Les Vins du Tour de France 2015 — 12. etappe Lannemezan — Plateau de Beille

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Sky viser styr­ke når både Richie Por­te og Geraint Tho­mas nok en gang sit­ter med helt inn i fina­len. Sky har også fort­satt hele laget intakt, mens Tinkoff Saxo har mis­tet Ivan Bas­so og Danie­le Benna­ti. Tinkoff Saxo har sat­set på å vin­ne alt: Giro d’I­ta­lia og Tour de Fran­ce til Alber­to Con­ta­dor, i til­legg til grønn trøye for Peter Sagan. Lite tyder på at Alber­to Con­ta­dor er i stand til å vin­ne årets tour. Men Peter Sagan bør kun­ne kla­re den grøn­ne trøy­en. I til­legg til avslut­nings­etap­pen i Paris, gjen­står bare en klar spurt­etap­pe, mens det er fle­re halv­har­de etap­per som kan pas­se f.eks. Peter Sagan. Men vi er bare halv­veis, så mye kan fort­satt skje.

Lau­rent Jala­bert, eks­pert­kom­men­ta­tor for fransk TV, min­net om at vi ikke skal glem­me Tejay van Gar­de­ren. Han tåler stor belast­ning over lang tid, og hen­ger med hele vei­en. BMC har også fort­satt hele laget intakt. Men han mang­ler aksel­le­ra­sjo­nen til Alber­to Con­ta­dor og Chris Froo­me, og syk­ler der­med mind­re spek­ta­ku­lært — og bilr let­te­re oversett.

Zak­kari Demp­ster fra Bora Argon 18 ble, om jeg har for­stått det rett, den førs­te i år som hav­net uten­for tids­gren­sen, og jeg reg­ner med at han der­for ikke star­ter i dag. Han blir nep­pe den siste.

12. etap­pe er en typisk hai­kjeft. Vi må reg­ne med at Chris Froo­me vil bli angre­pet fra alle kan­ter. Selv kan han avven­te angrep og for­sva­re seg mot dem. Det er ingen grunn til at han skal angri­pe selv, men mind­re han også den­ne gan­gen mener han har kref­ter til å set­te inn et rykk de sis­te fem kilo­me­ter­ne opp mot mål.

TdF_2015_12Nå er vi inne i et vin­fat­tig områ­de. Ariè­ge er et av de tyn­nest befol­ke­de depar­te­men­te­ne i Frank­ri­ke. Går man inn på siden for Gastro­no­mie et les pro­duits du ter­roir på nett­si­de­ne til turis­myn­dig­he­te­ne i Ariè­ge, fin­ner vi ikke ett ord om vin. Sli­ke turis­kon­to­rer plei­er ikke å være så vel­dig selek­ti­ve med hva de rekla­me­rer for, og all vin som pro­du­se­res på de under­ligs­te ste­der er selv­sagt av høy kva­li­tet — i føl­ge turis­kon­to­re­ne. Så når det ikke nev­nes av dis­se, da er det ikke mye man har å vise til.

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2015 — 12. etap­pe Lanne­mezan — Plateau de Beil­le

Mye feil om trafikkregler fra Drive trafikkskole

Noe som kal­ler seg Dri­ve tra­fikk­sko­le på Hamar har laget, eller i alle fall dis­tri­bu­ert, en pla­kat om hvor­dan de mener syk­lis­ter bør opp­tre i tra­fik­ken. Den ser slik ut:

Drive_plakatPla­ka­ten er skre­vet som om den gjør rede for tra­fikk­reg­le­ne. Det gjør den ikke. Her er det mye feil. Man ven­ter fak­tisk at en tra­fikk­sko­le kan tra­fikk­reg­le­ne, og at det som de pre­sen­te­rer om dis­se, fak­tisk er korrekt.

Con­ti­nue read­ing Mye feil om tra­fikk­reg­ler fra Dri­ve tra­fikk­sko­le

Les Vins du Tour de France 2015 — 11. etappe Pau — Cauterets — Vallée de Saint-Savin

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Chris Froo­me og Sky viser styr­ke. Richie Por­te på and­re etter vin­ne­ren Froo­me, og Greaint Tho­mas på 6., alle foran Tejay van Gare­de­ren og Alber­to Con­ta­dor, da blir det ikke lett å fin­ne noen mot­trekk. Men alle kan ha en dår­lig dag eller uhell, så det er for tid­lig å gi opp. Movie­s­tar må også vur­de­re hvor løs kanon Ales­san­d­ro Val­ver­de skal få lov til å være. Han had­de i alle fall en manøv­re hvor man ikke fikk inn­trykk av at det var Quin­ta­na han kjør­te for. Men det er vel ikke så lett å være degra­dert kaptein.

11. etap­pe er en klas­sisk Pyre­neer­etap­pe, med fjell som Col d’A­spin og Col du Tour­malet. Her må vi reg­ne med at sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne kom­mer til å angri­pe hverandre.

TdF_2015_11Til sli­ke fjell­e­tap­per er det vans­ke­lig å fin­ne vin. Vi star­ter med Jurançon. Jurançon er et områ­de syd og vest for Pau. Ryt­ter­ne syk­ler øst­over fra Pau, og er strengt tatt ikke inn­om Jurançon. Egent­lig var ryt­ter­ne nær­me­re Jurançon i går. Men jeg valg­te å spa­re den­ne vinen til i dag. Jurançon er et land­skap med åser og daler som stor sett går i nord-syd ret­ning. Vinen dyr­kes for det mes­te i åsene.

I Jurançon har det vært dyr­ket vin len­ge. Om jeg hus­ker his­to­ri­en rett, var det pile­gri­mer på vei hjem fra San­tia­go de Com­pos­tel­la som had­de med seg vin­stok­ker fra Spa­nia til bl.a. det­te områ­det. Pile­gri­me­ne har betydd mye for utbre­del­se av bl.a. vin i Euro­pa. Vin fra områ­det er nevnt i teks­ter fra 998. Det var her uttryk­ket “cru” først ble tatt i bruk ved klas­si­fi­se­ring av vin. Det skjed­de på 1300-tal­let. Områ­det er pre­get av et kli­ma med varm vind fra Spa­nia og mye sol. Det gir dru­er med mye suk­ker og det pro­du­se­res mye søt vin.

