
Nå starter kapittel 2 i årets tour. Fra flatt og småkuppert til fjell. Det er nå sammenlagtkandidatene må begynne å vise seg fram for alvor. Ryttere reagerer litt ulikt på hviledager, så det blir interessant å se hvem som er på hugget. Chris Froome må regne med angrep fra alle kanter. Sammenlagtkandidatene har ennå sine lag intakt, så de slipper i det minste å kjempe alene. Men det er nå det vil vise seg hvor sterke lagene er.
10. etappe sykles på 14. juli, Frankrikes nasjonaldag. Dette er den etappen alle franske syklister drømmer om å vinne. Etappen avsluttes på toppen av en høykategoristigning. Men fram til den siste stigningen må den kunne regnes som småkupert. Her vil nok noen bruke laget til å holde høy fart til der den siste stigningen begynner, i et forsøk på å slite ut konkurrenter. Og så blir det angrep i den siste bakken.
Som alltid har vi en utfordring når vi skal finne vin langs fjelletappene. Men noe skal vi finne langs den første delen av etappen, hvor det fortsatt bare er småkupert.
Etappen går i en liten bue nord for Pau, før den svinger mot sydvest og syd, og går inn i fjellene. Velger vi en rute som går litt lenger nord enn der rytterne skal sykle i dag, kommer vi til to overlappende vinområder: Madiran og Panchherenc-du-Vic-Bilh. Madiran er betegnelsen å rødvin fra området, Panchherenc-du-Vic-Bilh er hvitvin.
Panchherenc-du-Vic-Bilh lages som en tørr og en søtlig (moelleux) vin. Den tørre vinen lages i hovedsak av druen Gros Manseng, men også med noe Petit Courbu og Arrufiac (en lokal drue). Den søtlige utgaven lages i hovedsak med Petit Manseng, en drue som er vanlig i søte viner fra Pyreneene. Vinene har en viss karakter av eksotisk frukt, som grapefrukt, ananas og mango.
Rødvinen Madiran er uten tvil den mest kjente vinen fra dette området. Madiran er laget av druen Tannant. Det er en drue som visstnok dyrkes her og i Uruguay. Som navnet mer enn antyder, er det en tanninrik drue, og det gir en kraftig og tanninrik vin som bør lagres og og som kan utvikle seg til en virkelig elegant vin ved lagring.
Det er to skoler når det gjelder produksjon av vin i Madriran. Den tradisjonelle skolen lager vin som må lagres. Andre lager mer moderne, noen vil si kommersielle viner, laget for å kunne drikkes etter ganske kort tid.
Selv om jeg gjerne tar til meg alt som sier at vin, sjokolade og annet godt er sunt, så er jeg skeptisk til at det skal være veldig helsebringende. Men de som er interessert kan lese om Madiran detox i denne artikkelen fra The Guardian.
Fortsetter vi videre vestover, kommer vi til Bearn, som er mer kjent for sausen (Bearnaise) enn for vin. Vingeografien her er litt forvirrende, for en del av AOC Béarn kommer fra akkurat samme område som Jurancon, (som vi kommer til i morgen) en annen er det samme som Madiran. Men det er til dels andre druer og en annen vinstil.
Om jeg har forstått det rett er AOP Béarn et større område som også omfatter de to nevnte, samt et tredje område.
Hadde vi beveget oss lenger mot nord, hadde vi kommet innom Armagnac.
Armagnac er den eldste brandy (druebrennevin) som produseres i Frankrike. Den produseres for en stor del på druen Ugni blanc, som den druen man i Italia kaller Trebbiano. Men det brukes også andre druer, bl.a. Folle blanc, Colombard og en som heter Baco 22A, en krysning som ble utviklet av Francois Baco, derav navnet. I alt bruker ti ulike druesorter.
Armagnac destilleres vanligvis i kolonner, og ikke i pot stills (som cognac og whisky). Armagnac har ikke blitt kommersialisert i samme grad som cognac. Mens cognac domineres av noen store cognachus som selger cognac blandet fra flere årganger og kanskje også ulike produsenter, for å holde en mest mulig konsistent smak, selges armagnac vanligvis fra enkeltprodusenter, gjerne med ulike årganger. Det gjør at armagnac kan variere mer og får mer særpreg, hvilket etter min mening gjør den mer interessant enn cognac (skjønt man tar etter hverandres forretningsmetoder, så man ser nå også cognac tappet og markedsført slik man tradisjonelt har gjort for armagnac.)
Vinhandleren Berry Bros & Rudd i London har et stort utvalg armagnac i ulike årganger, den eldste synes å være 1893. De hadde tidligere et tax-free utsalg på Heathrow. Det fine med dette utsalget var at man kunne forhåndsbestille fra hele Berry Bros & Rudds utvalg, og plukke det opp på flyplassen. Dessverre er det utsalget nedlagt.
I en periode pleide jeg å kjøpe armagnac årgang 1955 her, hver gang jeg var i London. Det er det året jeg er født, og jeg samlet for å ha til min 50-årsdag. De som kan regne, ser at det er noen år siden. Nå er den årgangen utsolgt. Jeg trodde jeg hadde kjøpe fem flasker. Men da dagen opprant, viste det seg at jeg hadde syv flasker. Det er slike slag livet noen ganger gir. Gjestene var ikke så drikkfeldige. Nå er det ikke så lenge siden jeg ble 60, og kanskje kan jeg drikke litt av denne armagnacen, for en ekstra feiring litt på etterskudd.
Les vins du Tour de France 2015
- Ikke den mest spennende vin-Touren i 2015
- Innledning
- 1. etappe - prolog i Utrecht
- 2. etappe - Utrecht -- Zélande
- 3. etappe — Antwerpen — Huy
- 4. etappe -- Seraing -- Cambrai
- 5. etappe -- Arras — Amiens Métropole
- 6. etappe — Abbeville — Le Havre
- 7. etappe Livarot -- Fougères
- 8. etappe Rennes — Mûr de Bretagne
- 9. etappe Vannes — Plumelec
- 10. etappe Tarbes — La Pierre-Saint-Martin
- 11. etappe Pau — Cauterets — Vallée de Saint-Savin
- 12. etappe Lannemezan — Plateau de Beille
- 13. etappe Muret — Rodez
- 14. etappe Rodez — Mende
- 15. etappe Mende — Valence
- 16. etappe Bourg-de-Péage -- Gap
- 17. etappe Digne-les-Bains -- Pra-Loup
- 18. etappe Gap -- Saint-Jean-de-Maurienne
- 19. etappe Saint-Jean-de-Maurienne -- La Toussuire - Les Sybelles
- 20. etappe Modane Valfréjus — Alpe-d’Huez
- 21. etappe Finale: Sèvres - Grand Paris Seine Ouest -- Paris Champs-Élysées
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.