Det var heldigvis ikke flere alvorlige velt i går. Alexander Kristoff var med, men manglet det siste som skulle til. Skjønt timingen sviktet vel også denne gangen. Og dømmekraften har åpenbart sviktet hos hans lagkamerat Luca Polini, som testet posivit for kokain. At det går an å gjøre noe så dumt!
8. etappe går i Bretagne. Det er igjen en småkupert etappe, som i utgangspunktet ser ut som en typisk bruddetappe. Men vi er fortsatt i den første uken, så det spør om noe brudd får lov til å gå inn. Etappen avsluttes opp Mûr-de-Bretagne, en bakke på ca 2 km med en gjennomsnittlig stigning på 6,9%. Skal man ha noe å sammenligne med, så er det omtrent som å sykle Grefsenkollveien opp til Grefsenkollen. Og vi kan kanksje minne om at de ikke bare skal sykle opp. De skal spurte opp, etter først å ha syklet ca 180 km.
Det er ikke en etappe for de typiske spurterne. Sist denne ble syklet i Tour de France, vant Cadel Evans, om vi skal tro fransk TV. Så dette er en avslutning for folk som kan klatre.
Alle kultiverte mennesker vet at det var en liten landsby i Gallia som romerne aldri klarte å okkupere, til tross for utallige og iherdige forsøk. Landsbyen har aldri blit funnet, så vi vet ikke eksakt hvor den var. Men den var nok et sted i Bretagne, om enn litt lenger vest enn dagens etappe tar oss. Asterix er oversatt til mange språk, også bretonsk. Det er bra, for det er antagelig nærmere det språk Asterix, Obelix og de andre faktisk snakket, enn dagens fransk. Skjønt hvem vet. Bretonsk kom vestfra i tidlig middelalder. Hvilket språk man snakket i Bretagne før dette, altså på Asterix’ tid, vet jeg ikke. Kanskje var det en variant av frankisk, som var et germansk språk. Nederlandsk regnes i dag som en språklig etterkommer etter frankisk.
Bretagne er en av flere ufranske deler av Frankrike. Man snakket tradisjonelt bretonsk, et språk som ikke er beslektet med fransk. Det er et keltisk språk, som kan minne om walisisk og gaelisk (som man snakker i deler av Irland og Skotland). Så vidt jeg vet må man lenger vest i Bretagne for å komme til de områdene hvor folk fortsatt snakker bretonsk. Det sier en del om franskmenns arrogante holdning overfor språklige minoriteter, at de ganske konsekvent omtaler det som en dialekt, og ikke som et eget språk. Lenge ble slike minoritetsspråk undertrykt i Frankrike. Det kan ofte være vanskelig å trekke skille mellom en dialekt og et språk. Man sier gjerne at et språk er en dialekt med en hær og en marine, altså at det er mer et spørsmål om politikk enn om lingvistikk. Men når det gjelder fransk og bretonsk, er det ingen tvil om at det er ulike språk.
Bretagne er heller ikke noe vindistrikt. Om jeg har forstått det rett, er det slik at franske regler gjr det vanskelig å produsere og kommersialisere vin fra et departement som ikke regnes som vinproduserende. (Skjønt noen klarer det likevel, så det er nok noen detaljer her jeg ikke har fått med meg.) Men det skjer visstnok en liberalisering i EU med virkning fra 2016, som også skal gjøre det lettere å produsere vin i Bretagne. Men mine informasjoner om dette er sparsomme, så ta det med en klype godt salt.
Det er først og fremst øl og cider som er tradisjonelt drikke i Bretagne. Tidligere var det en bretonsk butikk i Paris som solgte bretonsk mat og bretonsk drikke. Jeg pleide å ta en tur innom der for oppdatering og nye forsyninger når Tour de France skulle innom Bretagne. Men sist jeg var der, var det stengt dør og hvitkalkede vinduer. Så den var borte. Nettsidene deres har også forsvunnet. Kanskje finnes det andre slike butikker i Paris, men jeg har i alle fall ikke funnet dem.