Det pro­du­se­res to hoved­ty­per av vin, beg­ge hvi­te. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Juran­con Sec, som er tørr — slik nav­net sier. De er laget på dru­ene petit og gros man­seng og petit cour­bu. Dru­ene til den bes­te søte Le Jurançon høs­tes sent, gjer­ne så sent som i novem­ber eller desem­ber. Det­te gir over­modne dru­er med mye sukker.

Vin­mono­po­let har fire Jurançon-viner i sine lis­ter. Av dis­se er en tørr og tre søte. En av dem kom­mer på halv­flak­se. Søt vin er ikke noe man drik­ker mye av. Jeg fore­trek­ker å kjø­pe halv­flas­ker av slik vin.

Jeg tar med to Jurançon-viner jeg har kjøpt til tid­li­gere etap­per når touren har vært inn­om her. Beg­ge er pro­du­sert av Urou­lat.

Ved star­ten av dagens etap­pe kan vi fin­ne mye god vin. Men når vi kom­mer inn i fjel­lene er det best å nyte medbragt.

På den­ne etap­pen skal ryt­ter­ne inn­om byen Lour­des, kjent som Den katols­ke kir­kes Dis­ney­land. Van­net i ste­dets kil­de skal angi­ve­lig ha mira­kel­virk­nin­ger. Det er nes­ten gro­tesk å besø­ke ste­det, hvor syke men­nes­ker kom­mer i et despe­rat håp om å bli hel­bre­det. I en del and­re byer har man syk­kel­felt. I Lour­des har man rulle­stol­felt for de som skal tril­le fram til mira­kel­kil­den. Selv har jeg en boks pep­per­mynte­suk­ker­tøy laget med hel­lig vann fra Lour­des. Men jeg har ikke erfart at de hjel­per noe bed­re enn annet hvis jeg har vondt i halsen.

I det mins­te de litt over­tro­is­ke, og sær­lig katols­ke syk­lis­ter, bur­de vel fyl­le opp drikke­flas­ke­ne med mira­kel­vann før dagens etap­pe, og bru­ke det når de blan­der sports­drikk til flas­ke­ne. Nå har vel El Diab­lo pen­sjo­nert seg, så ryt­ter­ne tren­ger ikke gjø­re som den katols­ke og over­tro­is­ke ryt­te­ren Gigisykkeltegne­se­rien Le Tour de Fran­ce:

TdF_Gigi_LourdesMen vi lar vann være vann, hel­lig eller ikke.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2015 — 10. etappe Tarbes — La Pierre-Saint-Martin

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Nå star­ter kapit­tel 2 i årets tour. Fra flatt og små­kup­pert til fjell. Det er nå sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne må begyn­ne å vise seg fram for alvor. Ryt­te­re rea­ge­rer litt ulikt på hvile­da­ger, så det blir inter­es­sant å se hvem som er på hug­get. Chris Froo­me må reg­ne med angrep fra alle kan­ter. Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne har ennå sine lag intakt, så de slip­per i det mins­te å kjem­pe ale­ne. Men det er nå det vil vise seg hvor ster­ke lage­ne er.

10. etap­pe syk­les på 14. juli, Frank­ri­kes nasjo­nal­dag. Det­te er den etap­pen alle frans­ke syk­lis­ter drøm­mer om å vin­ne. Etap­pen avslut­tes på top­pen av en høy­ka­te­go­ri­stig­ning. Men fram til den sis­te stig­nin­gen må den kun­ne reg­nes som små­kupert. Her vil nok noen bru­ke laget til å hol­de høy fart til der den sis­te stig­nin­gen begyn­ner, i et for­søk på å sli­te ut kon­kur­ren­ter. Og så blir det angrep i den sis­te bakken.

TdF_2015_10Som all­tid har vi en utford­ring når vi skal fin­ne vin langs fjell­e­tap­pe­ne. Men noe skal vi fin­ne langs den førs­te delen av etap­pen, hvor det fort­satt bare er småkupert.

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2015 — 10. etap­pe Tar­bes — La Pier­re-Saint-Mar­tin

Les Vins du Tour de France 2015 — 9. etappe Vannes — Plumelec

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det fransk sei­er, og stor jubel her i Frank­ri­ke. Og Peter Sagan demon­stre­rer hvor­for og hvor­dan han vil sik­re seg den grøn­ne poeng­trøy­en. Om han ikke vin­ner, så er han all­tid med og tar poeng i avslut­nin­ger hvor mer typis­ke spur­te­re er sjanse­løse. Det var slik Erik Zabel plei­de å vin­ne, Thor Hus­hovd har vun­net slik, akku­rat som Peter Sagan også har gjort tidligere.

Jeg bur­de ha skre­vet det i går eller i for­gårs. Armo­rik­mas­si­vet, som stort sett utgjør Bre­tag­ne, er res­ter av en gam­me fjell­kje­de. Det er gam­melt og hardt fjell, men man­ge øst/vestgående  for­kast­nin­ger, som lager de bak­ke­ne vi har sett en del av i går, og vil se mer av i dag. Jeg går ikke mer inn i geo­lo­gi­en, men tar med et geo­lo­gisk kart over områ­det, som viser noe av dette.

Massif_Armorican9. etap­pe er en 28 km lag­tem­po. Jeg liker lag­tem­po. Her gjel­der det å ha et sterkt lag. Et lag med en stjer­ne og et støtte­ap­pa­rat gjør det ikke nød­ven­dig­vis godt på sli­ke etap­per. Lagets tid bestem­mes av femte­mann over mål. Laget skal være godt sam­kjørt og ha trent lag­tem­po for å kun­ne hev­de seg i den­ne øvel­sen. Årets lag­tem­po er hard. Den er ikke så lang. Men den ender i en  mot­bak­ke på 1,7km, med en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på  6,2%. Den er litt kor­te­re og ikke fullt så bratt som Mûr de Bre­tag­ne. Men å hol­de fem ryt­te­re sam­let opp her, det kan bli en utfordring.

