ReTour de France

Fes­ten er slutt. De sis­te syk­lis­te­ne har kom­met i mål. Pre­mie­ne er delt ut og champag­nen er druk­ket. Akku­rat i dag er det nok en del syk­kel­ryt­te­re som mer­ker at en skik­ke­lig fest kan ta hardt på en sli­ten kropp.

Også for reklamekaravanen er løpet kjørt, og bilene skla gjøres klar til andre oppdrag.
Også for reklame­ka­ra­va­nen er løpet kjørt, og bile­ne skla gjø­res klar til and­re opp­drag.

Jeg ble ikke akku­rat over­ras­ket over at And­re Grei­pel vis­te seg som den rasks­te i går. Alex­an­der Kristoff skal ha for godt for­søk, men det blir kna­pt nok trøste­ge­vinst når det ikke lyk­kes. Skjønt trøste­ge­vinst: Tour de Fran­ce’ trøste­ge­vinst er “super­com­ba­tif”. Det synes som om det er med den som med Miceh­lin-stjer­ner: Det er let­te­re å få den om man er fransk. Jeg mener klart at den som skul­le hatt pris for super­ko­ba­tif for Tour de Fran­ce sett under ett, er Peter Sagan. Men det er ikke jeg som avgjør. Det er en jury av medie­folk, sik­kert flest fransk­menn (en er Lau­rent Jala­bert) som avgjør det­te, og da blir det mye skjønn.

Siste runde går, og lagene posisjonerer seg for spurten.
Sis­te run­de går, og lage­ne posi­sjo­ne­rer seg for spur­ten.

For meg begyn­ner turen her. Jeg er i Paris, hvor jeg har sett fina­len på åres Tour de Fran­ce. Nå skal jeg syk­le til Kiel, for å ta båten hjem der­fra man­dag 10. august — hvil­ket gir meg akku­rat to uker på turen. Jeg plan­leg­ger å syk­le gjen­nom Bel­gia og Neder­land.

Førs­te del­mål er Lille/Roubaix. Selv om det berøm­te syk­kel­rit­tet heter Paris — Rou­baix, så syk­ler de ikke fra Paris til Rou­baix. Rit­tet star­ter i Com­pié­g­ne, ca 85 km nord­øst for Paris. Og rit­tet er ca 260  km (men går nok ikke kor­tes­te vei­en). Fra Paris til Rou­baix er over 300 km, hvil­ket er mye len­ger enn de dagsetap­per jeg plan­leg­ger. Så jeg reg­ner med å bru­ke noen dager på den strek­nin­gen.

Vide­re er pla­nen å syk­le inn­om Gent, Utrecht, Assen, Gro­nin­gen, Bre­men, Ham­burg og til slutt Kiel.

De rute­ne som Stra­va har fore­slått, sum­me­rer seg opp til ca 1240 km. Med to uker, betyr det dagsetap­per på litt under 90 km i snittt. Jeg synes ikke at det er avskrek­ken­de. I det tem­po­et jeg plei­er å hol­de når jeg syk­ler langt, til­si­er det ca 4 timer syk­ling. Om det skul­le inter­es­se­re noen, til­sva­rer det omtrent den far­ten Chris Froo­me holdt opp Mont Ventoux, da den 242,5 km lan­ge 15. etap­pen i Tour de Fran­ce avslut­tet opp der i 2013 — om jeg hus­ker rett. Også til sam­men­lig­ning: Det er ikke mer en ca halv­par­ten av det Abid Raja syk­let i som­mer. Etap­pe­ne er nok har­de­re når man syk­ler fra Lin­des­nes til Nord­kapp, enn når man syk­ler gjen­nom noen av Euro­pas fla­tes­te områ­der.

Egent­lig har jeg sett for meg 6–8 timer syk­ling per dag, 3–4 timer før lunsj, og 3–4 timer etter lunsj. Men innen­for det­te reg­ner jeg med at det blir tid til noen stopp, blant annet for å lete etter noen geocacher, og ellers når det er ste­der hvor det er verdt å stop­pe.

På den annen side: Jeg har ald­ri syk­let såpass lan­ge strek­nin­ger hver dag, to uker i strekk. Hvor­dan det vil arte seg, vet jeg ikke. For de syk­lis­te­ne som nett­opp har avslut­tet Tour de Fran­ce, vil det jeg gir meg i kast med kna­pt kva­li­fi­se­re som “aktiv hvi­le”. Men jeg er ikke en topp­trent proff­syk­list. Jeg er en ikke alt­for vel­trent, og litt mer enn bare en smu­le over­v­ke­tig 60-åring. Man får ta utgangs­punkt i sine egne for­ut­set­nin­ger. Jeg gru-gle­der meg til turen. Jeg har hatt lyst til å gjø­re noe slikt len­ge. Men jeg har ald­ri gjort det før. Men jeg er opti­mist.