Ciderprodusentene i Bretagne styrker sin organisering. Produsentforeningen er i ferd med å skifte navn til Maison Cidricole de Bretagne. Når jeg skriver dette, har endringen ikke skjedd. Endringen skal etter planen vedtas på et møte i Nantes 27. juni, slik at det bør være vedtatt når dette publiseres.
Det departementet som i dag heter Loire Atlantique, som er en del av regionen Pays-de-la-Loire, var historisk en del av Bretagne. Så selv om Nantes, hvor møtet holdes, i dag er i Pays-de-la-Loire, så er det altså historisk en del av Bretagne. Når vi er innom Nantes, får vi ta med at den store sykkelkonferansen Velo City 2015 ble arrangert tidligere i år. Det er skuffende at ingen norske medier dekker slike arrangementer, men det er en annen sak.
Det er fem klassifiserte områder i det historiske Bretagne. IGP Cidre de Bretagne, Label rouge “Royal Guillevic”, AOP Cornouaille. De to siste omfatter mer avgrensede geografiske områder. AOC Pommeau de Bretagne er bretonsk eplebrennvin, omtrent tilsvarende Calvados fra Normandie. AOC Fine Bretagne eller AOC Lambig, på bretonsk, er også eplebrennevin fra Bretagne. Hva som er forskjellen mellom de to, vet jeg ikke. Så her må det mer forskning til.
“Label Rouge” er et offisielt fransk kvalitetsmerke for mat, også sjømat, samt andre landbruksprodukter som f.eks. blomster. Man finner det på kylling, på kjøtt, osv. Jeg kjenner ikke detaljer om dette merket, og vet ikke hvordan det plasseres i forhold opprinnelsesmerker som AOP, IGP osv.
Jeg må bare innrømme at cider ikke er blant mine favorittdrikker. Da Touren var innom Bretagne i 2011, kjøpte jeg et variert utvalg av bretonsk cider, etter anbefaling fra butikken Chemins de Bretagne i Paris, som dessverre ikke finnes lenger. Nå skal man gjerne la mat og drikke som kanskje overrasker noe i smak, få en ny sjanse — slik at man andre gang kan smake med mer riktige forventninger. Men jeg har ikke gjort det denne gangen, så jeg tar inn det jeg skrev om cider i 2011:
“Cider er kanskje den mest typiske bretonske drikken. Det begynner å bli en del år siden sist jeg var i Bretagne. Men spiser jeg på bretonske restauranter i andre deler av Frankrike, er gjerne cider den drikk som er inkludert i standardmenyen. Cider serveres gjerne i keramikkboller som minner om tekopper uten hank.
Cider er gjæret eplesaft. Den lages som søt (Cidre Doux), halvtørr (Demi-Sec) og tørr (Cidre Brut). Den er relativt alkoholsvak, i området 3–5%.
Min første cider er en Blanc de Pommes fra Vallée de la Seiche. Det er en lys cider laget på én eplesort. Den er fruktig og lett syrlig og har 4% alkohol. Produsenten anbefaler denne til Kir Bretonne.
Min neste cider er en Fermier Cidre de Bretagne, laget av Bertrand Abraham. Når noe er merket fermier betyr at det er laget på gården. Dette er en liten produsent, og etter det jeg kan se har de ikke egen nettside.
Den tredje cider kjøpt inn for denne anledningen er Cidre de Fouesnant fra Manoir de Kinkiz. Dette er den mest tradisjonelle av de tre, og damen hos Chemins-de-Bretagne advarte om at ikke alle liker den. Derfor måtte jeg selvfølgelig ha en flaske. Den mest maleriske beskrivelsen av denne fant jeg på ratebeer.com:
“Aroma of old 1950’s linoleum tile, fresh apples, dirty socks; like I just walked into an old farmer’s home to sit at the table and hear his story. I can smell his flannel shirt, the duck in the oven, the fresh vegetables. Taste is very earthy — fermented apple, cheese, sour apple skins. Wet finish. This is an exceptional cider, way outside the norm, but fascinating to taste. There’s something new in every sip.”