Jeg vil tro at noen lag vil vel­ge å la de antatt minst klatre­ster­ke ta man­ge og lan­ge førin­ger førs­te del av etap­pen, og så drop­pe dem og la de fem antatt mest klatre­ster­ke hjel­pe hver­and­re til mål i mest mulig sam­let flokk.

Orica Gree­nEd­ge er et lag som har vun­net fle­re lag­tempo­etap­per. Noe av det som all­tid er mor­somt å se fra sto­re syk­kel­ritt er deres video­er “Back Sta­ge Pass”. Neden­for kar­tet har jeg tatt inn deres video fra førs­te etap­pe, lag­tem­po­en, i årets Giro d’I­ta­lia. Men den etap­pen var helt flat, og det er nok litt and­re egen­ska­per man på ta fram med dagens avslut­ning. Orica Gree­nEd­ge er dess­uten det laget som er har­dest ram­met av ska­der, med tre ryt­te­re som alle­re­de har brutt. Med seks ryt­te­re igjen, har de ikke så man­ge å vel­ge blant når tak­tik­ken skal leg­ges opp for en lag­tem­po som det­te. Det er ikke uten grunn at man ikke kan ha en lag­tem­po for sent i et langt etappe­rikk. Men lage­ne med sam­men­lagt­fa­vo­rit­ter er fort­satt intak­te.  For dem er det om å gjø­re å vin­ne, eller i alle fall ikke tape tid. Noen kan ha ambi­sjo­ner om å vin­net etap­pen. Men for and­re er det bare en etap­pe man skal kom­me gjen­nom på en ansten­dig måte, og trygt innen­for tidsgrensen.

TdF_2015_09 Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2015 — 9. etap­pe Van­n­es — Plume­lec

Les Vins du Tour de France 2015 — 8. etappe Rennes — Mûr de Bretagne

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det var hel­dig­vis ikke fle­re alvor­li­ge velt i går. Alex­an­der Kristoff var med, men mang­let det sis­te som skul­le til. Skjønt timin­gen svik­tet vel også den­ne gan­gen. Og døm­me­kraf­ten har åpen­bart svik­tet hos hans lag­ka­me­rat Luca Poli­ni, som tes­tet posi­vit for kokain. At det går an å gjø­re noe så dumt!

8. etap­pe går i Bre­tag­ne. Det er igjen en små­kupert etap­pe, som i utgangs­punk­tet ser ut som en typisk brudd­e­tap­pe. Men vi er fort­satt i den førs­te uken, så det spør om noe brudd får lov til å gå inn. Etap­pen avslut­tes opp Mûr-de-Bre­tag­ne, en bak­ke på ca 2 km med en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 6,9%. Skal man ha noe å sam­men­lig­ne med, så er det omtrent som å syk­le Gref­sen­koll­vei­en opp til Gref­sen­kol­len. Og vi kan kank­sje min­ne om at de ikke bare skal syk­le opp. De skal spur­te opp, etter først å ha syk­let ca 180 km.

Det er ikke en etap­pe for de typis­ke spur­ter­ne. Sist den­ne ble syk­let i Tour de Fran­ce, vant Cadel Evans, om vi skal tro fransk TV. Så det­te er en avslut­ning for folk som kan klatre.

TdF_2015_08Alle kul­ti­ver­te men­nes­ker vet at det var en liten lands­by i Gal­lia som romer­ne ald­ri klar­te å okku­pe­re, til tross for utal­li­ge og iher­di­ge for­søk. Lands­byen har ald­ri blit fun­net, så vi vet ikke eksakt hvor den var. Men den var nok et sted i Bre­tag­ne, om enn litt len­ger vest enn dagens etap­pe tar oss. Aste­rix er over­satt til man­ge språk, også bre­tonsk. Det er bra, for det er anta­ge­lig nær­mere det språk Aste­rix, Obe­lix og de and­re fak­tisk snak­ket, enn dagens fransk. Skjønt hvem vet. Bre­tonsk kom vest­fra i tid­lig mid­del­al­der. Hvil­ket språk man snak­ket i Bre­tagne før det­te, alt­så på Aste­rix’ tid, vet jeg ikke. Kan­skje var det en vari­ant av fran­kisk, som var et ger­mansk språk. Neder­landsk reg­nes i dag som en språk­lig etter­kom­mer etter frankisk.

Bre­tag­ne er en av fle­re ufrans­ke deler av Frank­ri­ke. Man snak­ket tra­di­sjo­nelt bre­tonsk, et språk som ikke er beslek­tet med fransk. Det er et kel­tisk språk, som kan min­ne om wali­sisk og gae­lisk (som man snak­ker i deler av Irland og Skot­land). Så vidt jeg vet må man len­ger vest i Bre­tag­ne for å kom­me til de områ­de­ne hvor folk fort­satt snak­ker bre­tonsk. Det sier en del om fransk­menns arro­gan­te hold­ning over­for språk­li­ge mino­ri­te­ter, at de gans­ke kon­se­kvent omta­ler det som en dia­lekt, og ikke som et eget språk. Len­ge ble sli­ke mino­ri­tets­språk under­trykt i Frank­ri­ke. Det kan ofte være vans­ke­lig å trek­ke skil­le mel­lom en dia­lekt og et språk. Man sier gjer­ne at et språk er en dia­lekt med en hær og en mari­ne, alt­så at det er mer et spørs­mål om poli­tikk enn om ling­vis­tikk. Men når det gjel­der fransk og bre­tonsk, er det ingen tvil om at det er uli­ke språk.

Bre­tag­ne er hel­ler ikke noe vin­dis­trikt. Om jeg har for­stått det rett, er det slik at frans­ke reg­ler gjr det vans­ke­lig å pro­du­se­re og kom­mer­sia­li­se­re vin fra et depar­te­ment som ikke reg­nes som vin­pro­du­se­ren­de. (Skjønt noen kla­rer det like­vel, så det er nok noen detal­jer her jeg ikke har fått med meg.) Men det skjer visst­nok en libe­ra­li­se­ring i EU med virk­ning fra 2016, som også skal gjø­re det let­te­re å pro­du­se­re vin i Bre­tag­ne. Men mine infor­ma­sjo­ner om det­te er spar­som­me, så ta det med en kly­pe godt salt.

