Da er rytterne ferdige med Pyreneene. Nok en dag har Sky vist styrke. Det var liten grunn for dem til å kjempe om etappeseier, så lenge de hadde kontroll på sammenlagtkandidatene. Nok en gang satt trioen Chris Froome, Geraint Thomas og RIche Porte igjen helt til finalen. Etter det jeg forstår er det klart at Richie Porte forlater Sky etter denne sesongen, for å kjøre for et lag hvor han kan være kaptein. Slik Geraint Thomas kjører, bør han også være klar for større oppgaver enn å hjelpe Chris Froome.
13. etappe er en småkupert etappe etter Pyreneene. Klatrerne og sammenlagtkandidatene kan ta det rolig noen dager, og lade opp til Alpene. Dagens etappe inneholder noen stigninger, men ingen virkelig store.
Etter kraftanstrengelsene i fjellene fremstår dette som en etappe hvor et ufarlig brudd kan få lov til å gå inn. Det vil ha blitt så store tidsdifferanser at mange ryttere er helt ufarlige i sammendraget. En tredjekategori og to fjerdekategoristigninger er for lite til å bety noen endringer i kampen om klatretrøyen.
To ryttere som er helt uten betydning i sammendraget er Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff, som ligger henholdsvi 1.23 og 1.47 bak Chris Froome. Begge har også helt meldt seg ut av kampen om den grønne trøyen, i den grad de i det hele tatt har meldt seg på. Så vi kan håpe på at i alle fall en av dem klarer å komme seg med i et brudd.
Det går mye opp og ned. Etappen avslutter med en 570 meter lang bakke med 9,6% stigning. Det er ikke en avslutning for typiske spurtere. Men den kan kanskje passe Edvald Boasson Hagen. Den vil nok også kunne passe Peter Sagan. Men siden han har den grønne trøyen, vil nok verken Lotto Soudal, Giant Apecin eller Etixx Quick Step tillate at et brudd hvor han er med får gå.
Dagens etappe går langs en slags vinmessig øst/vest grense. Vi kan starte med å se litt på terrenget, ved dette satellittbildet fra NASA.
Fjellområdet omtrent midt på bildet er Massif Central, mens fjellet nederst på venstre side er Pyreneene. Den sydlige utløperen av Massif Central heter Montagne Noir. Massif Central er ikke så høyt og dramatisk som Pyreneene og Alpene. I dag starter etappen litt utenfor (syd-øst) for Toulouse, som ligger litt vest for sydspissen av Montagne Noir. Vannskillet i Canal du Midi, som forbinder Atlanterhavet og Middelhavet, er omtrent i Toulouse.
Vest for Massif Central er klimaet preget av Atlanterhavet. Det kommer mye kjølig og fuktig luft inn herfra. Når den presses inn i trakten mellom Montagne Noir og Pyreneene, presses luften opp og avkjøles. Den som ikke har glemt all fysikken fra skolen, ved at luften da kan holde på langt mindre fuktighet enn når den er varm. Så fuktigheten skilles ut og faller ned som regn, eller til tider haggel. At man får den type være som man hadde i går, er ikke helt uvanlig på denne siden av Pyreneene.
Syd og øst for Massif Central er området preget av Middelhavet. Inne i den vestlige delen av Massif Central kan dette variere.
Reiser vi litt mot syd-øst fra Toulouse, slik at vi kommer så vidt over på østsiden av den sydlige utsitkkeren av Montagne Noire, kommer vi til vinområdet Cabardès. Cabardès regnes til Languedoc, som er middelhavsvin. Men Cabardès er et av de vestligste vinområdene i Languedoc, slik at det er et av de vestligste av de østlige vinområdene. Men området er klimamessig også preget av kontakten med Atlanterhavet. Her dyrkes druer kjent fra Bordeaux, i tillegg til de typiske middelhavsdruer.
Drar vi fra Toulouse i retning nord-vest, kommer vi først til vinområdet Fronton og deretter til Saint-Sardon. Dette er vestlige, Atlanterhavsrettede vinområder.
Det mest interessante vinområdet rytterne passerer på dagens etappe, er Gaillac, lit vest for dagens etappe. Gaillac ligger ved elven Tarn (som har gitt navn til departementet Tarn), som renner ut i Garonne. Det er et av de eldste vinområdene i Frankrike, med vinproduksjon helt tilbake fra romertiden. Noen hevder at dette er det eldste vinområdet i Frankrike, andre mener at det ble produsert vin enda tidligere i området rundt Narbonne. Jeg skal ikke blande meg inn i den diskusjonen.
Gaillac ligger mellom Middelhavet og Atlanterhavet, og sies å kunne produsere viner innenfor begge stilretninger — i tillegg til mer typisk innlandsviner. Denne muligheten til å produsere vin i flere stiler er på en måte en styrke, på en annen måte en svakhet. Det har gjort at viner fra Gaillac ikke har noen klar identitet.