Det lages også cider av pære, skjønt produsenten Vallée de la Seiche (som også produserer dette), skriver på sine nettsider at det er et misbruk av språket å kalle dette « cidre de poires ». De kalle sin drikk ganske enkelt La Poire. Den sies å passe godt i en Kir, og damer skal like denne godt — fortsatt i følge produsenten. Jeg har denne gang holdt meg til epler. Men det jeg tidligere har smakt av pærecider, eller hva man måtte velge å kalle det, har vært litt for søtt etter min smak. Den mangler den syrlighet og dermed den friskhet som vi finner i epler.
På bretonske restauranter serveres gjerne cider til galettes, som er usukrede pannekaker laget av bokhvete, eller blé noir, som det heter på fransk. Bokhvete er ikke et kornslag, men egentlig en nøtt, har jeg lest meg til. Den vokser best i sur og skrinn jord og trenger mye vann. Derfor mener folk i Bretagne at den passer så godt hos dem. For er det noe de har nok av i Bertagne, er det dårlig jord og regn.
Galette serveres med skinke, sopp, ost eller noe annet. Deretter kan man avslutte med en søte pannekake (crêpe) til dessert.”
For en som er glad i øl, men ikke i cider, er øl det bretonske drikke som jeg foretrekker.
Når vi er de dette området får vi holde oss til keltisk drikke, først og fremst øl. Min viktigste kilde til kunnskap om øl fra Bretagne er boken Deux siècles de bières en Bretagne, i tillegg til informasjon jeg har funnet på nettet og noen smaksprøver.
Ordet bière ser ut til å ha hatt en litt kronglete vei inn i det franske språket. Min franske Larousse Dictionnaire Étymologique sier at det kommer fra det nederlandske bier, som mange av oss gjenkjenner som det tyske ordet Bier. Men når det samme ordet finnes på engelsk er Oxford Dictionary ofte bedre på etymologi. I følge denne har ordet også i engelsk kommet inn fra vest-germansk, altså tysk og nederlandsk. Men det germanske ordet er basert på det latinske biber, som betyr en drink. Det kommer igjen fra det latinske bibere, som betyr å drikke. Så det latinske ordet har kommet inn i fransk via germanske språk.
Ordet erstattet det gamle la cervoise, som betegnet et øl brygget uten humle. Jeg nevner dette fordi mange i Bretagne synes å foretrekke cervoise, som har mer til felles med det bretonske korev og det walisiske cwrw (som uttales courou, så det er mulig å uttale walisisk, om man bare glemmer hvordan vi vanligvis uttaler konsonanter). Noen vil se at det er det samme ordet som det spanske cerveza og portugisiske cerveja. Når vi er inne på dette kan vi også ta med at det heter cervesa på katalansk og occitansk. Skulle du nå lure på hvorfor øl heter øl i de nordiske landene, så kan du lese om det her. Men bort fra tørrprat og over til det man kan fylle i glasset.
Det er uklart hvor lenge man har brygget øl i Bretagne. Man har holdt på i noen hundre år, men man vet ikke riktig hvor mange. På begynnelsen av 1800-tallet vokste det fram mange bryggerier. Men som i så mange andre land ble bryggeriene industrialisert og ølet standardisert fra slutten av 1800-tallet. På slutten av 1900-tallet fikk mer tradisjonelt øl sin renessanse. I Bretagne har utviklingen av ølbrygging falt sammen med bretonsk nasjonalisme og revitalisering av bretonsk kultur generelt. Pionerene blant ølbryggerne fikk drahjelp av den gryende bretonske nasjonalismen, og folk kjøpte gjerne bretonsk øl — selv om bryggerne ennå ikke hadde lært håndverket ordentlig.
Brasserie Lancelot hadde ferdig sitt første øl 12. juli 1989.
Første gang jeg fikk servert øl fra Lancelot på en bretonsk resturant (i Aigues Mortes i Languedoc-Roussillon, ganske langt fra Bretagne) tenkte jeg at Lancelot var et fint navn for et produkt med keltisk referanse. Det kunne jeg også ha valgt. Men har som startet bryggeriet heter faktisk Bernard Lancelot. Han hadde arbeidet i atomindustrien, men ville over til noe annet. Han startet først med birøkt, men biene ble angrepet av en parasitt. Da satset han på øl i stedet. Kanskje kan man si at han gikk fra bier til humle.
