Frankrike, Sykkelsport, Vin, Øl

Les Vins du Tour de France 2015 — 15. etappe Mende — Valence

1 Comment
Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det var stor skuffelse hos de franske kommentatorene da Steve Cummings kom som en kule, tilsynelatende fra intet, og snøt dem for det de trodde skulle bli en fransk dobbelseier, og det på en etappe hvor den franske presidenten var til stede, og det hele. På den annen side. 18. juli, Nelson Mandelas fødselsdag, er en viktig dag i Sør-Afrika. For å hylle Nelson Mandela syklet det Sør-Afrikanske laget MTN-Qhubeka med oransje hjelmer. Og hva kunne vel være bedre enn å ta lagets første grand tour-seier på akkurat denne dagen?

Det var litt morsomt å se president François Hollandes besøk hos fransk TV. Han var selvsagt også skuffet over at det som så ut til å skulle bli fransk sier, glapp. Etter at Gerard Holtz hadde gjort unna det avtalte intervjuet, hvor han fortalte om sin sykkelinteresse, ville Hollande også gjerne snakke med Laurent Jalabert. Han var også åpenbart en Jalabert-fan. Sammen mimret de litt om Laurent Jalaberts seier her i 1995, mens man nok en gang kjørte en reprise på Jalaberts avslutning av den etappen.

Peter Sagan, som satset frisk og svært gjerne vil ha en etappeseier, endte på femte plass, og sikret forspranget i kampen om den grønne trøyen. Jeg var overrasket over at andre lag med spurtere lot et brudd med Peter Sagan få gå. Men de var kanskje ikke sterke nok til å kjøre det inn, og Etixx QuickStep var kanskje ikke interessert, så lenge Rigoberto Uran også satt i bruddet.

Fredag så vi at Sky ikke gadd å svare da Vincenzo Nibali angrep opp Plateu de Beille, en klar demonstrasjon av at man ikke anså Nibali som noen trussel. I går lot lagene med sammenlagtkandidater et brudd med Rigoberto Uran få gå — også en klar demonstrasjon av at de ikke anser ham som noen trussel.

15. etappe starter, om ikke på samme sted, så i alle fall i samme by som gårsdagens målgang. Dette er André Greipels siste sjanse til å hente inn noe av Peter Sagans forsprang før Paris. Nå skal rytterne inn i fjellene, og mellomsprintene kommer også stort sett etter at man har passert noen fjell, så her vil ikke de mest upregede spurterne klare å hente mye. Dagens etappe går mer ned enn opp, så det er en etappe som favoriserer gode utforkjørere. Noen som ikke taper for mye opp den siste stigningen, vil kunne klare å kjøre inn en del ned bakkene. Og de som kommer først over den siste toppen vil kunne få problemer med å holde unna når utforspesialistene setter opp farten nedover — med mindre det er en god utforkjører som kommer først over toppen. Edvald Boasson Hagen har tidligere vist at han både kan klatre, og holde unna nedover. Så kanskje er det en etappe som kan passe ham?

Ellers har jeg oppdaget en morsom, ny tjeneste: Det engelske selskapet Dimension data leverer bl.a GPS-data fra syklistene i Tour de France. Går man inn på http://letour-livetracking.dimensiondata.com/ kan man velge hvilke ryttere man vil følge, og få data for dem. Hvis noen ønsker å følge med på hvordan Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen ligger an, kan man markere dem som favoritter og få live oppdateringer. De understreker at dette er en betaversjon, som av og til kan gjøre merkelige ting. Og man får ikke helt kontinuerlige oppdateringer.

TdF_2015_15Vi starter i departementet Lozere, og siste del er i Ardeche. Ingen av dem er særlig godt kjent som vinområder. Lozere kommenterte jeg til forrige etappe, og det er ingen grunn til å gjenta det.

Vi kommer så over i Ardèche. Jeg nevner at jeg har et ganske sært forhold til byen Aubenas, hvor det er mellomsprint og langing. Jeg har bare vært der på et svært kort besøk. Da vi kjøpte leilighet i Frankrike, og jeg begynte et arbeid for å restaurere det lille jeg en gang hadde kunnet av fransk, og kanskje løfte mine ferdigheter opp på et nivå hvor jeg faktisk kunne bruke fransk, hentet jeg fram et gammelt språkkurs som opprinnelig var produsert av NRK (egentlig var det vel et svensk kurs som var bearbeidet til norsk av NRK). Det var en serie med seks bøker og tilhørende kassetter (som jeg spilte over til mp3-format), som het “Par Ici”. Hovedpersonene i de bøkene bor i Aubenas, så derfor leste jeg en del om Aubenas og Ardeche, uten at jeg aner om det ga et noenlunde korrekt bilde av byen og området. Noen av dem flyttet til Lyon på grunn av arbeidsløsheten i Aubenas, men lengtet hele tiden tilbake. Men jeg skal ikke gå nærmere inn på det.

