Les Vins du Tour de France 2015 — 20. etappe Modane Valfréjus — Alpe-d’Huez

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det jeg lik­te best ved at Vin­cen­zo Nibali vant gårs­da­gens etap­pe, var at han fikk en slags hevn over Alek­san­der Vino­kur­ov. Vino­kur­ov kom med en del gans­ke ufi­ne utta­lel­ser om Nibali da han ikke pres­ter­te på topp i begyn­nel­sen av touren. Nå fikk han svar på til­ta­le. Ellers var jeg litt over­ras­ket over at Nibali ikke klar­te å dra fra Pier­re Roland ned­over, men kjør­te fram ham opp­over. Og fransk­menn er gla­de for at Romain Bar­det sik­ret ledel­sen i klatre­kon­kur­ran­sen.

Jeg er nok ikke den enes­te i Nor­ge som har et litt trau­ma­tisk for­hold til den­ne etap­pen. Det er nes­ten den sam­me etap­pen ble syk­let i 2011, nær­me­re bestemt den 22. juli. Det var da dra­ma­et i syk­kel­fel­tet ble mind­re og mind­re inter­es­sant, etter hvert som mel­din­ge­ne fra Regje­rings­kvar­ta­let og Utøya tik­ket inn. Jeg har kom­men­tert min opp­le­vel­se av den etap­pen her. Men jeg skal ikke gå til­ba­ke til Nor­ge og 22. juli den­ne gan­gen.

I dag skal det hele avgjø­res. Det­te kan bli en skjebne­etap­pe ikke bare for ryt­te­re med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner, men også for spur­ter­ne. Etap­pen er kort, 110,5 km (alt er rela­tivt), med knall­har­de fjell. Av de 110 kilo­me­ter­ne er ca 45 km har­de stig­nin­ger. På en så kort etap­pe, med ryt­te­re som set­ter høy fart i et sis­te for­søk på å for­bed­re sine posi­sjo­ner, sik­re poeng til klatre­trøy­en, eller gans­ke enkelt vil vin­ne den sis­te klatre­etap­pen, blir tids­gren­sen (mak­si­mal­ti­den) gjer­ne gans­ke kort.

På en så hard etap­pe som den­ne er tids­gren­sen +5% av vin­ner­ti­den hvis gjen­nom­snitts­far­ten er 26 km/t eller sak­te­re, sti­gen­de til 18% hvis gjen­nom­snitts­has­tig­he­ten er 38 km/t eller ras­ke­re. Arran­gø­re­ne har sat opp tre tids­kje­ma­er for etap­pen, med gjen­nom­snitts­fart på 32, 34 og 36 km/t, med etappe­tid på mel­lom 3t 05 min til 3t 27 min. Jeg antar at deres vur­de­ring av at gjen­nom­snitts­far­ten kom­mer til å være i det­te områ­det, er gans­ke rea­lis­tisk.

Noen for­mel eller tabell for å bereg­ne mak­si­mal­tid for has­tig­he­ter mel­lom 26 og 38 km/t har jeg ikke sett. Men leg­ger vi 18% på den ras­kes­te av dis­se tide­ne, blir det i over­kant av 33 minut­ter. Sann­syn­lig­vis blir tids­gren­sen kor­te­re, uten at jeg har grunn­lag for å reg­ne den ut nøy­ak­tig. Så de sis­te bør inn senest en halv­time etter vin­ne­ren, og det kan være hardt på en etap­pe som den­ne. Hvis man­ge kom­mer uten­for, kan de tas til nåde igjen, men litt tids- og eller poeng­straff.

I 2011 var etap­pen kan­skje enda har­de­re, da den gikk over Col du Télé­graphe og Col du Gali­bi­er (som er 2556 m, mot 2067 for Croix de Fer).  Da kom hele grupetto­en, i alt 84 ryt­te­re, blant dem Mark Caven­dish og Thor Hus­hovd, uten­for tids­gren­sen. 83 av dem ble tatt til nåde og fikk fort­set­te. Alle ble fra­tatt 20 poeng, slik at noen ble stå­en­de med minus­po­eng, uten at akku­rat det had­de sær­lig stor betyd­ning. Om dagens etap­pe ikke er fullt så hard som den i 2011, så er ikke det nød­ven­dig­vis noen for­del for spur­ter­ne. For det betyr anta­ge­lig at det blir syk­let anda for­te­re i front.

Hvis jeg hus­ker rett (hvil­ket jeg ikke garan­te­rer at jeg gjør), ble ruten for årets tour først annon­sert over Gali­bi­er, alt­så iden­tisk med 2011-etap­pen. Men på kar­tet er den vei­en i alle fall på et sted mer­ket som “mid­ler­ti­dig stengt”, så de har kan­skje måt­te leg­ge den om noe.

