Les Vins du Tour de France 2015 — 12. etappe Lannemezan — Plateau de Beille

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Sky viser styr­ke når både Richie Por­te og Geraint Tho­mas nok en gang sit­ter med helt inn i fina­len. Sky har også fort­satt hele laget intakt, mens Tinkoff Saxo har mis­tet Ivan Bas­so og Danie­le Benna­ti. Tinkoff Saxo har sat­set på å vin­ne alt: Giro d’Italia og Tour de Fran­ce til Alber­to Con­ta­dor, i til­legg til grønn trøye for Peter Sagan. Lite tyder på at Alber­to Con­ta­dor er i stand til å vin­ne årets tour. Men Peter Sagan bør kun­ne kla­re den grøn­ne trøy­en. I til­legg til avslut­nings­etap­pen i Paris, gjen­står bare en klar spurt­etap­pe, mens det er fle­re halv­har­de etap­per som kan pas­se f.eks. Peter Sagan. Men vi er bare halv­veis, så mye kan fort­satt skje.

Lau­rent Jala­bert, eks­pert­kom­men­ta­tor for fransk TV, min­net om at vi ikke skal glem­me Tejay van Gar­de­ren. Han tåler stor belast­ning over lang tid, og hen­ger med hele vei­en. BMC har også fort­satt hele laget intakt. Men han mang­ler aksel­le­ra­sjo­nen til Alber­to Con­ta­dor og Chris Froo­me, og syk­ler der­med mind­re spek­ta­ku­lært — og bilr let­te­re over­sett.

Zak­kari Demp­ster fra Bora Argon 18 ble, om jeg har for­stått det rett, den førs­te i år som hav­net uten­for tids­gren­sen, og jeg reg­ner med at han der­for ikke star­ter i dag. Han blir nep­pe den sis­te.

12. etap­pe er en typisk hai­kjeft. Vi må reg­ne med at Chris Froo­me vil bli angre­pet fra alle kan­ter. Selv kan han avven­te angrep og for­sva­re seg mot dem. Det er ingen grunn til at han skal angri­pe selv, men mind­re han også den­ne gan­gen mener han har kref­ter til å set­te inn et rykk de sis­te fem kilo­me­ter­ne opp mot mål.

TdF_2015_12Nå er vi inne i et vin­fat­tig områ­de. Ariè­ge er et av de tyn­nest befol­ke­de depar­te­men­te­ne i Frank­ri­ke. Går man inn på siden for Gastro­no­mie et les pro­duits du ter­roir på nett­si­de­ne til turis­myn­dig­he­te­ne i Ariè­ge, fin­ner vi ikke ett ord om vin. Sli­ke turis­kon­to­rer plei­er ikke å være så vel­dig selek­ti­ve med hva de rekla­me­rer for, og all vin som pro­du­se­res på de under­ligs­te ste­der er selv­sagt av høy kva­li­tet — i føl­ge turis­kon­to­re­ne. Så når det ikke nev­nes av dis­se, da er det ikke mye man har å vise til.

Den frans­ke siden av Pyre­ne­ene er nord­vendt. Ser vi på den syd­li­ge delen av Mas­sif Cen­tral, Motang­ne Noir og Pyre­ne­ene, dan­ner de en trakt med den sto­re åpnin­gen mot vest, og den tran­ge åpnin­gen mot øst. De fles­te gan­ge­ne jeg har vært i det­te områ­det har det vært grå­vær og regn, og gjer­ne tåke. Jeg har tol­ket det­te slik at den kjø­li­ge og fuk­ti­ge atlan­ter­havs­luf­ten kom­mer inn, og pres­ses opp i trak­ten. Den kjø­les ned og slip­per van­net. Men jeg har ikke sjek­ket den­ne teori­en med noen meteoro­lo­ger, så jeg garan­te­rer ikke at det er rik­tig. Det pro­du­se­res ikke mye vin i dis­se nord­vend­te skrå­nin­ge­ne. Vi må litt nord­over, ut på de fla­te­re områ­de­ne i Ariè­ge for å fin­ne vin.

Når man leter etter vin på den­ne type ste­der, blir det gans­ke til­fel­dig hva man fin­ner. En avis, et vin­ma­ga­sin eller en blog­ger skri­ver kan­skje om noen entu­si­as­ter som har sat­set og lyk­kes. Men man skal være litt hel­dig for å fin­ne dis­se. Et søk på inter­nett før­te meg blant annet til en artik­kel i Le Figa­ro om Vin de Pays de l’Ariège. Da trod­de jeg at jeg had­de fått napp. Jeg har fun­net en del artik­ler om vin­pro­du­sen­ter uten­for de van­li­ge vin­ru­te­ne i Le Figa­ro. Men her var det også bom. Det de skri­ver om er vin nord og vest for Arié­ge. Til tross for tit­te­len, så omfat­ter ikke det kar­tet de viser Ariè­ge i det hele tatt.

Det fin­nes et klas­si­fi­sert vin­om­rå­de som heter IGP Ariè­ge, alt­så et områ­de klas­si­fi­sert på nivå to i vinklassifiseringshierarkiet.Om jeg for­står det rett, fikk de den­ne klas­si­fi­se­rin­gen i 2013.