Det er først og fremst øl og cider som er tra­di­sjo­nelt drik­ke i Bre­tag­ne. Tid­li­ge­re var det en bre­tonsk butikk i Paris som solg­te bre­tonsk mat og bre­tonsk drik­ke. Jeg plei­de å ta en tur inn­om der for opp­da­te­ring og nye for­sy­nin­ger når Tour de Fran­ce skul­le inn­om Bre­tag­ne. Men sist jeg var der, var det stengt dør og hvit­kalke­de vin­du­er. Så den var borte. Nett­si­de­ne deres har også for­svun­net. Kan­skje fin­nes det and­re sli­ke butik­ker i Paris, men jeg har i alle fall ikke fun­net dem.

Cider­pro­du­sen­te­ne i Bre­tag­ne styr­ker sin orga­ni­se­ring. Pro­du­sent­for­enin­gen er i ferd med å skif­te navn til Mai­son Cidri­co­le de Bre­tag­ne. Når jeg skri­ver det­te, har end­rin­gen ikke skjedd. End­rin­gen skal etter pla­nen ved­tas på et møte i Nan­tes 27. juni, slik at det bør være ved­tatt når det­te publiseres.

Det depar­te­men­tet som i dag heter Loire Atlan­ti­que, som er en del av regio­nen Pays-de-la-Loire, var his­to­risk en del av Bre­tag­ne. Så selv om Nan­tes, hvor møtet hol­des, i dag er i Pays-de-la-Loire, så er det alt­så his­to­risk en del av Bre­tag­ne. Når vi er inn­om Nan­tes, får vi ta med at den sto­re syk­kel­kon­fe­ran­sen Velo City 2015 ble arran­gert tid­li­ge­re i år. Det er skuf­fen­de at ingen nors­ke medi­er dek­ker sli­ke arran­ge­men­ter, men det er en annen sak.

Det er fem klas­si­fi­ser­te områ­der i det his­to­ris­ke Bre­tag­ne. IGP Cid­re de Bre­tag­ne, Label rou­ge “Royal Guil­le­vic”, AOP Cornouail­le. De to sis­te omfat­ter mer avgren­se­de geo­gra­fis­ke områ­der.  AOC Pom­meau de Bre­tag­ne er bre­tonsk eple­brenn­vin, omtrent til­sva­ren­de Cal­va­dos fra Nor­man­die. AOC Fine Bre­tag­ne  eller AOC Lam­big, på bre­tonsk, er også eple­brenne­vin fra Bre­tag­ne. Hva som er for­skjel­len mel­lom de to, vet jeg ikke. Så her må det mer forsk­ning til.

Logo_Label_RougeLabel Rou­ge” er et offi­si­elt fransk kva­li­tets­mer­ke for mat, også sjø­mat, samt and­re land­bruks­pro­duk­ter som f.eks. bloms­ter. Man fin­ner det på kyl­ling, på kjøtt, osv. Jeg kjen­ner ikke detal­jer om det­te mer­ket, og vet ikke hvor­dan det plas­se­res i for­hold opp­rin­nel­ses­mer­ker som AOP, IGP osv.

Jeg må bare inn­røm­me at cider ikke er blant mine favo­ritt­drik­ker. Da Touren var inn­om Bre­tag­ne i 2011, kjøp­te jeg et variert utvalg av bre­tonsk cider, etter anbe­fa­ling fra butik­ken Che­mins de Bre­tagne i Paris, som dess­ver­re ikke fin­nes len­ger. Nå skal man gjer­ne la mat og drik­ke som kan­skje over­ras­ker noe i smak, få en ny sjan­se — slik at man and­re gang kan sma­ke med mer rik­ti­ge for­vent­nin­ger. Men jeg har ikke gjort det den­ne gan­gen, så jeg tar inn det jeg skrev om cider i 2011:

Cider er kan­skje den mest typis­ke bre­tonske drik­ken. Det begyn­ner å bli en del år siden sist jeg var i Bre­tagne. Men spi­ser jeg på bre­tonske res­tau­ran­ter i and­re deler av Frank­rike, er gjer­ne cider den drikk som er inklu­dert i stan­dard­me­nyen. Cider ser­ve­res gjer­ne i kera­mikk­bol­ler som min­ner om tekop­per uten hank.

Cider er gjæ­ret eple­saft. Den lages som søt (Cid­re Doux), halv­tørr (Demi-Sec) og tørr (Cid­re Brut). Den er rela­tivt alko­hol­svak, i områ­det 3–5%.

Min førs­te cider er en Blanc de Pom­mes fra Val­lée de la Seiche. Det er en lys cider laget på én eple­sort. Den er fruk­tig og lett syr­lig og har 4% alko­hol. Pro­du­sen­ten anbe­fa­ler den­ne til Kir Bre­tonne.

Min nes­te cider er en Fer­mier Cid­re de Bre­tagne, laget av Ber­trand Abra­ham. Når noe er mer­ket fer­mier betyr at det er laget på går­den. Det­te er en liten pro­du­sent, og etter det jeg kan se har de ikke egen nettside.

Den tred­je cider kjøpt inn for den­ne anled­nin­gen er Cid­re de Fouesnant fra Manoir de Kin­kiz. Det­te er den mest tra­di­sjo­nelle av de tre, og damen hos Che­mins-de-Bre­tag­ne advar­te om at ikke alle liker den. Der­for måt­te jeg selv­føl­ge­lig ha en flas­ke. Den mest male­riske beskri­vel­sen av den­ne fant jeg på ratebeer.com:

Aro­ma of old 1950’s lino­leum tile, fresh apples, dir­ty socks; like I just walked into an old farmer’s home to sit at the tab­le and hear his story. I can smell his flan­nel shirt, the duck in the oven, the fresh vege­tab­les. Tas­te is very eart­hy — fer­men­ted apple, che­ese, sour apple skins. Wet finish. This is an excep­tio­nal cider, way out­side the norm, but fasci­na­ting to tas­te. There’s somet­hing new in eve­ry sip.”