Lancelot, fra bryggeriet Lancelot, er et gyllent øl. Det er et overgjæret, ufiltrert øl som er ettergjæret på flaske. Produsenten sammenligner det med belgisk Trappist-øl. Om de belgiske Trappist-bryggeriene er enig i sammenligningen, vet jeg ikke. Og når vi vet at Trappist ikke sier annet enn at ølet er brygget i et Trappistkloster etter reglene for brygging av trappistøl, og ikke noe om øltype, vil en slik sammenligning måtte halte.
Under en jakt oppdaget den legendariske bretonske kongen Conan Mériadec en røyskatt ved kanten av en søldedam. Heller enn å skitne til sin kritthvite pels, valgte røyskatten å gå rett mot jegerne. Hendelsen skal ha gitt opphavet til det bretonske ordtaket heller dø enn å skitne seg til, og navnet til ølet Blanche Hermine fra bryggeriet Lancelot. Hermine er røyskatt, det dyr som symboliserer Bretagne. Ølet er et lyst hveteøl med ganske lav alkoholstyrke. Det er et utmerket, friskt sommerøl.
Bonnets Rouges (rødhettene) er et øl laget med hyllebær, som gir ølet dets rødlige farge og fruktige smak. I 1675 gjorde bretonerne opprør mot den franske kongemakten, som innførte nye skatter uten samtykke fra det bretonske parlamentet. Opprørerne valgte den røde hetten som sitt kjennemerke, symbolet på frihet. Dette røde ølet har navn etter disse opprørerne.
Ølet TeLenn Du, også det fra Lancelot, markerer det keltiske. Det har bretonsk navn, som betyr Svart harpe. Ølet er brygget på bokhvete. Det er et brunt øl, lett og litt søtlig.
La Brasserie Artisanale Touken er et lite brygger som ble åpnet 12. mai 2007 og som produserer øl med navnet Philomenn. Jeg er ærlig talt ikke helt sikker på om det siste også er navnet på bryggeriet. Kanskje er bryggeriet så lite at det må klassifiseres som et mikrobryggeri. De har kapasitet til å brygge 900 liter pr uke, og det er vel i denne sammenhengen på mikronivå.
Philomenn er også inspirert av Trappist-ølet. Blonde er et gyllent øl, som annet blond. Stout er et mørkt øl, igjen en velkjent engelsk øltype. Jeg tar også med Philomenn Tourbée. Tourbée betyr torv. Det hadde en røyksmak, fra tørkingen av maltet. Det ga meg assosiasjoner til malt-whisky fra Islay, så som Laphroig, Talisker og Ardbeg. Denne whiskyen får røyksmak etter hvor mye røyk fra torvbrenning det er når maltet tørkes.
Brasserie de Penhors er et lite bryggeri. Bryggeriet ble startet i 1999. Ølet er overgjæret og ufiltrert. Jeg har smakt en “blonde” og en “ambre”. Dette ølet ble ikke min favoritt. Det var uklart, hadde litt tam smak og ganske lite kullsyre. Men det er noen år siden jeg smakte dette. Det kan hende at de har utviklet sitt øl siden den gang.
Britt Brasserie de Bretagne er også et bryggeri man ofte støter på om man leter etter bretonsk øl. Etter det jeg har forstått, er dette det bretonske ølet som har fått en ganske god distribusjon utenfor Bretagne.
Jeg hadde alltid tenkt på Lundefuglen som noe typisk norsk og islandsk, inntil jeg første gang besøkte Bretagne. Men den finnes også i et stort antall på fuglefjellene i Bretagne og er et symbol for regionen. Så det er ikke tilfeldig eller et utslag av en eller annen nordisk tilknytning som gjør at dette bryggeriet har fuglen i sin logo.
I Bretagne gjør man også som sine keltiske brødre litt lenger vest, man lager whisky. Jeg har lurt litt på om dette kunne være Miraculix hemmelige styrkedråper som gjør gallerne uovervinnelige. Men jeg kan ikke huske å ha sett at han noen gang har brukt et destillasjonsapparat, så da er det nok noe annet de må ha drukket.
