. The Oxford Com­pa­nion er en god refe­ranse­bok som enhver ølhund bør ha. Den kan bestil­les fra Ama­zon US eller Ama­zon UK.

Mine hoved­kil­der til infor­ma­sjon om bel­gisk øl.

Michael Jackson’s Great Beers of Belgium

For bel­gisk øl spe­si­elt er den­ne boken av øl– og whis­ky­kjen­ne­ren Michael Jack­son (nei, det er ikke musi­ke­ren) mitt første­valg. Den gir en god intro­duk­sjon til øl gene­relt. Ølet er delt inn etter type. Boken er vel­in­for­mer­mert og vel­skre­vet. Kjøp den fra Ama­zon US eller Ama­zon UK.

 

Good Beer Guide Belgium

Hvis man skal rei­se til Bel­gia for å utfors­ke bel­gisk øl er det­te den boken man bør ha. Den er skre­vet av Tim Webb, en av for­fat­ter­ne av The World Atlas of Beer.  Den er orga­ni­sert med en inn­led­ning med prak­tisk reise­in­for­ma­sjon. Men den er sær­lig ret­tet mot et bri­tisk pub­li­kum, så opp­lys­nin­ger om hvor­dan man rei­ser dit, er kan­skje ikke så nyt­tig for oss nord­bo­ere. Opp­lys­nin­ger om bel­giske ølsti­ler, om bryg­ge­rier, ølba­rer og butik­ker med godt utvalg av øl, det kan vi alle ha gle­de av. Bestill fra Ama­zon UK.

 100 Bel­gian beers to try before you die

Det­te er en bok utgitt av bri­tiske CAMRA. Cam­paign for Real Ale. Den­ne orga­ni­sa­sjo­nen, som jeg først hør­te om på 70-tal­let da en god venn stu­derte i Eng­land, har en god del av æren for at det gode hånd­verksø­let har fått en renes­sanse, og ikke ble full­sten­dig for­trengt av stan­dar­di­sert indu­striøl. Tit­te­len er gans­ke selv­for­kla­rende: Her har de valgt ut 100 bel­giske øl som de omta­ler nær­mere, og som i føl­ge for­fat­terne bør prø­ve (ingen grunn til å mot­si dem der). Jeg har i stor grad latt den­ne boken guide meg gjen­nom bel­gisk øl, og har hen­tet utfyl­lende infor­ma­sjon i de and­re bøke­ne som nev­nes her. Bestill fra Ama­zon UK.

All Bel­gian Beers

Det­te er nære­mest en kata­log over bel­gisk øl, med to sider til hvert øl (en side tekst pluss bil­de). Boken et tre­språk­lig: Flamsk, Fransk og Engelsk. Den er et greit opp­slags­verk, men ikke det man vel­ger som en intro­duk­sjon til bel­gisk øl. Bestill fra Ama­zon UK.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email