Sky viser styrke når både Richie Porte og Geraint Thomas nok en gang sitter med helt inn i finalen. Sky har også fortsatt hele laget intakt, mens Tinkoff Saxo har mistet Ivan Basso og Daniele Bennati. Tinkoff Saxo har satset på å vinne alt: Giro d’Italia og Tour de France til Alberto Contador, i tillegg til grønn trøye for Peter Sagan. Lite tyder på at Alberto Contador er i stand til å vinne årets tour. Men Peter Sagan bør kunne klare den grønne trøyen. I tillegg til avslutningsetappen i Paris, gjenstår bare en klar spurtetappe, mens det er flere halvharde etapper som kan passe f.eks. Peter Sagan. Men vi er bare halvveis, så mye kan fortsatt skje.
Laurent Jalabert, ekspertkommentator for fransk TV, minnet om at vi ikke skal glemme Tejay van Garderen. Han tåler stor belastning over lang tid, og henger med hele veien. BMC har også fortsatt hele laget intakt. Men han mangler aksellerasjonen til Alberto Contador og Chris Froome, og sykler dermed mindre spektakulært — og bilr lettere oversett.
Zakkari Dempster fra Bora Argon 18 ble, om jeg har forstått det rett, den første i år som havnet utenfor tidsgrensen, og jeg regner med at han derfor ikke starter i dag. Han blir neppe den siste.
12. etappe er en typisk haikjeft. Vi må regne med at Chris Froome vil bli angrepet fra alle kanter. Selv kan han avvente angrep og forsvare seg mot dem. Det er ingen grunn til at han skal angripe selv, men mindre han også denne gangen mener han har krefter til å sette inn et rykk de siste fem kilometerne opp mot mål.
Nå er vi inne i et vinfattig område. Ariège er et av de tynnest befolkede departementene i Frankrike. Går man inn på siden for Gastronomie et les produits du terroir på nettsidene til turismyndighetene i Ariège, finner vi ikke ett ord om vin. Slike turiskontorer pleier ikke å være så veldig selektive med hva de reklamerer for, og all vin som produseres på de underligste steder er selvsagt av høy kvalitet — i følge turiskontorene. Så når det ikke nevnes av disse, da er det ikke mye man har å vise til.
Den franske siden av Pyreneene er nordvendt. Ser vi på den sydlige delen av Massif Central, Motangne Noir og Pyreneene, danner de en trakt med den store åpningen mot vest, og den trange åpningen mot øst. De fleste gangene jeg har vært i dette området har det vært gråvær og regn, og gjerne tåke. Jeg har tolket dette slik at den kjølige og fuktige atlanterhavsluften kommer inn, og presses opp i trakten. Den kjøles ned og slipper vannet. Men jeg har ikke sjekket denne teorien med noen meteorologer, så jeg garanterer ikke at det er riktig. Det produseres ikke mye vin i disse nordvendte skråningene. Vi må litt nordover, ut på de flatere områdene i Ariège for å finne vin.
Når man leter etter vin på denne type steder, blir det ganske tilfeldig hva man finner. En avis, et vinmagasin eller en blogger skriver kanskje om noen entusiaster som har satset og lykkes. Men man skal være litt heldig for å finne disse. Et søk på internett førte meg blant annet til en artikkel i Le Figaro om Vin de Pays de l’Ariège. Da trodde jeg at jeg hadde fått napp. Jeg har funnet en del artikler om vinprodusenter utenfor de vanlige vinrutene i Le Figaro. Men her var det også bom. Det de skriver om er vin nord og vest for Ariége. Til tross for tittelen, så omfatter ikke det kartet de viser Ariège i det hele tatt.
Det finnes et klassifisert vinområde som heter IGP Ariège, altså et område klassifisert på nivå to i vinklassifiseringshierarkiet.Om jeg forstår det rett, fikk de denne klassifiseringen i 2013.
Det produseres mye utmerket IGP-vin. Reglene er mindre strenge enn for viner klassifisert på AOP-nivå. Strenge regler hindrer ofte eksperimentering og innovasjon. I mit hjemmeområdet i Frankrike, Languedoc, er en del av den beste vinen klassifisert på IGP-nivået fordi man ønsker å stå friere når det gjelder å utvikle sine produkter enn hva det strengere AOP-regelverket tilsier — f.eks. når det gjelder hvilke druer som kan benyttes, osv. Men dette gjelder IGP-klassifisert vin innenfor et område med AOP-klassifisert vin. Når et område kun har IGP-klassifisering, og ikke noe høyere, da tyder det nok på at man (ennå) ikke har klart å få produksjonen opp på et høyt kvalitetsnivå.
Denne nettsiden fra France Sud-Ouest sier at det er 50 ha vinmark, og at det produseres 1200 hl vin klassifisert som IGP Ariège. Store volum er det ikke. Her har Hachette omtale av noen av vinene.