Da 12. etappe i Tour de France 2010 fulgte omtrent samme rute, dog i motsatt retning, skrev jeg bl.a. dette:

“Ser man på turist­in­for­ma­sjon fra Arde­che frem­he­ver de sin vin. Det har de grunn til. Men dette er Rhône-vin fra høyre­bred­den, altså vest-siden av elven. For­uten den tid­li­gere nevnte Saint-Joseph omfat­ter det Cor­nas, Saint-Péray og Côtes-du-Vivarais, samt noe vin klas­si­fi­sert som Côtes-du-Rhône. Når man klat­rer opp på fjell­pla­tået og inn i det som land­skaps­mes­sig kan kal­les det egent­lige Arde­che, for­la­ter man de inter­es­sante vinmarkene.”

Noen ganger må man bare erkjenne at man har lært litt siden sist. Som en slags unnskyldning, får jeg si dette: Det er ikke så vanskelig å få en viss oversikt over fransk vin på det øverste klassifikasjonsnivået, det som før het AOC, og som nå heter AOP. Men på nivået under, IGP, der er det vanskelig å få oversikt. Det meste av vinlitteraturen nøyer seg gjerne med AOP-nivået, som kan være mer enn omfattende nok. Men IGP-klassifisert vin behøver ikke på noen måte å stå tilbake for AOP-vin.

I mitt “hjemmeområde”, Languedoc Roussillon, er noe av den beste vinen klassifisert på dette nivået. Her kan man forholde seg ganske fritt til tradisjonene, og det er gjerne her nyskapingen skjer. Noen forsøker å dyrke kvalitetsvin i områder som tidligere ikke har hatt slik produksjon, forsøker seg med druer som tradisjonelt ikke har vært dyrket i området, osv. Først når man har oppnådd suksess og kvalitetsnivået er etablert, da kan man begynne å håpe på en AOP-klassifisering.

Det er på IGP-nivået man må lete etter interessant vin fra Ardèche, om vi ikke går til de tidligere nevnte Rhône-klassifiseringene langs Rhônens høyrebredd. Det var litt tilfeldig at jeg oppdaget noen perler herfra. Like før påske var jeg i Paris, som jeg pleier å være på den tiden. Vi spiste på en liten restaurant som heter Qui Plume la Lune, en restaurant jeg varmt anbefaler. Vi bestilte en av stedets mangeretters menyer (man har ikke noe valg, de har ikke à la carte), med tilhørende vinmey. Stedet hadde ikke bare utsøkt mat, men også meget gode og interessante viner. Jeg har sagt det før, men det tåler å gjentas: Jeg har oppdaget mange gode viner og lært mye om vin ved å følge vinkelnernes anbefalinger på gode restauranter, gjerne i form av den vinmenyen de har satt sammen, samt å stille noen spørsmål om noen av disse vinene.

De to første vinene vi fikk var hvitviner fra Ardèche. Den første var en Chardonnay produsert av Louis Latour. Grande Ardèche 2009. Louis Latour er en meget anerkjent Burgund-produsent. Men de begynte å se seg om etter andre steder hvor de kunne produsere en rimeligere Chardonnay av god kvalitet, utenfor Burgund. I 1979  landet de på Ardèche, hvor de har bygget opp en produksjon. Denne vinen var en av de beste Chardonnay-viner jeg har smakt som er produsert utenfor Burgund, kanskje den beste. Stilen er som hvit burgunder, med blant annet et preg av moderat fatlagring. Hadde jeg ikke visst hva det var, ville jeg ganske sikkert ha plassert denne vinen i Burgund og gitt den ganske god score blant hvite burgundere. Men en utsalgspris på 12,90€ (for 2012-årgang) gir dette svært god vin for pengene. Og det er langt unna hva man må betale for en god, hvit burgunder.

Den andre vinen var produsert av Sylvain Bock, som satser på naturvin. Ingen bruk av svovel i klaringen av vinen, eller andre kjemikalier i noen del av produksjonsprosessen. Det var en vin med det noen kryptiske navnet “Ne fais pas sans blanc”. Den er laget med 2/3 chardonnay og 1/3 grenache blanc. Den er ikke fatlagret. Den har en meget frisk og ren smak. Det er ingen dyr vin. Jeg har sett den til salgs for 11,60€.

