Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les Vins du Tour de France 2015 — 18. etappe Gap — Saint-Jean-de-Maurienne

Leave a comment
Velo Vin RougeTegning av Mark Fairhurst, brukt med tillatelse. Du kan se flere av hans tegninger og kjøpe plakater på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twitter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det var trist å se Tejay van Garderen bryte pga sykdom. Mange fortsetter, til tross for sykdom. Mark Cavendish hadde mageproblemer på 15. etappe, sist søndag. Men om målet er å vinne noen etappeseiere, så kan man klare å henge med og komme gjennom en etappe, med håp om å være bedre på en senere etappe. En hjelperytter som klarer å henge med, kan gjøre nytte på en senere etappe. Kjører man for pallplass i sammendraget, kan man ikke gjøre det. Taper man mye tid på en enkeltetappe, er løpet kjørt.

Det alltid morsomt når det dukker opp en ny og (i alle fall for meg) ukjent rytter og vinner. Jeg har nok lagt merke til at det er en skjeggete rytter i feltet, men noe mer har ikke jeg sett til Simon Geschke. Laget er blant annet sponset av hårpleiemiddelfirmaet Alpecin. Når hårfagre Marcel Kittel mangler, hjelper det kanskje med et flott skjegg? Og i Tyskland bør man være fornøyd med en femte etappeseieren. Og det er godt timet ved at tysk TV igjen sender Tour de France, etter å ha latt være å sende det i år.

Hva som egentlig sjedde med Alberto Contador, har jeg ikke helt fått med meg. Fikk han mekaniske problemer pga et fall, eller falt han pga mekaniske problemer? I alle fall blir det stadig mindre sannsynlig at han sykler i ordentlig gult i Paris. Nairo Quintana må også hente fram noe mer enn han klarte å vise fram i dag. I en periode i den siste bakken var det 4 Moivestarryttere i gruppen med Froome, men klarte likevel ikke å sette inn et ordentlig angrep. Og vi så at det fortsatt er liv i Rigoberto Uran, men han er for langt bak til å bety noe i sammendraget.

Og Peter Sagan fremstår som en fantastisk rytter, selv om han ennå ikke har klart å vinne en etappe.

For franksmennene var den store skuffelsen at Thibaud Pinot ikke klarte å hente hjem en seier i dag heller. Det var urutinert sykling av en overivrig syklist som sendte ham i asfalten i dag. Han begynte å trå for tidlig i utgangen av svingen, og fikk den venstre pedalen i bakken.

18. etappe er nok en fjelletappe, med ingredienser til å ta motet fra mange. Rytterne skal f.eks. over Col de la Morte, dødens pass. Jeg aner ikke hvorfor denne fjellovergangen har fått dette navnet. Men noen oppmuntring til slitne syklister, kan det neppe være.

Vi må vente mange angrep på Froome, også på denne etappen. Men når Valverde ligger under et minutt bak Quintana, er jeg ikke overbevist om at han vil kjøre for Quintana og ikke for seg selv.

TdF_2015_18Igjen er det fjell. Og som jeg har skrevet så mange ganger før: I fjellene finner vi ikke vin. Men vi kan finne en del vin i dalene, og der skal vi lete. Men det er en utfordring at vi beveger oss innenfor et ganske lite område. Alpene er et stort fjellmassiv. Men den franske delen av Alpene er egentlig ikke så stor. Man sykler for en stor del fram og tilbake og på kryss og tvers i de samme fjellene.

Dagens etappe starter i Gap, som var målby på mandagens etappe. Dagens og de to neste etappen går i det samme fjellområdet, omgitt av de samme dalene. Den som gransker kartet, vil se at rytterne, like eter mellomsprinten og langesonen på dagens etappe, passerer ca 5 km fra Alpe d’Huez. Så om vi skal ned i dalene, blir det i praksis de samme dalene for alle tre etappene.

I morgen starter etappen der dagens etappe ender. De sykler en sløyfe nordover, men kommer så inn igjen på en del av de samme veiene som de skal sykle i dag, bare i motsatt retning.