Etap­pen i 2011 ble vun­net av frans­ke Pier­re Roland. Jeg hus­ker at han fikk en del kri­tikk på net­tet for­di han for­lot sin kap­tein, Tho­mas Voeck­ler, som fort­satt had­de den gule leder­trøy­en, og i ste­det kjør­te for egne sjan­ser. “Man for­la­ter ald­ri sin kap­tein”, var det noen som skrev. Men om jeg hus­ker rett, sa Tho­mas Voeck­ler at han selv had­de gitt den­ne beskje­den til Pier­re Roland: Jeg er fer­dig, kjør for etappe­sei­er. Og man skal vel adly­de sine kap­tein?

Nest sis­te etap­pe har ofte vært en tempo­etap­pe. Noen tempo­hes­ter får der­med en sis­te sjan­sen til å hen­te inn det for­spran­get and­re måt­te ha. I 2011 var det en 42,5 km lang tempo­etap­pe i Gre­nob­le etter Alpe d’Huez. Tempo­spe­sia­lis­ten Tony Mar­tin vant, med Cadel Evans var bare syv sekun­der bak. Cadel Evans slo sam­men­lagt­le­der Andy Schleck med 2 minut­ter og 31 sekun­der, og sik­ret seg der­med sam­men­lagt­sei­e­ren.

I år er det­te sis­te etap­pe før parade­etap­pen inn til Paris. I prak­sis avgjø­res Tour de Fran­ce her, uten noen eks­tra mulig­het til å hen­te tid på en tempo­etap­pe. Alle med ambi­sjo­ner i sam­men­dra­get, enten det er å vin­ne eller å for­bed­re (evt for­sva­re) sin posi­sjon, kom­mer til å sat­se alt på den­ne sis­te og avgjø­ren­de etap­pen. Det er ingen tempo­etap­pe å spa­re kref­ter til. Det betyr stor fart, og man­ge av spur­ter­ne kom­mer til å sli­te i de har­de fjel­le­ne, og de kan på nytt få pro­ble­mer med å kom­me innen­for tids­gren­sen. Blir det nes­te halve fel­tet og alle kan­di­da­te­ne til den grøn­ne poeng­trøy­en, blir de kan­skje tatt til nåde igjen, som i 2011. Men blir det en bety­de­lig mind­re grup­pe, da kan det hen­de at noen som had­de ambi­sjo­ner om å vin­ne på Champs Ellysé­es, må se den etap­pen fra til­skuer­plass. Alex­an­der Kristoff har sagt at han er redd for å kom­me uten­for tids­gren­sen her.

Det­te er nest sis­te etap­pe. I mor­gen star­ter etap­pen like uten­for Paris, og går inn til Paris. Det betyr at hele sir­ku­set skal for­flyt­te seg til Paris. Ryt­ter­ne rei­ser med fly. Det gjør nok også lede­re og en del medie­folk. De kan etter­late leie­bi­le­ne på nær­mes­te fly­plass, even­tu­elt en egnet tog­sta­sjon for å ta toget. Men pro­duk­sjons­bus­se­ne og alt det and­re tek­nis­ke utsty­ret til TV-sel­ska­pe­ne, lag­bus­se­ne og alle syk­le­ne m.m. er det ikke bare å ta med på fly­et. Noen må kjø­re fra Le Bourg-d’Oisans (hvor stig­nin­gen opp til Alpe d’Huez star­ter, det er der alt det­te plei­er å være par­kert), til Paris når dagens etap­pe er slutt, stu­dio­sen­din­ger er avslut­tet, utsty­ret er rig­get ned og pak­ket. Og kjen­ner jeg sys­te­met rett, må fol­ke­ne fra TV-sel­ska­pe­ne være på plass tid­lig for å få en god plas­se­ring på TV-områ­det. Det er drøyt 600 km å kjø­re. Det kan bli en meget lang og sen kveld for de som skal sør­ge for at vi også får TV-sen­ding i mor­gen, og de må tid­lig opp for å sik­re at deres sel­skap får gode arbeids­for­hold. TV-pro­duk­sjon er vel­dig mye mer enn de kom­men­ta­to­re­ne vi ser og hører under sen­ding, samt noen ute­gå­en­de repor­te­re. Vi kan sen­de noen tan­ker og en takk til alle de som bidrar bak kulis­se­ne, og som sør­ger for at det fak­tisk blir TV-sen­ding fra arran­ge­men­ter som det­te. De arbei­der hardt!

Jeg set­ter meg på toget til Paris i for­mid­dag, og sat­ser på et jeg er frem­me på hotel­let tids­nok til at jeg i alle fall får sett det mes­te av dagens etap­pe på TV. I mor­gen skal jeg ut i Paris’ gater og se avslut­nin­gen live.

TdF_2015_20Vi må igjen for­la­te etap­pen for å fin­ne vin. Vi kun­ne ha valgt den sam­me vinen som i går. Med så mye forskejl­lig vin som det pro­du­se­res i Savoie, vil­le jeg nok ha valgt Savoie-vin beg­ge dager.

Men om vi kan drik­ke vin fra Savoie to dager på rad, kan vi ikke kjø­re ren repri­se fra i går, så vi får fin­ne noe annet. Det er ikke mye igjen å ta av. Men siden en del av etap­pen går i depar­te­men­tet Isé­re, går vi til IGP Isé­re. Lit len­ger øst enn der man syk­ler i dag, er under­om­rå­det IGP Coteaux du Gré­sivau­dan, i skrå­nin­ge­ne i Char­tereuse­mas­si­vet. Her får dru­ene mye sol, og det er et varmt mikro­kli­ma. Det pro­du­se­res mest hvit­vin, men også rødvin og rosé­vin.