Det lages også cider av pære, skjønt pro­du­sen­ten Val­lée de la Seiche (som også pro­du­se­rer det­te), skri­ver på sine nett­si­der at det er et mis­bruk av språ­ket å kal­le det­te « cid­re de poires ». De kal­le sin drikk gans­ke enkelt La Poire. Den sies å pas­se godt i en Kir, og damer skal like den­ne godt — fort­satt i føl­ge pro­du­sen­ten. Jeg har den­ne gang holdt meg til epler. Men det jeg tid­li­gere har smakt av pære­ci­der, eller hva man måt­te vel­ge å kal­le det, har vært litt for søtt etter min smak. Den mang­ler den syr­lig­het og der­med den frisk­het som vi fin­ner i epler.

På bre­tonske res­tau­ran­ter ser­ve­res gjer­ne cider til galet­tes, som er usuk­rede panne­ka­ker laget av bok­hvete, eller blé noir, som det heter på fransk. Bok­hvete er ikke et korn­slag, men egent­lig en nøtt, har jeg lest meg til. Den vokser best i sur og skrinn jord og tren­ger mye vann. Der­for mener folk i Bre­tagne at den pas­ser så godt hos dem. For er det noe de har nok av i Ber­tagne, er det dår­lig jord og regn.

Galet­te ser­ve­res med skin­ke, sopp, ost eller noe annet. Der­etter kan man avslut­te med en søte panne­kake (crê­pe) til dessert.”

For en som er glad i øl, men ikke i cider, er øl det bre­tons­ke drik­ke som jeg foretrekker.

Når vi er de det­te områ­det får vi hol­de oss til kel­tisk drik­ke, først og fremst øl. Min vik­tigste kil­de til kunn­skap om øl fra Bre­tagne er boken Deux sièc­les de biè­res en Bre­tagne, i til­legg til infor­ma­sjon jeg har fun­net på net­tet og noen smaksprøver.

Ordet biè­re ser ut til å ha hatt en litt krong­lete vei inn i det frans­ke språ­ket. Min frans­ke Larous­se Dic­tionn­aire Étymo­lo­gi­que sier at det kom­mer fra det neder­landske bier, som man­ge av oss gjen­kjen­ner som det tys­ke ordet Bier. Men når det sam­me ordet fin­nes på engelsk er Oxford Dic­tio­nary ofte bed­re på ety­mo­logi. I føl­ge den­ne har ordet også i engelsk kom­met inn fra vest-ger­mansk, alt­så tysk og neder­landsk. Men det ger­manske ordet er basert på det latins­ke biber, som betyr en drink. Det kom­mer igjen fra det latins­ke bibe­re, som betyr å drik­ke. Så det latins­ke ordet har kom­met inn i fransk via ger­manske språk.

Ordet erstat­tet det gam­le la cer­voise, som beteg­net et øl bryg­get uten hum­le. Jeg nev­ner det­te for­di man­ge i Bre­tagne synes å fore­trekke cer­voise, som har mer til fel­les med det bre­tonske korev og det wali­siske cwrw (som utta­les cou­rou, så det er mulig å utta­le wali­sisk, om man bare glem­mer hvor­dan vi van­lig­vis utta­ler kon­so­nan­ter). Noen vil se at det er det sam­me ordet som det spans­ke cer­veza og por­tu­gi­siske cerve­ja. Når vi er inne på det­te kan vi også ta med at det heter cerve­sa på kata­lansk og occi­tansk. Skul­le du nå lure på hvor­for øl heter øl i de nor­diske lan­dene, så kan du lese om det her. Men bort fra tørr­prat og over til det man kan fyl­le i glasset.

Det er uklart hvor len­ge man har bryg­get øl i Bre­tagne. Man har holdt på i noen hund­re år, men man vet ikke rik­tig hvor man­ge. På begyn­nel­sen av 1800-tal­let voks­te det fram man­ge bryg­ge­rier. Men som i så man­ge and­re land ble bryg­ge­ri­ene indu­stria­li­sert og ølet stan­dar­di­sert fra slut­ten av 1800-tal­let. På slut­ten av 1900-tal­let fikk mer tra­di­sjo­nelt øl sin renes­sanse. I Bre­tagne har utvik­lin­gen av ølbryg­ging falt sam­men med bre­tonsk nasjo­na­lisme og revi­ta­li­se­ring av bre­tonsk kul­tur gene­relt. Pio­ne­rene blant ølbryg­gerne fikk dra­hjelp av den gry­ende bre­tonske nasjo­na­lis­men, og folk kjøp­te gjer­ne bre­tonsk øl — selv om bryg­gerne ennå ikke had­de lært hånd­ver­ket ordentlig.

Bras­se­rie Lance­lot had­de fer­dig sitt førs­te øl 12. juli 1989.

Førs­te gang jeg fikk ser­vert øl fra Lance­lot på en bre­tonsk res­tu­r­ant (i Aigues Mor­tes i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon, gans­ke langt fra Bre­tagne) tenk­te jeg at Lance­lot var et fint navn for et pro­dukt med kel­tisk refe­ranse. Det kun­ne jeg også ha valgt. Men har som star­tet bryg­ge­riet heter fak­tisk Ber­nard Lance­lot. Han had­de arbei­det i atom­in­du­strien, men vil­le over til noe annet. Han star­tet først med birøkt, men bie­ne ble angre­pet av en para­sitt. Da sat­set han på øl i ste­det. Kan­skje kan man si at han gikk fra bier til humle.

Lance­lot, fra bryg­ge­riet Lance­lot, er et gyl­lent øl. Det er et over­gjæ­ret, ufi­l­trert øl som er etter­gjæ­ret på flas­ke. Pro­du­sen­ten sam­men­lig­ner det med bel­gisk Trappist-øl. Om de bel­giske Trappist-bryg­ge­ri­ene er enig i sam­men­lig­nin­gen, vet jeg ikke. Og når vi vet at Trappist ikke sier annet enn at ølet er bryg­get i et Trappist­klos­ter etter reg­le­ne for bryg­ging av trappi­støl, og ikke noe om øltype, vil en slik sam­men­lig­ning måt­te halte.

