Les vins du Tour de France 2015 4. etappe — Seraing — Cambrai

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Syk­kel er risiko­sport. Velt og kræsj er en del av spor­ten. Men sli­ke velt som vi så i går, det vil vi helst slip­pe å se fler av. Far­ten var stor, og man­ge gikk ned. Syk­lis­ter er ikke ping­ler. Fabi­an Can­cel­la­ra full­før­te etap­pen med brudd i ryg­gen, og Daryl Impey med bruk­ket krave­ben. Ingen av dem star­ter i dag. Greg Hen­der­son har måt­tet sy et sår i hof­ten, og har bruk­ket et ribben. Men avgjø­rel­sen om hvor­vidt han skal fort­set­te eller ikke, ble utsatt til i dag. Det er nok også and­re som etter nær­me­re under­sø­kel­se og en søvn­løs og smerte­full natt kom­mer til at de ikke kan fort­set­te.

Den­ne video­en, fra en Orica Gree­nEd­ge meka­ni­ker med GoPro kame­ra, gir et annet bil­de av kao­set enn det vi ser på van­li­ge TV-bil­der:

På fransk TV sa Chris­ti­an Pru­hom­me at det var en lett avgjø­rel­se å stan­se rit­tet da de gjor­de det, og det var begrun­net i hen­sy­net til ryt­ter­nes sik­ker­het. Det var så man­ge involvert og så man­ge ska­de­de i vel­ten, at alle ambu­lan­ser og alt helse­per­so­nell var opp­tatt med å ta hånd om de som var ska­det. Det vil­le være ufor­svar­lig å fort­set­te etap­pen uten å ha noen av dis­se til­gjen­ge­lig.

I dag skal ryt­ter­ne syk­le bro­stein, noe som kan gi ny dra­ma­tikk.

4. etap­pe star­ter i Bel­gia, og tar oss inn i Frank­ri­ke. Den er lang, 223,5 km. Her skal syk­lis­te­ne igjen få prø­ve seg på noen av bro­steins­par­ti­ene fra Paris — Rou­baix. Det er i alt syv bro­steins­par­ti­er på til sam­men ca 13 km. Man syk­let også noen bro­steins­par­ti­er i fjor, og det var her Chris Froo­me kræ­sjet og måt­te bry­te touren. Vi får håpe at det ikke skjer i år. Men bro­stein er ikke et under­lag som pas­ser for let­te klat­re­re, så en del dra­ma­tikk må vi reg­ne med også i år.

TdF_2015_04Bel­gia er ver­dens mest inter­es­san­te ølland. Men vi skal den­ne gan­gen også en tur inn­om bel­gisk vin.

Bel­gier­ne fin­ner på mye rart med øl. Noen gan­ger er det vel­lyk­ket, and­re gan­ger ikke. Jeg synes at mye av det Lam­bic-baser­te frukt­ølet kan være godt. Linde­man lager fle­re sli­ke. Man må bare null­stil­le seg, og ikke ten­ke på det som øl, men hel­ler som en ølba­sert, frisk som­mer­drikk. Eple, bringe­bær og fers­ken er mine favo­rit­ter. Et annet øl (fra en annen pro­du­sent), smak­satt med sjo­ko­la­de, var ikke vel­lyk­ket. Jeg kjøp­te en flas­ke, åpnet den og sjen­ket i to glass: Et til min dat­ter og et til meg. Vi tok en slurk hver, og hel­te ut res­ten.

WIMG_5191_DxOLef­fe har lan­sert et øl smak­satt med hvit­vin, “Lef­fe. Des Vig­nes”. Hvis jeg skal være helt ærlig, jeg synes ikke at det var en vel­lyk­ket kom­bi­na­sjon. Jeg kjøp­te en six-pack for å tes­te det. Jeg tror ikke jeg kom­mer til å kjø­pe fle­re. Noen hev­der at smak og behag ikke skal dis­ku­te­res. Det er jeg selv­sagt helt uenig i, ellers had­de jeg ikke skre­vet en serie som den­ne. At man må aksep­te­re at folk har uli­ke menin­ger, det er noe at helt annet. Men jeg synes ikke de uli­ke sma­ke­ne i det­te ølet står godt til hver­and­re.

Etap­pen er inn­om Namur, hoved­sta­den i Wallo­nia. Vi har len­ge hatt et godt sam­ar­beid med Uni­ver­si­tett i Namur, så jeg har besøkt ste­det en del gan­ger. Men det går jeg ikke nær­me­re inn på. Der­imot vil jeg nok en gang inn­om ølet Blan­che de Namur. Det er et lyst hvete­øl, og skal jeg være ærlig, er ikke det den ølty­pen jeg plei­er å fore­trek­ke.

