ReTour de France

Fes­ten er slutt. De sis­te syk­lis­te­ne har kom­met i mål. Pre­mie­ne er delt ut og champag­nen er druk­ket. Akku­rat i dag er det nok en del syk­kel­ryt­te­re som mer­ker at en skik­ke­lig fest kan ta hardt på en sli­ten kropp.

Også for reklamekaravanen er løpet kjørt, og bilene skla gjøres klar til andre oppdrag.
Også for reklame­ka­ra­va­nen er løpet kjørt, og bile­ne skla gjø­res klar til and­re opp­drag.

Jeg ble ikke akku­rat over­ras­ket over at And­re Grei­pel vis­te seg som den rasks­te i går. Alex­an­der Kristoff skal ha for godt for­søk, men det blir kna­pt nok trøste­ge­vinst når det ikke lyk­kes. Skjønt trøste­ge­vinst: Tour de Fran­ce’ trøste­ge­vinst er “super­com­ba­tif”. Det synes som om det er med den som med Miceh­lin-stjer­ner: Det er let­te­re å få den om man er fransk. Jeg mener klart at den som skul­le hatt pris for super­ko­ba­tif for Tour de Fran­ce sett under ett, er Peter Sagan. Men det er ikke jeg som avgjør. Det er en jury av medie­folk, sik­kert flest fransk­menn (en er Lau­rent Jala­bert) som avgjør det­te, og da blir det mye skjønn. Con­ti­nue read­ing ReTour de Fran­ce