Under en jakt opp­da­get den legen­da­riske bre­tonske kon­gen Conan Méria­dec en røys­katt ved kan­ten av en søl­de­dam. Hel­ler enn å skit­ne til sin kritt­hvite pels, valg­te røys­kat­ten å gå rett mot jeger­ne. Hen­del­sen skal ha gitt opp­ha­vet til det bre­tonske ord­ta­ket hel­ler dø enn å skit­ne seg til, og nav­net til ølet Blan­che Her­mine fra bryg­ge­riet Lance­lot. Her­mine er røys­katt, det dyr som sym­bo­li­se­rer Bre­tagne. Ølet er et lyst hvete­øl med gans­ke lav alko­hol­styrke. Det er et utmer­ket, friskt sommerøl.

Bon­nets Rou­ges (rødhet­tene) er et øl laget med hylle­bær, som gir ølet dets rød­lige far­ge og fruk­tige smak. I 1675 gjor­de bre­to­nerne opp­rør mot den frans­ke konge­mak­ten, som inn­førte nye skat­ter uten sam­tykke fra det bre­tonske par­la­men­tet. Opp­rø­rerne valg­te den røde het­ten som sitt kjenne­merke, sym­bo­let på fri­het. Det­te røde ølet har navn etter dis­se opprørerne.

Ølet TeLenn Du, også det fra Lance­lot, mar­ke­rer det kel­tiske. Det har bre­tonsk navn, som betyr Svart har­pe. Ølet er bryg­get på bok­hvete. Det er et brunt øl, lett og litt søtlig.

La Bras­se­rie Arti­sanale Tou­ken er et lite bryg­ger som ble åpnet 12. mai 2007 og som pro­du­se­rer øl med nav­net Philo­menn. Jeg er ærlig talt ikke helt sik­ker på om det sis­te også er nav­net på bryg­ge­riet. Kan­skje er bryg­ge­riet så lite at det må klas­si­fi­se­res som et mikro­bryg­geri. De har kapa­si­tet til å bryg­ge 900 liter pr uke, og det er vel i den­ne sam­men­hen­gen på mikronivå.

Philo­menn er også inspi­rert av Trappist-ølet. Blon­de er et gyl­lent øl, som annet blond. Stout er et mørkt øl, igjen en vel­kjent engelsk øltype. Jeg tar også med  Philo­menn Tour­bée. Tour­bée betyr torv. Det had­de en røyk­smak, fra tør­kin­gen av mal­tet. Det ga meg asso­sia­sjo­ner til malt-whis­ky fra Islay, så som Laph­roig, Talis­ker og Ard­beg. Den­ne whisky­en får røyk­smak etter hvor mye røyk fra torv­bren­ning det er når mal­tet tørkes.

Bras­se­rie de Pen­hors er et lite bryg­geri. Bryg­ge­riet ble star­tet i 1999. Ølet er over­gjæ­ret og ufi­l­trert. Jeg har smakt en “blon­de” og en “amb­re”. Det­te ølet ble ikke min favo­ritt. Det var uklart, had­de litt tam smak og gans­ke lite kull­syre. Men det er noen år siden jeg smak­te det­te. Det kan hen­de at de har utvik­let sitt øl siden den gang.

Britt Bras­se­rie de Bre­tagne er også et bryg­geri man ofte stø­ter på om man leter etter bre­tonsk øl. Etter det jeg har for­stått, er det­te det bre­tonske ølet som har fått en gans­ke god dis­tri­bu­sjon uten­for Bretagne.

Jeg had­de all­tid tenkt på Lunde­fug­len som noe typisk norsk og islandsk, inn­til jeg førs­te gang besøk­te Bre­tagne. Men den fin­nes også i et stort antall på fugle­fjel­lene i Bre­tagne og er et sym­bol for regio­nen. Så det er ikke til­fel­dig eller et utslag av en eller annen nor­disk til­knyt­ning som gjør at det­te bryg­ge­riet har fug­len i sin logo.

I Bre­tagne gjør man også som sine kel­tiske brød­re litt len­ger vest, man lager whis­ky. Jeg har lurt litt på om det­te kun­ne være Mira­cu­lix hem­me­lige styrke­drå­per som gjør gal­lerne uover­vin­ne­lige. Men jeg kan ikke hus­ke å ha sett at han noen gang har brukt et destil­la­sjons­ap­pa­rat, så da er det nok noe annet de må ha drukket.

Det er tre whis­ky-destil­le­ri­er i Bre­tagne (av i alt syv i Frank­rike). Det er Des Men­hirs, Glann Ar Mor og Waren­ham. Om fransk whis­ky var en ukjent ver­den for deg, så må jeg erkjen­ne at det var det for meg også. Jeg viss­te ikke noe om det­te før jeg begyn­te å lete etter bre­tonsk drik­ke til den­ne seri­en. Du kan lese mer om fransk whis­ky gene­relt på www.frenchwhisky.com.

Jeg kjøp­te en flas­ke Eddu Sil­ver fra Des Men­hirs hos Che­mins de Bre­tagne i Paris. I føl­ge damen i butik­ken var det den­ne som er refe­ran­sen når det gjel­der bre­tonsk whis­ky, og jeg valg­te å sto­le på hen­ne. Den er laget på bok­hvete, som heter eddu på bre­tonsk, der­av nav­net. Pro­duk­sjo­nen er beskre­vet nær­mere her.

Ved førs­te sma­king ble jeg ikke spe­si­elt begeist­ret for den­ne whisky­en. Jeg har gjen­nom åre­ne smakt gans­ke man­ge typer whis­ky. Men det har først og fremst vært skotsk malt­whisky, litt irsk whis­ky og noe japansk malt­whisky. Den­ne whisky­en er laget på bygg, og sær­lig den skots­ke kan ofte ha en utpre­get røyk­smak etter at mal­ten har blitt tør­ket med var­me fra torv. Den bre­tonske whisky­en er mer fruk­tig og har ingen røyk­smak, i alle fall har ikke Eddu det. Den sma­ker i alle fall gans­ke for­skjel­lig fra skotsk maltwhisky.