Vi skan­di­na­ver har en sær­lig til­knyt­ning til Namur, selv om de fær­reste er klar over det­te. Dron­ning Blan­ka av Namur, også kjent som Bian­ca, eller Blance de Namur som hun het på fransk, var gift med kong Mang­nus VII og var dron­ning i Sve­rige og Nor­ge fra 1335. Hun var mor til Haa­kon VI Mag­nus­son, den sis­te av de gam­mel­norske kon­ger. Han gif­ter seg med danke­kon­gen Vald­mar Atter­dags dat­ter, Mar­grete, som sene­re skal for­ene Nor­ge, Sve­rige og Dan­mark i Kal­mar-unio­nen. Men det er en annen his­to­rie. Vi har Dron­ning Blan­cas vei på Bygd­øy i Oslo, Dron­ning Blan­cas gate i Tøns­berg og Blan­cas gate i Stav­an­ger. Alle har navn etter Dron­ning Blan­ka av Namur.

Vi kan også ta med at Mag­nus VIIs mor­far og mor­mor var kong Haa­kon V og dron­ning Eufe­mia. Så vi kan kla­re å få en link til dagens elen­di­ge syk­kel­for­hold i Bjør­vi­ka. Skjønt mid­del­al­de­rens kon­ge­li­ge skal ikke hol­des ansvar­li­ge for hva dagens poli­ti­ke­re har gjort i deres navn. Og det vi i alle fall kan være sik­re på: De vei­er som ble byg­get i deres tid, ble ikke byg­get for biler.

Jeg må bare inn­røm­me at jeg ikke har smakt bel­gisk vin. Den er nep­pe lett å få tak i uten­for Bel­gia, kan­skje er den ikke så lett å få tak i i Bel­gia hel­ler. Alt byg­ger på en serie artik­ler “Decouvrir le vin de Bel­gi­que” i det frans­ke vin­bla­det La Revue du Vins de Fran­ce. (Mer i papir­ut­ga­ven enn på nett.) Etter pla­nen kom­mer jeg til å syk­le gjen­nom Bel­gia sene­re i som­mer, og vil se om det gir seg en mulig­het til å sma­ke noe av den bel­gis­ke vinen. Men det vil først være etter at Tour de Fran­ce er over for i år.

Vin­pro­duk­sjon i Bel­gia star­tet for alvor på 1990-tal­let. I 1997 ble det etab­lert AOP og IGP områ­der. Det er 90 vin­pro­du­sen­ter, med til sam­men 150 hek­tar vin­mark. Av hvi­te dru­er dyr­kes sær­lig Char­don­nay, Pinot Gris, Pinot Blanc, Auxer­rois, Mül­ler-Thur­gau og Joha­ni­ter. Røde dru­er er Pinot noir og Régent. 40% av vinen som pro­du­se­res er mus­se­ren­de, 40% hvit (stil­le) og 20% rød.

Dagens etap­pe går gjen­nom områ­det for Vin mosseaux Cré­mant de Wallo­nie og det del­vis over­lap­pen­de Côtes de Sam­b­re et Meuse. Av pro­du­sen­ter som nev­nes som er i nær­he­ten av dagens etap­pe, er La Coo­pé­ra­ti­ve de vin de Liè­ge nær star­ten. Vide­re Château Bon Baron og Châteaux de Bio­ul, som beg­ge lig­ger syd for Namur, samt Vig­nob­le des Agai­ses.

Til 1. etap­pe skrev jeg at det dess­ver­re ikke er helt sant at Ben­ja­min Frank­lin sa “Beer is proof that god loves us and wants us to be happy”. Der­imot skrev han det­te om vin:

Behold the rain which descends from hea­ven upon our viney­ards, the­re it enters the roots of the vines, to be changed into wine, a con­stant proof that God loves us, and loves to see us happy.”

Og det er minst like bra.

Selv om vi rei­ser inn i Frank­ri­ke, er vi for langt nord til å fin­ne vin. Så det blir fort­satt øl.