Begge disse produsentene holder til i Alba la Romaine, som er en gammel romersk by. Det produseres 60% rødvin og 40% hvitvin i området.

Ingen av disse vinene er i salg i Norge. Sist jeg sjekket, hadde Vinmonopolet sju viner fra Ardèche i sine lister: En rosé, fire røde og to hvite (hvorav en er utsolgt). Området er angitt som “Frankrike, Rhône Sør, Ardèche”, som jeg ikke får til å stemme helt.  Selv om noen av de klassifiserte Rhône-områdene ligger i Ardèche, er det ikke noe område i Rhôneklassifiseringen som heter Ardèche. De to hvitvinene er laget med andre druer enn de to som jeg har smakt.

Jeg må bare konstatere at jeg må bite i meg det jeg skrev for fem år siden, og innse at jeg ikke hadde gjort godt nok forarbeid den gangen. Så veldig mye vet jeg fortsatt ikke om viner fra Ardèche, men det føyer seg til den stadig lengre listen over vinområder som bør utforskes nærmere. Den som har lever får se (og kanskje smake).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noe tilfledig har jeg kommet over bryggeriet Bourganel i Val les bains, som ligger litt nord for Aubenas. De har de vanlige typene, som Blonde, Ambré, Brun og Blanch. I tillegg har de noen smaksatte øltyper. Jeg smakte først deres Biere aux Myrtilles de l’Ardeche, som er øl med blåbær fra Ardeche. Jeg synes øl med blåbær er ganske godt, så denne likte jeg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ardeche er også kjent for sin kastanjeproduksjon. Så det er ikke overraskende at de også har øl smaksatt med kastajne. Det har jeg vært borte i før, bl.a. i øl fra Korsika. Kastanje har ikke en veldig gjennomtrengende smak, så det er OK. Men jeg synes ikke at kasanjen hever kvaliteten på ølet.

Biere au NougatUnder sterk tvil kjøpte jeg også en flaske Biere au Nougat. Nougat har en ganske karakteristisk smak, og er ganske søtt. Det blir ikke et øl etter min smak, så jeg kommer nok ikke til å kjøpe det igjen.

De har også et øl med kastanjehonning. Der satte jeg grensen. En ting er at jeg generelt ikke er noe glad i honning. Dessuten liker jeg ikke veldig søte tilsetninger i øl. Så tvilen kom denne gangen ikke tiltalte til gode, så jeg kjøpte ikke det ølet.

Jeg har to ganske ulike minner fra målbyen Valence. Da jeg var på Interrail i 1975, hadde vi ganske tilfeldig valgt ut Valence som en by hvor vi gjorde en stopp. Som det gjerne var for oss unge interrailere, så var vi dårlig forberedt og visste ikke noe om stedet på forhånd. Vi var jo ikke som alle de vanlige turistene, som gikk rundt og drasset på guidebøker, må vite! Vi skulle oppdage, om ikke verden, så i alle fall Europa, på egenhånd. Vi tok inn på et billig hotell, og spiste på en ganske enkel restaurant. Her kom vi i snakk med en ganske nedtrykt belgier, som hadde vært i en bilulykke. Hans kone lå fortsatt på sykehuset. Ellers tilbrakte vi mye av dagen i byens store park, uten å vite om det var noe annet interessant å finne på i byen. Vi skulle reise videre med nattog til Barcelona. Toget hadde antageligvis startet i Paris, og var i Valence ca 03.30. Å vente på toget midt på natten i en helt stengt by, er ikke særlig spennende.

Noe jeg lærte på mine interrailturer var at man ikke oppdager så mye når man ikke vet hva man skal se etter. Altså at man bør forberede seg når man skal reise.

35 år senere var jeg der igjen. Den gang hadde jeg valgt ut byen som et passende sted for å markere vår 30-års bryllupsdag. Nå hadde jeg gjort forundersøkelser, og hadde bedre råd enn da jeg var ung interrailer. Jeg hadde bestilt en suite på Maison Pic, som enten er et lite hotell med en trestjerners restaurant, eller en tresjerners restaurant med et utmerket hotell, alt etter hvordan man ser det. Jeg har beskrevet Maison Pic nærmere her, og skal ikke gjenta det. Det er et besøk som tåler å gjentas, når anledningen måtte by seg.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.