Jeg kom til at Eddu måt­te få en sjan­se til. Ved and­re gangs sma­king, noen dager etter den førs­te, had­de jeg ikke len­ger for­vent­ning om å få noe som min­net om skotsk malt­whisky. Da jeg smak­te Eddu uten forut­inn­tatte refe­ran­ser, ble den et inter­es­sant og hyg­ge­lig bekjent­skap. Men jeg tror nok at jeg også i frem­ti­den vil vel­ge en skotsk malt­whisky når jeg måt­te få lyst på et glass whisky.

Når vi er inn­om Bre­tag­ne, kom­mer vi, eller i alle fall ikke jeg, uten­om Alan Sti­vell. Alan Sti­vell har betydd mye for den for­ny­e­de inter­es­sen i bre­tonsk kul­tur gene­relt, og bre­tonsk musikk spe­si­elt. Her frem­fø­rer han Tri Mar­to­lodFes­ti­val des Vie­il­les Char­rues i år 2000. Om noen synes det kan min­ne om irsk musikk, så er ikke det så mer­ke­lig. Beg­ge deler er kel­tisk kultur.

Da min dat­ter var gans­ke så ung, var det to CDer fra min CD-sam­ling som hun sær­lig ilk­te å høre på. En var en instru­men­tal­pla­te med  Alan Sti­vell, hvor han spil­te kel­tisk har­pe. Den and­re var “Beyond the Missou­ri Sky” med Pat Met­heny og Char­lie Haden. Jeg synes hun vis­te en god musikk­smak i tid­lig alder.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les Vins du Tour de France 2015 — 7. etappe Livarot — Fougères

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det mer knall og fall i går også. Det er trist at Tony Mar­tin er ute. Selv vil­le han gjer­ne fort­set­te, selv med bruk­ket krave­ben. Men legen sa nei. Det er selv­sagt akku­rat like trist for de and­re som har måt­tet bry­te pga av ska­der. Men jeg liker Tony Mar­tin, og han har skaf­fet man­ge poeng på mitt Tour Mana­ger-lag, før jeg nå måt­te byt­te ham ut før dagens etap­pe. Og Chris Froo­me kan igjen ifø­re seg den gule leder­trøy­en, for­di han som had­de den har måt­te bry­te pga av skade.

7. etap­pe er nok en små­kup­pert etap­pe, som anta­ge­lig­vis vil ende i en masse­spurt. Etap­pen star­ter i Nor­man­die, og ender i Bretagne.

TdF_2015_07Liva­rot er nav­net på en ost. Det er en kitt­mod­net ost, med en gul­oran­sje skor­pe. Den er laget på kumelk. Den har rik smak og sterk aroma.

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2015 — 7. etap­pe Liva­rot — Fougè­res

Les vins du Tour de France 2015 6. etappe — Abbeville — Le Havre

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Så ble det vind og regn, knall og fall i går også. Det er bra at Edvald Boa­sson Hagen og Alex­an­der Kristoff hen­ger med i fina­len. Men det hol­der ikke helt.

6. etap­pe går fra Abbe­vil­le til Le Hav­re. Etap­pen er 191,5 km lang, og små­kup­pert. Den går for en stor del langs kys­ten, så vind kan kom­me til å få betyd­ning. Men vær­mel­din­gen sier sol, ikek sær­lig varmt og bare mode­rat vind. Dess­uten avslut­ter også den­ne etap­pen med en mot­bak­ke, som gjør at de mest utpre­ge­de spur­ter­ne ikke har så mye å hen­te her. Had­de det vært len­ger ute i touren, vil­le det vært nær­lig­gen­de å anta at et brudd kun­ne få gå inn.

TdF_2015_06Langs kys­ten, litt nord for der ryt­ter­ne syk­ler i dag, i Bou­log­ne-sur-Mer har også noen entu­si­as­ter plan­tet vin, også her er det Char­don­nay. Fort­satt er pro­duk­sjo­nen liten, og så langt er det vel mest en kurio­si­tet. Igjen hen­vi­ser jeg de som vil vite mer, til Le Figa­ro.

Langs den­ne del av kys­ten er det stor for­skjell mel­lom flo og fjæ­re. Ved lav­vann lig­ger båte­ne gjer­ne “tørt” på bun­nen, mens de fly­ter opp med høy­van­net. Ved lav­vann sam­ler folk skjell, små­s­neg­ler og annet på stren­der som er dek­ket av vann ved høyvann.

Hvis syk­lis­ten had­de holdt seg langs kys­ten etter mel­lom­sprin­ten, i ste­det for å ta en liten sving inn i lan­det, vil­le de ha kom­met til den lil­le byen Yport, fin­ner, eller kan­skje hel­ler fant man bryg­ge­ri­et Cer­voi­se­rie du Ter­re-Neu­vas. I føl­ge Ratebe­er er de “out of busi­ness”. Og da har det hel­ler ikke så mye hen­sikt å lete opp infor­ma­sjon om det ølet de en gang produserte.

Det er med mikro­bryg­ge­ri­er som med så mye annet, og som er så fint uttrykt av Jens Gun­der­sen i hans “Vugge­vise”:

Noen kom­mer. Noen går.
Noen dør i livets vår.

Drar vi et styk­ke opp langs Sei­nen, til Rou­en og områ­det rundt,  fin­ner vi blant annet bryg­ge­ri­et Les 3 Brasseurs. Om jeg for­står det rett, er det­te et bras­se­rie slik de opp­rin­ne­lig var da de duk­ket opp i Paris, nem­lig en res­tau­rant med bryg­ge­ri. I føl­ge infor­ma­sjo­nen på deres nett­si­der, er det en virk­som­het som har tra­di­sjon til­ba­ke til begyn­nel­sen av det tyven­de århund­re. Men det var i 1985 dagens virk­som­het ble etab­lert. I dag er den en kje­de med bras­se­ri­er som dri­ver både i Frank­ri­ke og Cana­da. Ved Rou­en fin­ner vi også Bras­se­rie du Chant du Loup, som skal være det elds­te bryg­ge­ri­et i Normandie.