Det er tre whisky-destillerier i Bretagne (av i alt syv i Frankrike). Det er Des Menhirs, Glann Ar Mor og Warenham. Om fransk whisky var en ukjent verden for deg, så må jeg erkjenne at det var det for meg også. Jeg visste ikke noe om dette før jeg begynte å lete etter bretonsk drikke til denne serien. Du kan lese mer om fransk whisky generelt på www.frenchwhisky.com.
Jeg kjøpte en flaske Eddu Silver fra Des Menhirs hos Chemins de Bretagne i Paris. I følge damen i butikken var det denne som er referansen når det gjelder bretonsk whisky, og jeg valgte å stole på henne. Den er laget på bokhvete, som heter eddu på bretonsk, derav navnet. Produksjonen er beskrevet nærmere her.
Ved første smaking ble jeg ikke spesielt begeistret for denne whiskyen. Jeg har gjennom årene smakt ganske mange typer whisky. Men det har først og fremst vært skotsk maltwhisky, litt irsk whisky og noe japansk maltwhisky. Denne whiskyen er laget på bygg, og særlig den skotske kan ofte ha en utpreget røyksmak etter at malten har blitt tørket med varme fra torv. Den bretonske whiskyen er mer fruktig og har ingen røyksmak, i alle fall har ikke Eddu det. Den smaker i alle fall ganske forskjellig fra skotsk maltwhisky.
Jeg kom til at Eddu måtte få en sjanse til. Ved andre gangs smaking, noen dager etter den første, hadde jeg ikke lenger forventning om å få noe som minnet om skotsk maltwhisky. Da jeg smakte Eddu uten forutinntatte referanser, ble den et interessant og hyggelig bekjentskap. Men jeg tror nok at jeg også i fremtiden vil velge en skotsk maltwhisky når jeg måtte få lyst på et glass whisky.
Når vi er innom Bretagne, kommer vi, eller i alle fall ikke jeg, utenom Alan Stivell. Alan Stivell har betydd mye for den fornyede interessen i bretonsk kultur generelt, og bretonsk musikk spesielt. Her fremfører han Tri Martolod på Festival des Vieilles Charrues i år 2000. Om noen synes det kan minne om irsk musikk, så er ikke det så merkelig. Begge deler er keltisk kultur.
Da min datter var ganske så ung, var det to CDer fra min CD-samling som hun særlig ilkte å høre på. En var en instrumentalplate med Alan Stivell, hvor han spilte keltisk harpe. Den andre var “Beyond the Missouri Sky” med Pat Metheny og Charlie Haden. Jeg synes hun viste en god musikksmak i tidlig alder.
Les vins du Tour de France 2015
- Ikke den mest spennende vin-Touren i 2015
- Innledning
- 1. etappe - prolog i Utrecht
- 2. etappe - Utrecht -- Zélande
- 3. etappe — Antwerpen — Huy
- 4. etappe -- Seraing -- Cambrai
- 5. etappe -- Arras — Amiens Métropole
- 6. etappe — Abbeville — Le Havre
- 7. etappe Livarot -- Fougères
- 8. etappe Rennes — Mûr de Bretagne
- 9. etappe Vannes — Plumelec
- 10. etappe Tarbes — La Pierre-Saint-Martin
- 11. etappe Pau — Cauterets — Vallée de Saint-Savin
- 12. etappe Lannemezan — Plateau de Beille
- 13. etappe Muret — Rodez
- 14. etappe Rodez — Mende
- 15. etappe Mende — Valence
- 16. etappe Bourg-de-Péage -- Gap
- 17. etappe Digne-les-Bains -- Pra-Loup
- 18. etappe Gap -- Saint-Jean-de-Maurienne
- 19. etappe Saint-Jean-de-Maurienne -- La Toussuire - Les Sybelles
- 20. etappe Modane Valfréjus — Alpe-d’Huez
- 21. etappe Finale: Sèvres - Grand Paris Seine Ouest -- Paris Champs-Élysées
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.