Det dyr­kes noen tra­di­sjo­nel­le dru­er i områ­det, som man i alle fall ikke fin­ner man­ge and­re ste­der. L’Etraire de la Dui  er en rød/svart drue fra Isé­re, som gir en tan­nin­rik, fruk­tig og litt kryd­ret vin. Den skal pas­se godt til vilt, sier mine kil­der.

La Verdes­se er en hvit drue som kom­mer fra Isè­re. Den gir en alko­hol­rik vin med lys gul far­ge,

Le Per­san er en rød/svart drue som opp­rin­ne­lig kom­mer fra Saint-Jean-de-Mau­rien­ne, alt­så der gårs­da­gens etap­pe star­tet, men dyr­kes nå i les coteaux du Gré­sivau­dan. Den gir en rela­tivt tan­nin­rik vin som sies å gå godt med rødt kjøtt, and og gås.

Når vi tid­li­ge­re har vært i det­te områ­det, har jeg gjer­ne tatt med  bryg­ge­riet Mand­rin i Gre­noble, et bryg­geri jeg fort­satt bare kjen­ner av omta­le.

Man må åpen­bart til Gre­noble for å få tak i det, og så langt har jeg ikke gått. Der­med blir det bare et vir­tu­elt og teo­re­tisk bekjent­skap den­ne gan­gen også.

Vi kan star­te med det som synes å være det nær­meste man kom­mer et stan­dard-øl. Det er en Biè­re blon­de, alt­så et lyst øl (men slikt øl er som regel mør­kere enn lager/pils). Det er pro­du­sert av bio­lo­gisk dyr­kede råva­rer, og beskri­ves som lett kryd­ret.

Men så blir det mer ekso­tisk. La Mand­rin au Chanv­re er et øl med hamp, beskre­vet som et lyst øl med smak av det for­budte. Det pre­si­se­res ikke hva slags hamp det er, men chanv­re er i alle fall plante­fa­mi­lien cana­bis.

Den som vil ha det litt søtt kan for­søke La Mand­rin au Miel, et øl med hon­ning fra kas­tanje. Selv er jeg av de som ikke er noe glad i hon­ning, så det­te blir nep­pe mitt øl.

En annen “suk­ker­tøy­va­ri­ant” er La Mand­rin à la rég­lisse, øl med lakris. Lakris utvin­nes av roten til lakris­plan­ten. Om den er søt i seg selv, vet jeg ikke. Sjo­ko­lade er f.eks. ikke søtt i seg selv, men er (som regel) til­satt suk­ker når den sel­ges.

La Mand­rin aux noix er et øl med val­nøtt. Jeg må inn­rømme at jeg har litt vans­ke­lig for å fore­stille meg hvor­dan et slikt nøtte­øl sma­ker.

Skul­le man som nord­mann få hjem­leng­sel kan man kan­skje for­søke en La Mand­rin au sapin, gra­nøl. Det­te er opp­rin­ne­lig lan­sert som et vin­terøl, men om jeg har for­stått det rett er ikke len­ger et rent sesong­øl.

Ende­lig må nev­nes det ølet som kan være en over­gang til det som skal avslut­te det­te inn­leg­get: La Blan­che aux 7 plan­tes du mas­sif de Char­treuse. Som nav­net sier er det­te et lyst hvete­øl (Biè­re blan­che) smak­satt med 7 plan­ter fra Char­te­ru­se-fjel­le­ne, et områ­det som er berømt for sin likør.

Mand­rin ser også ut til å lage øl til spe­si­elle anled­nin­ger. Jeg vil­le ikke bli over­ras­ket om de skul­le laget et sykke­løl, eller et Tour de Fran­ce øl til den­ne tempo­etap­pen. Men det vet jeg ikke noe om.

Men før vi kom­mer til likø­ren nev­ner jeg noen and­re pro­duk­ter fra Mand­rin. De pro­du­se­rer to ape­ri­ti­fer som kal­les Le vin & noix og Le vin & oran­ge. I føl­ge dem selv er det­te tra­di­sjo­nelle pro­duk­ter fra områ­det. Men jeg har ikke smakt dem og vet ikke noe mer om dem.

Det sis­te pro­duk­tet fra Mand­rin er whis­ky kalt L’esprit de Mand­rin. De kal­ler det selv eau de vie de biè­re, men de sam­men­lig­ner det med malt­whisky. Beteg­nel­sen eau de vie de biè­re er kor­rekt nok, selv om den kan­skje ikke gir folk de ret­te asso­sia­sjo­ner. Ordet whis­ky kom­mer av uis­ge beatha eller uisce beatha, fra hen­holds­vis skotsk-gælisk og irsk, og betyr “livets vann”. Så det har sam­me betyd­ning som aqua vitae => ake­vitt og alt­så eau de vie.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email