I mål­byen Le Hav­re fin­ner man La Taver­ne Pai­let­te, som har la biè­re Pail­let­te. Det­te frem­stil­les som et øl med lan­ge tra­di­sjo­ner, helt til­ba­ke til slut­ten av 1500-tal­let. Pro­duk­sjo­nen ble lagt ned, men gjen­opp­tatt i 2004.

Når vi er i Nor­man­die, synes jeg også det er verdt å ta med Fer­me-bras­se­rie La Chapel­le, som pro­du­se­rer ølet North­mæn, som i føl­ge dem selv skal pro­du­se­re øl i tra­di­sjon etter vikin­ge­ne. De har man­ge av de van­li­ge ølty­pe­ne. Men de har også Biè­re des 11 sièc­les de la Nor­man­die, (øl fra det 11. århund­re i Nor­man­die) og IPA de la Route de Thor. Nå var kan­skje ikke Thor noen sjø­fa­rer, men inter­es­sant kon­sept like­vel. Jeg tar også med deres Cer­voi­se Ygg­dra­sill. Jeg kom­mer til­ba­ke til uli­ke beteg­nel­ser for øl, og hva de betyr til 8. etap­pe, når vi er i Bre­tag­ne. Men Cer­voi­se bru­kes gjer­ne om en type øl bryg­get uten hum­le. Fer­me-bras­se­rie La Chapel­le arran­ge­rer også viking­fes­ter, uten at jeg vet hvor­dan dis­se arter eller utar­ter seg. Vin­mono­po­let har deres jule­øl i sine lis­ter, men jeg synes at det blir litt feil for sesongen.

 

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2015 5. etappe — Arras — Amiens Métropole

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Jeg lik­te at Tony Mar­tin vant i går, og ikke minst lik­te jeg måten han vant på. Den sti­ligs­te måten å vin­ne et syk­kel­ritt på, er å syk­le fra de and­re og kom­me ale­ne til mål.Jeg lik­te også at Edvald Boa­sson Hagen satt godt med og var fint plas­sert, selv om det ikke holdt helt til slutt.

Noen velt var det, også i dag. Men hel­dig­vis ingen alvor­li­ge. Velt, punk­te­rin­ger og meka­nis­ke pro­ble­mer hører med på bro­stens­etap­per. Skjønt bro­sten? Det de syk­ler på har lite til fel­les med den ret­te ste­nen de leg­ger i en dal av Oslos gater. Synd det skul­le gå ut over Alex­an­der Kristoff den­ne gangen.

5. etap­pe er førs­te etap­pe som i sin hel­het går i Frank­ri­ke. Det er en små­kup­pert etap­pe, men ingen av bak­ke­ne er såpass at de har fått noen klas­si­fi­se­ring. Så det deles ikke ut noen klatre­po­eng på etap­pen. Had­de det vært en etap­pe mot slut­ten av touren, vil­le det igjen vært en etap­pe hvor et brudd kun­ne få gå. Men ikke så tid­lig i rit­tet. Sann­syn­lig­vis blir det en sam­let spurt.

TdF_2015_05Selv om vi er i Frank­ri­ke, er fort­satt for langt nord til å fin­ne vin, i alle fall til å fin­ne noe kjent vin. Men det duk­ker opp vin­en­tu­si­as­ter som vil prø­ve seg så man­ge ste­der. To vin­pro­du­sen­ter, Henri Jam­met og Oli­vi­er Pucek, har begynt å pro­du­se­re vin i Hail­li­court, et par mil nord­vest for dagens startby.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2015 5. etap­pe — Arras — Ami­ens Métro­po­le

Les vins du Tour de France 2015 4. etappe — Seraing — Cambrai

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Syk­kel er risiko­sport. Velt og kræsj er en del av spor­ten. Men sli­ke velt som vi så i går, det vil vi helst slip­pe å se fler av. Far­ten var stor, og man­ge gikk ned. Syk­lis­ter er ikke ping­ler. Fabi­an Can­cel­la­ra full­før­te etap­pen med brudd i ryg­gen, og Daryl Impey med bruk­ket krave­ben. Ingen av dem star­ter i dag. Greg Hen­der­son har måt­tet sy et sår i hof­ten, og har bruk­ket et ribben. Men avgjø­rel­sen om hvor­vidt han skal fort­set­te eller ikke, ble utsatt til i dag. Det er nok også and­re som etter nær­me­re under­sø­kel­se og en søvn­løs og smerte­full natt kom­mer til at de ikke kan fortsette.

Den­ne video­en, fra en Orica Gree­nEd­ge meka­ni­ker med GoPro kame­ra, gir et annet bil­de av kao­set enn det vi ser på van­li­ge TV-bilder:

På fransk TV sa Chris­ti­an Pru­hom­me at det var en lett avgjø­rel­se å stan­se rit­tet da de gjor­de det, og det var begrun­net i hen­sy­net til ryt­ter­nes sik­ker­het. Det var så man­ge involvert og så man­ge ska­de­de i vel­ten, at alle ambu­lan­ser og alt helse­per­so­nell var opp­tatt med å ta hånd om de som var ska­det. Det vil­le være ufor­svar­lig å fort­set­te etap­pen uten å ha noen av dis­se tilgjengelig.

I dag skal ryt­ter­ne syk­le bro­stein, noe som kan gi ny dramatikk.

4. etap­pe star­ter i Bel­gia, og tar oss inn i Frank­ri­ke. Den er lang, 223,5 km. Her skal syk­lis­te­ne igjen få prø­ve seg på noen av bro­steins­par­ti­ene fra Paris — Rou­baix. Det er i alt syv bro­steins­par­ti­er på til sam­men ca 13 km. Man syk­let også noen bro­steins­par­ti­er i fjor, og det var her Chris Froo­me kræ­sjet og måt­te bry­te touren. Vi får håpe at det ikke skjer i år. Men bro­stein er ikke et under­lag som pas­ser for let­te klat­re­re, så en del dra­ma­tikk må vi reg­ne med også i år. Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2015 4. etap­pe — Sera­ing — Cam­brai