Noen vil sik­kert si at det blir en selv­mot­si­gel­se å hev­de at jeg er make­lig anlagt, sam­ti­dig som jeg vel­ger å syk­le den­ne strek­nin­gen. Men det er jeg. Og jeg har rela­tivt god råd. Jeg plan­leg­ger å sove på hotell og spi­se på cafe­er og res­tau­ran­ter under­veis. Så jeg har ikke med cam­ping­ut­styr på turen. Det gjør baga­sjen litt let­te­re.

Juni ble, av grun­ner jeg ikke har tenkt å utdy­pe nå, ikke en god syk­kel­må­ned. Men den sise uken ble ikke så verst, med ca 300 km. Totalt hav­net jeg på 479 km. Etter pla­nen skul­le det ha vært godt over det dob­belte. Så tre­nings­grunn­la­get ble litt tyn­ne­re enn jeg had­de tenkt. Men livet tar noen gan­ger uven­te­de ven­di­ger som vi ikke er her­re over. Juli ble bed­re.  Men Stra­va ga noen antyd­nin­ger om at form­top­pen var gans­ke lagnt unna, for­di jeg syk­let så mye at jeg begyn­te å bli sli­ten. Så jeg valg­te å roe det litt ned mot slut­ten. Etter to hvile­da­ger i Paris, bør jeg være klar for å dra.

Min tur er ikke resul­tat av et tapt vedde­mål eller noe annet som gjør at det knyt­ter seg stor pre­sti­sje til å gjen­nom­føre. Jeg syk­ler for­di jeg had­de lyst til å syk­le den­ne turen. Jeg had­de lyst til å syk­le langt, for det har jeg ald­ri gjort før. Slik sett blir det en test for meg. Og jeg øker vel pres­set for å måt­te gjen­nom­føre når jeg pub­li­se­rer det på den­ne måten. Det vil selv­føl­ge­lig være et lite neder­lag om jeg ikke skul­le kla­re å gjen­nom­føre det jeg har satt meg fore. Men det er ikke ver­re enn at jeg har en liten plan B for sik­ker­hets skyld: Skul­le jeg få behov for å leg­ge inn en eks­tra hvile­dag, eller skul­le jeg bli hen­gen­de etter og får dår­lig tid for å rek­ke båten hjem, eller om det bare skul­le bli plask­regn og mot­vind, kan jeg all­tids ta et tog et styk­ke. Ver­re er det ikke. Skul­le det bli kri­se, kan jeg ta meg til nær­mes­te inter­na­sjo­na­le fly­plass og ta et fly hjem — men det er bare “in case of emer­gency” — så jeg håper ikke at det blir aktu­elt.

I Frank­ri­ke har man begynt å til­la­te at man tar med syk­kel på TGV, mot å beta­le 10€. Men fore­lø­pig gjel­der det ikke alle ruter, og dess­ver­re ikke den ruten jeg reis­te med. Så jeg måt­te igjen demon­te­re syk­ke­len og pak­ke den i en bag. For da er syk­ke­len van­lig baga­sje, og det kan man ta med.

WIMG_6368_DxO

WIMG_6372_DxO

WIMG_6374_DxO

Det størs­te pro­ble­met er imid­ler­tid ikke at man må demon­te­re syk­ke­len og pak­ke den. Det er et stør­re pro­blem at man må mon­te­re den når man kom­mer fram, på et ikke all­tid vel­eg­net sted og med med­brakt verk­tøy. Her set­ter jeg syk­ke­len sam­men på Gare de Lyon i Paris.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da er det bare å leg­ge i vei, ut av Paris. Jeg håper å fin­ne et post­kon­tor før det har gått for lang tid. Jeg har ikke mer bruk for syk­kel­ba­gen på den­ne turen. Rik­tig­nok vei­er den bare 1,8 kg. Men 1,8 kg på top­pen av alt det and­re, det kan bli merk­bart. Så jeg har tenkt å la pos­ten ta seg av den, i ste­det for ta den med på syk­ke­len. Det er et post­kon­tor rett ved hotel­let. Men det åpner ikke før kl 10, og da håper jeg at jeg har kom­met et par mil uten­for Paris.

Været i går var ikke slik jeg had­de håpet. Men vær­mel­din­gen for i dag er bed­re, og ser ut til å bli bed­re i den ret­nin­gen jeg skal. I dag hand­ler det om å kom­me i gang, og å fin­ne en ryt­me. Hvor langt jeg kom­mer og hvor jeg ender, vet jeg ikke.

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email