Det pro­du­se­res mye utmer­ket IGP-vin. Reg­le­ne er mind­re stren­ge enn for viner klas­si­fi­sert på AOP-nivå. Stren­ge reg­ler hind­rer ofte eks­pe­ri­men­te­ring og inno­va­sjon. I mit hjem­me­om­rå­det i Frank­ri­ke, Lan­gue­doc, er en del av den bes­te vinen klas­si­fi­sert på IGP-nivå­et for­di man øns­ker å stå fri­ere når det gjel­der å utvik­le sine pro­duk­ter enn hva det stren­ge­re AOP-regel­ver­ket til­si­er — f.eks. når det gjel­der hvil­ke dru­er som kan benyt­tes, osv. Men det­te gjel­der IGP-klas­si­fi­sert vin innen­for et områ­de med AOP-klas­si­fi­sert vin. Når et områ­de kun har IGP-klas­si­fi­se­ring, og ikke noe høy­ere, da tyder det nok på at man (ennå) ikke har klart å få pro­duk­sjo­nen opp på et høyt kva­li­tets­nivå.

Den­ne nett­si­den fra Fran­ce Sud-Ouest sier at det er 50 ha vin­mark, og at det pro­du­se­res 1200 hl vin klas­si­fi­sert som IGP Ariè­ge. Sto­re volum er det ikke. Her har Hachet­te omta­le av noen av vine­ne.

En av de bøke­ne jeg ofte har støt­tet meg til når det gjel­der vin fra den syd-vest­re delen av Frank­ri­ke, er Pau Strangs South-West Fran­ce. The Wine and Wine­ma­kers”. I boken er to sider til vin fra Ariè­ge. Men så vel­dig mye opp­løf­tene er det ikke her hel­ler. Han beskri­ver områ­dene syd og øst for Tou­louse som områ­der som i bes­te fall kun­ne pro­du­sere en beskje­den vin. Og egent­lig er han vel ikke kom­met inn i Ariè­ge ennå. Folk i Tou­louse så hel­ler mot nord og vest for sin vin.

Fort­satt er beskri­vel­sen et godt styk­ke fra fjel­lene, hvor dagens etap­pe går. Områ­dene len­ger syd beskri­ver han slik:

Furt­her towards Spain, Ariè­ge was for many years the only French dépar­te­ment in the Midi uab­le to boast a wine abo­ve the sta­tus of plonk.”

Plonk er et av de nes­ten selv­for­kla­rende orde­ne som det er vans­ke­lig å  over­sette. Det betyr noe sånt som bil­lig skvip. Det er bare å kon­sta­tere: Vi er ikke i et vin­om­rå­de.

Phyl­lox­era, den vin­lu­sen som nes­ten utryd­det alle vin­stok­ker i Euro­pa på slut­ten av 1800-tal­let, kom sent til Ariè­ge. Først på begyn­nel­sen av 1900-tal­let ble områ­det angre­pet, og da var and­re vin­om­rå­der alle­rede i ferd med å ta seg opp igjen etter at nye og pode­de vin­stok­ker var plan­tet. En gang var områ­dene rundt Pamie­res og Varil­hes kjent for sin vin. Men de kom seg ikke etter phyl­lox­e­ra-angre­pet. And­re områ­der gjen­vant sine mar­ke­der, mens Ariè­ge ble slått ut.

Noe er imid­ler­tid i ferd med å skje. En rik sveit­sisk for­ret­nings­mann, Chris­tian Ger­ber, arvet en stor eien­dom. Hans far kjøp­te den i 1975, for så å dø kort tid etter­på. Chris­tian Ger­ber had­de ingen erfa­ring med land­bruk eller vin­pro­duk­sjon, men gikk i gang. På sitt Domai­ne de Ribo­n­net plan­tet han kva­li­tets­druer og eks­pe­ri­men­terte med å fin­ne ut hvil­ke dru­er som ga best resul­tat. En for­del med ikke å være i et klas­si­fi­sert områ­de er at man står gans­ke så fritt i hva slags dru­er man vil dyr­ke, osv.

And­re har blitt inspi­rert av Chris­tian Ger­ber. Fem pro­du­sen­ter har slut­tet seg sam­men i en grup­pe som mar­keds­fø­rer sin vin under var­mer­ket Les Vigne­rons Ariégois. Om vi hol­der oss til Paul Strang blir vine­ne her­fra sta­dig bed­re. Så kan­skje er det litt mer å mel­de her­fra nes­te gang en etap­pe hol­der seg så langt inne i Pyre­ne­ene. Det er vans­ke­lig å fin­ne infor­ma­sjon om dis­se and­re pro­du­sen­te­ne, så jeg vet ikke hvor­dan dis­se har klart seg. Chris­ti­an Ger­ber er på man­ge måter gans­ke typisk for de som har etab­lert seg og klart å løf­te kva­li­te­ten i områ­der som ikke har vært kjent for kva­li­tets­vin. De har gjen­re ikke land­bruks­bak­grunn, og jeg lurer noen gan­ger på om det ikke kan være en for­del å kun­ne stil­le seg litt fritt til land­bru­ke­tes tra­di­sjo­ner, og sat­se på nye ide­er. De har gjer­ne utda­nenl­se og erfa­ring fra and­re områ­der, de har pen­ger og de kan for­ret­nings­drift og mar­keds­fø­ring. Da vi var inn­om bre­tonsk øl, nevn­te jeg Ber­nard Lance­l­ot, som på man­ge måter er et eksem­pel på det sam­me.

Et litt mer spe­si­elt eksem­pel er Les Ter­roirs du Plan­tau­rel. Bak den­ne står en vel­de­dig orga­ni­sa­sjon, Associa­tion Pour Adul­tes et Jeunes Han­di­ca­pés, som dri­ver utdan­ning og tre­ning av funk­sjons­hem­me­de, og vin­pro­duk­sjon er at av områ­de­ne de sat­ser på. Den­ne orga­ni­sa­sjo­nen er beskre­vet i en artik­kel i l’Express.

Man kan sik­kert fin­ne fle­re enkelt­ek­semp­ler. Men det er ikke lett å fin­ne dem. Og vinen får man uan­sett nep­pe tak i om man ikke er i områ­det.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email