Opprinnelig fikk ikke Bordeaux sin posisjon i vinverden på grunn av vinens kvalitet. Før man lærte seg å drenere vinmarkene, var vinen ganske tynn og sur. Går vi noen hundre år tilbake, ville man ha søte, ikke tørre viner. Men Bordeaux har en strategisk beliggenhet, der den ligger ved uløpet av elvene Garonne og Dordogne. Vin fra andre områder ble sendt nedover disse elvene til Bordeaux, og videre ut i verden derfra. Men i Bordeaux ville man ikke skipe ut denne vinen før deres egen vin var solgt.
På de tider var man ikke så nøye med hvor vinen egentlig kom fra. Kraftigere vin fra andre områder, blant annet Gaillac, ble blandet med bordeauxvin for å forbedre denne, og det ble solgt som bordauaxvin. På den måten ble viner fra Bordeaux kjent, mens vin fra bl.a. Gaillac forble ukjent — og slik er situasjonen i stor grad fortsatt.
Gaillac er et av de områdene som hevder å være stedet hvor man først produserte musserende vin. Jeg skal ikke mene noe om akkurat det heller. Men de som kan dokumentere den eldste produksjonen av musserende vin er Limoux, som er et stykke lenger syd.
Uansett produseres det en helt spesiell musserende vin, med det som kalles Methode Gaillacoise. All god musserende vin lages med en ettergjæring på flaske. Den vanlige metoden, gjerne omtalt som champagnemetoden, selv om det strengt tatt ikke er lov å bruke den betegnelsen, er at det tilsettes sukker etter at vinen har gjæret ut, og før den tappes på flaske. Egentlig tilsettes en søt(et) druemost som kalles liqueur de tirage. Med Methode Gaillacoise tilsettes ikke sukker. Det er kun naturlig sukker fra overmodne druer. Det gir en ganske karakteristisk smak (her må jeg medgi at jeg så langt ikke har smakt vinen, og kan bare gjengi andres beskrivelse). I dag produseres også mer moderne musserende vin, tilpasset dagens smak.
Reiser vi litt mot nord-vest fra dagens målby, kommer vi til Marcillac, som er et annet interessant vinområde.
Marcillac består av en labyrint av små daler. Området er skjermet av fjellene og sydvendt, slik at det er et ganske varmt mikroklima i Marcillac. Området, eller i alle fall det klassifiserte AOP-området, er ikke stort. Det er 180 ha og det produseres årlig ca 7.000 hl. Det burde bli omtrent 100.000 flasker.
90% av produksjonen er druen Mansois, som er det lokale navnet på Fer Sevardou. Men man dyrker også de to “Bordeaux-druene” Merlot og Cabernet Franc. Vinen beskrives som dyp rød og med ikke alt for fremtredende tanniner. Den kan derfor drikkes relativt ung, men tåler også lagring.
Selv om det ikke er så veldig langt mellom Marcillac og Gaillac, forflytter vi oss mellom de østligste områdene i vest, til de vestligste områdene i øst. Mens Marcillac ligger i den vestlige avslutningen av høyslettene i Languedoc og ser mot Middelhavet, danner Gaillac den østlige avslutningen av Aquitaine-bassenget og ser mot Atlanterhavet. De ligger rygg mot rygg og ser hver sin vei.
Les vins du Tour de France 2015
- Ikke den mest spennende vin-Touren i 2015
- Innledning
- 1. etappe - prolog i Utrecht
- 2. etappe - Utrecht -- Zélande
- 3. etappe — Antwerpen — Huy
- 4. etappe -- Seraing -- Cambrai
- 5. etappe -- Arras — Amiens Métropole
- 6. etappe — Abbeville — Le Havre
- 7. etappe Livarot -- Fougères
- 8. etappe Rennes — Mûr de Bretagne
- 9. etappe Vannes — Plumelec
- 10. etappe Tarbes — La Pierre-Saint-Martin
- 11. etappe Pau — Cauterets — Vallée de Saint-Savin
- 12. etappe Lannemezan — Plateau de Beille
- 13. etappe Muret — Rodez
- 14. etappe Rodez — Mende
- 15. etappe Mende — Valence
- 16. etappe Bourg-de-Péage -- Gap
- 17. etappe Digne-les-Bains -- Pra-Loup
- 18. etappe Gap -- Saint-Jean-de-Maurienne
- 19. etappe Saint-Jean-de-Maurienne -- La Toussuire - Les Sybelles
- 20. etappe Modane Valfréjus — Alpe-d’Huez
- 21. etappe Finale: Sèvres - Grand Paris Seine Ouest -- Paris Champs-Élysées
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.