En av de bøkene jeg ofte har støttet meg til når det gjelder vin fra den syd-vestre delen av Frankrike, er Pau Strangs “South-West France. The Wine and Winemakers”. I boken er to sider til vin fra Ariège. Men så veldig mye oppløftene er det ikke her heller. Han beskriver områdene syd og øst for Toulouse som områder som i beste fall kunne produsere en beskjeden vin. Og egentlig er han vel ikke kommet inn i Ariège ennå. Folk i Toulouse så heller mot nord og vest for sin vin.
Fortsatt er beskrivelsen et godt stykke fra fjellene, hvor dagens etappe går. Områdene lenger syd beskriver han slik:
“Further towards Spain, Ariège was for many years the only French département in the Midi uable to boast a wine above the status of plonk.”
Plonk er et av de nesten selvforklarende ordene som det er vanskelig å oversette. Det betyr noe sånt som billig skvip. Det er bare å konstatere: Vi er ikke i et vinområde.
Phylloxera, den vinlusen som nesten utryddet alle vinstokker i Europa på slutten av 1800-tallet, kom sent til Ariège. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble området angrepet, og da var andre vinområder allerede i ferd med å ta seg opp igjen etter at nye og podede vinstokker var plantet. En gang var områdene rundt Pamieres og Varilhes kjent for sin vin. Men de kom seg ikke etter phylloxera-angrepet. Andre områder gjenvant sine markeder, mens Ariège ble slått ut.
Noe er imidlertid i ferd med å skje. En rik sveitsisk forretningsmann, Christian Gerber, arvet en stor eiendom. Hans far kjøpte den i 1975, for så å dø kort tid etterpå. Christian Gerber hadde ingen erfaring med landbruk eller vinproduksjon, men gikk i gang. På sitt Domaine de Ribonnet plantet han kvalitetsdruer og eksperimenterte med å finne ut hvilke druer som ga best resultat. En fordel med ikke å være i et klassifisert område er at man står ganske så fritt i hva slags druer man vil dyrke, osv.
Andre har blitt inspirert av Christian Gerber. Fem produsenter har sluttet seg sammen i en gruppe som markedsfører sin vin under varmerket Les Vignerons Ariégois. Om vi holder oss til Paul Strang blir vinene herfra stadig bedre. Så kanskje er det litt mer å melde herfra neste gang en etappe holder seg så langt inne i Pyreneene. Det er vanskelig å finne informasjon om disse andre produsentene, så jeg vet ikke hvordan disse har klart seg. Christian Gerber er på mange måter ganske typisk for de som har etablert seg og klart å løfte kvaliteten i områder som ikke har vært kjent for kvalitetsvin. De har gjenre ikke landbruksbakgrunn, og jeg lurer noen ganger på om det ikke kan være en fordel å kunne stille seg litt fritt til landbruketes tradisjoner, og satse på nye ideer. De har gjerne utdanenlse og erfaring fra andre områder, de har penger og de kan forretningsdrift og markedsføring. Da vi var innom bretonsk øl, nevnte jeg Bernard Lancelot, som på mange måter er et eksempel på det samme.
Et litt mer spesielt eksempel er Les Terroirs du Plantaurel. Bak denne står en veldedig organisasjon, Association Pour Adultes et Jeunes Handicapés, som driver utdanning og trening av funksjonshemmede, og vinproduksjon er at av områdene de satser på. Denne organisasjonen er beskrevet i en artikkel i l’Express.
Man kan sikkert finne flere enkelteksempler. Men det er ikke lett å finne dem. Og vinen får man uansett neppe tak i om man ikke er i området.
Les vins du Tour de France 2015
- Ikke den mest spennende vin-Touren i 2015
- Innledning
- 1. etappe - prolog i Utrecht
- 2. etappe - Utrecht -- Zélande
- 3. etappe — Antwerpen — Huy
- 4. etappe -- Seraing -- Cambrai
- 5. etappe -- Arras — Amiens Métropole
- 6. etappe — Abbeville — Le Havre
- 7. etappe Livarot -- Fougères
- 8. etappe Rennes — Mûr de Bretagne
- 9. etappe Vannes — Plumelec
- 10. etappe Tarbes — La Pierre-Saint-Martin
- 11. etappe Pau — Cauterets — Vallée de Saint-Savin
- 12. etappe Lannemezan — Plateau de Beille
- 13. etappe Muret — Rodez
- 14. etappe Rodez — Mende
- 15. etappe Mende — Valence
- 16. etappe Bourg-de-Péage -- Gap
- 17. etappe Digne-les-Bains -- Pra-Loup
- 18. etappe Gap -- Saint-Jean-de-Maurienne
- 19. etappe Saint-Jean-de-Maurienne -- La Toussuire - Les Sybelles
- 20. etappe Modane Valfréjus — Alpe-d’Huez
- 21. etappe Finale: Sèvres - Grand Paris Seine Ouest -- Paris Champs-Élysées
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.