Vi er i regio­nen Nord pas de Calais. Det­te er et områ­de med en rik ølkul­tur. 18. juli 2013 ved­tok det frans­ke Sena­tet å gi øl sta­tus som “patri­moi­ne cul­tu­rel, gastro­no­mi­que et pay­sa­ger proté­gé de la Fran­ce”, alt­så som en del av den beskyt­te­de kul­tu­rel­le, gastro­no­mis­ke og land­skaps­mes­si­ge kul­tur­arv i Frank­ri­ke. Hva som even­tu­elt er den prak­tis­ke kon­se­kvens av at ølbryg­ging har fått slik sta­tus, det vet jeg ikke.

For 100 år siden var det omtrent 2.000 bryg­ge­ri­er i områ­det. I dag er det 41 bryg­ge­ri­er. Orga­ni­sa­sjo­nen L’Echappée Biè­re orga­ni­se­rer tema­tu­rer om øl og gastro­no­mi i Nord-Frank­ri­ke og Bel­gia.

Det­te er på en måte en grense­etap­pe, som går dels i Bel­gia, dels i Frank­ri­ke. Så da tar vi med et grense­øl. Cuvee_des_Jonquilles Bras­se­rie su Baron lig­ger i den lil­le byen, Gus­sig­nies, helt på gren­sen mot Bel­gia. Etap­pen pas­se­rer et par kilo­me­ter syd for det­te. Bryg­ge­riet lig­ger bare 200m fra gren­sen. Bryg­ge­riet er knyt­tet til res­tau­ran­ten med sam­me navn. Det er deres blon­de, La Cuvée des Jon­quil­les som har fått man­ge utmer­kel­ser og mye opp­merk­som­het og som for­fat­terne av 1001 Beers You Must Try before You Die mener man må ha prøvd før man dør.

Noen få kilo­me­ter øst for der ryt­ter­ne møter den førs­te bro­steins­strek­nin­ger, lig­ger den lil­le byen Jenlain, WIMG_1771_DxO hvor vi fin­ner bryg­ge­riet Bras­se­rie-Duyck. Bras­se­rie-Duyck har fått æren for å ha tatt opp tra­di­sjo­nen med Biè­re de Gar­de. Biè­re de Gar­de, lag­ring­søl, ble opp­rin­ne­lig laget på går­de­ne om vin­te­ren og vår­en, for at det skul­le kun­ne lag­res utover som­mer­en. Øl ble gjer­ne bryg­get for gans­ke umid­del­bart kon­sum. Men om som­mer­en var det var for varmt for å bryg­ge øl.  Der­for bryg­get man et øl som skul­le kun­ne lag­res, til det igjen ble en ny ølbryg­gings­se­song. Det er omtrent som det bel­gis­ke Sais­son.

Bras­se­rie-Duyck sel­ger sitt øl under mer­ket Jenlain. Ølet ble solgt på champagne­flas­ker fra omtrent 1950. I 1968 star­tet de å sel­ge det­te ølet som Jenlain Ambrée. Akku­rat da frans­ke bryg­ge­rier var i ferd med å kas­te inn hånd­kle­det når det gjaldt tra­di­sjo­nell ølbryg­ging, og gå over til under­gjæ­ret lager, ble Jenlain Ambrée et kult­øl blant stu­den­ter i Lil­le, og sal­get begyn­te å ta seg opp. Ølet er et klas­sisk biè­re de Gar­de, og er blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. For­fat­terne mener også at man bør prø­ve Jenlain Blon­de, som er en lyse­re utga­ve av Biè­re de Gar­de. De anbe­fa­ler også deres jule­øl, men da er vi litt uten­for seson­gen.

Deres pre­si­sjeøl er Jenlain Or [gull], som også er en blon­de. Vi kan også ta med deres Éclats d’Ambrée, som er et årgang­søl.

Jenlain er et av de frans­ke bryg­ge­ri­ene med god dis­tri­bu­sjon, slik at det ikke er så vans­ke­lig å få tak i det­te — i alle fall ikke i Frank­rike, hvor man får det i man­ge super­mar­ke­der.

Noen få kilo­me­ter nord-øst for dagens mål­by, fin­ner vi den lil­le byen Hor­dain, og i den byen fin­ner vi bryg­ge­riet Bras­se­rie la Choulet­te. Deres La biè­re des Sans Culot­tes er også en Biè­re de Gar­de blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. De har også en del fruktøl, og for­fat­terne av nevn­te bok mener at man også bør ha prøv­de deres Fram­boise (bringe­bær) før man dør. Men det­te ølet fra La Choulet­te har jeg ikke smakt.

Bladet Lande­vei had­de i 2014 en ølguide for Paris — Rou­baix, som kan gi vei­led­ning til den­ne etap­pen.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email