Ryterne skal over Col du Glandon i dag, og den er klassifisert som “HC”. I morgen skal de over det samme fjellet, med da kommer man fra motsatt kant, og fjellet er ikke klassifisert i det hele tatt. Det er “bare” et steg på veien mot Col de la Croix de Fer. Herfra sykler de ned til omtrent der de startet, Saint-Jean-de-Maurieunne, før de svinger omtrent 180 grader og sykler opp i fjellene igjen. Går vi fram til lørdag, starter de litt lenger øst enn de er i dag. Men etter 25 km er de igjen i Saint-Jean-de-Maurieunne, og herfra sykler de samme vei som dagen før, bare i motsatt retning.  De kommer så inn på den veien rytterne skal sykle i dag, men også nå i motsat retning. Når man igjen tar av fra den veien som skal sykles i dag, er det bare ca seks km til Bourg d’Oisans, som er foten av Alpe d’Huez.

Jeg tar med alt dette for å illustrere at vi beveger oss innenfor et ganske lite geografisk område, og det er et område hvor det produseres lite vin. Vi er i et område med mange skiturister, og kanskje også en del sykkelturister i sommermånedene. Vinproduksjonen er som nevnt liten, og det meste drikkes lokalt — ikke minst av turistene som, i likehet med meg, gjerne vil ha lokal vin. Det er i beste fall vanskelig å finne denne vinen utenfor området.

Dagens etappe starter i departementet Haut-Alpes, går inn i Isère og avslutter i Savoie. Vi er i Haut-Alpes i dag, og kommer ikke tilbake til dette departementet i løpet av denne touren. Isère og Savoie er der vi skal være de to neste dagene. Så vi tar Haut-Alpes i dag, og sparer Isère og Savoie, for å ha noe drikke igjen til de to dagene som kommer.

For å finne vin, eller snarere der jeg har funnet noe vin, må vi lenger mot øst, til den (kuns­tig) inn­sjøen, Lac de Serre-Ponçon. Noen husker kanskje fra fysikktimene at vann har stor varmekapasitet, hvilket vil si at det kan lagre mye varme. Det tar lang tid å varme opp vann, og det tar tilsvarende lang tid å kjøle det ned. Dermed virker slike innsjøer temperaturstabiliserende. De holder på varmen og bidrar til å varme opp omgivelsene og vinteren, og virker avkjølende om sommeren. Lac de Serre-Ponçon, ligger ca 800 meter over havet, som er høyere enn der man vanligvis kan dyrke vindruer.

Den første pro­du­sen­ten jeg vil nevne, Domaine Taver­nier, lig­ger i Embrun, i nordenden av Lac de Serre-Ponçon. Jeg vet ikke mer om pro­du­sen­ten eller deres viner enn det som står på nett­si­dene, og det er ikke stort. I prak­sis nes­ten ingen ting.

De øvrige pro­du­sen­tene, i alle fall de jeg har fun­net, lig­ger langs dalen ned­over fra den syd-vestre enden av Lac de Serre-Ponçon. Vi er i  La val­lée de la Durance, dalen hvor elven Durance ren­ner. Durance kom­mer fra Bri­ançon, ren­ner ut i Lac de Serre-Ponçon og videre ned mot Rhônen.

Domaine Alle­mand lig­ger nede i denne dalen, og dyr­ker vin i syd­vendte skrå­nin­ger ca 600 meter over havet. De skri­ver at de bru­ker lokale drue­sor­ter. Jeg vil tro at i alle fall en av dem er Mol­lard. Denne druen var for meg akku­rat like ukjent som vinen fra områ­det. Jeg kun­net kon­sta­tere at Oz Clarke ikke skri­ver om den. Her jeg sit­ter når jeg fer­dig­stil­ler dette, har jeg ikke hatt mulig­het til å sjekke hva Jan­cis Robin­son even­tu­elt skri­ver. Alt jeg vet er det jeg har lest på denne nett­si­den.

De øvrige pro­du­sen­tene jeg har fun­net er Domaine de la Clochère, Domaine du Petit Août og Domaine de Tres­bau­don. De to første synes å pro­du­sere vin på lokale druer, mens den siste dyr­ker Caber­net Sau­vig­non, Syrah, Mer­lot og Vio­g­nier, i til­legg til det som synes å være en lokal utgave av Mus­cat. Det er også et coope­ra­tiv, Cave des Hau­tes Vig­nes. Da er det slutt. Mer vin har jeg ikke klart å finne i dette områ­det. Men det viste seg å være langt mer enn jeg hadde ven­tet. Den lokale druen Mol­lard gjør at det kan være verdt å lete etter vin herfra.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.